Slik promoterte vi Arendalsuka

Innovasjon Norge hadde sitt mest ambisiøse program noensinne under årets Arendalsuka. I tillegg til tre større arrangementer på Tyholmen hotell, hadde vi et stort telt stående på Langbrygga, som vi fylte med aktiviteter. Sterkt innhold til tross, for å trekke folk må vi utmerke oss i mengden. Slik promoterte vi oss til fulle hus!

For de som ikke er kjent med Arendalsuka kan den kort beskrives som startskuddet for den politiske høsten. Her treffer du statsråder, lobbyister, lokalpolitikere, presse og mediefolk om hverandre. Alle arrangementer er gratis, og alt er åpent. I sentrum for det hele står politikk og et ønske om å sette eller påvirke agendaen.

Vi gjorde oss tidlig en erkjennelse om at vi ikke skulle prøve å trekke folk til Arendal, men tiltrekke oss oppmerksomheten til de som allerede hadde bestemt seg for å være der. Derfor begynte ikke vår promotering før en uke i forkant av konferansen. Den siste uken brukte vi derimot sosiale medier aktivt. Strategien var å være i bevisstheten til de som var i gang med å forberede seg til uka. Underveis jobbet vi parallelt aktivt med å få på våre saker i pressen. På halen av konferansen fortsatte vi å synliggjøre sesjonene vi hadde arrangert.

Arendalsuka_NRK_AnitaKrohnTraaseth_edit
Bilde fra NRKs direktesending med Anita Krohn Traaseth.

Video i forkant

I uken før oppstart postet vi en kort video hver dag. Hver enkelt av disse promoterte enkeltarrangementer, og vi benyttet personer som skulle være med som innledere eller paneldeltakere. Formålet var å sette et ansikt på hvert arrangement. Det var viktig for oss at dette var navn med tyngde og kredibilitet. Noen av videoene var gjenbruk av materiale vi allerede hadde produsert, andre lagde vi spesifikt til dette formålet. Vi mikset både profesjonelle videoer, og videoer vi selv skjøt direkte på iPhone. Alle videoer var tekstet slik at budskap kom gjennom også for de som ser video i sosiale plattformer uten lyd – som i hovedsak gjelder de fleste.

God morgen, Arendal!

Vi startet hver dag med å ønske god morgen fra Arendal, med kort informasjon om hovedpunktene i vårt program. Dette gjorde vi på Facebook, Twitter og LinkedIn – hovedkanalene. Disse kanalene ble også benyttet til å poste overordnede saker og statements – alltid akkompagnert av et relevant bilde av personer i aksjon på scenen.

Vi ønsket ikke å være så aktive at vi ble oppfattet som støy i folks feed, og twitret f.eks aldri mer enn ett hovedbudskap fra hvert arrangement i våre offisielle kanaler. Ansatte twitret selvsagt mer aktivt fra sine personlige kanaler, uten at dette var koordinert eller regissert på noe vis.

Instagram stories

Vi ønsket imidlertid også å gi hyppige stemningsrapporter underveis, men som sagt uten at dette ble påtrengende. I forkant av Arendalsuka hadde vi derfor en ambisjon om å benytte Snapchat for dette. Både for å kunne poste løpende, men også benytte anledningen til å bygge en kanal vi ikke har vært veldig aktive i. Ut av det blå kom imidlertid Instagram med sin Snapchat-kopi, Instagram Stories. På Instagram har vi helt organisk bygd en god følgerskare, som er mange ganger større enn vi har på Snapchat. For oss var det derfor et enkelt valg å heller benytte Instagram Stories. Her hadde vi en allerede etablert kanal med en funksjon som lot oss poste hyppig uten at det ble oppfattet som støy. I stedet for å smøre oss tynt på flere kanaler enn nødvendig ønsket vi å spille de vi bruker enda bedre. Vi valgte å gå for Instagram Stories.

I Instagram Stories postet vi løpende bilder fra både egne og andres arrangementer.  Dette ble kanalen med lavest terskel for å komme på, og vi mikset den med både film og bilder. De som var interessert i å følge oss i Arendal hadde muligheten til å løpende se hva vi gjorde, mens de som ikke var interessert slapp å bli eksponert for dette materialet. Tatt i betraktning at denne delen av Instagram bare var en knapp uke gammel er vi mer enn fornøyd med rekkevidden vi oppnådde gjennom Instagram Stories, som gjennomsnittlig lå på 600 views pr bilde.

Presse og podcast

Fire av våre arrangementer ble også streamet live. Dette var arrangementer vi vurderte som spesielt viktige med stor interesse fra målgruppene. Ikke bare underveis under Arendalsuka, men også i ettertid. De er derfor lagt tilgjengelig i våre videoplattformer for de som ønsker å oppdatere seg på hva som skjedde i etterkant.

Til disse arrangementene utarbeidet vi pressemeldinger og mobiliserte pressen. Det resulterte i gode presseoppslag på våre temaer, og ikke minst på Aftenpostens daglige anbefalinger for Arendalsuka. Samtidig produserte vi flere nettsaker til våre egne kanaler. Og siden vi ikke er redd for å sette ting i perspektiv gjorde NRK en direktesendt TV-reportasje med Anita Krohn Traaseths perspektiver på hvordan lokale innovasjoner har potensiale til å nå ut i verden med riktig satsing i bunn.

I etterkant av Arendalsuka fortsetter vi å dele innhold. Arrangementene som ble streamet live blir gjort tilgjengelig for gjensyn og delt. Podcast, som ble spilt inn live fra scenen sammen med fast podcast-partner Abelia, ble også publisert få dager etter uka.

Funket det?

Arendalsuka_FacebookStats
Facebook fungerte best for deling av korte videosnutter i forkant for å promotere arrangementer. Foto: statistikk fra Facebook.

