Slik blir du mer synlig på Youtube

Youtube har blitt den nest største søkemotoren på nettet, og i Norge er Youtube.com det tredje mest besøkte nettstedet, kun slått av Google.no og Facebook.com. I følge Youtube selv har seertiden til til besøkende økt med 60 % sammenlignet med foregående år. Å bruke Youtube gir derfor et stort potensiale til å nå ut til mange, men hva skal til for at nettopp din video vises når noen søker på Youtube? Her kommer noen tips til hvordan du øker synligheten på dine Youtube-videoer.

Forholdet mellom Youtube, Google og SEO

Youtube er eid av Google, og mye av det vi kjenner igjen fra søkemotoroptimalisering (SEO) på Google gjelder derfor også på Youtube. Google vektlegger innhold som engasjerer brukerne, gir brukerne nyttig og relevant informasjon og som øker brukernes motivasjon for å bli værende på en nettside. Sosiale elementer har også blitt en stadig viktigere faktor innenfor SEO, og det handler i større grad om å produsere godt innhold som skaper engasjement og som brukerne finner relevant for sitt søk.

Søkemotoroptimalisering på Youtube

Youtube rangerer videoer ut i fra antall visninger, delinger, engasjement, nøkkelordsrelevans og kanalens posisjon i markedet. For å øke synligheten din må du først og fremst identifisere dine viktigste nøkkelord og setninger som du ønsker å være synlig på. Når du har funnet disse, må du bruke dem aktivt, både når du oppretter kanalen din og når du publiserer videoer. Strukturen på Youtube består av kanaler eller innholdsprodusenter, som deler videoer på sine kanaler. Derfor skal jeg først gi deg 6 tips til hva du bør tenke på når du oppretter en Youtube-kanal, og deretter 6 tips til hvordan du kan søkemotoroptimalisere hver enkelt video.

Optimalisering av kanalen

1. Lag en tydelig strategi
For å legge ut videoer på Youtube trenger du å opprette en Youtube-kanal. Det første du bør gjøre er å lage en strategi for kanalen din. Strategien bør si noe om hva kanalen din skal handle om, hva slags innhold du skal  lage, definere hvem målgruppen er, bestemme hva slags tone of voice du skal uttrykke og ikke minst hva kanalen din skal hete.

2. Beskriv kanalen med relevante nøkkelord
Deretter bør du lage en beskrivelse av kanalen din. Her bør du inkludere viktige nøkkelord for det innholdet du skal produsere. Nøkkelordene må være det du tror din målgruppe vil søke på. Dette kan være med på å påvirke at kanalen din blir vist i relevante søk.

3. Gjør lenkene dine synlige på kanalens forside
I tillegg til å beskrive kanalen, kan du kan velge å legge til lenker til landingssider eller andre sosiale medier. Disse lenkene blir da synlige på kanalens forside, og kan således være med på å drive trafikk eksempelvis til nettsiden din.

bilde1-kanalbeskrivelse

4. Tilpass kanalens forside til dine seere
På kanalens forside kan du velge hvilken video som skal vises for nye seere, og samtidig velge at en annen video vises for eksisterende følgere. Det kan være lurt å la eksisterende følgere få se det siste du har lastet opp, mens du til nye seere kan vise dine mest populære videoer for å tiltrekke deg nye følgere. Du kan også legge til flere områder på kanalens forside, som for eksempel spillelister, siste opplastede videoer eller dine mest likte videoer.

5. Kategoriser videoene dine i spillelister
Lag spillelister med innhold som er relatert til hverandre. For eksempel kan du bruke merkevaren din som kanalnavn, og sette opp spillelister ut i fra de ulike produktkategoriene du tilbyr. Bruk relevante nøkkelord for de ulike kategoriene når du navngir og lager beskrivelser til spillelistene dine.

6. Tilpass din egen URL
En egendefinert URL er mer brukervennlig og lettere å huske for dine følgere. URLen til kanalen din blir da: youtube.com/dinurl. For å kunne lage en egendefinert URL må kanalen være minst 30 dager gammel, du må ha minst 100 følgere, og kanalen må ha både profilbilde og et toppbilde. Det vil altså si at du er avhengig av å lage engasjerende innhold, før dette er mulig. Vær oppmerksom på at du kan ikke endre URL senere.

Optimalisering av videoene dine

1. Tenk søkevennlig når du skriver tittel
Tittelen til videoen din er avgjørende for synligheten i Youtube-søket. Plasser de viktigste nøkkelordene tidlig i tittelen. I tillegg til å bruke gode, søkevennlige nøkkelord, bør du også tenke på at tittelen må være så interessant for din målgruppe at de får lyst til å trykke på den.

2. Navngi videofilene med de viktigste nøkkelordene
Ta utgangspunkt i tittelen din, og navngi videofilene ved å bruke de viktigste nøkkelordene dine, før du laster den opp på Youtube. Dette kan være med på å påvirke videoens synlighet i søk.

3. Lag en innholdsrik videobeskrivelse
Du bør bruke videobeskrivelsen til å fortelle Youtube hva filmen din inneholder. Inkluder nøkkelordene. I tillegg til de viktigste nøkkelordene, kan du også bruke sekundærnøkkelord for å beskrive videoens innhold. Husk at teksten må appellere til seerne dine. Alle som trykker på videoen din kommer ikke til å se hele fra start til slutt. Tenk at videobeskrivelsen skal overbevise seerne om hvorfor de skal bli værende og se videoen ferdig. Under videobeskrivelsen kan du i tillegg skrive inn lenker til eget nettsted, samt lenker til dine andre kanaler i sosiale medier.

bilde2-videobeskrivelse

4. Last opp et relevant miniatyrbilde
Dette er bildet som vises ved siden av tittelen til videoen din. Bildet i seg selv påvirker ikke synligheten i søket, men er ofte avgjørende når brukere bestemmer seg for om de skal se videoen din eller ikke. Som nevnt tidligere påvirker antall visninger rangeringen i søket, og således spiller miniatyrbildet indirekte en stor rolle for søkesynligheten. Det kan være lurt å velge et bilde som oppsummerer og sier noe om hva vi kan forvente å se i videoen.

5. Engasjement påvirker synlighet
Sosiale faktorer blir stadig viktigere for søkesynlighet, både på Youtube og i Google-søket. På Youtube betyr dette antall delinger, kommentarer, likes og følgere. Lag derfor innhold som retter seg mot publikum, og oppfordrer seerne dine til å engasjere seg i innholdet ditt.

6. Knytt innholdet opp mot akutelle tags
Tags brukes for å knytte innholdet i videoene opp mot nøkkelordene dine. Også her bør du plassere de viktigste ordene (taggene) først. Bruk kun tags som er relevante for ditt innhold.

