Klar tale – på en måte

Hva likheten er mellom en kommunikator og en språkråder, sa du? Vel, vi er begge opptatt av klart og fyndig språk. Vi mener at tomgang er tull og floskler er fy. Og vi synes det var på høy tid med en fyordsliste. Ikke sant?

Skrevet av Erlend Lønnum, seniorrådgiver i Språkrådet og redaktør av Språknytt.

Språkrådet har kåret «Årets fyord» for første gang. Da var det fristende å lire av seg disse tidsriktige og lite tillitvekkende frasene på sosiale medier: «Jeg tenker at vi må adressere viktigheten av den robuste prosessen på dette …»

I stadig flere miljøer er dette i ferd med å bli normalprosa. Derfor har Språkrådet dristet seg til å sette «bredt fokus på» noen av fyordene, altså henge dem ut, vil noen mene. Men «fy» må tas med en klype salt – eller et lite smil. For ingen skal straffes, bare lokkes ut av floskeldvalen for litt luking i språkblomstbedet. Vi slår nemlig et slag for det vi kaller variert, presist og klart språk.

Årets mote

Når Språkrådet kårer årets nyord, får vi alltid mye oppmerksomhet. De siste års nyvinninger, som askefast, rosetog, nave og det grønne skiftet, er så å si allemannseie. Det kan vi takke kreative språkbrukere for – journalister, redaktører, skribenter og andre gode kommunikatorer.

Skriv «enig» i stedet for «omforent», og «jobbe med» i stedet for «ha en prosess på», oppfordrer Erlend Lønnum i Språkrådet.

Da Språkrådet nylig kåret årets fyord, fikk vi også mye oppmerksomhet. For hvem har vel ikke festet seg ved de siste års inflasjon i «omforente og utrolig robuste prosesser»? Det kan vi takke de samme gruppene av språkbrukere for.

I den uhøytidelige kåringen av fyord var det mange kandidater, som det tross alt bør være i et levende, smittende språk. For straks fyordslisten var et faktum, med sine forsterkende uttrykk («Det er helt sykt!»), motepregede talemåter («Jeg tenker at…») og engelsk påvirkning («Jeg adresserer problemet»), strømmet det inn flere forslag fra ivrige og irriterte språkbrukere: fremoverlent, fantastisk, hensynta, det er klart at, langvarig fokus, proaktiv, gjøre en forskjell, komfortsone – og veldig, veldig mange flere.

Svadahjelp

Engasjerte språkbrukere sender årlig inn tusenvis av spørsmål til Språkrådet, ikke minst for å få avklart hva som er korrekt språk. Gode kommunikatorer vet alt om viktigheten av det – altså om hvor viktig det er.

Hos oss er ikke gode råd dyre: Vi hjelper deg i jakten på de gode formuleringene, det passende språket, det norske avløserordet. Det er bare å boltre seg på nettsidene våre, der du blant mye annet kan snekre sammen byråkratiske uttrykk i den populære svadageneratoren, som har blitt en sikker vinner blant språkhumorister.

Og hvis du spør pent, legger vi gjerne ut svaret på dette spørsmålet, som burde være midt i blinken for språkbevisste kommunikatører: Hva er egentlig forskjellen på en kommunikator og en kommunikatør? Og hvorfor står det ene og ikke det andre ordet i ordbøkene våre?

Ord med omhu

Vi må huske at det sjelden er noe galt med ordene i seg selv. De kan ikke noe for at vi går i flokk og misbruker eller overser dem. Det fine er at moteord heller ikke blir fornærmet hvis vi lar dem ligge. Det kan vi ha i mente neste gang valget står mellom «omforent» og «enig», mellom «ha en prosess på» og «jobbe med», mellom «sinnssykt» og «skikkelig».

I stedet for å dyrke moteord og utslitte fraser kan vi faktisk velge å ta hensyn til utslitte lyttere og lesere.

Vi som har språket som vårt viktigste verktøy, enten vi er nettredaktører, informasjonsrådgivere, taleskrivere eller språkrådere, har et særlig ansvar for å redusere støyen fra språktomme tønner i det offentlige rom. Da er det lettere å høre budskapet.

La oss begynne med å si det som det er – og ikke bare på en måte.

Innlegget ble først publisert i fagbladet Kommunikasjon nr. 2/2016.

Hva kan vi lære av tjenestedesignerne?

I løpet av 2016 vil alle landets kommunikasjonsrådgivere ha hørt om tjenestedesign. Jeg skal fortelle deg hvorfor.

Skrevet av Ståle Tvete Vollan, leder for Fagrådet for kompetanse i Kommunikasjonsforeningen.

Virksomheten din skal sannsynligvis utvikle en mer brukerorientert organisasjon, du skal hjelpe til med å lage gode brukeropplevelser over tid, og det er et stadig jag etter mer effektive interne prosesser. Så ja, enten du lager brosjyrer, tar telefonen, publiserer nettløsninger eller utformer språkprofiler er du et ledd i tjenesteytelsen.

80 prosent av oss arbeider i en eller annen tjenesteytende sektor, ifølge SSB. Statoil topper næringslivets lister over landets største selskaper. Men det er ikke selve oljen som er ryggraden i norsk økonomi, det er tjenestene vi leverer og kompetansen rundt næringene som er det virkelige gullet.

En enkel forklaring er at en tjenestedesigner intervjuer og kartlegger hva som skjer når din arbeidsplass leverer en tjeneste, og hvordan mottakeren opplever dette.

Illustrasjon: Halogen
Illustrasjon av Halogen

Noen eksempler fra helsesektoren

Selv arbeider jeg ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset er landets største flerkulturelle arbeidsplass, har 1.500 senger og et budsjett på over 20 milliarder kroner. Sist jeg sjekket var vi også landets største arbeidsplass på fastlandet, med over 22.500 lønnsmottakere.

På Oslo universitetssykehus har vi gode erfaringer med tjenestedesign som metode for å gi et bedre pasientløp for brystkreftpasienter. Et annet eksempel er tilbudet som er under utvikling for personer med alvorlig psykiske lidelser, som psykose og bipolar lidelse.

Hva så, hva må utvikles nå?

En tjeneste oppleves og brukes individuelt, skriver Difi, men den kjennetegnes ved at den produseres og konsumeres samtidig. Dermed kan vi kalle innovasjon av servicebransjene for et grep, og tjenestedesign en metode. Denne metoden skal gjøre kunden, pasienten, brukeren eller borgeren din mer fornøyd med det du leverer.

En tjeneste består av en rekke kontaktpunkter – en rekke individuelle møter som til sammen danner en helhetlig opplevelse. Det er summen av den opplevde kvaliteten i hvert av disse møtene som til slutt vil utgjøre brukerens opplevelse av tjenestens kvalitet. Det betyr at alle som møter brukeren må være enige om hvilken opplevelse brukeren skal ha, og da kreves det god kommunikasjon, både internt og eksternt.

Kommunikatørens rolle i tjenestedesign

Våren 2015 intervjuet de to masterstudentene Jackson og Landa Hanson 60 personer og fulgte fem prosesser for å finne ut hvordan tjenestedesign faktisk blir gjennomført. Resultatet var nokså nedslående, fordi mange gode prosjekter strander i det øyeblikket virksomhetene skal begynne å utføre endringene.