Innovasjon Norge hadde, som nevnt, sitt mest ambisiøse program for Arendalsuka noensinne. Vi gikk offensivt ut, satte opp et stort telt og begynte å fylle det med aktiviteter. Med mellom 500-600 arrangementer totalt gjaldt det å skille seg ut med gode innledere og paneldeltakere, ha tidsriktige og relevante temaer, og samtidig nå gjennom lydmuren blant alle andre.

Arendalsuka opererer ikke med billetter eller adgangsbevis. Alt er gratis, og det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder. Vi visste vi hadde topp folk i alle sesjoner. Vi visste vi hadde godt innhold. Vi visste ikke hvor mange vi ville få inn i konferansesaler og i teltet for å bivåne disse.

Foto fra NRKs direktesending med Anita Krohn Traaseth.
Twitter fungerte best for løpende rapportering fra arrangementer mens de pågikk. Foto: statistikk fra Twitter.

Når vi i etterkant ser på tallene ser vi noen klare trender. Tweets med bilder fra arrangementer fikk i snitt 5 ganger så mange impressions som de uten bilder. Det er en kjent trend, og ikke spesielt overraskende. Men av disse ser vi at temaer som fikk mest oppmerksomhet i forkant av Arendalsuka, dvs. Bærekraft og Merkevaren Norge, også fikk dette når vi postet underveis i arrangementet. En interessant observasjon er imidlertid at Facebook viste seg mer effektiv uken i forkant da vi promoterte Arendalsuka, mens vi på Twitter nådde flest når uka var i gang. Det kan tyde på at Facebook fungerer bedre til korte promovideoer i forkant, mens Twitter fungerer best til løpende rapportering. Og for ordens skyld – vi brukte ikke én krone til å kjøpe oss bedre synlighet – alt ble spredd organisk.

 «Man må være kjent for å bli valgt», er et av våre mantra for Merkevaren Norge. Hadde ikke folk vært oppmerksom på våre arrangementer hadde vi ikke blitt valgt. Denne gangen var det mange som valgte oss. Fordi det vi gjorde var kjent, og nådde gjennom lydmuren.

5 raske tips til den travle innholdsmarkedsføreren

Kreative prosesser og innholdsproduksjon er arbeidsoppgaver som fort kan kreve mye tid. Ofte har du en haug av andre oppgaver som må gjøres i tillegg til å produsere innhold. Det ideelle scenarioet er å bruke mindre tid på innholdsproduksjon, uten at det går utover kvaliteten. Dersom du får god oversikt, og strukturerer arbeidet ditt, tror jeg mye er gjort.

Her er mine tips for å spare dyrebare minutter i arbeidshverdagen.

1 Lag en god innholdsplan

Innholdsplanen bør gi deg oversikt over når faste oppgaver forfaller. F.eks. at nyhetsbrevet sendes ut hver mandag, at Linkedin-siden oppdateres en gang om dagen, og at Instagram-poster skal ut to ganger om dagen. Dette vil gi deg oversikt over den totale mengden innhold du må produsere.

Innholdsplan - fast innhold - eks

Videre bør innholdsplanen bestå av en detaljert dag til dag plan over hva som skal publiseres, i hvilke kanaler, hva du ønsker å oppnå, hva det skal inneholde (tekst, bilde, video), samt en mulighet til å krysse av etter hvert som innholdet blir ferdig produsert. Er dere flere som lager innholdet sammen, bør det også være en tydelig ansvarsfordeling. Når du er inne i en god flyt, sitter ofte de gode ideene litt løsere, enn når du må starte den kreative prosessen på nytt hver gang du skal lage innhold.

Innholdsplan - eksempel

Det kan selvfølgelig oppstå hendelser underveis, som gjør at du blir nødt til å endre på planen, men når du vet hva som skal publiseres når, er det lettere å ha oversikt og spare tid.

Last ned et eksempel på en innholdsplan her: Innholdsplan – eksempel

2 Forhåndsproduser og forhåndspubliser alt innhold som ikke må lages i sanntid

Utnytt kanalene som lar deg produsere innhold i forkant. Da kan du heller sette av tid  i løpet av arbeidsdagen til å lage innhold i de kanalene som krever sanntidspubisering, som f.eks. Snapchat.

Både Facebook og Twitter lar deg forhåndspublisere innlegg. På Twitter må du vel og merke benytte  ads.twitter.com for å få tilgang til forhåndspubliseringen. Appen og nettsiden «Later» gir deg muligheten til å planlegge og forhåndspublisere poster på Instagram.

3 Automatiser de oppgavene du kan automatisere

Tjenesten IFTTT, «if this, then that», lar deg automatisere innholdsarbeidet ditt, slik at du f.eks. kan sette opp at hver gang du publiserer et innlegg på Facebook-siden din, så skal det genereres en tweet på Twitter-kontoen din.

Bruker du nyhetsbrev bør du lage en automatisk velkomstepost som sendes ut til alle nye mottakere. Samtidig kan du også sette opp at alle nye abonnenter mottar to til tre eposter som en oppstart den påfølgende uken. Da  ligger du hele tiden på forskudd uten  å måtte produsere alt innhold i sanntid, samtidig som abonnentene dine føler seg ivaretatt.

4 Lag maler for å svare på kundehenvendelser

Lag standardiserte maler som besvarer typiske henvendelser. Da kan du lett tilpasse svarene dine til hver enkelt kunde, uten å bruke for mye tid. Opplever du at mange av henvendelsene er like, er det en god indikasjon på at du ikke har kommunisert dette tydelig nok for kundene dine. Da bør du se nærmere på hvordan du bedre kan få frem dette gjennom nettsiden din eller andre kanaler. Dersom det ikke er naturlig å la det konkrete svaret ligge godt synlig på forsiden din, kan det være lurt å lage en FAQ-side på nettsiden din, med de henvendelsene du oftest mottar. En godt produsert FAQ-side er også en side der du kan hente inn flere poeng med tanke på synlighet i søkemotorer.

