Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Gjennom et godt samspill mellom brukervennlighet, design og innhold kan nettsiden din gi deg høyere måloppnåelse, uavhengig om det er salg eller folkeopplysning du holder på med. Følger du reglene for universell utforming, legger du ikke bare innholdet til rette for funksjonshemmede, du lager bedre nettsteder for alle.

Skrevet av Dan Hansen. Digital rådgiver i PR-operatørene, med lang erfaring innen webdesign, digital markedsføring og sosiale medier.Leselist for synshemmede viser skjermtekst som punktskrift. Foto: Haakon Stensrud.

Universell utforming er nok et utilgjengelig begrep for de fleste, og vi er flinke til å lage slikt, vi som jobber med nettløsninger. Men egentlig betyr det bare å lage brukervennlige sider myntet på gjennomsnittsnordmannen. Fagområdet universell utforming kan synes vanskelig tilgjengelig, og med rette. Nettsideleverandører i seg selv er flink til å spre rundt seg med tekniske begrep som ikke alltid er like lett å forstå. Alle som leverer nettløsninger har siden tidenes morgen snakket om brukervennlighet, og universell utforming er brukervennlighet satt i system, men med noen kjøreregler for hva man mener bør være standarden.

Fra fysiske til digitale rom

Mellom 10 og 20 prosent av nordmenn har en eller annen form for funksjonshemming, og for mange av disse er det krevende å forholde seg til de av dagens nettsider som ikke er spesielt godt utformet. Fokus på tilgjengelighet ute i samfunnet har ofte handlet om fysisk tilrettelegging når det kommer til universell utforming. Men mange glemmer at normen også gjelder på nett. Få er klar over at virksomhetens nettsider ofte blir mye bedre og enklere å navigere for alle med denne tilpasningen. Og tatt i betrakning av at Google har gjort analyser som viser at 84 prosent av søk på mobil fører til konvertering (salg, besøk i butikk, kontakt) innen en time etter at søket er foretatt, burde alle og enhver som tar sine nettsider på alvor tenke brukervennlighet.

Mer kravstore innkjøpere

Som innkjøper er det viktig at du stiller krav til din leverandør, det er de som skal være dine veiledere i hva du bør og ikke bør gjøre. Men akkurat som at man bør vite prinsippene for søkemotoroptimalisering, bør man selv også ha en forståelse for hva universell utforming går ut på. Så hva kan du som innholdsbygger tenke på?

  • Prioriter innholdet: er det ikke kritisk – dropp det
  • Forenkle informasjonen: prioriter enkelt språk som er lett å oppfatte og lese

Læringen så langt er at nettsteder som er laget med hensyn til universell utforming ikke bare gjør kommunikasjonen enklere, de konverterer også mer effektivt enn dem som ikke er det. Det handler rett og slett om at en god nettside gjør at folk finner det de leter etter, når de er i modus, og de klarer enkelt å gjennomføre sine mål og til slutt utøve den handlingen som gir deg verdi.

Klokkeklar formatsendring

Tall fra Google viser at nærmere 60 prosent ikke vil anbefale din nettbutikk eller nettsted dersom de selv har en dårlig brukeropplevelse på siden, synes funksjonene er dårlige eller de ikke finner informasjonen de er ute etter. Og når svimlende 40 prosent av dårlige brukeropplevelser på mobil ender med at kunden går ut av butikken de allerede står i, bør det være en enkel avgjørelse å sette fokus på temaet. Det er også et fremtidsrettet element ved dette. Ved å gjøre et nettsted universelt utformet vil man kunne presentere det samme innholdet på flere måter. Man kan jo spørre seg om hvordan tekst og bilde vil fremstå på ulike flater de neste årene. Vi har gått fra store skjermer til mobiltilpassede nettsider på kort tid, nå introduseres enda mindre skjermer og hva blir det neste? Bare i dag ser man at nye smartklokker vil kunne gjengi informasjon fra nettsider, og dette krever klokketilpassede sider som gjør at man kan lese et helt nettsted på klokken. Tiden er bokstavelig talt inne for å gjøre informasjon tilgjengelig for alle, over alt.

 

Les mer om kravene som stilles til universell utforming på kommunikasjon.no.

Medbestemmelse og involvering er fint. Men det kan også være en barriere for god kommunikasjon.

SteinarOlsen

Stormberg er et selskap som tør å skille seg fra sine konkurrenter. Her er Steinar Olsen fra Omdømmedagen i fjor, der selskapet ble hedret for Norges beste omdømme. Foto: Karine Lunke

På Omdømmedagen 13/5 får vi vite hvilke bedrifter som har best omdømme i Norge. Alle som har fulgt RepTrak og andre omdømmemålinger de siste årene kan allerede nå si noe om selskapene som kommer til å ligge i toppen av RepTrak-listen: De skiller seg ut.