Det å sørge for at alle som møter brukeren forteller den samme historien, både i ord og i handling – er noe av det mest krevende og mest avgjørende for at man skal lykkes med å innføre nye tjenester, eller endringer i de tjenestene vi har fra før.

Ordbruken, «tjenestedesign», kan minne om nytale og hule ord. Eventuelt kan det bli oppfattet som rådyrt konsulentspråk myntet på usikre ledere. Jeg tror ikke det stemmer. Du kan godt kalle tjenestedesign et mer forlokkende begrep for «omorganisering». For endringer må til.

Selv vi med monopol må levere bedre tjenester

I helsevesenet og i de støttesystemene hvor jeg har jobbet hele mitt yrkesliv har vi praktisert brukermedvirkning, og at de som mottar hjelpen vår må bli hørt. Her må kommunikasjonsrådgiverne stadig bruke sin kompetanse for å oppnå virksomhetens mål samtidig som de det angår blir hørt. Med digitaliseringen er alle sektorer stilt mer åpne for kritikk, for forbedringer og for kravstore mottakere. Viljen til å betale skatt i Norge, samt politikernes vilje til å bevilge penger til oss i det offentlige, er avhengig av at vi leverer.

Med tjenestedesign blir kunder, pasienter og brukere hørt. Forbrukermakt og endringer som tvinger seg fram gjennom press i sosiale medier, er bare starten. Tjenestedesignerne setter brukerne i sentrum, det bør du også gjøre.

Sett tjenestedesign på agendaen, spill en avgjørende rolle og vær involvert fra start.

Vil du lære mer om tjenestedesign? Kommunikasjonsforeningen arrangerer kurset: Tjenestedesign for kommunikatører – tjenestereisen med brukeren i sentrum tirsdag 24. mai.

Glem den nye algoritmen, slik får du mer ut av Instagram i dag

For en måneds tid siden annonserte Instagram at de vil endre rekkefølgen på feeden vår, basert på interesser og engasjement. Ikke ulikt algoritmene vi allerede kjenner fra Facebook.

Frykten for å miste trafikk og kontroll over hva som vises i nyhetsfeeden utløste en bølge av poster med budskapet «please trun on post notification». Jeg ser denne reaksjonen som et slags panisk forsøk på å holde hodet over vannet. Samtidig har jeg vanskelig for å forstå hvordan så mange kunne tro at følgerne deres på sikt vil ønske å motta varslinger hver gang et bilde deles, med mindre det kommer fra Instagram-kontoer i nære relasjoner som venner og familie.

Vi må ikke henge oss opp i hvordan en algoritme vil styre feeden til brukerne, og deretter gjøre krisetiltak som kun vil fungere på kort sikt. Vi må heller se på hva en slik forandring vil bety for oss fremover, og jobbe med algoritmen i stedet for mot den. Er du redd for at en algoritme skal ødelegge for at du når ut til målgruppen din, ligger problemet dypere enn som så. Dersom kvaliteten på det du leverer er god nok og du har en klar strategi for hvordan du skal levere, vil du se resultater uavhengig av hva slags algoritmer Instagram måtte implementere i tiden fremover.

Her er mine tips for å få mer ut av Instagram-kontoen din:

Monika Sveen tipser deg
Monika Sveen gir deg sine beste tips for å få mer ut av Instagram-kontoen din. Foto: Illustrasjonsfoto.

Strategi, planlegging og valg av tema

På Instagram er det ikke tilfeldig hvem som har størst suksess. Bildene deres er ofte nøye planlagt, stylet og redigert ned på detaljnivå. Det å ha et tydelig tema er en trend som fortsatt er stor. Det vil si at det visuelle uttrykket i bildene dine har en sammenheng, for eksempel ved at lyssettingen er lik, at du alltid bruker det samme filtret, eller at du forteller en historie gjennom en serie av bilder. For å øke sjansene dine for å tiltrekke deg flere følgere bør du gjøre research på hvilke temaer som er populære hos din målgruppe, og velge tema deretter.

Instagram handler i stor grad om inspirasjon, og det å skape et gjennomført visuelt uttrykk tar tid. For å klare å følge opp dette på lengre sikt i en ellers hektisk hverdag, er det lurt å ha fotosesjoner der du tar mange bilder samtidig, fremfor å instagramme i sanntid. Å ta mange bilder samtidig gjør det også enklere å holde seg til temaet du har på Instagram-profilen din.

Lag innhold som bare MÅ deles

Dette kan være svært nyttig, spesielt for deg som ikke har mange følgere i utgangspunktet, da det er en veldig effektiv måte å øke antall følgere. Blir du regrammet av andre Instagram-profiler som snakker til samme målgruppe som deg, vil dette gjøre at du blir eksponert for potensielt nye og potensielt trofaste følgere. Er du en stor merkevare som sikter deg inn mot Instagram-kontoene med flest følgere, kan det være utfordrende å få dette til uten at det foreligger en avtale mellom partene. Opererer du derimot i en nisje er mulighetene for å bli regrammet uten kostnad større, dersom du er flink til å kommentere, like og kommunisere med de du ønsker at skal regramme deg. Lag Instagram-poster som er lette å dele, og gå aktivt inn for å komme i kontakt med andre Instagram-profiler som har lik målgruppe som deg. Observer hva slags tema og bilder de har på sin konto, ta egne bilder i samme stil og bruk deres hashtags når du poster bilder. Dette øker sjansen for at din konto vil regrammes, og med det kommer både nye følgere og likes – dersom resten av kontoen din står i samme stil.

Du kan også gå andre veien, og dele innhold fra de som følger deg eller bruker dine hashtags om du har det. På denne måten bygger du en sterkere relasjon mellom din Instagram-profil og de som allerede har vist interesse for det du har å tilby. Her har du en gyllen mulighet til å snakke rett til personer som allerede har kommet så langt ned i kjøpstrakten at de er klare til å konvertere. Samtidig sparer dette deg også for tid, da du får mer innhold som du kan publisere. Husk for all del alltid å spørre om du kan bruke andres materiale først, og respekter et nei dersom du får det.

Instagram + nyhetsbrev = sant

Selv om vi som nevnt innledningsvis ikke bør frykte nye algoritmer så sant vi leverer godt innhold, vil du aldri kunne oppnå full kontroll i kanaler du ikke eier selv. Dette gjør oss naturlig nok sårbare for endringer dersom vi ikke klarer å tilpasse oss raskt nok. Og er det en ting vi har lært av sosiale medier, så er det at det endres hele tiden.

Med unntak av kjøpte annonser, begrenser Instagram mulighetene for å dele lenker og du kan kun ha én lenke i profilbeskrivelsen din. Den lenken du legger her, bør derfor være en lenke som gir deg høy konvertering når du leder følgerne dine fra Instagram og over i dine egeneide kanaler. Spørsmålet her blir da: hva ønsker du å oppnå med Instagram-kontoen din, og hva vil du at de som kommer inn på profilen din skal gjøre?