5 Gjenbruk innhold

Det er en kjent sak at du ikke trenger å finne opp hjulet på nytt hver gang. Etter hvert som du bygger deg opp en større innholdsbase, vil du kunne gjenbruke innhold som fortsatt er dagsaktuelt. Du kan for eksempel ta en tekst du har brukt i et blogginnlegg, og tilpasse det til det formatet eller tekstsjangeren en annen kanal behøver f.eks. et nyhetsbrev.

Enten du skal produsere Facebook-poster, nyhetsbrevtekster, blogginnlegg, Snapchat- eller Instagram-stories, er oppskriften til tidsbesparelse å starte med en god og strukturert plan på hvordan du skal utføre oppgavene dine. Følg med på tiden underveis mens du arbeider, og sett deg tidsfrister slik at du kan jobbe mest mulig effektivt. Jeg regner med at du som har lest dette er en travel innholdsmarkedsfører, så da er det vel bare å sette i gang med oppgavene som venter på deg.

Lykke til!

Vet du hvilken stemme du skriver med?

Ordene du bruker, påvirker hvordan du oppfattes. Denne nye modellen hjelper deg å justere virksomhetens stemmeprofil.

Tone of voice er den stemmen din virksomhet formidler i skrift – kort sagt den stemmen du skriver med. Kate Meyer, spesialist på brukeropplevelser (UX), lanserte før sommerferien en modell hvor hun hevder at alle budskap kan forstås ut fra noen få dimensjoner eller skalaer. Vi kan sammenligne modellen med spakene på en lydforsterker. Ved å dra i spakene kan du justere stemmeprofilen din, akkurat som du justerer lydbildet på en forsterker.

Målet var å lage et verktøy for å skape den optimale og tilpassede nettstemmen til enhver virksomhet. Kate startet med å samle ord fra bedrifters nettsteder. Ved å eliminere sære ord, ord som var like i betydning og på annet vis raffinere lista, endte hun opp med 37 tone-ord, som utgjorde grunnlaget for modellen.

Akkurat som du kan regulere lydbildet fra en forsterker, kan du justere stemmen du skriver med. En ny modell beskriver variablene du kan bruke. Foto: NTB scanpix.
Akkurat som du kan regulere lydbildet fra en forsterker, kan du justere stemmen du skriver med. En ny modell beskriver variablene du kan bruke. Foto: NTB scanpix.

Her er modellen

Kate brukte så ordene til å sette opp fire skalaer etter følgende prinsipper:

Alvorlig – morsom: Prøver forfatteren å være morsom? OBS: Om forsøket er vellykket eller ikke, er underordnet i denne sammenheng.

Formell – uformell: Er ordvalget formelt eller mer løst og ledig, som i en samtale?

Respektfull – respektløs: Skriver forfatteren med respekt om temaet? Eller risikerer leseren å bli irritert? Det er sjelden noen skriver respektløst med vilje, men i forsøket på å skille seg fra konkurrentene, ender mange likevel med å irritere leseren, hevder Kate.

Nøktern – entusiastisk: Er ordvalget nøkternt og faktaorientert eller løper følelsene løpsk?

Kate mener modellen kan gjøre det enklere å justere budskapet i tråd med hvordan virksomheten ønsker å bli oppfattet. Ønsket kan selvsagt variere, og innstillingene  endrer du med tanke på det aktuelle budskapet og leserens modus til enhver tid.

Slik bruker du modellen i praksis

Vi kunne brukt Kates originaleksempel på engelsk, men siden norsk og engelsk tross alt er to forskjellige språk har jeg prøvd å lage et norsk eksempel som illustrerer de fire dimensjonene. La oss anta at nettsidene til din virksomhet stenges for vedlikehold i helgen. Hvordan ønsker du å formulere budskapet?

Først skrur vi alle spakene til venstre og skriver en alvorlig, formell, respektfull og nøktern variant: Våre nettsider er nede for vedlikehold i helgen. Vi beklager på det sterkeste.

Deretter skyver vi spaken formell/uformell mot høyre. Det gjør vi for eksempel ved å endre våre nettsider til nettsidene våre, altså etterstilt eiendomspronomen i stedet for foranstilt. Dessuten bruker vi hunkjønnsformen av helg: Nettsidene våre er nede for vedlikehold i helga. Vi beklager.

Så tilsetter vi en dæsj entusiasme ved å skru vi på en litt mer muntlig, samtalepreget form, kombinert med at vi reduserer litt på respekten ved ta bort faktainformasjon om vedlikehold og subjekt i den siste setningen: Nettsidene våre er dessverre er nede i helga. Beklager veldig.

Til slutt skyver vi på humorspaken, justerer opp entusiasmen, og frisker opp det hele med et utropstegn, med fare for at enkelte lesere kan bli lettere irritert: Sorry mac, men nettsidene våre er utrolig nok nede i helga. Kom tilbake neste uke, du!

Hva bør du se opp for?

Dermed er det bare å gå i gang. Norsk og engelsk er forskjellig. På engelsk er det for eksempel mer uformelt å skrive we’re i stedet for we are. Noe lar seg oversette direkte, som utilize/use, altså benytte/bruke. En del paralleller til klarspråk versus byråkratstil ser vi også, som å bruke aktive verb i stedet for substantiveringer: Gjøre en undersøkelse er hakket mer formelt enn bare å undersøke.

Passiv er også noe du bør tenke på i en slik modell: Svaret bes sendt innen en uke er mer formelt en Vi ber om at du svarer innen en uke. Smak på hvilken av de to som skaper størst avstand og vurder om avstanden i det aktuelle på sin plass eller om den gjør kommunikasjonen tyngre.

Så skal det sies at stemmen din ikke bare er bestemt av ord, men også bilder, formgivning og andre ymse elementer på nettsiden. Men alt handler til syvende og sist om hvordan du og din virksomhet faktisk blir oppfattet, og det er her mange går i fella. Vi glemmer å se oss selv utenfra. I redsel for å ikke bli hørt eller fremstå som enkle, strør vi om oss med fjongt stammespråk og glemmer det som bør være målet: Å få til en samtale med leseren.

