Hva er godt sosiale medier-ansvar?

Hvor går grensen når kommunikasjonsrådgiveren i departementet skal hjelpe den politiske ledelsen å kommunisere i sosiale medier? Bør videoen publiseres på departementets kanaler eller politikerens egen Facebookside? Det er blant problemstillinger Difi nå ser nærmere på sammen med Kommunikasjonsforeningen og andre.

Gjesteinnlegg skrevet av prosjektleder Ståle Lindblad og prosjektmedarbeider Linda Meskestad, Difi

Sosiale medier har etablert seg som en viktig del av kommunikasjonen vår. De aller fleste offentlige virksomheter er tilstede i et eller flere sosiale medier. For politikere og politiske partier har sosiale medier blitt en av de viktigste kanalene for å nå ut til befolkningen. Sosiale medier er kommunikasjon på linje med all annen kommunikasjon. Samtidig har sosiale medier egenskaper som andre kommunikasjonskanaler ikke har.

Vi er i gang med å lage en praktisk veiledning i sosiale medier

Nå ser Difi på ulike problemstillinger og dilemmaer som kan oppstå mellom politikk og administrasjon i sosiale medier. Målet er å lage en relevant veiledning med gode prinsipper for hvordan vi kan og bør håndtere tvilstilfeller og vanskelige situasjoner. I arbeidet vårt har vi sett nærmere på flere situasjoner hvor kommunikatører har vært usikre på om de har håndtert saker i grensesnittet mellom politikk og administrasjon riktig.

Difi er i gang med en veileder i sosiale medier. Hvilket tema synes du de bør fokusere på neste gang?

Hvor skal kommunikasjonsrådgiveren trekke grensen?

Tenk deg følgende situasjon: En statsråd har en positiv sak som skal presenteres. Regjeringen har endelig fått gjennomslag på et viktig område. Når saken skal publiseres foreslår statsråden å bruke sin egen Facebookside, siden den har ti ganger så mange følgere som departementets side. «Det er jo viktig at saken når ut s til flest mulig mennesker.»

Hva skal kommunikasjonsmedarbeideren gjøre? Bør hun eller han etterkomme statsrådens ønske eller insistere på å publisere på departementets side?

Det er ulike tolkninger og meninger om hvor vi bør trekke grensen. Noen har et pragmatisk syn og mener at det er greit å være praktisk og bidra. Andre er mer tilbakeholdne og prinsipielle, og mener at det må være klare grenser for å hindre at statsansatte blir presset til å fremme partipolitikk.

Det du gjør for en statsråd i dag, skal du kunne gjøre for en annen i morgen

Et prinsipp er klart: Forvaltningen skal utføre de samme oppgavene med skiftende politisk ledelse. Det kommunikasjonsrådgiveren gjør for én statsråd eller ordfører i dag, skal hun eller han kunne gjøre for en annen i morgen.

Vårt mål er ikke å skrive den store læreboka i sosiale medier med to streker under svaret. I arbeidet vårt vil vi legge vekt på å tydeliggjøre rollene og prinsippene som vi må forstå for å kunne vurdere grensetilfeller ved bruk av sosiale medier klokt og riktig. Vi vil også vise eksempler på situasjoner som vi tror kan hjelpe oss å lære og reflektere. Hva er forvaltningens oppgaver, og hva bør forvaltningen holde seg unna? Hva bør vi publisere i forvaltningens kanaler, og hva hører hjemme i politikerens kanaler – både nasjonalt og i kommunen? Vi håper veiledningen vi snart vil publisere blir nyttig for mange kommunikatører når de skal vurdere vanskelige saker og gi gode faglige råd.

Neste ut: Workplace?

Grensesnittet mellom politikere og administrasjonen er det første temaet vi ser nærmere på. Snart skal vi velge neste tema. Det er flere temaer å velge mellom, som arkivering, krisekommunikasjon i sosiale medier og hvordan organisasjoner bør organisere arbeidet med sosiale medier. Flere forteller om at de møter utfordringer med blant annet personvern og innkjøp knyttet til bruk av nye sosiale intranett som Workplace.

Si din mening!

Vi hører gjerne din mening: hvilket tema bør bli det neste? Bruk kommentarfeltet, eller send en e-post til redaksjonen@difi.no.

Derfor bør bedriften din være på Snapchat

Bilder som forsvinner etter 10 sekunder, filter som gir deg hundeører og stemmeforvrenging så du høres ut som en robot. Bare fjas – eller strategisk smart?

Gjesteinnlegg skrevet av Marie Brudevold, kommunikasjonsrådgiver og Snapchat-sjef i Gjensidige

Da jeg som student søkte om deltidsjobb hos Gjensidiges sosiale medier-avdeling var arbeidsoppgaven klar: nå de unge. Null stress, tenkte jeg. Jeg er ung selv og vet hva som fenger der ute i World Wide Web. Utfordringen var at jeg skulle kommunisere noe så tørt og trasig som bank og forsikring. Løsning: Snapchat.

Fjas og forsikring

Snapchat er en uhøytidelig og leken kanal som har tiltrukket seg over halve Norge. Hele 93% av landets kvinner mellom 18-29 år har en profil, 83% av menn i samme alder (Ipsos , 2017). Det er nærmest selvsagt at bedrifter som ønsker å nå ut til disse, må være tilstede i den kanalen hvor de ferdes. Siden Gjensidige opprettet Snapchat-konto i 2015, har kontoen lokket med seg et par tusen følgere. Det er tydelig at kombinasjonen forsikring og fjas fungerer – det tas skjermbilder og det snappes i begge retninger. Og når noe så tørt som forsikring kan fenge på Snapchat? Da kan hva som helst.

Burde din bedrift være på Snapchat? Les Gjensidiges Snapchat-sjef sine beste tips her. Foto: skjermdump fra Snapchat.

8 gode grunner til at bedriften din bør være på Snapchat:

1. Du får deres fulle oppmerksomhet
For å se innholdet du publiserer på Snapchat, må følgerne aktivt velge å trykke på din MyStory. Det er en verdi i seg selv – de ønsker å oppsøke deg og det du har å formidle. Når de trykker på storyen fylles hele mobilskjermen med ditt budskap. Du slipper å slåss mot andre aktører, som du alltid må i strømmen av innlegg på Facebook og Instagram.