Youtube Analytics

Når du har opprettet en kanal og begynner å publisere innhold, vil du få tilgang på statistikk fra Youtube som viser aktiviteten på kanalen din. For å se hvordan dine tiltak for å søkemotoroptimalisere videoene har fungert, vil et viktig nøkkeltall være traffic sources. Her ser du hvordan seerne dine har funnet deg. Du kan velge om du ønsker å se på tall for kanalen i sin helhet, eller om du vil dykke dypere inn i tallene til de enkelte videoene dine.

bilde3-youtube-analytics

Når du nå har kommet i gang med å søkemotoroptimalisere innholdet ditt på Youtube, vil jeg gi deg noen siste råd på veien:

  • Lag relevant innhold for din målgruppe.
  • Gi videoene dine et personlig preg, slik at seerne i større grad opplever at du snakker direkte til dem.
  • Lag videoer som svarer på spørsmål seerne (eller kundene) dine ofte stiller om deg eller dine produkter.
  • Legg en strategi for hvor og hvordan du skal spre videoene dine. Bruk andre sosiale medier til å gi en smakebit på innholdet ditt, sammen med en lenke som fører inn til Youtube-kanalen din.
  • Gjør research på Google Trends for å finne ut hva som er populært å søke på.

Og helt til slutt, husk at Youtube er et online community, der interaksjon med seerne er viktig for å lykkes!

De nye kommunikasjonsoppgavene?

Vi har blitt gode på de klassiske kommunikasjonsoppgavene. Fremover bør strategisk kommunikasjon handle mer om oppgaver vi er lite interesserte i.

Kommunikasjonskompetansen har styrket seg betydelig de siste ti årene. Gode og brukervennlige digitale tjenester og brev med klart språk har gjort det enklere å finne og få hjelp – og spart virksomheter for kostnader. Jeg er overbevist om at medierådgivere bidrar til større åpenhet i samfunnet, mens klart lovspråk gjør lover og regler mulige å forstå. Det gjør at vi enklere kan kontrollere myndighetenes maktbruk. Kommunikasjonssjefer og -direktører har oftere en plass i ledelsen.  Vi har blitt dyktige på de tradisjonelle kommunikasjonsoppgavene. Det skal vi være stolte av.

Samtidig: på noen områder kommer vi til kort – eller lar være å engasjere oss. Her er noen tanker om kommunikasjonsoppgaver jeg tror vi bør vie større oppmerksomhet:

#1: Vi må kunne kommunisere hva strategien betyr

Execution – å få ting til å skje – er utfordring nr. 1, ifølge toppledere verden over. Det viser en studie som ble presentert i Harvard Business Review i mars 2015. Én av hovedårsakene til at virksomheter feiler, er at lederne ikke klarer å kommunisere og forklare strategien på en tydelig og meningsfull måte. Ifølge studien mener kun to av ti ansatte at ledelsen lykkes med å forklare strategien, mens kun 13 prosent av de ansatte er sikre på at de har forstått strategien.

Dette tyder på at vi ikke har lykkes godt nok. Vår jobb er å bruke kommunikasjon som verktøy for at virksomheten skal nå sine strategiske mål. Derfor må en av hovedoppgavene for kommunikatører være å gjøre strategien mulig å forstå – og å vise hva den innebærer gjennom historiefortelling, eksempler på god praksis og andre kloke virkemidler.

#2: Vi må kunne forklare samfunnsrollen og verdiskapingen

Alle virksomheter, private og offentlige, har en samfunnsrolle. Overraskende mange klarer ikke å forklare hvorfor de er til og hvilke verdier de skaper – verken for ansatte, kunder, brukere eller eiere. En kartlegging Direktoratet for økonomistyring gjorde av statlige årsrapporter fra 2012, viser at annenhver virksomhet ikke forklarer samfunnsoppdraget og hvordan de samarbeider med andre i samfunnet. Bare to av ti forklarer i hvilken grad de har nådd sine mål – altså skapt de resultatene samfunnet forventer og betaler for.

Det er tegn til bedring. Det er flere eksempler på virksomheter som kommuniserer samfunnsoppdraget og verdiskapingen godt. Men det er dessverre en lang vei å gå før de fleste er gode nok. Denne oppgaven håper jeg flere kommunikatører vil se på som en kjerneoppgave fremover.

#3: Vi må engasjere oss i styring og rapportering

Kommunikatører er lite involvert i eierdialog, virksomhetsstyring og rapportering. Det er uheldig. Høyere i næringskjeden er det nesten ikke mulig å komme. Jeg har erfart at kommunikatører kan bidra vesentlig til bedre styring og rapportering. Jeg er muligens over snittet interessert i årsrapporten, men for meg er årsrapporten en verdifull mulighet til å vise verdien av strategisk kommunikasjon. Årsrapporten handler om å dokumentere og kommunisere virksomhetens eksistensberettigelse, verdiskapning og fremtidsutfordringer. Vi kan lede den redaksjonelle prosessen – og bidra til mer effektiv arbeidsprosess, mer tilgjengelig innhold og mer vesentlige analyser. Gjennom arbeidet med årsrapporten kan vi også videreutvikle den strategiske verktøykassen og budskapsbanken.

#4: Vi må bidra til innovasjon gjennom bedre anskaffelser

Det offentlige kjøper tjenester for flere hundre milliarder kroner hvert år, men kommunikatører engasjerer seg lite i viktige anskaffelser. Mange anskaffelser skal skape innovasjon – bedre løsninger og tjenester. Utydelige bestillinger og dårlig dialog med leverandører hindrer gode anskaffelser og innovasjon – og er utfordringer kommunikatører kan bidra til å løse. I tillegg betyr ofte anskaffelsene at noe viktig er på gang i vår egen virksomhet. Deltakelse i prosessen gir dermed mulighet til å melde seg på tidlig i interne prosjekter hvor kommunikasjon kan bidra til å skape bedre resultater.

Det heter at «De flinke lærer av sine feil, geniene lærer av andres». Innovasjon handler i stor grad om å lære av feil. Underveis i og etter store endringsprosjekter bør en naturlig oppgave for kommunikasjonsenheten være å bidra til å kommunisere og dele erfaringer, ikke minst negative, slik at vi selv og andre kan lære av våre feil.

#5: Vi må kunne dokumentere verdien av kommunikasjon

En utfordring de fleste offentlige, private og frivillige virksomhetene jeg har møtt er at målene for kommunikasjonsarbeidet ofte er utydelige, vanskelige å måle eller rett og slett lite strategiske. I andre tilfeller mangler målene helt. Det er selvsagt en viktig årsak til at de færreste kan dokumentere resultater og effekt av kommunikasjon i 2016.

