NM i overdrivelser

Det er tre ting du bør unngå hvis du skal skrive slik at leseren tror på deg: Superlativer, klisjeer og dårlig språk. Boligannonsene har en rik forekomst av alle tre.

gripende
Megleren skal ha ros for innsatsvilje og glød. Annonsen jeg ble vist av en kollega, viste et bilde av utsikten fra en leilighet i Bærum, noen trær og et gløtt av fjorden i det fjerne. Der bildeteksten vanligvis bare ville vært ”Utsikt”, leste jeg imidlertid følgende bildetekst:

Fra kjøkkenet ser man en pen kombinasjon av naturskjønne trær og en gripende utsikt.

Akkurat “gripende» var kanskje å ta i. Og det syntes også oppdragsgiveren, altså boligselgeren, som forferdet viste meg annonseutkastet før det ble lagt ut. «Gripende» ble sporenstreks rettet til «herlig».

Men utsikt står sentralt i boligannonser, og jeg fatter økt interesse, i hvert fall rent språklig, når jeg støter på en En spennende og virkningsfull åpning i veggen – også kalt vindu …

Less is more

Men hva skal en stakkars eiendomsmegler gjøre når fantastisk og herlig er brukt opp og man ikke kommer på flere adjektiver? I en Sørenga-annonse leser jeg om en fantastisk vinkelterrasse, mens takterrassen tre linjer ned har en fantastisk utsikt i alle himmelretninger.

Svaret er kanskje rett og slett å kutte dem og la bildene tale for seg selv. Uansett kan det virke både pompøst og påtvungent, og når alt er fantastisk og flott, svekker det troverdigheten mer enn det styrker.

Vi snakker med andre ord om begrensningens kunst. En nøktern tekst er mer troverdig enn en som skriker etter å bli trodd. Adjektiver og superlativer er imidlertid én ting, en annen gjenganger er redselen for ikke å få med alt, uttrykt ved de tre bokstavene bl.a.

Bla bla bla…

Blant annet eller bl.a. brukes i hytt og vær for å få leseren til å tro at her er det mye mer. Men blir vi noe klokere? I leiligheten på Sørenga omtales badet på følende vis: Flott bad med bl.a. gulvvarme.

Blant annet? Ja, og i ren Nytt på nytt-stil kan vi jo nevne at badet også har dusj og vask.

Ett beslektet uttrykk er osv. – og så videre: Man oppsøker mange verdifulle egenskaper og fasiliteter blant leiligheter, slik som god standard, parkeringsmuligheter, peis, utsikt, egen uteplass, optimale solforhold og så videre, for å gå tilbake til bærumsleiligheten.

Ja, hva ligger egentlig i dette og så videre? Hvorfor ikke være konkret å ta det med, eller var det kanskje ikke så mye? Da er det bedre å stryke og holde seg til det som faktisk er verdt å nevne.

Én blir flere

Vi slipper ikke helt blant annet, og vender tilbake til Sørenga: Dagligvarehandelen kan gjøres ved bl.a. Coop Prix Sørenga og nærbutikk (07-23, 7 dager i uken). På Sørenga er det bare én dagligvarehandel, og da er bl. a. helt overflødig. Hvorfor heller ikke skrive: Dagligvarer får du du i din egen nærbutikk, COOP Sørenga, som er åpen til kl. 23 inkludert søndag.

Flotte tur- og friluftsområder ved bl.a. Klosterparken, Middelalderparken og Ekeberg med skulpturpark, heter det videre. Men hvor ligger så bl.a.?

Bortsett fra de skjønne naturområdene ligger leiligheten på Sørenga i et nyetablert, urbant og meget attraktivt satsingsområde i stadig utvikling. Les støy og byggearbeider. Sørenga er ikke ferdig utbygd før om et par år.

Leiligheten fra 2012 skryter også av balansert ventilasjon, men hvor mange vet hva det konkret innebærer, og at det var et krav myndighetene innførte I 2007, samt at det ble vanlig allerede fra 80-tallet?

Er du en substantivjunkie?

Til slutt et par ord om substantivsyke og passiv. Begge deler bidrar til avstand til leseren i alle typer tekster. Hvorfor er da boligannonsene så fulle av dette?