2. Du inviterer til et personlig forhold med bedriften
Snapchat gir lite rom for finpolerte reklameplakater, og stort rom for å vise frem bedriften fra en annen og mer uformell side. Har dere et kult lokale? Vis det frem. Kollegaer med spesiell kunnskap eller talenter? Vis dem frem. Har dere det usannsynlig morsomt på jobb? Vis det! Kanalen passer ypperlig til å vise frem menneskene som jobber bak logoen, og hva som rører seg i kulissene, slik at publikum får et mer personlig og nært forhold til bedriften.

3. Du treffer en målgruppe som er vanskelig å treffe
Som nevnt er forsikring ikke akkurat en kioskvelter hos dagens ungdom. Men vi klarer å engasjere med innholdet vårt allikevel, gjennom bruk av humor, emojis, tegninger og nyttige tips de kan få bruk for i egen hverdag. Forsikring og sånne «voksengreier» er kjedelig – men viktig. Vi gjør det morsomt i stedet, og ser at det fungerer.

4. Du kan fortelle små historier
Alle har en historie. Derfor mener jeg at enhver bedrift har et godt potensiale på Snapchat. Er du søppeltømmer? Gi tips om kildesortering, fortell om rare ting du har funnet i søpla. Er du vaskedame? Kom med råd til hvordan du kan vaske effektivt, kjerringråd og annet. Butikkansatt? Vis frem kommende nyheter, fortell om tilbud eller små, morsomme kundehistorier. Det er kun fantasien som setter grenser.

5. Du har ikke så mange regler å forholde deg til
Glem designprofiler, språkregler og andre regelverk. En av grunnene til at Gjensidige har truffet hos målgruppen, vil jeg hevde er på grunn av språket og utformingen. Tonen er like leken som om jeg skulle kommunisert til ei venninne, og den visuelle profilen har vi bare lagt fra oss. På Snapchat er det lov med frie tøyler.

6. Større rom for å prøve å feile
Det tar tid å bygge opp en stor følgerskare, og fortjene deres oppmerksomhet over lengre tid. Dermed har du mye tid til å prøve deg frem. På Snapchat går ingenting viralt, det forsvinner etter x antall sekunder (med mindre noen tar skjermbilde og publiserer på Facebook i stedet, pass på at du ikke drar strikken så langt at dèt blir tilfelle), og du kan prøve og feile til du finner noe som fungerer for din bedrift

7. Det skal ikke så mye til
Selv er jeg en dedikert ressurs til kanalen – den luksusen har ikke alle bedrifter. Men det trenger ikke ta så mye tid. Har du et budskap? Ta det på vei til kaffemaskina. Spill inn en kort videosnutt, og få det ut. Snapchat kan brukes til å lage lengre, sammenhengende historier – eller den kan brukes til «her og nå»-publiseringer

8. …og du kan faktisk selge
Ikke gjør Snapchat om til nok en reklamekanal, bruk det først og fremst til å fortelle historier om bedriften og legg ut forbrukernyttig innhold som gir merverdi for følgerne dine. Det er det sistnevnte Gjensidige bruker kanalen til, og det har faktisk resultert i salg. Siste eksempel er en MyStory om bunadforsikring, som koster 250 kroner i året. Etter å ha opplyst om hva innboforsikringen dekker og ikke, opplyste vi om at det finnes en egen verdiforsikring for bunad. Det resulterte i minst tre salg – i følge tre følgere som snappet tilbake til oss og takket for opplysningen.

Happy snapping! 

Språkrøkteren: Er han den rette?

Jeg tror jeg har funnet drømme mannen. Men det er bare en hake ved han.

(Les svaret fra språkrøkteren lenger ned i saken.)

Mitt navn er Frøydis, og jeg har nettopp troffet drømme mannen i mitt liv. Han snakker allerede om at vi skal gifte oss, og på mange måter er det nettopp dette jeg har ventet på.

Jeg har bare en hake ved det hele som gir meg frosne føtter.

Vi har det fint på alle måter, og har det aldeles nydelig i forhold til sengen. Det er ikke der skoen presser. Problemet jeg vil adressere er min samboers voksende fokus på mitt sprog. Hans kritikk har utartet seg til å bli nærmest en besittelse. Han påstår jeg lider fra sproglige sykdommer som den fryktede forholdismen. Han mener også at jeg er befengt med innholdsløse klisjeer. Ja, her om dagen annonserte han drøyt og tydelig at jeg attpåtil omgår meg med falske venner. Kjære røktokter, kan du gi noen råd? Vi er begge enige på å finne en løsning somm kan gjøre en forskjell. Men hva konkret kan vi gjøre i forhold til å få forholdet i rett kjølvann igjen?

Frustrert 29.

Språkrøkteren svarer:

Du setter fingeren på et alvorlig samlivsproblem. Din eventuelt vordende mann er ikke den eneste som plages av språklige unoter og grammatiske feil. Faktisk viser eksperimenter at hjernen reagerer kraftig når vi leser noe som er grammatisk ukorrekt. Med andre ord kan språkfeil påvirke oss negativt uten at vi selv er klar over det.

Din utkårede hevder at du er smittet av språklige sykdommer, som den utbredte forholdismen. Selv om Aftenposten har kunnet påvise en viss tilbakegang, er forholdismen ennå en av våre vanligste språklige sykdommer. Den rammer i særlig grad politikere og samfunnstopper og kan føre til misforståelser. En god regel er å bare bruke uttrykket når det betyr «sammenlignet med».

Bredt, voksende eller langvarig fokus bør du også kvitte deg med. Grunnen er todelt: Et fokus er bitte lite, det punktet der lyset samles i et kameraobjektiv, og kan altså ikke vokse. I tillegg er det en tom klisje, som særlig byråkrater og det offentlige har lagt sin elsk på.

Jobber du kanskje selv i politikken eller i det offentlige byråkrati? Tenk i så fall på at den kanskje viktigste grunnen til at politikere elsker dette uttrykket er at det ikke forplikter. Alle kan si at de har fokus på ditt og datt, men hva det innebærer rent konkret er det langt vanskeligere å svare på.

Dette er hensyn du bør ta med deg inn i forholdet ditt. For deg, så vel som for næringsliv, politikere og byråkrater, gjelder det at du kan bruke språket til å skape tillit og troverdighet. Brukt riktig og bevisst, er språket et effektivt verktøy for å bygge gode relasjoner, som mellom arbeidsgiver og ansatte, en bedrift og dens (potensielle) kunder og mellom deg og din samboer. Hvis du stadig omgir deg med dårlig språk og direkte feil, kan det ikke bare føre til usikkerhet og misforståelser. Det undergraver også tilliten du trenger fra din kjære.