Selskapene vi elsker og beundrer skiller seg fra mengden. De tør å være annerledes og gå sine egne veier, i måten de driver på og ofte i måten de kommuniserer på.

Stormberg fikk Norges høyeste omdømmescore både i 2012 og 2013. Klærne deres er ikke ulike alle andres. De har ikke spesielt kul reklame. Men deres enorme samfunnsengasjement, tydelige etikkprofil og oppsiktsvekkende arbeidsgiverpolitikk gjør at Stormberg skiller seg fra mengden og vinner nordmenns hjerter.

IKEA har også et omdømme de fleste andre bedrifter bare kan drømme om. De er langt fra alene om å selge møbler, men de gjør det på sin helt spesielle måte. Frisk design, produksjonsmetoder som gir lave priser og munter kommunikasjon gjør dem til en møbelbutikk i særklasse.

Som kommunikasjonsrådgiver har jeg jobbet for flere hundre bedrifter, organisasjoner og etater. De fleste ønsker å stå ut, være i særklasse, bli lagt merke til. Jeg har vært med på å lage massevis av spennende ideer, konsepter og planer for oppsiktsvekkende produkter, tjenester og kommunikasjon.

Mye har blitt realisert, og mye har løftet virksomhetene langt. Men mange gode konsepter og ideer kommer aldri ut, i hvert fall ikke i den spennende formen det egentlig hadde. Det friske, unike, spennende, overraskende, morsomme og oppsiktsvekkende slipes bort gjennom prosesser der svært mange får mene noe, og alt for mange av meningene blir tatt til følge.

Det handler ikke om vond vilje. Snarere tvert imot. Man vil at alle skal være fornøyd, at ingen skal føle seg glemt eller tråkket på, og at det skal tas hensyn til alle grupper som vil kunne bli berørt. Og er man i tvil, velger man den trygge veien. Man jakter på konsensus, alle skal være trygge. Resultatet blir som oftest kjedelig. Konsensus knuser kreativitet.

Hva er løsningen? Jeg tror det er lurt å involvere mange, men heller i å definere oppgaven enn i å evaluere løsningsforslagene. Når man er enige om hva oppgaven er, lar man noen få medarbeidere, gjerne i samarbeid med byrå, komme med løsningsforslag. De beste forslagene vurderes av noen få, kompetente ledere, og justeres minimalt før de iverksettes. Er man i tvil, kan man prøve i liten skala først. Fungerer det, utvider man. Fungere det ikke, må man prøve noe nytt. Resultatene av en test er da hundre ganger mer verdifulle enn meningene til alle andre på jobben.

På Omdømmedagen vil lederen for bedriften med best omdømme og flere andre dyktige ledere fortelle om sine veier til suksess. Jeg tviler på at det blir historier om prosesser der alles meninger om alt har blitt tatt til følge.

Ta på sydvest og sett vindusviskerne på full guff, for dette kommer til å bli klissete. Og sårbart.

Christian Brosstad

Christian Brosstad

La meg begynne med den utagerende og høylytte Christian Brosstad. Ikke bare har han lagt seg til en stil som for uforberedte kan oppleves som en diskokule på høygir, men han klarer å sette ting så sylskarpt i perspektiv at tross sjokket så er du bare nødt til å høre etter. La oss glemme hva han sier noen sekunder og fokusere på hvordan han sier det. Han går raskt frem og tilbake, litt stressa. Ikke etter «boka». Han har ikke Obama positur og stoisk ro. Første gang jeg opplevde et av hans foredrag satte jeg bakbremsen på. Wtf?!? Hva er dette for brøleape? Heldigvis satt jeg midt i et trangt auditorium og slapp ikke ut. Jeg måtte utstå «galskapen».

Og det tok ikke lang tid før moralisten i meg ble erstattet av evangelisten.

For en fyr! For noen onelinere! Ett av hans mange utsagn har skjerpet mitt eget kommunikasjonsarbeid de siste ukene. «Det er ingen som bryr seg en pøkk om det nye fondet ditt!», nærmest roper Christian Brosstad fra scenekanten. Han jobber innen bank og finans, jeg jobber innen telekom. Det er ingen (i alle fall de færreste) som bryr seg om vårt nye bredbåndsprodukt. De bryr seg om hvordan de kan se siste sesong av House of Cards uten bufring midt i en av Frank Underwods vanvittige politiske manøvre. Utfordringen blir å gjøre det vi driver med mer relevant for kunden enn oss selv, og måten Sparebank1 prøver å jobbe med kommunikasjon på er alltid å være relevant for kundens liv. For eksempel «Det er varslet rekordmye snø – husk å måk hyttetaket.» «Ti sparetips for deg som student» osv. Ikke rocket science, bare en nyttig påminnelse om at våre stolteste øyeblikk i bedriften AS, ikke nødvendigvis er det Kunde Kundesen lar seg imponere av. Nyttig. Takk @chrisbros! Før jeg går videre, må jeg si et ord om stilen: uforglemmelig. Takk for at du tør og for at det ble umulig å ignorere det som ble sagt!