Ett eksempel, også fra Sørenga: Eiendommen har også nærhet til flotte tur- og friluftsområder, i tillegg til at den har nærhet til et godt utvalg av daglige servicetilbud.

Og videre: Området gir mulighet for offentlig kommunikasjon. Ja, hva slags muligheter snakker vi egentlig om?

Substantiveringer har vi også, som her i Bærum: Man sover godt på denne siden også, spesielt siden leilighetens plassering befinner seg helt innerst i blindveien. Men vi ville aldri sagt at Stortingets plassering befinner seg i sentrum av Oslo, ville vi vel?

Her har også soverommet en egen og direkte inngang til badet, som kan være en behagelighet for svært mange. Hva er galt med at det er behagelig?

Meglerspråket er en glimrende anledning til å studere forskjønnende omskrivninger. I Bærum har soverommene moderat størrelse. Altså er de små og kan brukes som en kombinasjon av flere formål.

Hva med skrivestue?

PS. Til våren skal jeg selge leiligheten min. Kan du skrive en annonse som selger på troverdighet, er det bare å kontakte meg. Den har en utsikt i rivende utvikling, praktisk nærhet til Oslo S, mens terrassen fremstår som en av leilighetens mer attraktive behagligheter. Blant annet.

Bloggerens egen utsikt er for tiden i en gripende utvikling.

Bloggerens egen utsikt er for tiden i en gripende utvikling.


 

5 spørsmål for tydeligere kommunikasjon

Kommunikasjonsrådgivere er filteret de fleste må gjennom når et selskap skal ut med et nytt budskap. De er filteret som stiller plagsomme spørsmål om budskap og målgruppe, og tidvis oppfattes som kverulant som på irriterende vis skal mene noe om hva andre mener. Heldigvis, for dette hjelper både ansatte og organisasjon til å bli bedre.

En tidligere kollega i et annet selskap hadde som mantra å starte dagen med å se seg i speilet og med stor patos si «Nei, nei, nei». Nå vil de fleste med rette hevde at dette er en i overkant negativ tilnærming til både kunder og arbeidsoppgaver, men en stor del av jobben til kommunikasjonsfolk er faktisk å si nei. Årsaken til det er enkel.

Flaskepost

Sørg for at riktig budskap treffer riktig målgruppe på riktig tidspunkt. Eller send flaskepost. (Foto: Wendy)

Jeg har jobbet tett på kommunikasjonsrådgivere i mange år, og runder i skrivende stund ett års-jubileum i Innovasjon Norges kommunikasjonsavdeling. Min bakgrunn er teknisk, med bakgrunn som webutvikler. Som webhode har den medført mye av de samme utfordringene som kommunikatørene har: finne frem til kjernen av informasjon som skal kommuniseres, skrelle bort det som ikke er viktig, og finne raskeste vei effektivt å formidle dette til mottakeren. Enkelt! I hvert fall i teorien.

Alle som har jobbet med kommunikasjon vet det finnes et uendelig mye større behov for å presentere innhold enn det finnes etterspørsel for å konsumere dette innholdet. Alle ønsker å fortelle verden sitt budskap, og alle vil ha det i store bokstaver, godt synlig på nettsiden. Hadde kommunikasjonsfolk gitt etter og praktisert informasjonsformidling på den måten hadde vi alle plassert hele lagerbeholdningen i utstillingsvinduet, og overlatt sorteringsjobben til brukeren selv. Det ville vært direkte uhøflig.

Hvilken oppgave skal kunden løse?

Før noen besøker nettsiden eller leser brosjyren vår, bør vi ha tenkt over hvilken oppgave kundene ønsker å løse? De færreste er nemlig der kun for å slå i hjel tid med å lese trivia om oss. Kundene, jeg kaller de det selv om ikke alle er i en kjøpsprosess, er på jakt etter konkret informasjon, eller få utført en konkret oppgave. Blant kundene på nettsidene hos oss i Innovasjon Norge vet vi for eksempel at veldig mange er på jakt etter informasjon om hvilke økonomiske støtteordninger vi kan bidra med, samt hvordan en raskest mulig kan få tilgang på disse. Det er da vår oppgave å tilrettelegge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig, og lett å forstå. Samtidig har vi vår egen agenda der vi ønsker å få kunden til å forstå at det ligger mye, ofte enda mer, verdi i å bruke oss som rådgivere, enn få penger på bok. Derfor prøver vi å tilrettelegge for at også dette innholdet er lett tilgjengelig, naturlig å oppsøke og lett å forstå.