Så hvis målet er dialog, skyv spakene og hør selv!

Ingen måling uten mål

Effektmåling er en høyaktuell problemstilling, men før du i det hele tatt tenker på måling, må du formulere sylskarpe og smarte mål. Hvordan kan du ellers vite at du har nådd målet, hvis du ikke vet hvor du skal?

Gjesteinnlegg skrevet av Svein Inge Leirgulen, mediedirektør DNV GL, og sentralstyremedlem i Kommunikasjonsforeningen. Leirgulen sitter i arbeidsgruppen for foreningens effektprosjekt.

Foto: Kommunikasjonsforeningen.
Svein Inge Leirgulen mener det er viktig å sette smarte mål. Han sitter i arbeidsgruppen for Kommunikasjonsforeningens effektprosjekt. Foto: Kommunikasjonsforeningen.

Vi har lite fokus på effektmåling i bransjen vår – det er bekreftet av Kommunikasjonsforeningens ferske undersøkelse. Mangelen på måling er ikke unik i Norge, og temaet er høyaktuelt også i utlandet. Jeg deltok nylig på årskonferansen til  AMEC i London,  her la de fram en  undersøkelse som bekrefter det samme som i Norge – mangel på ressurser, tid, penger og kultur for måling er tydelige og store barrierer for å verdsette kommunikasjonsarbeidet.

Men, det er minst like viktig at vi kommunikatører er i stand til å sette tydelige mål. Ellers blir det umulig å lage en indeks å måle etter. Det er ikke mangel på kreativ taktikk i bransjen som er problemet. Du kan ikke vite om tiltakene har fungert hvis du ikke har bestemt deg for hva du vil oppnå med hvem, eller hvorfor, hvor og når du vil oppnå dette.  For det handler jo for det meste om å skape en eller annen form for endring hos målgruppen. Det blir derfor en svært viktig øvelse å formulere hvordan endringen ser ut.

Det engelske begrepet «SMART goal» gir gode retningslinjer for hvordan du kan lage klare mål. Følg disse og du blir ekspert i finmotorisk målformulering:

S = Spesific (spesifikt).
Bruk så klare verb, adjektiver, substantiver og adverb som mulig. Ikke svulstig og abstrakt ordbruk, takk!  For å gjøre det enklere og tydeligere, så kan du også dele opp målet i flere delmål.

M = Measureable (målbare).
Gjør det klart hvordan suksess kan måles, dvs. når vet du at du har lykkes? Hvilke konkrete måltall eller indikasjoner må oppnås? Her kan du for eksempel angi en konkret ønsket endring i adferd blant målgruppen, som «….gjennom fysisk observasjon skal det registreres en økning på 10% av de som legger ned dolokket etter endt besøk».

A = Attainable (oppnåelig).
Du må være realistisk, ellers vil du aldri oppnå målene. De store hårete målene tilhører visjoner og brede strategier. Spør deg selv: Er dette målet mulig å oppnå? Er de for ambisiøse med de midlene vi har tilgjengelig? Klarer vi å flytte fjellet, eller må vi være fornøyd med å flytte noen steiner første fase?

R = Relevant.
Relevans betyr at målet må henges opp i organisasjonens øvrige strategi, taktiske planer eller kommunikasjonsstrategi. Du må også forsikre deg om at målet er intuitivt forståelig for de som skal jobbe mot det.

T = Time based (tidsramme).
For at et mål skal kunne måles, så må det ha milepæler eller en finale. Dvs. at på et gitt tidspunkt skal den ønskede endringen være oppnådd. For eksempel «innen utgangen av 2017 skal 10% flere enn i 2016 legge ned dolokket.»

Dette trenger ikke være så veldig vanskelig, men det er utrolig viktig at målformuleringen sitter skikkelig og er vanntett. Når et SMART-mål er på plass, så har du klargjort nøyaktig hva kommunikasjonsteamet ønsker å oppnå og hvordan dere skal komme dit. Og det kan være morsomt. Faktisk så opplever jeg diskusjoner med kollegene mine om målformulering som (nesten) like stimulerende som i den kreative fasen hvor taktikken skal utarbeides. Det blir dessuten mye lettere å være kreativ når man vet hva som skal oppnås og hvilke rammer man kan spinne innenfor.

Men i all hovedsak, tydelige mål gjør det enklere å se om man har oppnådd ønsket effekt eller må gjøre taktiske endringer underveis. Og som ellers i livet: har du gjort grunnarbeidet bra, så går resten av byggingen mye lettere og raskere.

Jeg hører gjerne fra dere som har laget knakende gode og smarte mål! 

Vi må måle mer!

Ja da, jeg vet at dere har hørt det før. Kommunikasjonsfolk må bli flinkere til å måle effekten av arbeidet de gjør. Hvordan skal vi ellers bevise vår verdi?

Innlegget er skrevet av Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.

Men selv om «alle» snakker om det, er det fortsatt få som gjør det. I forbindelse med vår årlige lønnsundersøkelse ville vi forsøke å kartlegge hvor utbredt måling er blant våre medlemmer. Tallene viser at bare 27,6 prosent av foreningens medlemmer måler effekten av kommunikasjonsarbeidet regelmessig. Og det er rett og slett for få. Andelen som måler sporadisk i forbindelse med aktiviteter og kampanjer er heldigvis høyere, 48,8 prosent, men sporadisk er ikke godt nok. Skal kommunikasjonsmedarbeiderne få innflytelse på arbeidsplassen, må man kunne vise til at jobben som gjøres har effekt.

Skjermbilde

På Kommunikasjonsdagen i mars kom Richard Bagnall, styremedlem i Amec, den internasjonale foreningen for måling og evaluering, med et godt råd: Measure what matters! Du trenger ikke måle alt, men du må måle det som er av betydning. Hvordan vet du at du har oppnådd ønsket effekt? Antall klikk viser ikke endringer i holdning eller adferd.