Solfrid Flateby

Solfrid Flateby

Og apropos stil. Jeg må slenge noen rosa skydotter i retning Solfrid Flateby. Om det er noen som fortjener beskrivelsen raus så er det Solfrid. «Det er klart jeg stiller opp!» kan nesten være hennes motto. Nå stiller hun opp for Kronprinsparets Fond, og mange trodde kanskje at hun skulle legge om stilen noe, kanskje dempe seg litt, ikke legge ut thumbs up bilde m girlsa på hennes så godt som offentlige Facebookprofil. Nei, det gjør hun ikke. Solfrid byr på seg selv og mitt stalltips er at hennes væremåte bidro til at Kronprinsparets Fond innså at her hadde de en juvel. I såfall thumbs up til dem! I tillegg kan Solfrid mye om kommunikasjon og særlig hvordan bygge kultur. Når hun jobbet som et one woman show i Reitangruppen så fortalte hun meg og mitt team, når vi aller nådigst hadde bedt om audiens og litt inspirasjon, at hun aktivt jobbet for å løfte frem lokale kjøpmenn. Hun sørget for gode verktøy og rammer fra hovedkontoret på Ensjø i Oslo, og fikk tilbake engasjerte og stolte kjøpmenn som tok seg av informasjonsjobben lokalt. Risky risky vil mange kanskje mene. Man mister kontroll på budskapet! Ja, det var vel en og annen kjøpmannsuttalelse som kunne vært formulert bedre, men si meg: når har man kontroll på budskapet? Kudos til Solfrid.

PRPrat_fotoNå over til litt sårbarhet. I Telenor leker vi oss mer og mer med film. For litt siden lagde en kollega og meg denne (fiiine) filmen fra Longyearbyen. Den ble publisert i Nordlys og distribuert i ANB systemet. Stemningen var høy, de likte vår film! Neste dag ringer fagbladet Journalisten. «Hva synes du om at Nordlys titulerer deg som reporter i en film som lå ute på Nordlys.no og en rekke andre ANB nettsteder? «Hva jeg syns om det. Nei, det må vel være greit», sier jeg naivt da jeg faktisk hadde rollen som reporter i filmen. «Ja, men filmen hadde Nordlys sin logo øverst i skjermen», fortsetter journalisten. Det begynner å demre for meg. Nordlys fikk på pukkelen for «ukritisk» å ha publisert en film fra Telenor. «Verre enn å trykke en pressemelding i sin helhet» sies det i artikkelen på Journalisten. Deretter ble filmen fjernet fra artikkelen hos Nordlys fordi den var laget av Telenor, og Nordlys hadde vist manglende redaksjonell dømmekraft. «En tabbe», var overskriften på Journalisten. Au, au, au. Så i min sårbarhet i denne raushetens tid spør jeg dere: Hvordan kan vi på en god og troverdig måte tilby film som en del av vår historiefortelling, som media ønsker å videreformidle uten at de skal føle seg eller bli beskyldt for å ha blitt lurt av kommersielle aktører som Telenor? Skrive at den er laget av Telenor, ja den ser jeg. Men er det noen av dere som har erfaring med å lage film, som faktisk blir distribuert og publisert som har lyst til å dele? Har dere et godt videobibliotek med råfiler som journalistene selv kan plukke filmsnutter etter eget ønske? For er det noe jeg tror på, så er det film som verktøy for å vise hvordan vår teknologi og våre tjenester faktisk kan bety noe for folk flest.

Dette innlegget er skrevet av interaksjonsdesigner Ida Aalen, og ble først publisert på iallenkelhet.no, firmabloggen til Netlife Research. De siste fordragene ligger øverst, foredrag fra tidligere på dagen ligger lenger ned.

15.00: Fremtiden starter i morgen

Preben Carlsen, daglig leder i Trigger og Aina Lunde, kreativ leder i PR-operatørene
Egne kanaler og mobil er det virksomhetene selv tror er viktigst i tiden fremover.

Lunde viser til en spørreundersøkelse som viste at mens 84% går til folk de kjenner for råd, så er det 69% som vil oppsøke virksomheten selv, som faktisk er høyere enn andelen som vil lese anmeldelser og lignende fra folk de ikke kjenner (tenk for eksempel TripAdvisor).