Passer budskapet i kommunikasjonsplanen?

Det er kommunikasjonsrådgiverens jobb å sørge for at budskapet selskapet formidler kommer klarest mulig frem. Det innebærer å sortere og prioritere slik at kundens behov går foran. Noen ganger passer alt det andre rett og slett ikke inn i budskapet som skal formidles, og kan tvert i mot virke som forvirrende desinformasjon for mottakerne. Derfor må hun, for et flertall av kommunikasjonsfolk er kvinner, ofte si nei. Ikke for å være kjipe, men fordi det er lurt for helheten i det som kommuniseres, lurt for selskapet og derfor også lurt for deg og meg.

Derfor – når kommunikasjonsavdelingen får besøk av kollega med ambisjon om å bruke nettsidene til å fortelle verden om den siste utvikling fra sitt arbeidsfelt, bruk noen sentrale spørsmål for å bedømme hvordan budskapet eventuelt skal promoteres.

  • Hvem er målgruppen, og hvor stor er den?
    Er kundene våre en homogen gruppe, og er det samme målgruppe du prøver å nå? Eller er det flere segmenter, der du ønsker å kommunisere med et mindre utvalg? Skal vi skyte med kanon eller luftpistol? Dette vil være svært viktig for å avgjøre om vi plasserer budskapet på topp i vår kommunikasjon, eller om vi bruker nisjekanaler.
  • Hvordan passer budskapets kjerne inn i totalkommunikasjonen?
    Tenk stort og finn ut på hvilken måte dette passer inn i det store budskapet som selskapet formidler. Kanskje er ikke kjernen i saken det en først tenkte, men noe helt annet når en ser saken fra et totalperspektiv. Tenk på hvordan saken kan vinkles og formes.
  • Hvilket volum vil det være i dette stoffet?
    Ha en formening om dette er en enkeltsak, eller om det er et ledd i en hel informasjonsstrøm om temaet. Dette bør, i kombinasjon med foregående punkter, være førende for form og promotering av innholdet.
  • Kan sosiale medier være aktuelle kanaler, og klarer vi å drive de?
    Får en ikke plass i de redaktørstyrte kanalene, kan sosiale medier være et alternativ. En forutsetning da er å være tydelig på tema, og at det finnes en målgruppe å kommunisere med. Er vi ikke tydelig på tema blir dette fort forvirrende for kunder om vi opptrer i flere kanaler med ulike fokus. Er det ikke en tydelig målgruppe å henvende seg mot er det sannsynligvis bortkastet tid. Konkurransen om oppmerksomhet er også i sosiale medier så stor at det ikke lenger er nok bare å være tilstede. Man må hele tiden jobbe med å produsere relevant innhold for ikke å drukne i informasjonsstrømmen. Om det legges opp til toveis kommunikasjon må vi være rigget til å håndtere dette.
  • Hvilke kanaler har vi brukt fram til nå?
    Finnes det eksisterende kommunikasjonskanaler som har vært benyttet fram til nå? Hvis de ikke lenger er tilfredsstillende for å formidle innhold kan de være effektive kanaler for å opplyse om hvilke kanaler som nå blir brukt. Har du en nyhetsliste, Facebook-gruppe eller diskusjonsforum der målgruppen nås, benytt disse for å fortelle om det nye budskapet.

På samme måte som vi må prioritere og sortere hvordan vi presenterer vårt budskap til våre kunder, er det hensiktsmessig å gjøre disse øvelsene for å sortere også internt. Det er ikke sikkert kommunikasjonsrådgiveren er enige i bestillerens vurderinger, men dette er smart for selskapets egen bevissthet rundt det vi ønsker å si. Sammen jobber en fram det endelige budskapet og legger en plan for hvordan det presenteres kundene. Til det beste for kunden, det beste for selskapet og det beste for oss som ansatte.