Skal du redde forholdet, vil jeg derfor anbefale at du går i språkterapi. Dere har mye felles å bygge på, men i det lange løp må du jobbe bevisst med språket for å få vinne din kjæres gunst. I tillegg til terapi råder jeg deg til å følge flittig med i språkdebatter og lese gode skribenter som du kan la deg inspirere av. Så må du heller ikke miste motet når han retter på deg. Det er utvilsomt positivt ment, prøv heller å se om det er noe du kan lære av ham.

Følger du disse råd, har jeg tro på at dere kan få et godt fungerende samliv basert på gjensidig tillit. Hvis ikke, er jeg redd forholdet deres går en sikker død i møte.

Lykke til!

Ti tips til å forankre klarspråkarbeid

Ønsker du å bygge en kultur for et klart og brukertilpasset språk? Her er ti tips til hvordan du kan forankre arbeidet med klarspråk i egen organisasjon.

Gjesteinnlegg skrevet av Hilde Bringsli, rådgiver og tekstforfatter i Itera Gazette

1. Sørg for forankring

Start med å forankre språkarbeidet hos ledelsen. Er ikke ledelsen med, kan det bli vanskelig å prioritere dette arbeidet, særlig i travle tider. Sørg også for å få klarspråksatsingen inn i overordnede planer og strategier.

2. Sett ned en ressursgruppe

Etabler en ressursgruppe som har ansvar for å følge opp prosjektet og rapportere til ledelsen. Denne bør være bredt sammensatt, for eksempel: kommunikasjonsrådgivere, ansatte som representerer fagsiden og førstelinje-tjenesten.

3. Definer hovedutfordringen(e)

Hvor trykker skoen? Har dere et generelt språkproblem eller er det visse dokumenter som er mer utfordrende enn andre? Har dere et felles språk, stil og tone? Lag en oversikt over hva dere skal jobbe med, hva dere skal endre og hvordan dere skal nå målene.

Klarspråk kan defineres på flere måter. Uansett hvilken definisjon vi velger, handler det om brukertilpasset kommunikasjon med en så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at mottakeren forstår teksten. Foto: iStock

4. Få brukerinnsikt

Ofte er det et gap mellom hvordan vi opplever egen kommunikasjon og hvordan kundene opplever den. Brukerinnsikt kan dere få på flere måter. Velegnede metoder er å gjennomføre brukerpanel, kvalitative eller kvantitative intervjuer og analyser.

5. Sett klare mål for arbeidet

Hva ønsker dere å oppnå med språkarbeidet? Hvilke dokumenter og kanaler skal dere jobbe med? Hvilke skal dere ikke jobbe med? Det er viktig å begynne i det små. Gaper dere over mye, er sjansen for at dere lykkes mindre.

6. Vurder ekstern hjelp

Vurder om dere skal gjennomføre klarspråkarbeidet kun med egne ressurser eller om dere skal trekke inn eksterne fagfolk. De fleste vil ha utbytte av å involvere eksterne, da disse kan vurdere bedriftens kommunikasjon med et mer objektivt blikk.

7. Legg en plan for å synliggjøre resultater

Husk å formidle resultatene av prosjektet underveis, for eksempel på felles frokostmøter, gjennom enkle kampanjetiltak osv. Gode resultater vil inspirere og motivere til videre innsats og det bidrar til forankring i hele organisasjonen.

8. Utvid perspektivet

Sett klarspråkarbeidet inn i en større sammenheng. Klarspråk handler ikke bare om et klart, tydelig og brukertilpasset språk, men om god kundebehandling, noe som igjen påvirker bedriftens omdømme.

9. Tenk langsiktig

Det tar tid å endre en skrivekultur. Kommuniser dette til de ansatte, slik at de opplever at det er rom for å «prøve og feile». Ingen blir superskribenter fra en uke til en annen.

10. Bruk humor

Blir språkarbeidet oppfattet som tørt og kjedelig, er det vanskelig å motivere de ansatte til å bli med på «språkferden», derfor kan det være lurt å bruke humor. Trenger du inspirasjon, sjekk: klarspråk.no/le av andre.

Kilder: eget klarspråkarbeid // klarspråk.no // Språkrådet

Slik holder du koken på sosiale medier i sommerferien

Fellesferien nærmer seg med stormskritt, men dersom du har ansvaret for sosiale medier i virksomheten din er det kanskje vanskelig å ta helt fri fra jobb. Her er noen tips som hjelper deg til å senke skuldrene og beholde oversikten selv om du ikke er fysisk til stede på jobb.

Gjesteinnlegg skrevet av Benjamin Ulstein, rådgiver i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Det er bare noen uker til kontorpult, kaffekopp og Business Manager byttes ut med strandstol, mojito og selfiestang. Det er likevel ikke slik at omverden stopper opp når du gjør det. Et av kjennetegnene ved sosiale medier er at de holder åpent hele døgnet, hele året, og det skaper forventninger om at virksomheter skal gjøre det samme. Det er likevel ikke en umulig kabal å legge, selv om du er alene om sosiale medier-ansvaret. Som med alt annet ligger nøkkelen i planleggingen.

Planlegging er nøkkelen

Aller først kan det være smart å lage en innholdskalender for ferieukene. Se tilbake på årshjul og markedsplan og se om noe står på agendaen for sommermånedene. Man kan planlegge mye av innholdet på forhånd, og man kan se andre sammenhenger og muligheter når man har oversikten. Dette er nyttig enten det er deg selv som skal publisere, eller om en kollega eller ferievikar skal bistå.

Hvis du skal planlegge innleggene frem i tid med for eksempel Buffer eller Facebook sine egne publiseringsverktøy, er det viktig å holde tunga rett i munnen. Det finnes eksempler på at automatisk publisering skjer på ubeleilige tidspunkt, og da kan det slå feil ut hvis man ikke er tilgjengelig og følger med. #HasJustineLandedYet står fortsatt som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå på 11 timer utenfor dekning. Derfor anbefaler jeg å ikke planlegge for langt frem i tid, og sørge for at enten du eller en kollega kan følge med på diskusjonen som kan oppstå.

Har du alt klart til ferien? Foto: Alan King/Pexels

Fire uker med agurknytt?

Om sommeren er det lov å slippe til de lette, lyse og muntre sakene. Du kan skrive et innlegg om at dere avvikler ferie og at dere ønsker følgerne en god ferie. Senk skuldrene og legg ut et bilde med tærne i sanden eller isen i hånda. Kanskje kan du spørre følgerne dine hvor i verden du er eller hvor de selv skal på ferie. Det er den perfekte anledning til å slippe til de ekte og menneskelige innleggene, og som det ikke var plass til i året som gikk. Det er agurktid, men også en stemningsfull tid. Det er lett å bruke anledningen til å jekke ned tempoet, men det er faktisk en mulighet til å holde koken.