Jeg tror at de som kan trekke størst verdi ut av Instagram er de som, på tross av begrensede muligheter for å lenke ut, klarer å bruke denne kanalen til å få følgerene over i sitt eget univers og gjøre de handlingene som er ønsket. Vi vet at Instagram handler om å inspirere gjennom visuelle virkemidler. Vi vet også at e-postlister har høy verdi. Via et nyhetsbrev kan du kommunisere dirkete med mottakeren, du har 100 % kontroll på hvor stor rekkevidde spredningen av innholdet ditt har, og du kan legge inn så mange call to actions som du selv ønsker. Mitt tips til deg er å bruke den ene lenken du kan ha på Instagram-profilen din, til å lenke til påmeldingen for nyhetsbrevet ditt. Send så ut nyhetsbrev som står i stil med det du leverer på Instagram, og skap en enda tettere relasjon mellom deg og følgerne dine. Gjort riktig tror jeg dette er en god mulighet for å bygge opp en solid e-postliste, som på sikt vil kunne gi deg en høyere konvertering enn om du kun lenker til forsiden på nettstedet ditt.

Til slutt: husk at uansett hva du gjør på Instagram, er det de følgerne du klarer å bygge en sterkest relasjon til som vil ende opp med å handle fra deg.

Hjelp sjefen å kommunisere bedre

Flere kanaler, høyere tempo og økte krav til åpenhet har gjort kommunikasjon viktigere for norske ledere. For å møte kravene bør du hjelpe lederen din å jobbe analytisk, forme en strategisk historie og velge en håndfull kanaler sjefen blir god i.

Skrevet av Nils M. Apeland, kommunikasjonsrådgiver og foredragsholder i Bedre Kommunikasjon, assosiert partner i First House og høyskolelærer ved Høyskolen Kristiania.

«God ledelse kan ikke finne sted uten god kommunikasjon», sier Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

Problemet er at fleste ledere vet at de bør kommunisere godt, de tror de kan det, men likevel får de det ikke helt til. Konsekvensen blir at ledelsesjobben blir tyngre.

Tillit er lederens viktigste valuta, og kommunikasjon et vesentlig verktøy for å bygge den. Det hjelper lite hvis du gjør alt rett, men ingen vet om det.

Nils M. Apeland er kommunikasjonsrådgiver og foredragsholder i Bedre Kommunikasjon.
Nils M. Apeland er kommunikasjonsrådgiver og foredragsholder i Bedre Kommunikasjon. Han deler sine tips til god lederkommunikasjon. Foto: Trond Heggelund, NettCoach. 

Tre krav bidrar til at forventningene til god lederkommunikasjon øker:

Synlighet: Det forventes at lederen er synlig, og har en aktiv dialog med medarbeidere, media og marked. En usynlig sjef blir etter hvert bare en administrator. Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge har valgt en synlig og involverende lederkommunikasjon.

Tydelighet: Antall budskap vi eksponeres for daglig går opp. Samtidig er effekten på vei ned. Folk blir dessuten provosert av uklare svar. Dette stiller større krav til måten budskap utformes og framføres på. Uavhengig av hva man mener om asylpolitikken, vil de fleste se at Statsråd Sylvi Listhaug er en leder som er tydelig i sin kommunikasjon. Og at det virker.

Åpenhet: Forventningene til at virksomheten er ærlig og åpen er store. Verken frustrerte ansatte eller ivrige journaliser aksepterer en leder som gjemmer seg eller skjuler sannheten. Både Telenors Sigve Brekke og DNBs Rune Bjerke har nylig erfart dette.

Det er altså både flere forventninger og flere muligheter. Hva kan du som lederens kommunikasjons-støtte gjøre for å møte disse utfordringene? I mine øyne kommer du langt med tre grep.

1. Presise analyser
En leder må vite hva egen organisasjon og omgivelsene er opptatt av. Hvis ikke blir  kommunikasjonen med dem fort irrelevant. Derfor trenger ledelsen noen ”høreapparat”. De skal gi en forståelse for hva interessentene er opptatt av og om den er på rett kurs. Det er mange analyser å velge mellom. Jeg mener alle større organisasjoner trenger disse:

  • Medarbeidertilfredshetsundersøkelse – som ikke bare måler om folk er fornøyd med stolen sin, men også måler tillit til ledelsen og hvordan ledelsen kommuniserer.
  • Omdømmeanalyse – som måler sentrale interessenters oppfatning av virksomheten, og fanger opp temaer som ledelsen bør ha på sin agenda fremover.
  • Medieanalyser – som viser om ledelsens kommunikasjon i media og sosiale medier bidrar til måloppnåelse, og om virksomhetens budskap blir sett, hørt og delt.

Alle som selger noe trenger i tillegg enn kundetilfredshetsmåling. Gode analyser gjør det mulig å sette god mål og er avgjørende for å jobbe systematisk med kommunikasjon.

2. En strategisk historie
Alle organisasjoner er på en slags reise. Et vanlig problem er imidlertid at reisemålet og kartet bare finnes inne i lederens hode.

En strategisk historie kan være til hjelp. Det er den overordne fortellingen om hvem dere er, hva som skiller dere fra andre og hvor dere skal. Historier er viktig, fordi vi tenker i bilder.

Jan-Erik Larsen, tidligere statssekretær og rådgiver for Jens Stoltenberg, understreker at historien må være: Troverdig, relevant, differensierende, inspirerende og samfunnsnyttig. Den bør kunne fortelles på nettet og på film, men også i kortversjon på fest eller i åpningen av et møte.

Forsvaret har klart å samle all sin kommunikasjon under én hjelm. De bygger all sin kommunikasjon på plattformen: ”For alt vi har. Og alt vi er”, utviklet i samarbeid med byrået Ernö. Både interne og eksterne analyser viser at dette grepet har fungert godt.

3. Utvalgte kanaler
Mange ledere frustreres av alle kanalene som finnes: Møter, intranett, epost og nyhetsbrev. Foredrag, blogg, Facebook og podkaster – for å nevne noen. Forsøker lederen å være god i alle kanaler, blir resultatet gjerne at det ikke fungerer særlig godt i noen.

Min anbefaling er derfor å velge noen kanaler og blir gode i dem. De kanalene du bør velge, finnes i skjæringspunktet mellom hvilke kanaler målgruppene bruker, hva som passer budskapet og hva lederen behersker best.

Ved å jobbe med et begrenset antall kanaler oppnås tre fordeler: Det skaper forutsigbarhet. Lederen kan bli bedre som følge av mengdetrening. Dessuten sparer dere tid.

Så i stedet for å kommunisere etter magefølelsen og fortelle ulike historier i nye kanaler hver gang – jobb analytisk, samle kreftene, og oppnå mer presis og effektiv kommunikasjon.

Vil du lære mer om lederkommunikasjon? Bli med på kurset ”Posisjonering av topplederen” på Jeløy Radio 9. og 10. juni 2016.

Det slitsomme omdømmet

Har vi blitt så opptatt av omdømme og synlighet at vi har glemt hva det egentlig handler om: å gjøre en god jobb?

Alle forstår at omdømme er viktig, men vi vet ikke helt hvorfor. Som min kollega Dag sa: Omdømmet er kanskje litt som helsa – den blir ikke skikkelig viktig før man blir syk. Men hva med omdømmet når hverdagen egentlig går helt greit?