 

Vite mer om hvem som jobber med kommunikasjon i Norge? Sjekk Den den norske kommunikatøren.

Kan forskere by på seg selv?

Ja. Et rungende høyt ja er svaret. Utfordringen er at det ikke er så mange av dem som gjør det. Hvorfor? Skyldes det sjenanse? Skyldes det redsel for å bli oppfattet som useriøse av kolleger? Eller skyldes det at forskerne ikke blir gitt muligheten og opplæringen i å fortelle sine historier og i å presentere?

Teksten er skrevet av Gunn Janne Myrseth, kommunikasjonssjef i Christian Michelsen Research og sentralstyremedlem i Norsk Kommunikasjonsforening.

Presentasjon

Jeg jobber i et lite forskningsmiljø i Bergen. 170 dyktige naturvitere. De er de flinkeste på sitt fagområde og dette vil vi at verden skal vite. Derfor har vi satt i gang med egen skolering på kommunikasjon. Skolering som skal gjøre dem tryggere i møtet med nye kunder og forskningsmiljøer, på scenen, i pressen og i teamarbeid. Ikke alle er nemlig «like utadvente og lette i kroppen» som oss avdankede journalister. De er flinke fagfolk, men det skorter på evnen til å fortelle verden om dette. Men det er det faktisk mulig å gjøre noe med. Vi tok utgangspunkt i følgende scenarier:

A:

  • Redsel for å dra til kundemøter – i alle fall alene.
  • Redsel for å kontakte kunde når det gjelder hva som skal gjøres, å presentere et problem, å sprekke på tiden eller rett og slett å ikke tørre å spørre hva kunden mener. Ja, selv en telefonsamtale er altså skrekk.

Resultat: Dårlig kundeoppfølging. Store økonomiske tap grunnet tidsoverskridelser og kunden er mistet for alltid. Våre ansatte blir ulykkelige, og opplever å ikke beherske jobben sin.

B:

  • Møter med kunder etableres, men på grunn av kompetansegap mellom kunden og vår ekspert blir det dårlig klima. Eksperten glemmer å snakke kundens språk.

Resultat: Ingen kontrakt.

Kan vi gjøre noe?

JA!

  • Det er viktig at budskap og kommunikasjon legges til rette slik at budskap når frem. Dette er ikke kundens ansvar, men vårt. Det er nemlig ikke alltid at våre forskere møter doktor Persen. Markedsdirektør Olsen kan være sendt ut.
  • Målgruppesiktet kommunikasjon er viktig; ikke bare i møtet med journalister, men alle i omverdenen.

Jeg kunne ha ramset opp mye, mye mer, men budskapet vårt er såre enkelt. Ved bruk av vår kommunikasjonsskole skal vi få en bedre drift, og ikke minst sikre at våre medarbeidere kan bli dyktigere selgere ved at de gjennom CMR-skolen blir tryggere på seg selv og sin historie. Trening gjør som kjent mester.

Vi valgte et slogan: «Med CMR-skolen blir du tøff, trygg, åpen og leken».

Trygg: «Jeg besitter en unik og viktig kunnskap»

Tøff: «Fordi jeg besitter viktig og unik kunnskap er jeg verdt å lytte til»

Åpen: «Du inkluderer og har dialog med omverdenen»

Leken: «Gi av deg selv. Man trenger ikke fremstå som en tørrpinne for å bli tatt på alvor»

Fortell din historie

Vi utfordrer dem med eksterne gjester: – Dette må komme innenfra, og dere må ville det selv. Vi skal gi dere selvtillit og tro på at dere klarer det. Sitat Audun Farbrot, sjef for forskningsformidling på BI og forfatter av diverse bøker og blogger om forskningskommunikasjon. Vi hyrer inn skuespillere fra Den Nasjonale Scene og friteatrene og trener dem i teatersport og møter med seg selv. Om det er kunder eller journalister, om det er på telefon, på scenen eller i møter: Du skal fortelle din historie. Møte med omverdenen er et møte i dialog med verden.