Kundeservice fra rivieraen

En ting er den planlagte kommunikasjonen i sosiale medier – en annen er henvendelser i meldinger og kommentarer. Slike henvendelser kan du ikke planlegge, og da er det viktig å være tydelig på hvem som har ansvar for å besvare disse. Noen har kanskje lavere forventninger til responstid i fellesferien, men dette gjelder ikke alle.

Responstid er viktig i all kundeservice, ikke minst på sosiale medier, og fellesferien er den tiden på året som virkelig kan utfordre denne statistikken – som også er synlig for alle. Hvis du ikke har noen i bakhånd som kan besvare henvendelser, kan det være greit å legge inn et automatisk svar om at responstiden er noe lengre i ferien. Husk da å slå av denne funksjonen når du er tilbake, enten det er på Facebook, Twitter eller e-post.

Legg igjen laptopen hjemme

Kanskje synes du det er morsomt å jobbe litt i ferien, eller bare ønsker å følge med på at alt går etter planen. For å få fullstendig oversikt over hva du og andre skal gjøre kan det være lurt å notere ned hva som må gjøres daglig og ukentlig.

Facebook har egne apper for sideadministrasjon (iOS|Android) og annonser (iOS|Android). I disse appene kan du få løpende varsler, sammendrag med de siste hendelsene eller ingen varsler i det hele tatt. Det kommer helt an på hvor frakoblet du ønsker å være.

Google har også egne applikasjoner for Analytics (iOS|Android) og AdWords (iOS|Android). I Analytics-appen har du tilgang til all informasjon som finnes i Google Analytics om du ønsker, med en enkel oversikt over målgrupper, adferd og måloppnåelser. I AdWords-appen kan du se status på annonser som er godkjent eller avvist, og få varsler om hendelser som påvirker annonseleveransen.

Grip mulighetene som byr seg

Det er mange virksomheter som tar fri i fellesferien, men brukerne er fortsatt på Facebook. Det varierer mellom bransjer og målgrupper hvor lønnsomt det er å holde aktivitetsnivået oppe i sommerukene, men det er ikke grunn til bekymring dersom trafikken er noe lavere heller. Det viktigste er at konverteringsraten er stabil, og dersom du stopper helt opp med organisk og betalt aktivitet, blir det tungt å starte opp til høsten med blanke ark.

Det er ofte mindre trykk på betalte annonser i fellesferien, så det kan være en gyllen mulighet til å få gode resultater til en lavere kostnad enn resten av året. Det samme gjelder for organiske innlegg. Når brorparten av norske virksomheter holder sommerstengt er det lettere å komme gjennom støyen dersom du har godt innhold å by på. I agurksesongen er det også større muligheter for å lande spalteplass i tradisjonelle medier dersom du kommer opp med en god sak.

Selvfølgelig handler sommeren mest om spennende opplevelser, varme, tørre dager og lange, fuktige kvelder. Så kan du skrive med liten skrift bak øret at vinteren kommer, men at den ikke blir like kald hvis du holder varmen i publikum!

God sommer!

Oppdrag: Åpenhet

De siste tiårene har antallet kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor økt kraftig. Enkelte påstår at de mange kommunikasjonsrådgiverne er et demokratisk problem, og et hinder for den gode journalistikken. En slik påstand vitner om manglende forståelse for hva både journalistenes og kommunikatørenes rolle innebærer.

Gjesteinnlegg skrevet av Siri Wolland, Karen Thommesen og Turid Årsheim. Skribentene har skrevet boken Vær synlig – kommunikasjonsarbeid i offentlig sektor som nå gis ut på Gyldendal Akademisk. De har sitt daglige virke hos Riksantikvaren.

Temaet ble igjen aktualisert da utredningen «Det norske mediemangfoldet» ble presentert i mars. I påfølgende debatter har vår yrkesgruppe blitt nevnt, gjerne i samme åndedrag som man bekymrer seg for levedyktigheten til den fjerde statsmakt. Vi vil påstå at kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor snarere er en forutsetning for en bred og opplyst debatt. Om noe, så er det mangelen på journalister med tid til å gjøre grundig research som utgjør et demokratisk problem. Det er på tide å knuse noen myter om kommunikasjonsrådgivere.

De aller fleste kommunikatører jobber for transparens og innsyn, og er på parti med offentligheten. Vi har også en viktig rolle som rådgivere internt i våre virksomheter. Gode kommunikasjonsrådgivere stiller kritiske spørsmål internt før avgjørelsene tas. For de fleste kommunikasjonsrådgivere er deres primære oppgave opplysning. Informasjon fra egen organisasjon skal ut i et klart og tydelig språk, slik at flest mulig enkelt kan fylle ut rett skjema eller få råd om alt fra barnehage til økonomiske og helserelaterte spørsmål. Der man før besøkte et offentlig kontor for å få veiledning, er det forventet at det offentlige i dag kommuniserer effektivt, med klart språk på nettsider og andre digitale tjenester.

Er de mange kommunikasjonsrådgiverne et demokratisk problem som skaper hinder for den gode journalistikken? Illustrasjonsfoto: iStock.

Vårt oppdrag står i Grunnloven: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det innebærer at vi skal arbeide for at innbyggerne skal få korrekt og klar informasjon om rettigheter og plikter, ha tilgang til informasjon om statens virksomhet, og inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester. Derfor jobber vi også med å fortelle de gode historiene fra våre egne virksomheter. Vi bidrar gjerne inn i debatter om viktige samfunnsforhold og deler erfaringer fra forskning og forvaltning.

Når vi så snakker med pressen, opplever vi at journalistene ofte har for dårlig tid til å gjøre grundig research og drive gravejournalistikk. Offentlig sektor trenger journalister som stiller de gode spørsmålene, som ser oss i kortene og bidrar til å gjøre oss bedre. Men journalistene trenger også oss. Tåkelegging og kommunikasjon med skjult agenda har alltid forekommet, uavhengig av antallet kommunikasjonsrådgivere. Vi hindrer ikke pressen i å få innsyn i saker eller få snakke med topplederen i vår virksomhet. Snarere tvert imot, vi bidrar gjerne med bakgrunnsinformasjon og finner rett person å snakke med. I mange tilfeller er det fagfolk som kjenner en sak best. Vi vil påstå at vår kunnskap og våre vurderinger og bidrar til bedre og mer opplyste redaksjonelle saker.