Fagartiklene om omdømme på kommunikasjon.no viser at ekspertene er ganske enige: omdømme handler om hvordan «folk» oppfatter en virksomhet – og oppfatningene henger tett sammen med forventningene vi har til virksomheten. I boka «Åpen eller innadvendt» omtaler Peggy Brønn og Øyvind Ihlen omdømme ganske enkelt som omgivelsenes oppfatning av organisasjonen over tid. I «Det gode selskap» definerer Nils M. Apeland omdømme som summen av oppfatninger ulike interessentgrupper har av en virksomhet.

Omdømme handler om å gjøre en god jobb

Omdømmeordet har et ufortjent godt omdømme, og for nybegynnere kan begrepet virke som en universalløsning. Det mener Karl Fredrik Tangen, førstelelektor ved Markedshøyskolen.  «Hvis folk jobbet litt mindre med omdømmet og litt mer med det de skulle jobbe med, så ville de fått et bedre omdømme», uttalte professoren til E24 i 2011.

Alle forstår at omdømme er vikitg, men glemmer vi noen ganger hva det egentlig handler om?
Alle forstår at omdømme er viktig, men glemmer vi noen ganger hva det egentlig handler om?

Han får støtte fra eksperter som Peggy Brønn, Øyvind Ihlen og Nils M. Apeland: Et godt omdømme er en konsekvens av at virksomheten leverer i tråd med forventningene – og klarer å skape de gode relasjonene til gruppene med størst betydning for virksomhetens suksess. Medieomtale er ikke så viktig som mange tror, men kan være kronen på verket om virksomheten er veldrevet.

Altså: et godt omdømme betinger at vi har noe å «selge». Vi må selvsagt være forberedt på å håndtere negative omdømmesaker på en best mulig måte. Positiv medieomtale kan være nyttig for å bygge og forsterke posisjonen – og til å pynte brura.

Hjelper det å måle omdømmet?

Det spørs, svarer ekspertene. «Å måle globalt omdømme i store befolkningsgrupper eller i opinionen som helhet, er trolig bare av marginal verdi for de fleste virksomheter», uttalte BI-professor Pål Kraft til bladet Kommunikasjon i 2012. Han anbefalte skreddersydde omverdensanalyser for å forstå hva viktige interessentgrupper tenker om oss.

Professor Øyvind Ihlen mener også at omdømmeundersøkelser har klare begrensninger. Ihlen mener det økende antallet omdømmemålinger på markedet skyldes – ironisk nok – at vi har blitt mer opptatt av å tallfeste og synliggjøre effekten av kommunikasjon. Spørsmålet er om vi måler de rette tingene og bruker de riktige metodene.

Altså: vi må ha klart for oss hvem vi trenger mer informasjon fra, hva vi skal bruke informasjonen til – og hvordan vi best kan skaffe oss den. Kanskje er fem møter med sentrale interessenter i noen tilfeller en riktigere og billigere metode enn en omdømmeundersøkelse.

«Vi må bli mer synlige»

Lederes forventning om at kommunikasjon skal bidra til et godt – og gjerne bedre – omdømme, følges gjerne av et ønske om økt synlighet.

Det er naturlig å ønske at andre skal forstå og sette pris på at virksomheten egentlig gjør en god jobb. Av og til stemmer det nok at «min kone ikke forstår meg»: En del virksomheter får ikke den anerkjennelsen de fortjener. Andre har kanskje et ufortjent godt omdømme.

Hvorfor skal vi egentlig bli mer synlige?

Men som for omdømme kan det være uklart hva økt synlighet innebærer. Økt synlighet er som kjent ikke vanskelig. Det krever bare at man tråkker i salaten med jevne mellomrom. Det er mer krevende å oppnå positiv medieomtale, som ledere ofte legger i synlighet. Det er en snever forståelse. Den strategiske gevinsten av økt medieomtale kan være uklar. Muligens kunne vi fått mer effekt om vi brukte kommunikasjonsressursene på andre ting, som å forklare samfunnsoppdraget eller dialog med viktige interessenter.

Skal vi ta bestillingen på alvor, betyr det at vi må bruke mer ressurser på synlighet og mindre på noe annet. Vi kan kanskje argumentere for at vi skal gjøre mer av alt ved å bruke ressursene smartere og jobbe annerledes, men konsekvensen er trolig at kommunikasjonsstrategien blir en urealistisk ønskeliste.

Vi må tørre å stille kontrollspørsmål

Det krever sin kvinne og mann å sette ned foten når toppledelsen bestiller økt synlighet. En god rådgiver tør å stille spørsmål. Her er eksempler på noen spørsmål jeg har brukt som verktøy for å avklare hva ønsket om økt synlighet egentlig innebærer:

  1. Hva mener du med «økt synlighet» – hva har skjedd når vi har lykkes?
  2. Hvordan bidrar økt synlighet til å nå virksomhetens strategiske mål?
  3. Er vi forberedt på å bruke – og betale for – større ressurser på å oppnå økt synlighet – og på hvilke områder skal vi da bruke færre ressurser på?

Ingenting trumfer substans

For ordens skyld: jeg mener selvsagt ikke at omdømme og synlighet er fjas eller at alle omdømmeundersøkelser er meningsløse. Men vi må forsikre oss om at vi og våre ledere har gode, konkrete svar på de strategiske kjernespørsmålene hva, hvorfor, hvordan, hvor og når.

Omdømme må handle om å gjøre en god jobb. Ingenting trumfer substans.

Fem ord og uttrykk du bør unngå

Ønsker du å skrive kort og konsist? Her er en liste med fem ord og uttrykk du kan stryke eller forkorte neste gang du skriver. Du vil bli overrasket over hvor hverdagslige og innarbeidet de er, og at de faktisk havner på denne listen. Og grunnen? De er ikke direkte feil, men de gjør at hjernen trenger en ekstra tenkeomgang for å skjønne  og oppfatte budskapet.

1: I FORHOLD TIL

Farsotten i forhold til ”spreier seg som ein epidemi, frå dei høgt utdanna i hovudstaden og utover landet”, slik jurist og assisterende fylkesmann i Sogn og Fjordane, Gunnar O. Hareid, har beskrevet fenomenet. Fylkesmannen treffer spikeren på hodet når han tar i bruk medisinske termer. Uttrykket er i ferd med å bli en universalpreposisjon. Slik oppbevarer du ost i forhold til å få mest mulig ut av smaken, skriver Tine. Prøv for. Vi vil oppleve store utfordringer i forhold til en aldrende befolkning.  Prøv med eller skriv om og snu på flisa: En aldrende befolkning vil få store utfordringer. Den eneste gangen du bør bruke i forhold til er når du mener sammenlignet med.

Fenomenet er så omseggripende at det har fått sin egen nettside. Sjekk nettstedet forholdisme.no, her finner du blant Ernas Solbergs siste nyttårstale omskrevet med i forhold til. Men som en nybliven lottomillionær sa til Norsk Tipping da han ble oppringt: Det er greit å få litt hjelp i forhold til hvordan jeg skal forholde meg til dette.