Derfor spiller det for så vidt ikke så stor rolle om det er et debattinnlegg, et innsalgsmøte overfor en potensiell bidragsyter, et nyhetsintervju, et foredrag eller et besøk hos Skavlan. Det det handler om er å by på seg selv, snakke/skrive forståelig, selge inn et budskap med troverdighet og skape interesse.

Vi coacher ved hjelp av oss selv, skuespillere og kommunikasjonsrådgiver Astrid Tomassen. Før opptredener eller møter er det viktig å gå igjennom følgende:

  • Hvem møter du?
  • Hva ønsker de av deg?
  • Hva trenger han/hun/de å vite?
  • Hva kan du?
  • Hvordan fortelle dette?

Vi har nå holdt på i fire år. Vi har begynt å få et godt internt rykte og bes nå om å utvide tilbudet. Det er kjekt! Det er et resultat av at alle forskerne, på våre finaledager, fremfører sitt selvvalgte tema med glød og innlevelse og kreative krumspring. Og alle byr de på seg selv!

Lyden av asfalt

Hjelp! Til høsten debuterer jeg som romanforfatter på det nystartede Tigerforlaget, et imprintforlag under Aschehoug. Det som startet som en lek med ord, ble fort mye mer.

Etter å ha sittet i min egen verden i lang tid, skal boka «Lyden av asfalt» ut til folket. Jeg vet ikke hva som venter meg, men skal forsøke å henge med i svingene. Gjennom tre år har jeg brukt all ledig tid til å skrive, tenke, flikke på ord og rive meg i håret jeg ikke har.

Ettersom nyheten har blitt kjent for stadig flere, har mange spurt meg om dette har vært en evig drøm. Svaret er vel egentlig nei. Men jeg har alltid har likt å skrive, lese bøker og kose meg med gode formuleringer.

I kommunikasjonsyrket er nøkkelen til å nå gjennom med budskapet sitt å fortelle historier. Det er aldri bortkastet tid. Med boka har jeg strukket dette ganske så langt. Og etter at jeg kom til et «point of no return» har historiene buldra inni meg. Resultatet har altså blitt en usminka oppvekstroman fra Oslo øst.

Forlaget har foreløpig omtalt boka på følgende måte:

«Lyden av asfalt er en generasjonsroman fra Oslos østkant på 1980-2000-tallet. Med musikken til Jokke & Valentinerne møter vi en utforskende guttegjeng, og dras inn i et litterært landskap fylt med samtidsreferanser og skildringer av en tid, et miljø og en hel generasjons idealer.»

Redaktørene

Det er rart å se andre beskrive det man selv har skrevet, men det må jeg vel bare venne meg til. Uansett var musikken utrolig viktig for gutta fra Linderud. I Jokke & Valentinerne fant de noen som satte ord på meningsløsheten de så ofte følte på.

Kvelden de oppdaga Jokke forandra alt. Sangene virka så jævla viktige. Deres nye helt sang ballene av både Raga, Dum Dum og deLillos. Der de andre stoppa, dundra Jokke videre så blodet spruta ut av høyttalerne.

Alltid hadde hovedpersonen i boka følt seg litt på sida. Sagt gale ting til feil tid. Men nå. Gjennom musikken. Dypt nede i kjellerstua til en kompis. Lytta han endelig til en som skreik ut all sin smerte til hele verden.

Kveld etter kveld hørte de. Pløyde de dødsfete tegneseriene som fulgte med CD`ene. Ble fullstendig frelst. For Jokke var kongen, Maradona og Gud i samme skikkelse. Ingen over. Ingen ved siden. Endelig hadde gutta funnet en helt som ikke gikk i trange skidresser.

Dette var en liten smakebit av hva jeg holder på med ved siden av jobben. Tida fremover blir spennende. I september kommer boka. Alt kan skje.

 

Søknadsskriving for nybegynnere

For at du skal skrive en god jobbsøknad til stat og kommune, må du vite hvordan utvelgelse og vurdering foregår hos arbeidsgiveren.

kaimyhre.com_DSC8274Denne vinteren og våren har jeg blitt invitert til å snakke om kommunikasjonsbransjen for studenter ved to anledninger. Studentene er naturlig nok opptatt av hvordan de skal få seg jobb etter endt studium. Flere har derfor bedt meg om råd og veiledning etter presentasjonene.