Men har vi sluppet unna litt for lenge med unnskyldningen «kommunikasjon er vanskelig å måle»? Jeg tror det, og heldigvis ser vi at ting skjer: Kommunikasjonsforeningen har opprettet et utvalg som skal bidra til at vi blir flinkere til å måle effekten og dokumentere verdien av kommunikasjon. Jeg er sikker på at mange har gode eksempler på at det er mulig å måle. Mange av oss gleder oss til å se resultatene av arbeidet.

Jeg håper de nye kommunikasjonsoppgavene vil prege de faglige diskusjonene våre i årene som kommer. Men ny kompetanse og erfaring starter med interesse og engasjement.  Strategisk kommunikasjon må handle om å få ting til å skje.

Derfor skal du skrive venstrevridd

For å ta min egen tittel først: Den er ikke venstrevridd. Triggerordet kommer til sist. Dette innlegget handler derimot om når du skal gjøre det motsatte: Starte med triggerordet. 

Vi kan like gjerne slå det fast med en gang: Venstrevridde kommunikasjonsfolk er langt smartere enn de høyrevridde – uavhengig av politisk oppfatning. Det hevder i hvert fall den dansk-amerikanske nettguruen Jacob Nielsen. La oss børste støv av et eksperiment han gjorde for snart sju år siden. Rapporten hans, ”First 2 words: A Signal for the Scanning Eye”, levner ingen tvil: Venstrevridde har større sjanse for å bli fanget opp. Hvorfor er det da så mange norske kommunikasjonsrådgivere og journalister som fremdeles sitter fastlåst i en høyrevridd tankegang?

Jeg skal ta for meg tre områder hvor det kan lønne seg å holde til venstre. Men la oss først definere venstrevridning og ta utgangspunkt i Jacob Nielsens egen term: frontloading. Det han har testet, er hvordan folk leser nettsider og hvordan det lønner seg å starte et budskap. Svaret er såre enkelt: Start med det viktigste.

Bruk konkrete ord, 3 tips til 3 situasjoner

Undersøkelsen viser at det er de to første ordene som fenger. Kommer triggerordet sist, er faren for at leseren går videre overhengende. Aller minst fenger generelle ord og vendinger. Skal du fange leseren, bør du dermed starte budskapet med konkrete ord som er bruker- og handlingsorienterte. Her er tre områder hvor disse prinsippene kan hjelpe deg:

1 Lister:
Skriver du pressemeldinger? Ikke sjelden havner disse i en kronologisk liste på bedriftens hjemmeside. Eller  i en tilsvarende liste i RSS-leseren til en journalist, da i konkurranse med et utall andre pressemeldinger fra andre firmaer som journalisten også abonnerer på.

La oss si at du jobber for eksempel i Jernbaneverket og skal sende ut en pressemelding om at Drammenbanen holder stengt i helgen på grunn av arbeid med skinnegangen. Skriv da ikke ”Ny arbeidshelg på Drammenbanen”, men ”Drammenbanen stengt i helgen”.  Verken ”ny” eller ”arbeidshelg” er spesielt brukerorientert. «Arbeidshelg» høres internt ut. For NSBs kunder er det «Drammenbanen» som bærer informasjonen, ikke minst i resultatet av et Google-søk.

2 Epost:
Tenk på hva e-posten handler om allerede i det du skriver inn emnefeltet. Hva skal til for at nettopp jeg åpner din epost. I stedet for å starte  med noe generelt, kom heller til saken med en gang. Ordet ”Pressemelding” pluss kolon utgjør hele 14 tegn. Allerede der har du brukt opp mye av plassen du har til rådighet for å få oppmerksomheten til de fleste epostleserne.

Nielsen skriver at det faktisk er de 11 første tegnene som avgjør, og han kaller dette ”nano content”. I praksis snakker vi om de to første ordene, men er det lange ord, er det bare det første som gjelder. Tilsvarende er det lettere å oppfatte flere korte ord.

Nielsen tar også for seg lenketekster. Vi kjenner alle den klassiske ”Les mer her”. De bør i stedet være konkrete og fortelle leseren hva som skjuler seg bak lenketeksten. Og de kan gjerne være venstrevridde. Et godt eksempel fra Norge er hjemmesiden til Skatteetaten, som har fått mye ros. Ta for eksempel lenken ”Elektronisk skattekort – slik fungerer det”, som er både fronttung og forklarende.

3 Nyhetstitler:
Også her bør forsidetitlene være så konkrete og spesifikke som mulig. Og det er bare å innse: de færreste nøyer seg med å skanne forsiden. Ifølge Nielsen har forsideelementene to oppgaver: Å gi et kjapt overblikk for den travle leser og samtidig fortelle den som vil ha mer, om hva han får når han klikker på saken.  Lengre og fortellende titler ser da også ut til overta for de korte og generelle. Hold samtidig til venstre og ikke skriv ”Vil innføre kjøreforbud for dieselbiler” men ”Dieselbiler kan få kjøreforbud.”

Er det ”nakne menn” som skal trekke lesere, lønner det seg å starte med de samme ordene og ikke med det mer generelle ”Sjokkerer med”.
Er det ”nakne menn” som skal trekke lesere, lønner det seg å starte med de samme ordene og ikke med det mer generelle ”Sjokkerer med”.

Vi bombarderes med informasjon

At det er informasjonen som selger saken, blir ikke mindre viktig når vi tenker på den informasjonsflommen vi bombarderes av. Ifølge tidligere Googlesjef Eric Schmidt produserer vi i dag like mye informasjon på 48 timer som det ble produsert i hele verdenshistorien fram til 2003. Kampen om leserens oppmerksomhet blir med andre ord ikke lettere. Den blir beinhard.

Vil du få gjennomslagskraft? Da må du starte konkret. Innholdet ditt må angå leseren. Det er derfor du skal være venstrevridd. Men som jeg skriver i ingressen, er min egen tittel for dette innlegget klart høyrevridd. Med andre ord: Ingen regel uten unntak.

Stemmens prakt gir makt?

I likhet med andre nonverbale signaler kan en stemme fungere som et filter som understøtter eller kommer i veien i situasjoner der vi ønsker å overtale, overbevise og påvirke.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert

I 2014-15 tok jeg masterprogrammet «Påvirkning og makt i lederrollen» på BI. Jeg har alltid vært fascinert av stemmen som verktøy, både som foredragsholder og bluesvokalist.

Tekstdoktor'n synger med den stemmen hun har. Foto: Svein Hiis, Aftenposten
Tekstdoktor’n synger med den stemmen hun har. Foto: Svein Hiis, Aftenposten

Derfor var jeg også fornøyd da jeg fikk tommel opp fra professor Linda Lai for å skrive prosjektoppgave om stemmer og makt.