2: KNYTTET TIL

Egentlig er det ikke noe galt å knytte ting sammen. Men også knyttet til er i ferd med å få en universalbetydning. Det kan ofte erstattes av en enkelt preposisjon, som gjør budskapet lettere å oppfatte for hjernen. Uttrykket brukes gjerne sammen med andre innholdsløse ord, som her: Foredraget tok opp aktuelle temaer knyttet til ulike problemstillinger og tiltak i lakselusbekjempelsen. Skriv heller: Foredraget tok opp aktuelle temaer i kampen for lakselusbekjempelsen.  Eller: Det er store utfordringer knyttet til norsk veibygging. Snu på flisa: Veibygging i Norge byr på store utfordringer.

Det er altså ikke så vanskelig som du tror: Tenk på hva du ville sagt til ungene over frokostbordet. Du ville neppe ordlagt deg slik: I dag rekker vi ikke barnehagen. Det er altfor store utfordringer knyttet til trafikken på E18.

3: I FORBINDELSE MED

Du kan både ha utfordringer knyttet til, utfordringer i forhold til og også utfordringer i forbindelse med, som er det tredje preposisjonsuttrykket du stort sett kan erstatte med én enkelt preposisjon. Ikke skriv: I forbindelse med Ski-VM i Oslo var det mange som ble engasjert. Skriv heller: Under Ski-VM var det mange som ble engasjert. Eller snu på flisa: Ski-VM i Oslo engasjerte mange.

Nok en gang: Det er enklere enn du tror. Legg bort teksten og gjenfortell med høy stemme: I forbindelse med å skrive kort og konsist er det knyttet mange utfordringer.

4: Stort og bredt FOKUS

La det være sagt med en gang: Fokus kan ikke være stort og bredt eller voksende. Fokus er blitte lite og betegner det punktet der lyset samles.  I tillegg blir det brukt så mye at det har mistet innhold og kraft, som i denne pressemeldingen: Sterkt voksende fokus på effektivisering og reduksjon av skadelige utslipp gjør våre produkter mer aktuelle enn noensinne.  Vi har mange gode synonymer: Oppmerksomhet, interesse, betydning. Eller skriv om hele setningen. Noen ganger kan det bare strykes helt: Arbeidsgiver skal ha fokus på å forebygge arbeidsskader, betyr ikke annet enn at arbeidsgiver skal forebygge arbeidsskader, det er bare mindre forpliktende.

Faksimile fra E24. Ikke direkte galt, men gjør fokus språket rikere?
Faksimile fra E24. Ikke direkte galt, men gjør fokus språket rikere?

E24 skrev en gang at norske sponsorer har stor fokus på breddefokusering. Noen bedre?

5: SLIK og DERFOR

Til slutt skal vi ta for oss to magnetord som mediene elsker: Slik og derfor. Slik redder du ekteskapet og Derfor dreper du potteplantene dine. Begge er autentiske eksempler hentet fra nettstedet som er viet nettopp slik og derfor-epidemien: www.slikogderfor.no. Journalister elsker dem i titler og glemmer at de må brukes med måte. Og lurer du på hvilken norsk avis som suverent bruker mest slik og derfor, er det bare å gå inn på nettsiden og sjekke statistikken.

Du vil ikke bli overrasket.

PS: Denne listen er bare en smakebit. Den kunne vært langt lengre. Har du selv eksempler? Del dem gjerne i kommentarfeltet. Eller som jeg også kunne skrevet det: I denne bloggen har vi et sterkt og vedvarende fokus på godt språk. I forbindelse med dette innlegget, settes det pris på ytterligere eksempler knyttet til overflødige ord i forhold til det å skrive kort og konsist.

Slik blir du en god (og populær) foredragsholder

De siste par årene har jeg vært så heldig å kunne være til hjelp for ferske foredragsholdere. Noen ganger fordi jeg skal snakke på samme scene, andre ganger fordi noen anbefaler at de tar en prat med meg. Jeg håper at disse tipsene kan være til hjelp for deg hvis du blir stressa, nervøs eller begge deler.

(Bare så det er sagt – jeg er alltid nervøs. Det gir nødvendig energi.)

Jeg ser nå for meg at du skal snakke på en større konferanse for første gang.

Før du går på scenen

  1. Hvis du blir bedt om å sende presentasjonen på forhånd, så hold fristen. Jeg vet at flere foredragsholdere etter hvert kommer på «blacklist», fordi de sender for sent, bytter presentasjon mange ganger, eller – aller verst – tar med seg ny presentasjon samme dag. Vi i publikum kan bli sure hvis vi må vente på nyoppsetting av mac/pc/presentasjon. Dette går ut over arrangementets omdømme også.
  2. Vær ute i god tid. Da får du kanskje testet presentasjonen og lyd. Dessuten er dette hyggelig gjort mot arrangørene, som blir stressa når foredragsholdere dukker opp i siste sekund. For mye kortisol er ikke bra for noen, aller minst en arrangør.
  3. Husk at du må ha på deg noe med baklomme. Vanligvis bruker du mygg (dingsen du har over øret med hudfarget minimikron på kinnet). Myggen har en klump som må plasseres i en lomme. Hvis du bruker mygg, så før ledningen inn ved nakken din og ned i klærne (og deretter i baklomma). Det er litt «newbie» å ha en myggledning dinglende rundt.
  4. Husk å ha twitteradressen din på hver slide. Hvis vi har lyst til å tvitre noe pent om deg og foredraget, er det kjedelig å rote rundt på Twitter for å finne ut hva du heter. (Ekstra tips – det er lurt å ha et fornuftig twitternavn.)
Arbeidsmiljødag Trondheim Spektrum
Christine Calvert som snakker på Arbeidsmiljødagen i Trondheim Spektrum.

Du er på scenen – tips om fremføring og innhold

  1. Husk at ingen vet hva du skal si. Jeg vet ikke hvor mange gode foredrag jeg har vært på, hvor foredragsholder etterpå sier: «Søren, jeg glemte det og det poenget, eller den gode historien jeg skulle tatt med.» Det gjør NADA! Vi aner ikke hva du har glemt.
  2. Alle, absolutt alle, ønsker at du skal gjøre det bra. Vi er sympatisk innstilt. Det gjør ingenting om du skjelver litt på hånda eller i knærne (PS: Kneskjelving synes aldri. Jeg lover!). Det som derimot ikke er så knall, er hvis du virker superkul og nonsjalant. Det er kun noen få som kan tillate seg dette, og det har med form og erfaring å gjøre.
  3. Stå støtt på gulvet. Hvis ikke du skal holde motivasjonsforedrag eller en annen type foredrag som krever masse «action», så holde deg på ett sted (hvis dette er riktig for deg). Ha ALDRI bena i kryss. (Her synder flere kvinner enn menn).
  4. Ha noe i hendene hvis du ikke vet hvor du skal gjøre av dem. Det kan være en klikker eller en tusj. Det aller beste er å ha hendene frie og bruke armene til å understreke poenger, men man kan ofte føle seg litt klønete på scenen. Ha ALDRI hendene i lommene eller armene i kryss.
  5. Ikke snakk for fort. Det er bedre å avslutte for tidlig enn for sent, så ta tiden på presentasjonen din og gi deg selv nok plass til å snakke rolig, men med energi.
  6. Snakk ALDRI om hva som ikke funker på presentasjonen din. Hvis en film ikke virker, gå videre. Hvis du har en skrivefeil (gulp) eller annen feil, er det unødvendig å fremheve det. Som regel ser vi det ikke uansett.
  7. Ikke selg produktet ditt, hvis ikke det er meningen. Det er en skikkelig «turn-off» å betale masse for å gå på konferanse og høre ett eller flere foredrag som egentlig bare er markedsføring. Foredraget ditt skal snakke for seg selv, uten påtrengende påminnelser om produkt, firma, tjeneste. (Her synder flere menn enn kvinner.)
  8. Ta imot applausen. Smil (selv om du er usikker på hvordan dette gikk). Vi vil gjerne klappe for deg! Kos deg med vel overstått foredrag, og husk å takke alle som kommenterer etterpå. Det er nedtur å høre på en som snakker ned seg selv etter et foredrag, og det ødelegger det etterlatte inntrykket.
  9. Delta på hele konferansen (hvis du kan). Som foredragsholder har du en utmerket mulighet til å bli kjent med hyggelige mennesker som er interessert i deg og ditt.