Ut fra spørsmålene og e-postene jeg har fått, er det mitt inntrykk at mange studenter mangler kunnskap om ansettelsesprosesser i det offentlige. Hele 46 prosent av medlemsmassen i Kommunikasjonsforeningen arbeider i stat, kommune og fylkeskommune. Det kan derfor være nyttig å vite litt om hva som skjer i kulissene når en stilling du har lyst på er ledig. Her følger derfor en kort innføring i hvordan ansettelser skjer i det offentlige. Det er sikkert litt forskjell på prosessene ulike steder, og det brukes sikkert varierende begreper, men prinsippene for en ansettelse er de samme.

Ikke tilfeldig utlysningstekst

Først og fremst: Som leder i det offentlige kan du ikke uten videre hyre inn noen du synes virker handlekraftig og dyktig til å jobbe for deg. Utlysning av stillinger og ansettelser er strengt regulert for at prosessene skal være rettferdige, transparente og godt dokumentert. En utlysningstekst kan kanskje virke tilfeldig rasket sammen for deg som søker jobb. Men det er den ikke. Utlysningen inneholder informasjon om arbeidsoppgaver, kvalifikasjonskrav og krav til personlige egenskaper. En utlysning blir gjerne utarbeidet i samarbeid mellom lederen for kommunikasjonsenheten og HR-avdelingen. Noen steder er også fagforeningene involvert. Stillingsannonsen må samsvare med behovene for kompetanse kommunikasjonsenheten har.

Svar på kvalifikasjonskravene

Når du skriver søknaden din, er det viktig at du svarer på kravene i annonsen. Står det at du må ha en mastergrad, holder det ikke med bachelor. Står det at du skal ha erfaring med mediekontakt, må du faktisk ha det – og beskrive det i søknaden. Når kandidater velges ut til intervju, gjennomgås søknadene av lederen for kommunikasjonsavdelingen. Vedkommende kan ikke velge fritt i bunken, men må kalle inn søkerne som er kvalifisert ut fra kravene i annonsen. Ofte er tillitsvalgte involvert for å sjekke at utvelgelse går riktig for seg. Derfor er det viktig at du konsentrerer deg om å vise at du oppfyller kvalifikasjonskravene. Kommer det tydelig frem i søknaden, er sjansene gode for å få presentert seg i et intervju.

Beskriv personlige egenskaper

De personlige egenskapene er det vanskeligere å dokumentere at du oppfyller, men du bør likevel forsøke å si noe om hvorfor du passer til stillingen – basert på kravene i annonsen. Du vil garantert bli oppfordret til å fortelle om deg selv på intervjuet. Da kan det være lurt at du tar utgangspunkt i kravene til personlige egenskaper som du kjenner fra annonsen. De som skal være referanser vil også få spørsmål om dine personlige egenskaper. Det er smart at de vet hva som kreves av stillingen når de blir oppringt. Send dem gjerne utlysningsteksten, slik at de vet hva som står der.

Innstilling

Når intervjuer er gjennomført og referanser er sjekket, skriver kommunikasjonslederen en såkalt innstilling. En innstilling er et dokument hvor det gjøres en vurdering av søkere som er intervjuet og en begrunnelse for hvem man vil ansette. De som blir innstilt må oppfylle kvalifikasjonskravene i annonsen. Det er vanlig å rangere søkerne og innstille eksempelvis tre kandidater. Dersom nummer én på listen takker nei til jobben, går tilbudet videre til personen som er innstilt som nummer to.

Mister du motet av alle disse formalitetene? Selv om det er mange regler og krav i en ansettelsesprosess i det offentlige, er det alltid mulig å stikke seg ut på en positiv måte. Har du hatt verv du er stolt av? Har du skrevet noe om fag eller bransje du vil trekke frem? Har du et nettverk du er stolt av, eller en god sak du jobber for? Det er alltid rom for å trekke frem positive saker, selv om kvalifikasjonskravene er absolutte. Alle som leser søknader setter pris på kandidater som har ytt litt ekstra i en eller annen sammenheng – særlig når det er mange om beinet.