Vi har nylig skrevet en bok, Vær synlig – kommunikasjonsarbeid i offentlig sektor, hvor vi fremhever at statens kommunikasjonspolitikk nettopp skal sørge for en åpen og opplyst debatt om viktige tema. De viktigste arbeidsoppgavene til kommunikatører i offentlig sektor er å gjøre fakta og informasjon tilgjengelig for alle målgrupper, journalister inkludert.

Knut Olav Åmås ledet mediemangfoldsutvalget. Åmås skriver i en kronikk i Aftenposten at det ikke finnes sterke nok forretningsmodeller som kan sikre oss at journalistikken i det lange løp kan fylle sin nødvendige rolle godt nok. Åmås skriver videre at det «oppstår blindsoner og store hull i den kritiske og undersøkende journalistikken om næringsliv, politikk og institusjoner». Så peker han på at antallet kommunikasjonsrådgivere øker, både i privat og offentlig sektor. Mener Åmås at det er en del av problemet? I så fall må vi spørre: Hindrer disse kommunikasjonsrådgiverne journalistenes samfunnsoppdrag, eller bistår de vel så ofte med å gjøre fakta tilgjengelig for travle journalister som halser mot deadline?

Forfatter Steinar Larsen viser til Klassekampens opplagsøkning og spurte nylig i Aftenposten om ikke mediebransjens såkalte krise delvis er selvforskyldt når mediehusene ikke pløyer sine overskudd tilbake til avisene og utviklingen av dem. Årsakene til at mediene sliter og at antallet journalister i ledende aviser går tilbake, er nok mange og sammensatte. Men et økende antall kommunikasjonsrådgivere er ikke blant dem.

Det stadig større antallet kommunikasjonsrådgivere ønsker det samme som alle andre, en presse og en offentlighet med plass til gode diskusjoner med mange perspektiver. Og i disse «fake news»-tider må vi jobbe sammen for en best mulig opplyst offentlighet. Det vil alle tjene på.

(En kortere versjon av dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 18. april 2017.)

Finn de riktige ordene

Retorikken kan hjelpe oss med å ta de valgene som passer best i en skriveprosess. Den tredje retoriske arbeidsfasen, elocutio, forteller oss hvordan vi kan gjøre tanken om til ord. Vi skriver for å påvirke, og denne påvirkningen skaper vi gjennom ord. Vi kan ikke skape emosjoner hos leseren uten å ta veien gjennom ordene. Derfor er det viktig å velge disse med forsiktighet og forstand.

Gjesteinnlegg skrevet av Anne Bergvad, daglig leder i kommunikasjonsbyrået Retorika

Stil

Det første vi bør vurdere i utformingsprosessen er hvilken stil vi skal velge. Stilen merker vi særlig på grad av formalitet. Dette bestemmes av ulike faktorer i omstendighetene som omfatter anledningen vi skriver i.

Først bør vi tenke på hvem vi skriver til. Forsøker vi å appellere til mannen på gata, må vi bruke ord han selv ville brukt, og som han forstår. Ved å bruke høyfrekvente ord vi er vant til å se, gjør vi oss forstått av flere.

Samtidig handler stil om å bruke ord som forventes i situasjonen. Om en lege sier ”han har brukket låret” framfor ”det er en fraktur i femur” til en annen lege, risikerer han å ikke bli tatt seriøst av sin kollega. Den første setningen kan likevel være bedre for legen å bruke overfor en mor som har tatt med sin sønn på legevakten etter et stygt fall.

Den beste stilen for god kommunikasjon er den stilen vi ikke merker. Når vi ikke legger merke til stilen, er den passende til situasjonens mange faktorer. Om vi leser en faglig artikkel som er formulert slik at vi knapt tenker over at vi leser, har forfatteren lykkes med sitt stilvalg.

Vi kan også bruke stil for å skape en synlig litterær effekt. Dette kan vi gjøre ved å endre stilen etter ulike sammenhenger i én og samme tekst: Vi kan skrive høytidelig om oppvisningene i balletten, og rått om treninger, miljøpåvirkning og spiseforstyrrelser. Skriver vi med pyntede ord om et kaldt og vanskelig miljø, kan budskapet bli vanskelig å fange, og samme effekt kan oppstå om vi skriver veldig hverdagslig om noe høytidelig.

Vi må skrive slik at vi skaper en ønsket effekt, enten det er å sjokkere, kommunisere best mulig eller skape stemninger, og det gjør vi best ved å skreddersy stil til situasjon.

Retoriske stilfigurer

Retorikken kan tilby tusenvis av språklige virkemidler som kan brukes for å krydre teksten og skape stilistiske effekter. De kan være billedlige, som metaforer og metonymier, og skape sammenligning; de kan skape motsetninger, for eksempel gjennom bruk av paradoks; de kan være rytmiske, og brukes for å skape behagelig flyt og holde ulike tema kjente, som ved bruk av anafor; eller de kan være talende eller spørrende, som retoriske spørsmål eller eksklamasjoner, for å skape reaksjoner og følelser.

Språket er fullt av slike virkemidler, og mange bruker vi hver dag uten å tenke over at de bidrar til å gjøre språket mer billedlig, flytende eller følelsesskapende.

Hele tiden sammenligner vi, skaper kontraster og likestiller gjennom språket. Derfor lønner det seg å bruke slike effekter også i tekst, for å herme etter det daglige og det vante, men likevel skape effekter vi ikke trodde fantes i daglig tale. Overdrivelser og underdrivelser, for eksempel, kan ha voldsom effekt i tekst, men liten eller ingen effekt i daglig tale.

Gjennom språket tilbyr vi leseren vår versjon av verden.

Finn stilen som formidler budskapet ditt best, skriver Anne Bergvad i Retorika. Foto: www.retorika.no.

Retorikkens krav til godt språk

Retorikken vektlegger at en veltalende taler er en overbevisende taler: Kvalitetskriteriet er graden av suksess.

Likevel stiller retorikken fire krav til et godt språk:

1.
Det skal være korrekt, klart, passende og forseggjort. Det handler om å bruke velvalgte ord, og å bruke disse ordene vel: Et korrekt språk bygger opp vårt ethos, som du kan lese mer om i dette innlegget, og gjør kommunikasjonen effektiv. Ved å skrive korrekt viser vi respekt og velvilje overfor leserne våre, fordi vi kommuniserer vilje til å samarbeide. Om vi ikke leser korrektur, og satser på at leserne forstår teksten på tross av skrivefeil, har ikke vi gjort vår del av samarbeidet om felles forståelse.