Økt interesse

Vi i foreningen merker en økende interesse for kunnskap om måling blant medlemmene. Innsparingstiltak på arbeidsplassen gjør at kommunikasjonsutøverne ser behovet for å vise med tall og fakta hvordan kommunikasjonsarbeidet har bidratt til å nå virksomhetens mål, og hatt en effekt på selve bunnlinjen. I medlemsundersøkelsen vår, som blir avsluttet i disse dager, sier mer enn halvparten at de er interessert i å lære mer om måling av effekt. Dette tar vi på alvor, og i løpet av høsten skal vi arrangere seminarer om måling i tillegg til å dele verktøy og maler medlemmene kan bruke.

Sammen med BIs senter for virksomhetskommunikasjon skal vi gjennomføre en dybdeundersøkelse om effektmåling for å få mer kunnskap om arbeidet som gjøres, eller ikke gjøres, og årsaker til det. Det kan gi oss noen svar på hvorfor situasjonen er som den er, og ikke minst hjelpe oss å forstå hvordan vi kan bidra til å få flere til å begynne å måle.

Vi vil også gjerne lære av din erfaring. Så hvis du er blant den fjerdedelen som måler, håper jeg at du vil ta kontakt med oss. Det er lettere å løfte kommunikasjonsfaget om vi gjør det sammen!

Kampanje har også skrevet om tallene fra undersøkelsen.

Bli en Bill Clinton, du også!

Det sies at de som har truffet ham, føler seg som det eneste mennesket i verden. Her er mine fem tips til hvordan du kan gi et godt førsteinntrykk.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert.

Da jeg begynte på mitt siste masterprogram på BI, Samspill og ledelse, fikk jeg endelig fordypet meg i noe jeg alltid har vært interessert i. Hva kan vi gjøre for å skape et godt førsteinntrykk, både for oss selv og bedriften vi jobber i? 110 forskningsartikler senere er det disse hovedpunktene jeg sitter igjen med.

1. Vær bevisst på hvert nye møte

Husk at hvert eneste møte med noen du ikke har truffet før, er en mulighet til å virkelig se ham eller henne. Det smitter over på din bedrifts omdømme også.

For et par måneder siden var jeg på oppdrag for NAV i Bodø. Jeg har faktisk aldri opplevd maken. De aller fleste ante ikke hvorfor jeg var der. Men uansett hvor jeg gikk (på toalettet, for å fylle på kaffe, hente jakke), smilte og hilste alle på meg. Som ekstern person følte jeg meg inkludert og likt. NAV Bodø er absolutt et sted jeg har lyst til å komme tilbake til.

I motsetning til dette var jeg hos en konsulentselskap i Oslo for en stund siden. Jeg skulle til og med holde kurs, så alle visste hvorfor jeg var der. Men ingen kom bort og sa hei, der jeg sto fremst i rommet. De gikk bare forbi. I pausen var de absolutt hyggelige, men jeg reflekterte over at jeg ble overrasket i begynnelsen og lurte på hvordan kurset kom til å bli.

Foto: Tekstdoktor.no
Tenker du over hvordan andre oppfatter deg? Her er Christine Calverts fem tips til å gi et godt førsteinntrykk. Foto: Peter Parker Mydske.

2. Tenk på kroppsspråket ditt

Første gang du møter noen bør du ha et åpent kroppsspråk. Dette vet du sikkert, og selv om det er «så behagelig å ha armene i kors», er det gjort mye forskning på dette området. Smil og ha blikkontakt. Når du viser at du er tilsnakkendes, vil også flere snakke med deg. Visste du forresten at forskning viser at kvinner smiler mer enn menn?

3. Oppfør deg pent mot dine medmennesker

Har du noen gang truffet en person for første gang, og så legger du merke til at hun ikke er hyggelig mot resepsjonisten? Eller har du sett fyren som går mutt om bord i bussen uten å hilse på bussjåføren – og deretter havnet på møte med ham?

Er du hyggelig mot folk rundt deg, vil vi andre få et bedre førsteinntrykk. Det er svært lite tiltalende å overse menneskene rundt oss som får hjulene til å gå rundt.

4. Tenk på om du skaper hindre for kommunikasjonen

«Kan jeg bruke shorts i et møte med ledere i mediebransjen?» spurte en usedvanlig kjekk ung redaktør (som sikkert har pene ben også) på Facebook. De fleste av oss svarte at det kommer an på hvem han skal møte og hva settingen er. Han endte med å gå i dongeri og T-skjorte og fikk bagett på møtet, så det gikk tydeligvis bra.

Forskning viser at vi liker dem som er lik oss selv. Men hvor like skal vi være?

Da jeg søkte jobb i Det Norske Veritas (nå DNVGL), tok jeg en råsjanse og kjørte motorsykkel til første intervju i skinndress og cowboystøvler. Jeg fikk høre senere at samtlige av de andre kvinnene som hadde søkt, hadde på seg stramme thaisilkedrakter og høye hæler (vi snakker 90-tallet, altså). Det å skille meg ut, men samtidig dele de samme faglige verdiene om kommunikasjon og relasjonsbygging, var det som skulle til for å lande drømmejobben.

5. Og så slipper vi ikke unna sosiale medier

Tenk på at sosiale medier er det første møtet for mange med deg og/eller bedriften din. Jeg ble ikke spesielt imponert over denne meddelelsen om Gulltaggen, Norges største konferanse om digital kreativitet. Mulig at jeg er lettsjokkert, men jeg får ikke lyst til å løpe til en lunsj hos en bedrift som tvitrer på denne måten:

gsgsg
Tenker du over hvordan du oppfattes i sosiale medier? Skjermdump fra Twitter.

Det betyr ikke at du ikke kan være kritisk, men at dine mindre positive twittermeldinger (og andre ytringer) må gi noe mer til omverdenen enn bare et gjesp.