Det er mye internasjonal forskning om stemmer, og jeg hadde lyst til å se spesielt på stemmene til mektige kvinner i Norge. Min hypotese var at disse kvinnene har lavere grunnfrekvens enn en gjennomsnittlig kvinnestemme (200-210 Hz) – altså at de i snitt har dypere stemmer.

Forskningen min startet med et intervju av en ung herre som skal få være anonym.

Mann (18): Ikke misforstå, ikke for å være sexistisk eller noe sånt, men hvis en mann og en kvinne sier akkurat det samme, så høres ofte mannen ut som om han har mer kontroll, er mer dominant, liksom.

Jeg spilte deretter tre stemmer: En livsstilscoach med meget lys stemme, Erna Solberg (mørkere stemme) og Hadia Tajik (lys stemme).

Jeg: Hva synes du om stemmene?
Mannen: De lyse stemmene blir mer irriterende å høre på. Og så har jeg problemer med dialekter, da.
Jeg: Hva synes du om dama med den mørkeste stemmen?
Mannen: Jeg synes at hun var mer verdt å høre på. Som om hun vet hun snakker om. De andre høres ikke ut som om de har peiling på noe.
Jeg: Vet du hvem dama med den mørkeste stemmen er?
Mannen: Nei.
Jeg: Erna Solberg.
Mannen: Å, ja, hahaha!

Utgangspunktet mitt for oppgaven var Hegnars liste over de mektigste kvinnene i 2014. Jeg fant 25 taler på YouTube som jeg valgte å analysere. For å få til dette fikk jeg hjelp av Audun Skau Hansen ved UiO, som skrev en kodesnutt til meg slik at jeg kunne få en visuell fremstilling av stemmene. Slik ser for eksempel grunnfrekvensen til Erna Solberg ut (229 Hz):

Lydbilde av Erna Solbergs grunnfrekvens

For å gjøre en lang prosjektoppgave kort, så viste det seg at norske kvinner med makt ikke har dypere gjennomsnittlig grunnfrekvens enn gjennomsnittet. Jeg må nevne at fiskeriminister Elisabeth Aspaker, i en begeistret tale, trakk kraftig opp med hele 259 Hz:

Lydbilde av grunnfrekvensen til Ine Marie Eriksen Søreide

Men jeg gikk også grundigere til verks. Da jeg valgte som en tilleggsanalyse å se på seks av stemmene i en intervjusituasjon, viste det seg at stemmene til fem av de seks kvinnene var mye dypere enn når de talte. Her kan vi for eksempel se på Ine Marie Eriksen Søreide, hvor øverste skjermbilde er fra en tale (221 Hz) og nederste fra intervju (171 Hz):

christine4

Bare hør på henne når hun snakker i radio i disse ufredelige tider. Det er ganske fascinerende.

Det var kun Kristin Skogen Lund som snakket betydelig lysere i intervjusituasjonen. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at hun var den eneste som ble intervjuet av en kvinne. Kanskje kvinner med mye makt er gode til å speile andre, også med stemmen?

Eksperiment på 3 x 4 sekunder
For å få en ekstra dimensjon inn i oppgaven gjennomførte jeg et eksperiment med i underkant av 100 studenter på en høyskole. Formålet var å avdekke hvilke stemmer studenter syntes gjenspeilte mest makt. Jeg spilte av tre korte lydklipp som studentene skulle ta stilling til og spurte dem: «Hvilken av disse tre stemmene tror du har mest makt?»

Kvinnestemmene var:
Stemme A (Ine Marie Eriksen Søreide), grunnfrekvens 171 Hz
Stemme B (Monica Mæland), grunnfrekvens 209 Hz
Stemme C (Julie Brodtkorb), grunnfrekvens 264 Hz

Resultatene viste følgende:
I den største studentkategorien, kvinner og menn mellom 19 og 25 år, mente 70 prosent av mennene og 52 prosent av kvinnene at stemme A, forsvarsministeren vår, har mest makt. Til sammenlikning mente 62,5 prosent av kvinner over 30 at stemme A har mest makt.  Det kan se ut som om menn generelt forbinder dype kvinnestemmer med mer makt og at dette også gjelder for kvinner over 30.

Mine resultater er i overensstemmelse med internasjonal forskning, som viser at både menn og kvinner foretrekker kvinner med dypere stemme i lederstillinger og at kvinner blir vurdert på stemmen mer enn menn. (Som en interessant sidekommentar kan jeg legge til at internasjonal forskning viser at kvinner med lysere stemmer regnes som mer seksuelt attraktive.)

Forskning kan altså tyde på at stemmetrening og å være bevisst på stemmebruk vil være hensiktsmessig for en kvinne dersom hun ønsker å få makt og påvirkningskraft (selv om det kanskje ikke vil hjelpe hos Telenor). En ting er i alle fall sikkert: Stemmene til kvinner med makt blir ofte lagt merke til – og bemerket:

christine 5 christine6

Mediebransjen: hvem er rigget for endring?

Skrevet av Frank Langva

Det renner kroner ut av kassene hos dagens mediehus. De er i full omstilling fra fysisk til digital distribusjon. Samtidig letes det etter en bærekraftig forretningsmodell som kan kompensere for tapt annonsesalg på papir. Hvilken disruptiv modell vil være enkel nok å ta i bruk for at mediebransjen skal tjene penger?

Det er mange år siden vi første gang hørte om rene nettaviser som planla å bli betalingsaviser. Vi fnøs av det da. Hvem vil vel betale for nyheter som var gratis alle andre steder? Dette var i tiden da nettavisen fortsatt var et supplement til papiravisen. I praksis hadde nettavisene bare satt strøm på papir, og formidlet det samme, bare på nett og med dårligere layout. Nettavisen var bonusen og papiravisen produktet.

Dette er i ferd med å snu, og papiravisen er nå bonusproduktet. Selv om det varierer fra aktør til aktør hvor bratt pilene peker, går nyhetskonsumet uomtvistelig mot skjerm. Mediehusenes produkt er ikke lenger avis, men nyheter, på samme måte som musikkbransjens produkt ikke lenger er CD-plater, men innspilt musikk.

Analog tilnærming til digitale tjenester

Betalingsmurene har blitt det nærliggende svaret, eller forsøk på sådan. For å lese nyheter må vi oftere betale. Ikke for alt, men stadig for mer og mer. Og her kommer problemet inn – abonnementsordningene har ikke endret seg. Modellene er fortsatt basert på en analog tilnærming.