Den eneste måten vi lærer, er å prøve seg, feile litt, videreutvikle oss, ta sjanser og se på andre som er flinke. Hvis foredraget ditt går litt eller helt på trynet, er det glemt i morgen.

Med ett unntak, som jeg kommer til nå, og som ikke fortjener tall foran seg en gang: Ikke drit ut publikummet ditt! Det er svært lite sjarmerende når foredragsholder flere ganger sier: «Æ’kke dere på sosiale medier, ‘a!?», eller «Ikke alle på én gang, ‘a!» Dette er til og med dårlig oppførsel på vorspiel.

Du trenger ikke å være stormende morsom eller briljant. Vi som publikum vil bare at du skal være godt forberedt og ha respekt for oss og vår tid.

Helt til slutt:

Si alltid noe hyggelig til arrangøren etterpå hvis du har anledning (og hvis de er i lyttemodus, det merker du fort). De er mennesker, de også. Mye er på spill på store konferanser. Tidtaking, konferansier, foredragsholdere med forsinkede fly, tenk om strømmen går (det har skjedd), 100 meter damedokø de ikke tenkte på  – og hvor ble det av den glutenfrie maten?

Lykke til! Det er skummelt og veldig tilfredsstillende å holde foredrag, og du vokser på det. Si JA neste gang du blir spurt!

Klem fra en tekstdoktor nær deg :-)

Første mediehus til slusene!

Om seks måneder fra nå av leser vi nyheter på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Flere aktører er i ferd med å bytte betalingsmurer med betalingssluser. Samtidig vil Facebook forskyve balansen nok en gang. Vil norske mediehus lykkes med å ta betalt for sin kvalitetsjournalistikk? Er treffsikker, målrettet reklame bærende økonomisk, eller vil det være i sosiale arenaer vi konsumerer nyheter?

Vi har sett det lenge. Avisenes æra slik vi kjenner den er på hell, slik vi har sett det for film og musikkbransjen. Sosiale medier har blitt viktige trafikkdrivere for nyhetssaker, og det er nyheten og ikke avisen som lokker oss inn. Og altfor ofte – i det vi skal klikke oss inn på nyhetssaken glipper det fordi den ligger bak en betalingsmur. Glipper, ikke fordi vi er motvillig til å betale for nyheter, men fordi anstrengelsen med elendige betalingsløsninger oppleves som den digitale ekvivalenten av en fysisk mur å forsere.

Erfaringer fra film- og musikkbransjene viser at vi er villige til å betale for innhold, bare det er enkelt og brukervennlig. Men da er det en forutsetning at mekanismene for å gjøre betalingen ikke bare er en analog abonnementsmodell flyttet over på skjerm. Vi konsumerer i større grad enkeltnyheter, ikke hele aviser. Distribusjon gjennom sosiale medier styrker nemlig ikke den tradisjonelle lojaliteten til avisa du pleide å hente i postkassa.

Mikrobetaling på vei

Når vi har manglet en enkel måte å betale for litt, har mediehusene prøvd å få oss til å betale for alt, det har endt opp med at vi ikke betaler for noe. Nå ser det imidlertid ut til å løsne!

Miles slipper i februar pilot på sin Partikkel, som er en av flere mikrobetalingstjenester på vei ut i markedet. WideScribe sier de også vil lansere mikrobetaling for enkeltartikler i februar. DNB traff blink med sin VIPPS-tjeneste, og er i ferd med å utvide bruksmulighetene til å gjelde samme område. Netlife Research har sitt dugnadsprosjekt Slanter, som de etter sigende håper å få på lufta i løpet av seks måneder. Reneste ketchupeffekten med andre ord. Spørsmålet er da – er det plass til alle?

Fra det som har vært et vakuum i markedet virker det nå som det med ett blir mange parallelle løsninger, som sikter på å dekke det samme behovet. Vi har ennå ikke sett noen av disse i aksjon, og vi vet ikke i hvilken grad de kan kombineres. Det som blir spennende er å se hvordan dette tas i mot både av mediehus og forbrukere, og hvordan pengestrømmene vil gå. Der Partikkel vil ta en liten andel av hver transaksjon, sier WideScribe de vil lisensiere bruken uten å ta hensyn til volum som genereres gjennom deres løsning. Hvorvidt skatteetatens motstand om momsfritak for enkeltartikler vil påvirke dette bildet blir også interessant.

– Betalingsmurer og adblockers er symptomer på et digitalt økosystem som ikke funker! Alain Fassotte, Dappd

Dappd mener de har formelen for fortsatt å overleve på reklame uten å kreve brukerbetaling på toppen. De hevder å kunne gi oss reklame vi faktisk ønsker å se. Klarer de det kan annonsørene treffe akkurat de målgruppene som er interessert i deres produkter. Så interessert at reklamens lønnsomhet gjør brukerbetaling overflødig. Store ord, man kanskje ikke uten grunn de snart er på vei til prestisjefylte SXSW i Austin for å selge seg inn blant de store.

Arvesølv vs. kritisk masse

Den største av dem alle sitter selvsagt ikke avventende på sidelinjen. Facebook ruller ut Instant Articles, som lar deg lese hele nettavisa uten å forlate Facebook. De utvider sin arena der vi som konsumenter i stadig mindre grad trenger å forlate Facebooks økosystem. I stedet for å være en trafikkdriver til andre nettsteder, beholder de brukeren lengst mulig for å eksponere dem for reklame fra egne annonsører. Presentert gjennom Facebooks nye annonseformat Canvas Adds, som etter sigende tilbyr så flotte reklamer at de i større grad oppleves som berikende enn invaderende støy.

Utdrag av store aktører som tar i bruk Facebooks Instant Articles som distribusjonskanal. Foto: Faksimile media.fb.com
Utdrag av store aktører som tar i bruk Facebooks Instant Articles som distribusjonskanal. Foto: Faksimile media.fb.com.

Mediehusenes dilemma blir ikke enklere med disse nye alternativene. Superenkle betalingssluser som lar oss betale med ett enkelt tastetrykk er det som må til for at vi skal betale for enkeltartikler. Om Dappd virkelig holder det de proklamerer finnes det kanskje nok annonsører til å holde liv i avisene. De fleste mediehus ønsker jo fortsatt å rendyrke eget arvesølv. Spørsmålet er om de må ofre arvesølvet til fordel for bedre synlighet og rekkevidde for å attrahere en kritisk masse av brukere, som for mange er ensbetydende med Facebook. Eller om de klarer å stå utenfor. Jeg tror utenforlandet holder en stund, men ikke særlig lenge. Den bærekraftige modellen for fortsatt god kvalitetsjournalistikk finnes, men om arvesølvet får være med på veien gjenstår å se.