Klart språk lønner seg

Dårlig språk koster staten, forsiktig anslått, 300 millioner kroner i året ifølge kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Denne unødvendige «utgiftsposten» kan reduseres betydelig. Svaret ligger i klarspråk.

Skrevet av Hilde Bringsli, tekstforfatter og rådgiver i Itera Gazette.

Med klarspråk mener vi et korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster. En tekst er skrevet i klarspråk når mottakerne finner det de trenger, forstår det de leser og kan bruke informasjonen til å gjøre det de skal. Å skrive i klarspråk betyr ikke, slik noen tror, å rette opp skrivefeil og plassere komma på rett sted. Det handler heller ikke om å forenkle språket for enhver pris. Språket skal ikke bli fattig og unyansert, men tekstene skal være tilpasset mottakeren.

Fem sentrale grep for klarspråklige tekster

Å skrive klarspråklige tekster kan være krevende, særlig når det er snakk om juridiske tekster, eller når sakene som skal formidles er komplekse. Jeg er likevel overbevist om at med disse fem grepene er mye gjort.

1: Kom raskt til saken, gjerne allerede i overskriften

Handler teksten din for eksempel om et vedtak, skriv konklusjonen i overskriften. Da har mottakeren fått svar på det hun sannsynligvis er mest opptatt av – med en gang.

2: Ta bare med det som er relevant for mottakeren

Det betyr at du må skille mellom «kjekt å vite» og «må vite». Mange som skriver er mer opptatt av hva de selv ønsker å formidle enn å tenke gjennom hva mottakeren trenger å vite. Dette resulterer ofte i unødvendig lange skriv hvor budskapet lett blir bortgjemt.

Klart språk

Illustrasjon: Åste Laberg, Itera.

3: Lag en tydelig struktur

Del teksten inn i avsnitt som sier noe om innholdet. For eksempel, i stedet for bare å skrive: «Klage», kan du skrive: «Du kan klage på vedtaket, fristen er seks måneder». På denne måten har du tydeliggjort at det er klagerett og hva fristen er. Vesentlig informasjon for mottakeren.

4: Fortell hvem som skal gjøre hva

I tekster hvor det er informasjon som krever handling, kanskje fra både avsender og mottaker, er det viktig å være tydelig på hvem som skal gjøre hva. Hvis avsenderen eller mottakeren skal gjøre flere ting, kan det være lurt å benytte en punktliste. Husk at punktene må ha samme språklige form. Pass også på at de ikke blir for lange.

5: Unngå upresise ord og uttrykk

Upresise ord og uttrykk skaper usikkerhet. Bruker du likevel ord og uttrykk du er usikker på om mottakeren forstår, forklar dem. Av og til kan det også være nyttig å stille seg spørsmålet: «Hva ville jeg sagt om jeg hadde ett minutt å si det på?».

Men aller først, husk å tenke gjennom følgende: Hvem skriver du til? Hva er det sentrale budskapet? Hva tror du mottakeren vil ha svar på? Hva vil du at mottakeren skal vite, eller gjøre etter å ha lest teksten?

Klarspråklig kommunikasjon har mange gevinster. Tid og penger spart er to av dem. Men kanskje viktigst: – Et klart språk gir folk like muligheter og likeverdig behandling, uavhengig av ressurser, kunnskapsnivå og språklige forutsetninger. Det er viktig i et demokratisk samfunn.

Bruk kanalmiksen!

Mange av oss har flere digitale kanaler vi kommuniserer gjennom. Mange av oss fyller disse med det samme innholdet. Slutt med det! Finn heller ut hvordan du kan differensiere innholdet ditt. Bruk kanalene til å fortelle ulike historier til ulike målgrupper for å få frem ditt hovedbudskap.

I Innovasjon Norge betaler vi aldri for native advertising. Vi kjøper aldri bannerannonser. Vi kjøper aldri plass til redaksjonelt innhold. I stedet for å betale for synlighet i redaksjonelle kanaler er vår strategi at innholdet vi produserer skal være så godt og relevant at målgruppene finner frem til oss av kvalitative årsaker. Og vi gjør det ved å differensiere. I mange kanaler.

Ved å bygge flere kanaler kan du kommunisere svært målrettet. Vet du hvem du prater til er det lettere å spisse innholdet slik at det får merverdi for leser, lytter og seer. Det som ferske gründere ønsker å lære mer om er ikke alltid sammenfallende med hva vekstbedrifter med eksportambisjoner er opptatt av. Ei heller bonden som ønsker å effektivisere egen gårdsdrift. Selv om hver kanal benyttet når en relativt begrenset, homogen gruppe, vil nemlig totaliteten kunne utgjøre treffpunkter mot grupper med stor diversitet.

Innovasjon Norge har en ekstremt bred arbeidsflate. Vi treffer næringslivet innenfor alle sektorer og bransjer. Vi treffer den unge entreprenøren med drømmer om å skape sin egen arbeidsplass, vi treffer bonden som driver gården som har vært i familien i generasjoner, og vi møter konsernlederen med ansvar for store bedrifter med ekspansjonsplaner. Vi møter politikere, byråkrater og samfunnsdebattanter. Om vi forsøker å fortelle alle den samme historien bommer vi. Tilsvarende, om vi forsøker å presse alle historiene inn i én kanal bommer vi. Det blir støy. Derfor må vi differensiere.

internet streaming images
Tenker du over hvilket innhold du deler i hvilke kanaler? Foto: Thinkstockphotos.com.