I dagens flyktige distribusjon er en ikke lenger trofast mot ett medium, eller én aktør. Der man før fikk avisa i postkassa hver morgen, og leste den uansett, er det nå andre mønstre som gjelder. Nyhetssaker blir servert gjennom sosiale medier, og det er saken som er interessant, ikke avisa. Lojaliteten til den fysiske distribusjonsmodellen smuldrer bort når produktet er digitalt.

Vi er ikke lenger opptatt av hvilken kanal programmet går på. Om Brille sendes på NRK eller TVNorge er ikke så viktig, vi følger programmet, ikke kanalen Det er det samme med musikk. Før var vi mer opptatt av albumet og artisten. Nå jakter vi etter låta. Strømmetjenestene gir oss de låtene vi vil ha, og de tradisjonelle albumene er på vei bort.

Dette gjelder også nyheter. Vi leser saker som er interessante for oss, uten å bry oss nevneverdig om hvilken avis de står i. Delingskulturen er motoren for vårt konsum, og vi deler enkeltsaker, ikke avsendere.

Lær av strømmetjenestene

Betalingsmurenes manglende fleksibilitet er imidlertid mer til hinder enn gavn. Om jeg er interessert i å lese en artikkel kjøper jeg ikke abonnementet. Hvorfor? Fordi vi konsumerer på tvers av mediehus og aviser. Vi er på jakt etter saken, ikke avisen. Og da er jeg ikke interessert i å betale for hele avisen. Det er rett og slett for mange aviser man må abonnere på, og det er med respekt å melde svært få av oss interessert i. Vi er betalingsvillige for godt innhold på nett, men ikke til alle aktørene som sloss om abonnementskroner etter gammel modell.

Er det rett og slett for mange aviser i Norge? Eller er det bare for mange som tar betalt hver for seg? Hva om vi skjeler litt til de overnevnte bransjene, som ligger foran i livssyklusen mot digitalisering og som har funnet en betalingsvillig kjøpergruppe.

Innenfor musikk er det strømmetjenester som gjelder. Du betaler en fast sum, og får tilgang til praktisk talt all musikk mennesket har skapt. I hvert fall oppleves det sånn for de fleste av oss.  Hvorfor kan jeg ikke logge inn ett – 1 – sted, og få servert nyheter på samme måte?

Disruptive kupper mediemarkedet

Nå kan jeg logge inn på Spotify eller Tidal, og selv velge låter og artister uten å tenke på hvilket plateselskap de kommer fra. Tenk om jeg også kunne angi preferanser på nyhetssaker, geografi, lengde og få nyhetene presentert på samme måte? Tenk om jeg på et one stop shop kunne få nyheter skreddersydd for meg. Da skulle jeg gjerne betalt mer enn jeg betaler i dag!

Foreløpig genererer det nok for lite penger. Man har ikke en god forretningsmodell som fordeler inntektene på en god nok måte til å tilfredsstille alle aktører. Men hva er best – litt penger, eller ingen penger?

VIO_Screenshot
Er norske VIO representant for den nye digitale distribusjonsmodellen? Skjermbilde hentet fra VIOs nettsider.

Vi ser allerede at norske aktører er i gang med liknende tjenester. VIO er i gang med felles inngang for magasiner. Vi ser iTromsø som personaliserer sin mobile nyhetsforside. Vi ser nye måter å tenke distribusjon og segmentering på for å gjøre mediekonsum enklere og rimeligere for forbrukeren. Med andre ord – disruptive innovasjoner som kan ta innersvingen på de som ikke henger seg på allerede nå. For den tradisjonelle forretningsmodellen er utgått på dato.

Musikkbransjen var de første som ble tvunget til å endre sin oppfatning av distribusjon og produkt. Pengestrømmen stoppet opp fordi slik en alltid hadde drevet forretningen ble for tungvint for forbrukeren. Filmbransjen hang enda mer etter, men er nå i ferd med å finne sine forretningsmodeller for nye bruksmønstre.

Når skal mediebransjen, både i Norge og internasjonalt, tilby sine løsninger som både holder de flytende økonomisk og er enkle nok til at markedet tar de i bruk? Det er ikke alltid den sterkeste som overlever, ei heller den mest intelligente. Det er den som er best rigget for endring som overlever. Hvilken endring skal til for å livnære mediebransjen, og hvem er står for den smarteste endringen?

Slik tar du bedre bilder på jobb

Skrevet av Frida Marie Grande

Syns du det er vanskelig å ta bilder som beveger, engasjerer eller rett og slett ser profesjonelle ut? Med denne fempunktslisten skal jeg forsøke å hjelpe deg i riktig retning.

I 2015 bør kommunikasjonsrådgivere også ta gode bilder. Vi trenger det til pressemeldinger,  hjemmeside, Facebook, Twitter, LinkedIn, Instagram og andre digitale flater.

En god tekst behøver et interessevekkende element. Vi vil flytte leseren fra Facebook  til en ønsket landingsside. For å gjøre det trenger vi et eller annet som trigger målgruppen til å trykke på linken. Fotografiet kan være nettopp dette.

1. Lys er viktigere enn utstyr

Mange er overdrevent opptatt av fotoutstyr, men det trenger du ikke være. Gode bilder har to ting til felles: lys som fungerer og et godt øye bak kamera. Å finne gode lyskilderer viktig uansett om du bruker en iPhone  eller  et profesjonelt Canon-kamera.

Naturlig lys er som regel en langt bedre lyskilde enn en blitz. Er du innendørs er løsningen ofte å gå bort til et vindu, og la lyset utenifra gjøre jobben. Er du ute mens sola steker? Plasser personen du skal fotografere i skyggen.

Lys er viktigere enn utstyr

2. Komposisjon

Bildet over ville for mange blitt oppfattet som visuelt bedre dersom personen sto litt mer mot høyre. Det blir ofte mer interessant å se på bildet når hovedobjektet ikke befinner seg på midten. Tenk derfor alltid  på ulike utsnitt når du fotograferer. Prøv deg frem med forskjellige vinkler og ulike plasseringer av objektet. Etter to-tre ulike forsøk finner du fort en løsning som fungerer langt bedre enn den første.

Les om det gylne snitt her.

Komposisjon

3. Mennesker er som regel mer spennende enn andre illustrasjoner

Vi har alle sett litt for mange iStock-bilder i news feeden vår. Fremfor å kjøpe disse bildene, bør du heller ta dem selv! Det har to gevinster: 1. bildet blir langt mer troverdig og 2. du løfter frem de ansatte, og viser hvor stolt virksomheten er av å ha nettopp disse menneskene med på laget.