Be om tilbakemelding

Husk at du har krav på å få vite hva som foregår underveis. Du kan for eksempel be om å få se søkerlisten til stillingen dersom du er nysgjerrig på hvem du konkurrerer med. Du har også krav på en god begrunnelse hvis du ikke når opp i en prosess. Be om en vurdering for å lære hva du kan gjøre annerledes til en annen gang.

Et godt råd til slutt: Pass på språket! Når du søker en kommunikasjonsstilling, må du legge vekt på å skrive godt og korrekt. Det finnes mange språkpedanter i denne bransjen. Slurvefeil og gal bruk av «i forhold til» kan gjøre at du havner i bunken med personer som ikke kommer til intervju, særlig hvis ”god skriftlig og muntlig fremstillingsevne” er et krav i annonsen.

Lykke til!

E-post – vårt daglige mareritt?

Er det bare jeg som kjenner et sug i magen når jeg åpner innboksen(e) min(e)? Neppe. Vi kan dessverre ikke alltid påvirke antall og kvalitet på det som havner i innboksen. Det vi derimot kan gjøre, er å sikre kvaliteten på det som går ut!

Teksten er skrevet av Christine Calvert. Tekstdoktor, studieleder på Digital markedskommunikasjon ved Norges Kreative Høyskole og forfatter av ”Skriv for nettet – kort og godt” og ”Skriv så det selger”.

E-post
Her er ti enkle regler fra tekstdoktoren:

  1. Lag skannbare e-poster. Vi leser e-poster på samme måte som alt annet på nettet. Bruk punktmerkede lister, halvfete nøkkelord og korte avsnitt.
  2. Skriv kort og enkelt. Sørg for at hovedpoenget kommer først – det er dessverre ikke sikkert at hele e-posten din blir lest.
  3. Ta en ekstra sjekk på skrivefeil og kvalitet før du sender ut. Ellers blir det mange ”skla” og ”skirve”, sjokkerende nok også hos en tekstdoktor…
  4. Skriv til én person, selv om du har mange i til:-feltet. Folk sitter stort sett alene når de leser e-post, og er mer oppmerksom på e-post som er til ”deg” og ikke ”dere”.
  5. Hvis du er sint… vent med å sende e-posten, få en annen til å lese eller send den til deg selv først. Så kan du kjenne på hvordan du reagerer når du ser XX!!! dukke opp i innboksen din. Deretter kan du beslutte om du fortsatt vil sende e-posten i dens ufortynnede form.
  6. Skriv tydelige budskap i emnefeltet. Lettere å forstå, lettere å lagre. Jeg holdt på å slette en e-post med årsregnskapet for firmaet mitt, fordi e-posten kom fra en jeg ikke kjente … med emnet ”Hei!”.
  7. Hvis du kopierer inn noen, er det ikke forventet at hun skal gjøre noe. Vær nøye med hvem som får kopi av dine bevingede ord. Er det nødvendig å innkopiere vedkommende? Helt sikkert?
  8. Ha ett budskap pr. e-post.
  9. Send aldri videre virusvarsler og annet gøy. Har du lyst til å gjøre meg skikkelig muggen, kan du sende et kjedebrev.
  10. Bruk bcc:-feltet (blindkopi) hvis du sender til mange på en gang. Færre snacks til spammere pluss at alle kun ser seg selv som mottaker, ikke alle andre. Fint hvis du sender ut noe når mottakerlisten skal være konfidensiell.

Lykke til!

Digitalt innhold – henger vi med?

- Nyhetene ble brakt til deg av Facebook, din primære nyhetsformidler. Dette kunne meget vel vært en reklamejingle. Medier har for lengst sluttet å konkurrere bare med tilsvarende medier, de konkurrerer også på tvers av plattformer.  Facebook har allerede passert NRK1 i daglig oppslutning, noe som må sies å være et paradoks for en plattform som selv ikke produserer eget innhold. Og det før Facebook Paper slippes her hjemme.

Les videre