Vi ser store variasjoner på hvordan våre følgere agerer i sosiale medier. På Facebook og Instagram får vi likes og heiarop, på Twitter og LinkedIn får vi diskusjon og debatt. Begge deler er like viktige, da de oppfyller ulike behov. Det forteller oss at folk agerer ulikt i ulike kanaler, og at det sannsynligvis er ulike mennesker som følger oss i de ulike kanalene. Slik er det også i våre øvrige digitale flater. La oss bruke noen av de som eksempler:

  • InnovasjonNorge.no
    Hovedkanalen vår, selve moderskipet. I den konsentrerer vi innholdet rundt våre kunderettede tjenester og nyheter om våre aktiviteter. Alt vi snakker om i denne kanalen går direkte på vår tjenesteportefølje, og er hovedinngang for de som ønsker bistand fra oss på finansiering, rådgivning og nettverksbygging.
  • Innovasjonsbloggen
    I denne kanalen er vi både smal og tung. Smal i forstand at vi kan blogge om emner der vi går veldig i dybden på analyser for spesielt interesserte. Analysene som kan fungere som underlag for utspill som for noen kan virke provoserende. I Innovasjonsbloggen vil vi gjerne utfordre det bestående, og ta en innovasjonspolitisk posisjon.
  • Opportunities Abroad
    Innovasjon skjer over hele landet, og vi er til stede over hele landet. Markedene til våre kunder er ofte over hele verden, og vi har derfor kontorer over hele verden. Gjennom vår brede tilstedeværelse ser vi ofte åpninger i nye markeder, som ikke er så lett å få øye på her hjemme. Da er det viktig for oss å synliggjøre disse markedene. Dette gjør vi gjennom bloggen, hvor vi snakker om mulighetsrommene, som i tur gjør våre (potensielle) kunder oppmerksom på våre tjenester.
  • Gründerpulsen
    Gründere finnes det mange av, og de kommer i alle former og farger. På Gründerpulsen skriver vi ingenting selv, men tilbyr en plattform der gründere deler av sine erfaringer. Vi gjør ingen bestillinger på innhold, ingen sensur eller føringer på innhold – vi stiller bare krav om at dette har relevant overføringsverdi for andre gründere.

Dette er noen av kanalene vi bruker i vår inbound marketing. Dette er kanalene vi bruker for å distribuere ulike historier til ulike målgrupper. Dette er kanalene vi bruker for å nå det felles mål å synliggjøre våre tjenester for våre kunder, og hvordan vi således kan bidra til at kundene når sine mål.

Ved å produsere kvalitativt godt innhold som gir nytteverdi for dine kunder eller målgrupper, vil du kunne bygge et sterkt omdømme. Ved å fremstå som en aktør med kompetanse på områder som er verdifulle for dine kunder, vil du i tur kunne selge tjenester eller produkter.  Og da bør du ikke bare tenke tekst og bilde, men også flermedialt. Er noen grupper lettere å nå med bruk av lyd eller video?

Ved å få publikum til å kretse rundt ditt innhold kan du få kundene til å oppsøke deg i stedet for at du må oppsøke dem.  Da har du allerede vunnet store deler av kundens beslutningsprosess. Det kan fort merkes på bunnlinjen.

Klar tale – på en måte

Hva likheten er mellom en kommunikator og en språkråder, sa du? Vel, vi er begge opptatt av klart og fyndig språk. Vi mener at tomgang er tull og floskler er fy. Og vi synes det var på høy tid med en fyordsliste. Ikke sant?

Skrevet av Erlend Lønnum, seniorrådgiver i Språkrådet og redaktør av Språknytt.

Språkrådet har kåret «Årets fyord» for første gang. Da var det fristende å lire av seg disse tidsriktige og lite tillitvekkende frasene på sosiale medier: «Jeg tenker at vi må adressere viktigheten av den robuste prosessen på dette …»

I stadig flere miljøer er dette i ferd med å bli normalprosa. Derfor har Språkrådet dristet seg til å sette «bredt fokus på» noen av fyordene, altså henge dem ut, vil noen mene. Men «fy» må tas med en klype salt – eller et lite smil. For ingen skal straffes, bare lokkes ut av floskeldvalen for litt luking i språkblomstbedet. Vi slår nemlig et slag for det vi kaller variert, presist og klart språk.

Årets mote

Når Språkrådet kårer årets nyord, får vi alltid mye oppmerksomhet. De siste års nyvinninger, som askefast, rosetog, nave og det grønne skiftet, er så å si allemannseie. Det kan vi takke kreative språkbrukere for – journalister, redaktører, skribenter og andre gode kommunikatorer.

Skriv «enig» i stedet for «omforent», og «jobbe med» i stedet for «ha en prosess på», oppfordrer Erlend Lønnum i Språkrådet.

Da Språkrådet nylig kåret årets fyord, fikk vi også mye oppmerksomhet. For hvem har vel ikke festet seg ved de siste års inflasjon i «omforente og utrolig robuste prosesser»? Det kan vi takke de samme gruppene av språkbrukere for.

I den uhøytidelige kåringen av fyord var det mange kandidater, som det tross alt bør være i et levende, smittende språk. For straks fyordslisten var et faktum, med sine forsterkende uttrykk («Det er helt sykt!»), motepregede talemåter («Jeg tenker at…») og engelsk påvirkning («Jeg adresserer problemet»), strømmet det inn flere forslag fra ivrige og irriterte språkbrukere: fremoverlent, fantastisk, hensynta, det er klart at, langvarig fokus, proaktiv, gjøre en forskjell, komfortsone – og veldig, veldig mange flere.

Svadahjelp

Engasjerte språkbrukere sender årlig inn tusenvis av spørsmål til Språkrådet, ikke minst for å få avklart hva som er korrekt språk. Gode kommunikatorer vet alt om viktigheten av det – altså om hvor viktig det er.

Hos oss er ikke gode råd dyre: Vi hjelper deg i jakten på de gode formuleringene, det passende språket, det norske avløserordet. Det er bare å boltre seg på nettsidene våre, der du blant mye annet kan snekre sammen byråkratiske uttrykk i den populære svadageneratoren, som har blitt en sikker vinner blant språkhumorister.

Og hvis du spør pent, legger vi gjerne ut svaret på dette spørsmålet, som burde være midt i blinken for språkbevisste kommunikatører: Hva er egentlig forskjellen på en kommunikator og en kommunikatør? Og hvorfor står det ene og ikke det andre ordet i ordbøkene våre?