Hvorfor oppsøke virksomheten selv? Er de troverdige? Lunde gir eksempelet: Hvem tror du mest på når det kommer til oppussing? Klikk.no-journalisten eller Byggmakker selv?

Om man skal være et massemedium, sier Carlsen, må man tenke som et massemedium. Du må sette målgruppen først, det du selv vil si, blir nummer to.

I tillegg må vi sørge for at innholdet er relevant. Det nytter ikke at det er godt skrevet hvis det ikke er relevant, sier Carlsen.

Ikke minst må vi slutte å snylte på andres popularitet, mener Carlsen. Alt for ofte handler kampanjer om for eksempel å hekte seg på en kjendis.

Lunde understreker at mobilen alltid er med folk. Det er helt sant – og tror jeg det er viktig at vi ikke tenker at vi vet noe om hva slags kontekst folk er i avhengig av hvilken dings de har. Det er ikke sikkert at folk er på farten på mobilen, det er ikke sikkert de er på jobb om de har en stor skjerm.

Jeg er helt enig i at man bør la folk gjøre alt mulig på mobilen – men jeg tror det er skummelt å snakke om at “ungdommen” er slik og “vi gamle” er slik. Å tenke at man treffer noen på mobilen, og andre på stor skjerm er en farlig strategi, fordi bruksvanene endrer seg så raskt.

Som en ekte interaksjonsdesigner tenker jeg det beste er å tenke at alt skal kunne gjøres på en enkel og grei måte, uansett hvilken dings folk bruker, og uansett hvem de er :)

14.25: Jakten på gullet

Anna-Stina Karlsen og Marit Dorothea Bjørnstad, kommunikasjonsrådgivere i Skatteetaten
Dette foredraget var veldig bra, men akkurat da hadde jeg ikke laptopen min og fikk dessverre ikke skrevet notater. Sjekk ut slidene når det kommer på nett!

Fortsett lesing »

Nei, dette er ikke en tvilsom invitt eller starten på en sexannonse. Overskriften er tvert imot en lettere omskrivning av et kommunalt brev som skal fortelle at mottakeren er blitt innvilget hjemmesykepleie. Den viser hvor galt det kan gå når intern sjargong blir ekstern.

Norges største allmøte?  Foto: Skatteetatens Landsforbund

Norges største allmøte?
Foto: Skatteetatens Landsforbund

For å rydde all tvil av veien: Det er altså ikke slik at norske hjemmehjelpere har startet med ekstraservice. Men før jeg gir deg forklaringen, la oss ta noen skritt tilbake. For noen uker siden så vi Siv Jensen på Dagsrevyen. Finansministeren hadde tatt turen til Svinesund, og nyheten var a tollerne nå skal få bedre tid til å drive med det de skal: Fakke smuglere. De skal slippe å bruke tid på å kreve inn en rekke særavgifter, som sukkeravgift eller årsavgift for bil. Fortsett lesing »

Høsten 2013 hadde jeg gleden av å delta på det årlige Washingtonseminaret. Hensikten var å lære om politisk kommunikasjon, krydret med ingredisenser som blant annet krisehåndtering og taleskriving. Turen var en gave for alle deltakerne med en brennenede interesse for både språkets kraft og betydning.

Et av høydepunktene var da vi møtte en karismatisk taleskriver for tidligere president Ronald Reagen. Han fortalte at han i de senere år hadde begynt å betrakte ord og taler i en mer musikalsk sammenheng. Taleskriverens tese var at en tale skal flyte som en popsang av ypperste klasse. Og mens han snakket var det nesten så jeg hørte instrumentene i bakgrunnen. Formidlingsevnen og kjærligheten til yrket begeistret alle journalistene og kommunikasjonsmenneskene som var med på turen.

Fortsett lesing »

Den typiske kommunikasjonsrådgiveren i Norge er en kvinne på 40 år ansatt i staten. Hun har 5 års høyere utdanning, som er mer enn sin mannlige gjennomsnittskollega. På overflaten kan det kanskje virke som at likestillingskampen er i mål i vår kvinnedominerte forening. Du skal imidlertid ikke grave dypt i medlemsstatistikken for å finne et par uløste problemer.

Den norske kvinnelige kommunikatøren

Skrevet av Nils Petter Strømmen, styreleder i Kommunikasjonsforeningen.

Kommunikasjonsforeningens lønnsundersøkelse viser at den jevne kommunikatør både har til terminbeløpet på studielånet og soya på salmalaksen. Det er likevel verdt å se nærmere på forskjeller når det kommer til lønn og kjønn innenfor kommunikasjonsyrket. Gjennomsnittslønna ligger på 594 000 for kvinner og 710 000 for menn. Fortsett lesing »

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 310 andre følgere