Mennesker er som regel mer spennende enn andre illustrasjoner

4. Det er ikke farlig å gå nært

Når man fotograferer mennesker er den mest komfortable løsningen å holde seg litt på avstand – kanskje zoome for å få det utsnittet man vil ha. Ikke gjør det! De beste bildene kommer når fotografen tør å ta noen skritt nærmere, tilbake eller til siden. Det er i hvert fall min erfaring. Selv bruker jeg kun faste objektiver (som det ikke går an å zoome med), og på den måten unngår man å bli lat. Stikkord: bevegelse, bevegelse, bevegelse.

4
5. Vær obs på objekter i bakgrunnen

Det er fort gjort å glemme hva som er i bakgrunnen av personen du fotograferer. En klassisk feil mange gjør er at en lyktestolpe, kvist, lampe eller lignende objekter stikker ut av hodet på personen du fotograferer. Dette kan være svært uheldig. Som da jeg tok  bilder av rektoren på Universitet i Oslo og  ettertid så  at han hadde fått en gelétopp på hodet. Ikke akkurat det jeg var ute etter.

5
For den som vil investere litt i utstyr

Mange av dere har helt sikkert et speilreflekskamera på jobb, og det er klart at skikkelig utstyr gjør jobben enklere. Et godt og lite kostbart tips er å gå til innkjøp av en 50mm. Dette objektivet er perfekt til både portrettfotografering og stemningsbilder på eventer. Den enkleste til Canon, med blender 1.8, er nesten gratis. Går du et par tusenlapper opp i pris får du en 50mm med blender 1.4 og er du spesielt interessert, slik som meg, anbefaler jeg å kjøpe en 50mm 1.2. Med dette i hånden kan du oppleve ren magi!

Med disse tipsene håper jeg det blir enklere for deg å ta gode bilder på jobb. Tenk alltid på hvordan du kan leke med lys, utsnitt og ulike vinkler for å få akkurat det bildet du er ute etter. Når du har lært deg en del av reglene, er det også enklere å bryte dem. Og husk: øvelse gjør mester!

Alle bilder er tatt av artikkelforfatter, Frida Marie Grande.

Endring krever strategisk kommunikasjon

Skrevet av Onar Aanestad, partner og rådgiver i Styrkr AS.

For de fleste virksomheter er ikke endring en unntakstilstand, det er normalen. Kommunikasjon kan avgjøre om endringsprosesser blir en suksess eller fiasko.

– Det ligger i samfunnsoppdraget vårt å være rustet til å møte endringer, sa min tidligere sjef adm. direktør Finn Melbø da det omfattende it- og endringsprosjektet Perform ble avsluttet i 2012. Da hadde Statens pensjonskasse i praksis etablert en middels stor bedrift, modernisert den teknologiske plattformen, innført pensjonsreformen, avviklet den mellomstore bedriften – og kommet tilbake til vanlig drift. I løpet av fire år. I ettertid har alle eksterne evalueringer konkludert med at Perform var et suksessprosjekt. Dyktige ledere, medarbeidere og konsulenter har selvsagt æren. Uten strategisk kommunikasjon kunne ettermælet fort blitt annerledes.

Kommunikasjon kan redde endringsprosessen

Forskningen viser at endring er vanskelig. I april 2010 skrev Eva Tryti Lokken i bladet Kommunikasjon at 7 av 10 endringsinitiativer mislykkes. Hun konkluderte med at kommunikasjon kan redde omstillinger.

Den internasjonale samlestudien «Making strategy work» fra 2008 slår fast at mangelfull eller feilslått kommunikasjon er en av de viktigste årsakene til at strategiprosesser mislykkes. Endring, enten det handler om en ny strategi, omorganisering eller gjennomgripende prosjekter og omstillinger, er vanskelig – og krever kommunikasjon. Kommunikatører kan og bør altså ta rollen som endringsagent med kommunikasjon som viktigste verktøy. Men rollen krever at vi kan langt mer enn kommunikasjon. Vi må også ha god innsikt i kjernevirksomheten og delta aktivt i endringsprosessen.

Mange utfordringer

Da jeg ble kommunikasjonsdirektør i Statens pensjonskasse i 2008, banket pensjonsreformen på døra.  Kommunikasjonsutfordringene var store og mange – og konsekvensene av å mislykkes kunne bli alvorlige: For å unngå en massiv økning i antall henvendelser, måtte vi lykkes med å kommunisere svært kompliserte pensjonsregler på en enkel måte. Store mengder brev måtte endres i tråd med nytt regelverk. Internkommunikasjon i prosjektet, mellom prosjektet og resten av organisasjonen og mellom SPK og departementet, Nav og interessenter ville kreve stor innsats fra start til mål. Men én utfordring skilte seg ut: den uvanlig høye risikoen for å mislykkes.

Tøft utgangspunkt

Milliardprosjektet var krevende og risikoen for å mislykkes svært høy. Rapporten fra den obligatoriske eksterne kvalitetssikringen var tydelig: «(Prosjektet) er svært tidsintensivt og har en uvanlig høy risiko (…). Her er imidlertid situasjonen at vi har en politisk styrt tidsfrist der pensjonsreformen skal iverksettes 1. januar 2011».

Med andre ord: politikerne hadde bestemt at pensjonsreformen skulle innføres. Tiden var svært knapp. Og verre skulle det bli: politikerne ble svært forsinket med å vedta regelverket som SPK skulle utvikle de nye systemene på. Det gjorde det enda vanskeligere å komme i mål og å vurdere totalkostnaden. Bestillingen til SPK og prosjektet var enkel: tid er viktigst – kom i mål til pensjonsreformen trer i kraft. Deretter kommer kvalitet: prøv å lage så gode løsninger som mulig, men vi forstår at løsningene må videreutvikles – og at det vil koste ekstra. Det får koste det det koster.

Store prosjekter = høy risiko

Mange virksomheter gjennomfører prosjekter med høy risiko. Vi har alle hørt om skandaleprosjekter som blir dyrere enn først antatt. SPK forsto at risikoen for å ikke komme i mål eller for høyere kostnader enn antatt var svært høy. SPK ville mest sannsynlig få skylden om noe gikk galt. Vi måtte forvente «Nok en milliardsprekk»-overskrifter.

Mange virksomheter gjennomfører prosjekter med høy risiko. Vi har alle hørt om skandaleprosjekter som blir dyrere enn først antatt. Foto: Illustrasjonsfoto.
Mange virksomheter gjennomfører prosjekter med høy risiko. Vi har alle hørt om skandaleprosjekter som blir dyrere enn først antatt. Foto: Illustrasjonsfoto.