Ord med omhu

Vi må huske at det sjelden er noe galt med ordene i seg selv. De kan ikke noe for at vi går i flokk og misbruker eller overser dem. Det fine er at moteord heller ikke blir fornærmet hvis vi lar dem ligge. Det kan vi ha i mente neste gang valget står mellom «omforent» og «enig», mellom «ha en prosess på» og «jobbe med», mellom «sinnssykt» og «skikkelig».

I stedet for å dyrke moteord og utslitte fraser kan vi faktisk velge å ta hensyn til utslitte lyttere og lesere.

Vi som har språket som vårt viktigste verktøy, enten vi er nettredaktører, informasjonsrådgivere, taleskrivere eller språkrådere, har et særlig ansvar for å redusere støyen fra språktomme tønner i det offentlige rom. Da er det lettere å høre budskapet.

La oss begynne med å si det som det er – og ikke bare på en måte.

Innlegget ble først publisert i fagbladet Kommunikasjon nr. 2/2016.

Hva kan vi lære av tjenestedesignerne?

I løpet av 2016 vil alle landets kommunikasjonsrådgivere ha hørt om tjenestedesign. Jeg skal fortelle deg hvorfor.

Skrevet av Ståle Tvete Vollan, leder for Fagrådet for kompetanse i Kommunikasjonsforeningen.

Virksomheten din skal sannsynligvis utvikle en mer brukerorientert organisasjon, du skal hjelpe til med å lage gode brukeropplevelser over tid, og det er et stadig jag etter mer effektive interne prosesser. Så ja, enten du lager brosjyrer, tar telefonen, publiserer nettløsninger eller utformer språkprofiler er du et ledd i tjenesteytelsen.

80 prosent av oss arbeider i en eller annen tjenesteytende sektor, ifølge SSB. Statoil topper næringslivets lister over landets største selskaper. Men det er ikke selve oljen som er ryggraden i norsk økonomi, det er tjenestene vi leverer og kompetansen rundt næringene som er det virkelige gullet.

En enkel forklaring er at en tjenestedesigner intervjuer og kartlegger hva som skjer når din arbeidsplass leverer en tjeneste, og hvordan mottakeren opplever dette.

Illustrasjon: Halogen
Illustrasjon av Halogen

Noen eksempler fra helsesektoren

Selv arbeider jeg ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset er landets største flerkulturelle arbeidsplass, har 1.500 senger og et budsjett på over 20 milliarder kroner. Sist jeg sjekket var vi også landets største arbeidsplass på fastlandet, med over 22.500 lønnsmottakere.

På Oslo universitetssykehus har vi gode erfaringer med tjenestedesign som metode for å gi et bedre pasientløp for brystkreftpasienter. Et annet eksempel er tilbudet som er under utvikling for personer med alvorlig psykiske lidelser, som psykose og bipolar lidelse.

Hva så, hva må utvikles nå?

En tjeneste oppleves og brukes individuelt, skriver Difi, men den kjennetegnes ved at den produseres og konsumeres samtidig. Dermed kan vi kalle innovasjon av servicebransjene for et grep, og tjenestedesign en metode. Denne metoden skal gjøre kunden, pasienten, brukeren eller borgeren din mer fornøyd med det du leverer.

En tjeneste består av en rekke kontaktpunkter – en rekke individuelle møter som til sammen danner en helhetlig opplevelse. Det er summen av den opplevde kvaliteten i hvert av disse møtene som til slutt vil utgjøre brukerens opplevelse av tjenestens kvalitet. Det betyr at alle som møter brukeren må være enige om hvilken opplevelse brukeren skal ha, og da kreves det god kommunikasjon, både internt og eksternt.

Kommunikatørens rolle i tjenestedesign

Våren 2015 intervjuet de to masterstudentene Jackson og Landa Hanson 60 personer og fulgte fem prosesser for å finne ut hvordan tjenestedesign faktisk blir gjennomført. Resultatet var nokså nedslående, fordi mange gode prosjekter strander i det øyeblikket virksomhetene skal begynne å utføre endringene.

Det å sørge for at alle som møter brukeren forteller den samme historien, både i ord og i handling – er noe av det mest krevende og mest avgjørende for at man skal lykkes med å innføre nye tjenester, eller endringer i de tjenestene vi har fra før.

Ordbruken, «tjenestedesign», kan minne om nytale og hule ord. Eventuelt kan det bli oppfattet som rådyrt konsulentspråk myntet på usikre ledere. Jeg tror ikke det stemmer. Du kan godt kalle tjenestedesign et mer forlokkende begrep for «omorganisering». For endringer må til.

Selv vi med monopol må levere bedre tjenester

I helsevesenet og i de støttesystemene hvor jeg har jobbet hele mitt yrkesliv har vi praktisert brukermedvirkning, og at de som mottar hjelpen vår må bli hørt. Her må kommunikasjonsrådgiverne stadig bruke sin kompetanse for å oppnå virksomhetens mål samtidig som de det angår blir hørt. Med digitaliseringen er alle sektorer stilt mer åpne for kritikk, for forbedringer og for kravstore mottakere. Viljen til å betale skatt i Norge, samt politikernes vilje til å bevilge penger til oss i det offentlige, er avhengig av at vi leverer.

Med tjenestedesign blir kunder, pasienter og brukere hørt. Forbrukermakt og endringer som tvinger seg fram gjennom press i sosiale medier, er bare starten. Tjenestedesignerne setter brukerne i sentrum, det bør du også gjøre.

Sett tjenestedesign på agendaen, spill en avgjørende rolle og vær involvert fra start.

Vil du lære mer om tjenestedesign? Kommunikasjonsforeningen arrangerer kurset: Tjenestedesign for kommunikatører – tjenestereisen med brukeren i sentrum tirsdag 24. mai.