Slik blir du mer synlig på Youtube

Youtube har blitt den nest største søkemotoren på nettet, og i Norge er Youtube.com det tredje mest besøkte nettstedet, kun slått av Google.no og Facebook.com. I følge Youtube selv har seertiden til til besøkende økt med 60 % sammenlignet med foregående år. Å bruke Youtube gir derfor et stort potensiale til å nå ut til mange, men hva skal til for at nettopp din video vises når noen søker på Youtube? Her kommer noen tips til hvordan du øker synligheten på dine Youtube-videoer.

Forholdet mellom Youtube, Google og SEO

Youtube er eid av Google, og mye av det vi kjenner igjen fra søkemotoroptimalisering (SEO) på Google gjelder derfor også på Youtube. Google vektlegger innhold som engasjerer brukerne, gir brukerne nyttig og relevant informasjon og som øker brukernes motivasjon for å bli værende på en nettside. Sosiale elementer har også blitt en stadig viktigere faktor innenfor SEO, og det handler i større grad om å produsere godt innhold som skaper engasjement og som brukerne finner relevant for sitt søk.

Søkemotoroptimalisering på Youtube

Youtube rangerer videoer ut i fra antall visninger, delinger, engasjement, nøkkelordsrelevans og kanalens posisjon i markedet. For å øke synligheten din må du først og fremst identifisere dine viktigste nøkkelord og setninger som du ønsker å være synlig på. Når du har funnet disse, må du bruke dem aktivt, både når du oppretter kanalen din og når du publiserer videoer. Strukturen på Youtube består av kanaler eller innholdsprodusenter, som deler videoer på sine kanaler. Derfor skal jeg først gi deg 6 tips til hva du bør tenke på når du oppretter en Youtube-kanal, og deretter 6 tips til hvordan du kan søkemotoroptimalisere hver enkelt video.

Optimalisering av kanalen

1. Lag en tydelig strategi
For å legge ut videoer på Youtube trenger du å opprette en Youtube-kanal. Det første du bør gjøre er å lage en strategi for kanalen din. Strategien bør si noe om hva kanalen din skal handle om, hva slags innhold du skal  lage, definere hvem målgruppen er, bestemme hva slags tone of voice du skal uttrykke og ikke minst hva kanalen din skal hete.

2. Beskriv kanalen med relevante nøkkelord
Deretter bør du lage en beskrivelse av kanalen din. Her bør du inkludere viktige nøkkelord for det innholdet du skal produsere. Nøkkelordene må være det du tror din målgruppe vil søke på. Dette kan være med på å påvirke at kanalen din blir vist i relevante søk.

3. Gjør lenkene dine synlige på kanalens forside
I tillegg til å beskrive kanalen, kan du kan velge å legge til lenker til landingssider eller andre sosiale medier. Disse lenkene blir da synlige på kanalens forside, og kan således være med på å drive trafikk eksempelvis til nettsiden din.

bilde1-kanalbeskrivelse

4. Tilpass kanalens forside til dine seere
På kanalens forside kan du velge hvilken video som skal vises for nye seere, og samtidig velge at en annen video vises for eksisterende følgere. Det kan være lurt å la eksisterende følgere få se det siste du har lastet opp, mens du til nye seere kan vise dine mest populære videoer for å tiltrekke deg nye følgere. Du kan også legge til flere områder på kanalens forside, som for eksempel spillelister, siste opplastede videoer eller dine mest likte videoer.

5. Kategoriser videoene dine i spillelister
Lag spillelister med innhold som er relatert til hverandre. For eksempel kan du bruke merkevaren din som kanalnavn, og sette opp spillelister ut i fra de ulike produktkategoriene du tilbyr. Bruk relevante nøkkelord for de ulike kategoriene når du navngir og lager beskrivelser til spillelistene dine.

6. Tilpass din egen URL
En egendefinert URL er mer brukervennlig og lettere å huske for dine følgere. URLen til kanalen din blir da: youtube.com/dinurl. For å kunne lage en egendefinert URL må kanalen være minst 30 dager gammel, du må ha minst 100 følgere, og kanalen må ha både profilbilde og et toppbilde. Det vil altså si at du er avhengig av å lage engasjerende innhold, før dette er mulig. Vær oppmerksom på at du kan ikke endre URL senere.

Optimalisering av videoene dine

1. Tenk søkevennlig når du skriver tittel
Tittelen til videoen din er avgjørende for synligheten i Youtube-søket. Plasser de viktigste nøkkelordene tidlig i tittelen. I tillegg til å bruke gode, søkevennlige nøkkelord, bør du også tenke på at tittelen må være så interessant for din målgruppe at de får lyst til å trykke på den.

2. Navngi videofilene med de viktigste nøkkelordene
Ta utgangspunkt i tittelen din, og navngi videofilene ved å bruke de viktigste nøkkelordene dine, før du laster den opp på Youtube. Dette kan være med på å påvirke videoens synlighet i søk.

3. Lag en innholdsrik videobeskrivelse
Du bør bruke videobeskrivelsen til å fortelle Youtube hva filmen din inneholder. Inkluder nøkkelordene. I tillegg til de viktigste nøkkelordene, kan du også bruke sekundærnøkkelord for å beskrive videoens innhold. Husk at teksten må appellere til seerne dine. Alle som trykker på videoen din kommer ikke til å se hele fra start til slutt. Tenk at videobeskrivelsen skal overbevise seerne om hvorfor de skal bli værende og se videoen ferdig. Under videobeskrivelsen kan du i tillegg skrive inn lenker til eget nettsted, samt lenker til dine andre kanaler i sosiale medier.

bilde2-videobeskrivelse

4. Last opp et relevant miniatyrbilde
Dette er bildet som vises ved siden av tittelen til videoen din. Bildet i seg selv påvirker ikke synligheten i søket, men er ofte avgjørende når brukere bestemmer seg for om de skal se videoen din eller ikke. Som nevnt tidligere påvirker antall visninger rangeringen i søket, og således spiller miniatyrbildet indirekte en stor rolle for søkesynligheten. Det kan være lurt å velge et bilde som oppsummerer og sier noe om hva vi kan forvente å se i videoen.

5. Engasjement påvirker synlighet
Sosiale faktorer blir stadig viktigere for søkesynlighet, både på Youtube og i Google-søket. På Youtube betyr dette antall delinger, kommentarer, likes og følgere. Lag derfor innhold som retter seg mot publikum, og oppfordrer seerne dine til å engasjere seg i innholdet ditt.

6. Knytt innholdet opp mot akutelle tags
Tags brukes for å knytte innholdet i videoene opp mot nøkkelordene dine. Også her bør du plassere de viktigste ordene (taggene) først. Bruk kun tags som er relevante for ditt innhold.