Avgjørende å dokumentere fra A til Å

Vi forsto at nøkkelen til å lykkes var å ta grep om historiefortellingen. Vi måtte forklare og dokumentere bestillingen, rammebetingelsene, rollene – og resultatene – fra starten i 2008 til avslutningen i 2012. Vi brukte årsrapportprosessen hvert år til å utvikle de nødvendige verktøyene. Blant annet ble artikkelen «Fra vedtak til virkelighet» i årsrapporten for 2009 et viktig verktøy for å skape forståelse – både internt, hos departementet og hos andre samfunnsaktører.

Perform kom – mot alle odds – i mål til riktig tid, med god kvalitet og på budsjett. Likevel skjedde det SPK var forberedt på: Riksrevisjonen og andre stilte kritiske spørsmål, slik de selvsagt både skal og har rett til. Utfordringen var at de stilte krav til prosjektet som aldri hadde vært en del av bestillingen. Rammebetingelsene ble fort glemt.

Endringskommunikasjon: en verdifull forsikring

Uten konsistent kommunikasjon, dokumentasjon og historiefortelling over fire-fem år kunne suksessprosjektet Perform raskt føyd seg inn i rekken av mislykkede offentlige prosjekter. Om oddsen hadde slått til og prosjektet ikke hadde kommet i mål i tide, ville denne kommunikasjonsberedskapen trolig vist seg enda viktigere.

Endring er normalen – og virksomheter må hele tiden tilpasse seg for å være rustet for fremtiden. Da er strategisk kommunikasjon en billig, men verdifull forsikring.

Er du en reser på språk?

Skrevet av Rune Wikstøl, språkrøkter i NTB.

Dermed er spørsmålet stilt: reser eller racer? Uansett, språk får fart på følelsene. Det engasjerer. Det merket vi på Høstseminaret der 85 deltakere tok NTBs språktest. Hva ble fasiten – og lærdommen?

Deltok du på Kommunikasjonsforeningens Høstseminar 2015? Da var du kanskje en av de 85 som sendte inn svar på NTBs språktest. I så fall har du fått et svar på hvordan du gjorde det. Men til deg og alle andre som tok testen kan jeg røpe litt mer: Hvordan står det egentlig til med norske kommunikasjonsarbeideres språkkunnskaper?

Først av alt må jeg si jeg ble mektig imponert over engasjementet en slik test utløser. Det er fjerde gang jeg har laget språktest til bruk på Høstseminaret, og hver gang har interessen vært upåklagelig, uansett nivå. I år klarte 4 av 85 full score (12 poeng). I motsatt ende av skalaen var det ingen med null poeng, men 4 med ett til fem poeng. Over halvparten hadde faktisk 10 poeng eller mer, mens resten var sånn midt på treet.

De største gjengangerne

Se vi på hva som volder norske kommunikatører størst problemer, er det komma som er den store gjengangeren. De fleste har problemer med når det skal være/ikke være komma, og den vanligste regelen ser ut til å være ”Sett komma der du føler for det”.

I tillegg sliter mange med ord og uttrykk, som for eksempel at det heter å barke sammen og ikke brake sammen. Den siste varianten er en sammenblanding med å brake løs. Mange slet også med uttrykket å ta til orde for, som skal skrives uten t. Skriver vi ordet, blir uttalen endret, og vi hører at det blir feil.

Kommaet kan bli din bane

Uansett testresultat, står jeg tilbake med en lærdom av et slikt eksperiment: At språk engasjerer. De mest kverulantiske kommenterer detaljer jeg knapt har registrert selv, og på diskusjoner kan det nesten fortone seg som en kamp på liv og død: Bare et komma kan avgjøre din skjebne.

Hva kan vi lære av dette? Jo, at språk ikke er hva som helst. Om det ikke akkurat er en kamp på liv og død, er det en kamp som engasjerer. Og sist, men ikke minst: Språkfeil blir lagt merke til. Har du mange av dem, er det nettopp disse som kan bli din død.

Oppblåsbar rabarbara?

Er det nå så farlig, vil mange spørre. Om  bjørnetjeneste er en kjempekosetjeneste, eller at skamrose brukes om å rose mye, er det så feil? Viser det ikke bare at språket er i utvikling?

Her er sosiale medier et nyttig verktøy. Nylig gjorde Statoil en grammatisk tabbe i en annonsekampanje. De brukte lengre der det skulle være lenger. Og ble hengt ut, blant annet i NRK. Hvem husker lenger budskapet i kampanjen, annet enn at Statoil rent språklig tabbet seg ut?

Faksimile fra NRK.
Kan du forskjellen på lenger og lengre? Det kunne ikke Statoil i denne kampanjen. Språkfeilen kostet selskapet dyrt. Skjermdump fra NRK.

Tine gjorde noe lignende her for ikke så lenge siden. De skulle lansere en ny yoghurt, med rabarbra og kalte den rabarbarayoughurt. Den lille a-en ekstra førte selvfølgelig øyeblikkelig til uthenging på sosiale medier.

Den ultimate party-booster

Summa summarum: I Norge er det lov å skrive som en full sjømann, skrev Sanna Saromaa i en kronikk i VG for drøyt et år siden. Responsen på språktesten og egne skrivekurs jeg holder viser noe annet: Folk er superinteressert i språk og opphengt i de minste detaljer.

Og skriver du feil, da er det din sikre død. I hvert fall for din troverdighet og tillit. Men vil du få fart på en fest, er det bare å sprite opp med en språktest, så er vi i gang!

Slik tar du bedre beslutninger

Hvor mange beslutninger tar du i løpet av en dag? Og hvor mange av dem er viktige?

Skrevet av Christine Calvert, Tekstdoktor

I 2014 tok jeg en skikkelig, skikkelig dårlig beslutning. Jeg var overhodet ikke klar over at beslutningen var dårlig den gang, eller skulle få følger for andre i 2015. Men nå i ettertid lurer jeg på dette:

Hva i huleste var det jeg tenkte på?

Jeg hadde instrukser å forholde meg til, styringsdokumenter, lang erfaring, følte meg kompetent og, ikke minst, at dette var noe jeg kunne beslutte. Og så tok jeg helt feil.

I ettertid har jeg tenkt mye på hva jeg kunne gjort annerledes. En av mine tidligere kolleger sa det slik: ”Det var som om du fikk en midlertidig blodpropp i hjernen.” (Noe jeg er veldig glad for. Han kunne jo bare sagt at jeg var en dust.)

Som kommunikatør vil vi ofte ikke bare representere oss selv, men en bedrift (eller et parti, for eksempel). Valgene vi tar, kan få følger langt utover oss selv, avdelingen eller organisasjonen. Derfor er kunnskap om og kontroll over våre beslutningsstrategier ekstremt viktig.

Foto: Tekstdoktor.no
I 2014 tok Christine Calvert en skikkelig, skikkelig dårlig beslutning. I dette blogginnlegget forteller hun om hvordan du unngår de dårlige valgene. Foto: Tekstdoktor.no.