2.
Klarhet grunner i mye av de samme prinsippene: Vi må ikke bare formulere oss slik at vi skal bli forstått, men slik at vi ikke kan misforstås, og det gjør vi når vi bruker ord i deres vanlige betydning. Dette bryter litt med den poetiske effekten som oppstår i metaforisk og billedlig bruk, så her er det viktig å balansere mellom kommunikativ og litterær effekt. Et klart språk står dessuten i budskapets tjeneste. Det skal brukes til å fremme budskapet, ikke drukne det.

3.
Det passende, egnede språket handler om å formulere seg etter omstendighetene, slik vi har snakket om, og å formulere seg slik at ordene står i forhold til hverandre.

4.
Til sist, et forseggjort språk handler ikke bare om å utsmykke det med stilfigurer og språklige bilder, men også om å velge ordene med omhu og bevissthet. En kokk setter ikke sammen et måltid av det han har tilgjengelig, selv om det i mange tilfeller er mest nærliggende, han setter det sammen av smaker som passer med sesongen, og som er i harmoni med hverandre.

Elocutio handler altså om å velge ord med skjønn. Som språkbrukere er vi både kollektive og individuelle – vi bruker ord vi tror vil fremme budskapet vårt best, men ordene er farget av våre individuelle erfaringer og tolkninger. Derfor vil to forfattere alltid skrive samme fortelling med svært ulike ord.

En riktig god skribent kan å tilpasse språket sitt godt til enhver situasjon, selv om ”de riktige ordene” aldri vil være de samme for alle. Finn din egen individuelle fortellerform, bruk retorikken og skap et elegant språk!

Tør du å la chatbots bygge omdømmet ditt?

Digitalisering handler ikke om å la datamaskiner ta fra oss jobbene. Digitalisering handler om nye prosesser der vi kan være kreative og maskiner effektive. Men for å bli med over i neste fase krever det at vi tilpasser oss nye arbeidsformer, så vel i kommunikasjonsbransjen som i andre bransjer som allerede har kjent hvor brutalt dette kan være. Hva har du tenkt å gjøre med det?

Vi har siden den industrielle revolusjon satt maskiner til å ta seg av repetitivt arbeid som er lett å replisere. Oppgaver vi mennesker gjerne finner uinspirerende, kjedelig og som gir lav stimuli. Oppgaver med enkle regelsett og lite rom eller behov for kreativitet. Det er helt naturlig at vi gjør det samme i digital form, og vi har allerede sett dette skje innen journalistikken med regelbasert innhold, som f.eks sportsreferater produsert av roboter. Etter hvert som robotene blir smartere og maskinlæringen kommer lenger, blir også det vi oppfatter som kognitivt og emosjonsbasert innhold produsert maskinelt.

Vil det si at journalistikk og kommunikasjon som fag forsvinner? På langt nær. Vi trenger fortsatt gode journalisthoder med teft for et scoop. Vi trenger fortsatt kommunikatører med teft for hva som treffer målgruppen. Men å finne mønstre i Panama Papers’ 11,5 millioner dokumenter ville vært en umulig oppgave basert på teft alene. For å finne mønstre i store datamengder har mennesker rett og slett feil type kapasitet, og tyr til maskiner for å finne mønstre. Og apropos mønstre:

Kundeservice har tidligere vært et felt der det ofte har blitt sagt at bare et menneske kan løse mangfoldet av utfordringer som dukker opp. Men etter et tilstrekkelig antall problemer har blitt løst av kundeservice, ser vi mønstre fortone seg. Vi kjenner igjen mønstre i problemstillinger. Mønstre, som datamaskiner er så flinke til å finne og lære av.

Robotens personlighet
Å la en robot gjennomføre en dialog med et annet menneske uten at vedkommende finner det påfallende, har forskere innenfor kunstig intelligens jobbet med i årtier. Det finnes i dag roboter som kan føre lange samtaler uten at du skjønner det er et dataprogram du kommuniserer med. Da er det kort vei for kundeservice å endres fra en stilling til programvare på en server, i form av en chatbot. Den kan analysere spørsmål og veilede kunder fram til riktig løsning. Den har ikke dårlige dager på jobben. Går ikke lei av å få de samme spørsmålene gang etter gang. Bryr seg ikke om den har jobbet 8, 10 eller 1000 timer i strekk. Og den kan betjene et globalt marked simultant, uten å kreve overtid, sovetid eller ferietid.

Men hvordan kommuniserer kundeservice på boks? Hvordan lærer vi chatbots opp til å kommunisere i tråd med virksomhetens profil og med en viss «personlighet». For vi ønsker vel fortsatt at vår språklige identitet ivaretas?

Nettsteder har tradisjonelt vært bosted for statisk informasjon. Men etter hvert som selskaper kobler sammen sine forretningssystemer blir forretningsdata brukt til visualiseringer for økt informasjon og styrket fremtoning. Big data analyseres til å predikere utviklingsforløp og gir kunder nye relasjoner til virksomheten. Samtidig vil mellomleddene mellom produsent og konsument oppfattes som fordyrende og forsinkende elementer, ofte rene hindre på veien.

Hvordan lærer vi chatbots til å kommunisere i tråd med virksomhetens profil? Foto: Thinkstock.

Fra særstilling til omstilling
Hvordan påvirker dette oss som jobber med informasjon og kommunikasjon? For det vil det gjøre, og gjør det allerede. Bare spør de som har fått lønna si fra mediene, eller de som kom fra film- og musikkbransjen. For jobben blir endret, enten vi vil eller ei.

Digitalisering av journalistikk og kommunikasjon fører ikke til at folk får mindre å gjøre. Vi er nå i den fjerde industrielle revolusjon, og vi sluttet ikke å jobbe etter de tre første. Digitaliseringen frigjør tid, oppgavene vi utfører endres, og løfter oss videre opp i hierarkiet. Men kompetansen vi tar til oss og egenskapene vi besitter må få en helt annen valør enn tidligere.

Utviklingen har aldri gått så fort som nå. Samtidig vil den aldri lenger gå så sakte igjen. Det betyr at de som evner å tilpasse seg vil være vinnerne. Vi er midt i den smertefulle overgangsfasen, og det er nå vi merker utfordringene direkte på kroppen. Fra særstilling til omstilling har vi snakket mye om i Innovasjon Norge. De som evner å være i omstilling og oppdatere seg vil være vinnerne, mens de som sitter fast i gamle arbeidsmønstre vil få det tyngre.