Youtube Analytics

Når du har opprettet en kanal og begynner å publisere innhold, vil du få tilgang på statistikk fra Youtube som viser aktiviteten på kanalen din. For å se hvordan dine tiltak for å søkemotoroptimalisere videoene har fungert, vil et viktig nøkkeltall være traffic sources. Her ser du hvordan seerne dine har funnet deg. Du kan velge om du ønsker å se på tall for kanalen i sin helhet, eller om du vil dykke dypere inn i tallene til de enkelte videoene dine.

bilde3-youtube-analytics

Når du nå har kommet i gang med å søkemotoroptimalisere innholdet ditt på Youtube, vil jeg gi deg noen siste råd på veien:

  • Lag relevant innhold for din målgruppe.
  • Gi videoene dine et personlig preg, slik at seerne i større grad opplever at du snakker direkte til dem.
  • Lag videoer som svarer på spørsmål seerne (eller kundene) dine ofte stiller om deg eller dine produkter.
  • Legg en strategi for hvor og hvordan du skal spre videoene dine. Bruk andre sosiale medier til å gi en smakebit på innholdet ditt, sammen med en lenke som fører inn til Youtube-kanalen din.
  • Gjør research på Google Trends for å finne ut hva som er populært å søke på.

Og helt til slutt, husk at Youtube er et online community, der interaksjon med seerne er viktig for å lykkes!

De nye kommunikasjonsoppgavene?

Vi har blitt gode på de klassiske kommunikasjonsoppgavene. Fremover bør strategisk kommunikasjon handle mer om oppgaver vi er lite interesserte i.

Kommunikasjonskompetansen har styrket seg betydelig de siste ti årene. Gode og brukervennlige digitale tjenester og brev med klart språk har gjort det enklere å finne og få hjelp – og spart virksomheter for kostnader. Jeg er overbevist om at medierådgivere bidrar til større åpenhet i samfunnet, mens klart lovspråk gjør lover og regler mulige å forstå. Det gjør at vi enklere kan kontrollere myndighetenes maktbruk. Kommunikasjonssjefer og -direktører har oftere en plass i ledelsen.  Vi har blitt dyktige på de tradisjonelle kommunikasjonsoppgavene. Det skal vi være stolte av.

Samtidig: på noen områder kommer vi til kort – eller lar være å engasjere oss. Her er noen tanker om kommunikasjonsoppgaver jeg tror vi bør vie større oppmerksomhet:

#1: Vi må kunne kommunisere hva strategien betyr

Execution – å få ting til å skje – er utfordring nr. 1, ifølge toppledere verden over. Det viser en studie som ble presentert i Harvard Business Review i mars 2015. Én av hovedårsakene til at virksomheter feiler, er at lederne ikke klarer å kommunisere og forklare strategien på en tydelig og meningsfull måte. Ifølge studien mener kun to av ti ansatte at ledelsen lykkes med å forklare strategien, mens kun 13 prosent av de ansatte er sikre på at de har forstått strategien.

Dette tyder på at vi ikke har lykkes godt nok. Vår jobb er å bruke kommunikasjon som verktøy for at virksomheten skal nå sine strategiske mål. Derfor må en av hovedoppgavene for kommunikatører være å gjøre strategien mulig å forstå – og å vise hva den innebærer gjennom historiefortelling, eksempler på god praksis og andre kloke virkemidler.

#2: Vi må kunne forklare samfunnsrollen og verdiskapingen

Alle virksomheter, private og offentlige, har en samfunnsrolle. Overraskende mange klarer ikke å forklare hvorfor de er til og hvilke verdier de skaper – verken for ansatte, kunder, brukere eller eiere. En kartlegging Direktoratet for økonomistyring gjorde av statlige årsrapporter fra 2012, viser at annenhver virksomhet ikke forklarer samfunnsoppdraget og hvordan de samarbeider med andre i samfunnet. Bare to av ti forklarer i hvilken grad de har nådd sine mål – altså skapt de resultatene samfunnet forventer og betaler for.

Det er tegn til bedring. Det er flere eksempler på virksomheter som kommuniserer samfunnsoppdraget og verdiskapingen godt. Men det er dessverre en lang vei å gå før de fleste er gode nok. Denne oppgaven håper jeg flere kommunikatører vil se på som en kjerneoppgave fremover.

#3: Vi må engasjere oss i styring og rapportering

Kommunikatører er lite involvert i eierdialog, virksomhetsstyring og rapportering. Det er uheldig. Høyere i næringskjeden er det nesten ikke mulig å komme. Jeg har erfart at kommunikatører kan bidra vesentlig til bedre styring og rapportering. Jeg er muligens over snittet interessert i årsrapporten, men for meg er årsrapporten en verdifull mulighet til å vise verdien av strategisk kommunikasjon. Årsrapporten handler om å dokumentere og kommunisere virksomhetens eksistensberettigelse, verdiskapning og fremtidsutfordringer. Vi kan lede den redaksjonelle prosessen – og bidra til mer effektiv arbeidsprosess, mer tilgjengelig innhold og mer vesentlige analyser. Gjennom arbeidet med årsrapporten kan vi også videreutvikle den strategiske verktøykassen og budskapsbanken.

#4: Vi må bidra til innovasjon gjennom bedre anskaffelser

Det offentlige kjøper tjenester for flere hundre milliarder kroner hvert år, men kommunikatører engasjerer seg lite i viktige anskaffelser. Mange anskaffelser skal skape innovasjon – bedre løsninger og tjenester. Utydelige bestillinger og dårlig dialog med leverandører hindrer gode anskaffelser og innovasjon – og er utfordringer kommunikatører kan bidra til å løse. I tillegg betyr ofte anskaffelsene at noe viktig er på gang i vår egen virksomhet. Deltakelse i prosessen gir dermed mulighet til å melde seg på tidlig i interne prosjekter hvor kommunikasjon kan bidra til å skape bedre resultater.

Det heter at «De flinke lærer av sine feil, geniene lærer av andres». Innovasjon handler i stor grad om å lære av feil. Underveis i og etter store endringsprosjekter bør en naturlig oppgave for kommunikasjonsenheten være å bidra til å kommunisere og dele erfaringer, ikke minst negative, slik at vi selv og andre kan lære av våre feil.

#5: Vi må kunne dokumentere verdien av kommunikasjon

En utfordring de fleste offentlige, private og frivillige virksomhetene jeg har møtt er at målene for kommunikasjonsarbeidet ofte er utydelige, vanskelige å måle eller rett og slett lite strategiske. I andre tilfeller mangler målene helt. Det er selvsagt en viktig årsak til at de færreste kan dokumentere resultater og effekt av kommunikasjon i 2016.

Men har vi sluppet unna litt for lenge med unnskyldningen «kommunikasjon er vanskelig å måle»? Jeg tror det, og heldigvis ser vi at ting skjer: Kommunikasjonsforeningen har opprettet et utvalg som skal bidra til at vi blir flinkere til å måle effekten og dokumentere verdien av kommunikasjon. Jeg er sikker på at mange har gode eksempler på at det er mulig å måle. Mange av oss gleder oss til å se resultatene av arbeidet.

Jeg håper de nye kommunikasjonsoppgavene vil prege de faglige diskusjonene våre i årene som kommer. Men ny kompetanse og erfaring starter med interesse og engasjement.  Strategisk kommunikasjon må handle om å få ting til å skje.