Hva skulle jeg ønske at jeg hadde visst i 2014?

De fleste av oss liker å tro at vi er rasjonelle, i hvert fall på jobb. De færreste av oss er det. Forskning tyder på at mer enn halvparten av de viktigste beslutningene våre slår feil. I boken «En god beslutning. 7 grep for å velge rett” gir organisasjonspsykolog Nils Tore Meland konkrete råd for hva vi kan gjøre for å unngå dårlige beslutninger. Noen hovedpunker fra boken:

Finn problemet

Mange av oss kan oppleve at vi løser noe, men ikke det egentlige problemet. Og løser du feil problem, spiller det ingen rolle hvor dyktig du er. Du ender med en løsning som ikke virker – eller ingen løsning i det hele tatt. Effektive spørsmål:

1. Løser jeg rett problem?

2. Hva er det jeg ikke får med meg i denne situasjonen?

Utvid mulighetene dine

For å overleve, forenkler vi verden rundt oss. Derfor kan vi komme til å tro at det vi ser, er alt som finnes («lommelykteffekten»). Effektive spørsmål:

1. Finnes det bedre alternativer?

2. Hvis du ikke får lov å velge noen av de alternativene du har skissert – hva kan du ellers gjøre?

Smi mens jernet er lunkent

Når vi står i sammensatte og krevende valgsituasjoner, er det lurt å koble inn logikk og overveielse. Vi må regulere følelsene og få temperaturen ned. Effektive spørsmål når du er usikker på hva du skal velge:

1. Hva ville etterfølgeren min ha gjort?

2. Hvilket råd ville jeg gitt min beste venn i samme situasjon?

Forbered deg på det uventede

Overdreven optimisme og skråsikkerhet gir dårligere beslutninger. Effektive spørsmål før du setter valget ditt ut i livet:

1. Hva er det verste som kan skje hvis jeg tar denne beslutningen?

2. Hva er det beste som kan skje?

For min del «er jeg helt sikker på» at det var skråsikkerhet som slo inn. Ikke løste jeg et problem heller.

Hva med deg?

Anbefalte bøker:

  • En god beslutning. 7 grep for å velge rett. Nils Tore Meland, 2015
  • Dømmekraft. Linda Lai, 1999
  • Se gorillaen! Etikk for arbeidslivet. Øyvind Kvalnes, 2006

Krisekommunikasjon – bare krisen er nær nok?

Flyktninger strømmer til Europa, kontinentet er som en magnet for flyktninger fra Afrika og Midtøsten. Avisene dekker utviklingen dag for dag, og vi lar oss påvirke til å engasjere oss i sosiale medier. Hvorfor øker oppmerksomheten i takt med at flyktningenes nærmer seg vår egen dørstokk?

Innlegget er skrevet av Frank Langva

I skrivende stund arrangeres Oslo Innovation Week, hvor Techfugees Hackaton er en av disse aksjonene der ressurspersoner prøver å utgjøre en forskjell. Hvilke initiativ tar vi i kommunikasjonsbransen?

Vi så det kanskje best tidlig i januar i år. Terrorgruppen Boko Haram herjet i Nigeria og Tsjad. Hundrevis, noen ganger tusenvis, av mennesker ble drept i rene massakrer. Her hjemme resulterte det etter hvert i énspaltere som knapt fikk oss til å heve på øyenbrynene. Helt til hendelsen i Paris 7. januar.

Væpnede menn tar seg inn i redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris, åpner ild. 11 mennesker blir drept i lokalene, og deretter en politimann på gaten utenfor. Europeiske aviser går i trykken med sorte forsider, og vesten over får vi sorte forsidebilder på Facebook, i sympati med ofrene i Paris.

Burde ikke kommunikasjon være en mer kritisk disiplin, som ikke bare handler om å passe på eget velbefinnende? Burde ikke vi som kommunikatører ha antenner også for det som ikke treffer oss midt i velbehaget her hjemme? Eller har vi blitt så blaserte og selvopptatte mottakere at det ikke finnes rom for å bruke tid og ressurser på dette?

Enorme kontraster

Før noen aktivt misforstår – jeg skal ikke nå bagatellisere hendelsen i Paris, tvert i mot, det var både ondsinnet terror og et angrep på pressefriheten. Det som imidlertid slo meg var den enorme kontrasten mellom oppmerksomheten saken fikk i hjemlige medier, og det at vi knapt lot oss affektere av blodbadet som samtidig drepte tusener på nabokontinentet lenger sør.

I sommer, i det vi i Nord-Europa la kursen for greske øyer for sol og varme, inneholdt avisene daglige reportasjer om desperate flyktninger som strandet på de samme øyene med farkoster som knapt holdt passasjerene flytende. Noen gjorde heller ikke det, og det ubehagelige synet av skrekkslagne flyktninger, kombinert med døde mennesker som fløt i land, skapte naturlig nok store reaksjoner. Og med det stor mediedekning.

Foto: Tommaso Della Longa / IFRC
Flyktninger strømmer til Europa. Hvordan påvirker det vår kommunikasjon? Foto: Tommaso Della Longa / IFRC

Nå er rapportene fra de samme øyene omtrent borte. Er det fordi mennesker har sluttet å bruke Middelhavet som fluktrute fra borgerkrig og terror? Eller er det fordi vi ikke lenger er tilstede og får ubehagelighetene ufrivillig servert rett i fanget?

Vi dekker fortsatt flyktningekrisen, men vi har skiftet fokus. Fra å skildre hvordan nordmenn eksponeres for flyktninger på greske øyer, skildres nå flyktningenes reise gjennom Europa opp mot våre grenser.

Hva kommuniserer vi?

Det positive ved at det kommuniseres rundt flyktningekrisener at vi tar grep. Politiske aktører tar beredskap for å ta imot trengende, grasrota mobiliserer og frivilligheten for å gjøre noe godt våkner til liv. Med på lasset kommer alltid nettrollene, men situasjonen rundt oss nå påvirker oss så sterkt at de ikke finner fotfeste utenom sine egne.

Likevel – jeg kan ikke fri meg fra å tenke at kriser ikke er verdt å bry seg om før krisen er nær nok. Det finnes mange former for kommunikasjon, og det er forskjell på hvordan markedsføring av en vare gjøres sammenlignet med pressearbeid. Men burde ikke det å forholde seg til verdenssituasjonen være en del av hvordan vi kommuniserer? Burde vi ikke ta større ansvar for åpenbare tragedier når vi med kommunikasjon forsøker å definere dagsorden? Har ikke mange av oss som driver med kommunikasjon en spotlight som lyser lenger enn i vår egen hage?