Det er ikke spørsmål om vi skal omfavne eller frykte digitaliseringen – den er her allerede, og den er nådeløs overfor de som ikke innser det. Det vi bør konsentrere oss om er hvordan dette påvirker vår egen virksomhet, hvordan tilpasser vi oss, og hvilken rolle vi selv skal ta på veien videre? Hva har du tenkt å gjøre med det?

Moderne SEO: Fra søkemotoroptimalisering til søkeroptimalisering

Mange tror søkemotoroptimalisering (SEO) enten er død eller en bløff. Noen tror rangering på Google’s førsteside kan oppnås gjennom svart magi og hemmelige triks, mens andre mener dette oppnås ved å produsere godt innhold alene. Her får du en oppryddende gjennomgang, og en forklaring på hvorfor SEO bør være basisen i ditt nettarbeid.

Gjesteinnlegg skrevet av Sigurd Bjurbeck, rådgiver og fagsjef for SEO i digitalbyrået INEVO

Illustrasjon: Hanne Birgitte Arntsen

SEOs mørke historie

Først av alt: «Søkemotoroptimalisering» er et uheldig og misvisende ord for hva fagdisiplinen i dag handler om. Da de første søkemotorene dukket opp på 90-tallet, var det mulig å pushe nærmest hvilken som helst nettside til toppen av søkeresultatet ved hjelp av en rekke mer eller mindre tvilsomme triks og metoder, for eksempel å kjøpe lenker andre steder på internett som pekte til siden din, plassere og repetere søkeord ulike steder på siden, og gjøre andre “tweaks” i nettsides html-struktur. Søkemotorene for 10-20 år siden var basert på primitive og regelstyrte algoritmer som ikke fanget opp en nettsides objektive kvalitet. På denne tiden ga det derfor mening å snakke om et teknisk optimalisert nettsted. Overraskende nok henger mange av de som i dag jobber med SEO igjen i denne tankegangen.

Den IT-tekniske utviklingen siden den gang

Tenk på forskjellene mellom en Nokia 3310 og en moderne iPhone som et eksempel på hvor mye informasjonsteknologien har utviklet seg de siste 10-20 årene, og hvordan utviklingen i funksjonalitet og regnekraften har gjort telefonen til et verktøy vi bruker i møte med hverdagens mange ulike oppgaver og problemer. Blant annet har fremgangen innen kunstig intelligens gitt oss personlig assistenter, slik som Apple’s Siri, Amazon Echo og Google Home, som forstår våre spørsmål og snakker til oss med en skremmende menneskelig nøyaktighet.

Søkemotorer, med Google i førersetet, har kontinuerlig gått gjennom den samme utviklingen som all annen teknologi. Fra ca. 2010 begynte summen av avanserte funksjoner i søkemotor-algoritmene (oppskriften som vurderer hvor godt en nettside skal rangere på en bestemt søkefrase) å nå nok kritisk masse til at vi kan snakke om et paradigmeskifte. I denne epoken begynte relevansen og kvaliteten på en nettsides innhold å bety mer og mer for å rangere, til forskjell fra de objektive og lett manipulerbare parametrene som fungerte tidligere. Google klarer med skremmende nøyaktighet å forstå meningen og intensjonen bak en lang og komplisert søkefrase, og bedømme hvorvidt et nettsted er i stand til å besvare søkernes spørsmål eller løse deres problem. Store fremskritt innen maskinlæring og kunstig intelligens har gjort dette “menneskelige” forståelsesnivået til en realitet. Google vil kun beholde sin dominans innen søkemotorer ved å fortsatt være verdens beste digitale verktøy til å besvare folks spørsmål, og investerer stort i utviklingen av teknologien som vil holde dem på topp.

Til tross for denne voldsomme utviklingen, har jeg som SEO-spesialist inntrykk av at mange i markedsførings- og kommunikasjonsbransjen tror at søkemotorer har holdt seg i en tidskapsel siden 90-tallet. Jeg har opplevd å motta ferdig produsert innhold (artikler, videoer, produkt- og tjenestesider) fra kunder, hvor jeg så har blitt spurt om å “optimalisere innholdet for Google”. Slik fungerer ikke Google lenger, og det er kritisk at alle som jobber med nettsider, og som forsøker å oppnå organisk rangering og synlighet, lærer hvordan moderne SEO utføres.

Hvordan tilpasse seg morgendagens Google? Vær teknisk, analytisk, kreativ og brukerorientert.

(illustrasjoner: Hanne Birgitte Arntsen)

Paradoksalt nok krever moderne SEO fortsatt en del teknisk kunnskap, for eksempel når Google ikke finner en nettside, eller ikke kan lese innholdet. Plutselig oppstår det et duplikasjonsproblem hvor én side gis hundrevis av ulike url’er, og hvor du må inn i sidestrukturen for å signalisere hvilken av dem Google skal ta hensyn til. De flinkeste webmasterne bruker analyseverktøy (f.eks Google Search Console) som gir verdifulle feilmeldinger og diagnostistikk med kritisk betydning for et nettsteds organiske trafikk og rangering. Uten teknisk SEO-kunnskap i bunnen er man ofte hjelpeløs om man skal identifisere, forstå og løse disse problemene.

Den analytiske tilnærmingen handler om å kartlegge og forstå publikums og brukernes informasjonsbehov. Driver du med forskningsformidling, og ønsker at innholdet skal appellere til “folk flest”, vil du kunne oppnå mer organisk trafikk ved å bruke søkeordsverktøy (for eksempel Google Keyword Planner) for å kartlegge hva folk søker etter i Google. Denne dataen kan gi deg nyttige innsikter til hvordan du bør vinkle innholdet for å gjøre det mer orientert mot brukerens behov og spørsmål, og kan hjelpe deg å velge ut hvilke temaer innenfor et større fagområde du bør produsere innhold rundt. Innhold om medisin og ernæringsfysiologi kan gjøres mer søkervennlig ved å vinkle det mot konkrete kostholdsråd som du gjennom analysearbeidet har kartlagt at folk googler etter.

Den analytiske innsikten bør i neste omgang gjøre nettsiden brukerorientert, noe som er selve kjernen i det fundamentale SEO-rådet om å “lage innhold for brukeren”! Tenk heller på søkeroptimalisert innhold, fremfor søkemotoroptimalisert innhold.

Innholdet må i tillegg være engasjerende og brukervennlig, og stiller krav til dine kreative evner. Engasjerende og godt innhold øker sjansen for at leseren blir værende på siden, fremfor å lete andre steder, og kanskje klikker han seg videre på annet innhold på nettstedet ditt. Godt innhold vil spres videre i sosiale medier, og vil kunne bygge lenker til nettstedet ditt – noe Google betrakter som et kvalitetssignal når de rangerer nettsider. Som nevnt bruker Google en rekke metoder for å måle disse kvalitative parameterne for kvalitet og engasjement, og dersom innholdet ditt ikke innfrir brukernes behov og intensjoner, eller er tilstrekkelig engasjerende, henvises du til svake rangeringer.

SEO er på mange måter ikke en kompetanse i seg selv, men en ekspertise som omfatter tekstarbeid, innholdsproduksjon, analyse, PR, design og brukeropplevelse, og IT-teknisk forståelse . Din kommunikasjons- og/eller markedsavdeling vil dra nytte av å samlet sett besitte disse kompetanseområdene, og i samspill arbeide teknisk, analytisk og kreativt. Et solid SEO- og innholdsarbeid vil derfor gi deg en rekke synergier og resultater, og vil sikre at nettstedet ditt har en god teknisk funksjonalitet, og tilbyr innhold som målgruppen din stadig vil returnere til deg for å konsumere. Riktig utført SEO-arbeid vil slik sett være en sentral strategi for å nå og opprettholde kommunikasjons- og forretningsmålene til din merkevare, din bedrift, eller organisasjon. Ikke minst vil det rigge bedriften din for en fremtid med enda mer kunstig intelligens og stemmestyrt teknologi, brukt i medier og teknologiplattformer vi ennå ikke vet navnet på.

NB: Husk at Googles fremste oppgave er koble brukerne sine mot det innholdet på internett som er mest relevant og som best besvarer det brukeren er ute etter. Google klarer dette med stadig større nøyaktighet ettersom algoritmene blir mer avanserte og intelligente. Dette bør være en tankevekker til alle som tror de kan optimalisere seg til Googles førsteside uten å tenke kvalitet.

Mer om kunstig intelligens og maskinlæring (Forbes)

Hvordan lykkes som rådgiver for topplederen – It takes two to tango

Hva gjør at noen kommunikasjonsdirektører lykkes, mens andre  ikke opplever å ha et like tett og velfungerende samarbeid med topplederen? Etter mer enn 20 år i kommunikasjonsfaget og med to år bak meg som administrerende direktør, aner jeg konturene av hva som skaper suksess og hva som gjør at ting skjærer seg.

Gjesteinnlegg skrevet av Stein Rømmerud, administrerende direktør i Coca-Cola European Partners Norge.

Stein Rømmerud deler av sin erfaring og gir deg sine beste tips for å lykkes som rådgiver for topplederen.

Gjør deg fortjent til en plass ved sjefens bord
Når jeg opplever kommunikasjonsfolk som snakker om sin egen fagdisiplin som om den lever sitt eget liv utenfor selskapets kjernevirksomhet, blir jeg nysgjerrig. De virker frustrerte over at ledergruppen ikke forstår viktigheten av selskapets omdømme og samfunnsansvar, og de er forbauset over at ikke kommunikasjonsbudsjettet økes år etter år. I selskaper der kommunikasjonsavdelingen har oppnådd å bli integrert i kjernevirksomheten og oppfattes som en forretningskritisk funksjon for å oppnå kommersiell suksess, vil dette ikke være tema. For kommunikasjonsfaget er aldri et mål i seg selv, det er alltid et av flere midler for å oppnå selskapets målsettinger.

Kommunikasjonslederne må gjøre seg fortjent til en plass ved sjefens bord ved å  tydeliggjøre hvordan de bidrar til at selskapet oppnår kommersiell suksess. For å gjøre det må de lære seg hvordan selskapets verdier skapes. Hvordan ser verdikjeden ut? Hvilke faktorer er avgjørende for at selskapet lykkes? Kommunikasjonsdirektøren må forstå språket og beherske begrepsbruken. Og viktigst av alt; forstå hvordan kommunikasjonsdisiplinen kan støtte selskapets og topplederens agenda.

Del dine faglige vurderinger
Kommunikatørene gjør seg og faget sitt en bjørnetjeneste når fagdisiplinen posisjoneres som en mystisk og lukket alkymi, der bare kommunikasjonsfolket slippes inn. Min erfaring er at åpenhet også rundt de kommunikasjonsfaglige vurderingene og de taktiske grepene over tid skaper bredere forståelse for hvilken verdi kommunikasjonsfaget har for virksomheten. Hvorfor ikke dele de faglige vurderingene om valg av kanal og budskap med ledere utenfor kommunikasjonsavdelingen? Målet på sikt er at alle ansatte forstår at de også, på sin måte, er kommunikasjonsarbeidere for hele virksomheten. Det er tross alt summen av alle inntrykk, fra produkt/tjeneste, ord og gjerninger, fra alle i organisasjonen, som danner den totale persepsjonen av virksomheten.

Bygg opp tillit og relevans over tid
Hva må til for at kommunikasjonslederen oppfattes som en  god rådgiver  for topplederen? Selvsagt koker dette ned til personkjemi, men det dreier seg i enda større grad om hvordan kommunikasjonsdirektøren har bygget opp tillit og relevans over tid. Topplederen trenger raske og klare svar. En kommunikasjonsleder som leverer høy kvalitet på tid og som opptrer proaktivt internt vil etter min erfaring ha langt større mulighet til å lykkes. Tåkefyrstene blir bare forstyrrende støy.

Topplederen trenger kompetente interne sparringspartnere. Det blåser på toppen, og rollen som toppleder kan være både ensom og krevende. Kommunikasjonsdirektøren kan spille en svært viktig rolle for å spille topplederen god, og kanaliserer passe mengde korte briefer for at topplederen og ledergruppen er orientert om kommunikasjonssituasjonen og kan fatte best mulige beslutninger. Nettopp derfor opplever jeg at krisehåndtering kan polarisere forholdet mellom topplederen og kommunikasjonsdirektøren på godt eller vondt. Når støvet har lagt seg etter krisen er forholdet enten  avkjølt eller svært nært.

It takes two to tango
Så hva kan topplederen på sin side gjøre? Min erfaring er at de kommunikasjonslederne som lykkes rapporterer direkte til toppleder og er en fast deltager i ledergruppen. Topplederen må involvere og legge til rette for at de såkalte støttefunksjonene er like integrert i beslutningsprosessene, den daglige driften og planarbeidet som de kommersielle delene av selskapet. Desto tidligere kommunikasjonsavdelingen involveres i planene, desto høyere verdi vil den kunne skape for sluttresultatet. Men til syvende og sist må begge parter bidra og har delt ansvar for at samspillet skal fungere; «It takes two to tango».