Kjenn dine rettigheter: Dette kan du kreve av sjefen

Teksten er skrevet av Frida Marie Grande, PR-student og leder av Kommunikasjonsforeningens studentlag i Oslo. Fra høsten av vil Frida blogge fast her på PR-prat.

Mentor

Som student eller nyutdannet er det ikke alltid så greit å ha full oversikt over arbeidsmiljøloven og hva man som arbeidstaker har krav på. Sommersesongen er en periode der mange unge møter en vegg av dårlige arbeidsvilkår, og en sjef som samtidig mener at bedriften har alt på det rene. Selv opplever jeg at flere virksomheter fatter mer og mer interesse for kommunikasjonsarbeid, hvilket er veldig bra. Disse virksomhetene kan imidlertid utnytte unge kommunikasjonstalenter på jobbjakt. Unge arbeidstakere med høy utdanning ansettes, men settes til å gjøre oppgaver de er overkvalifiserte for. Telefonsalg markedsført som en kommunikasjonsstilling er et typisk eksempel på dette. Da er det viktig å være kritisk til stillingsannonser som på mirakuløst vis beskriver akkurat den jobben du ønsker deg. Still spørsmål! Og krev svar. Disse fem punktene bør du være spesielt obs på.

1. Arbeidsoppgaver

Først og fremst er det viktig at du setter deg inn i hva dine arbeidsoppgaver faktisk vil innebære. Mange jobbutlysninger er korte, eller misvisende. Derfor er det viktig å få klarhet i hva arbeidsgiver forventer av deg. Når jobbintervjuet nærmer seg slutten gir gjerne arbeidsgiver deg mulighet til å stille spørsmål. Dette er et godt tidspunkt å få svar på områder du eventuelt er usikker på. Det er bedre å stille mange spørsmål tidlig, enn å møte på ubehagelige overraskelser senere.

2. Kontrakt

Krev skriftlig arbeidskontrakt umiddelbart! Dette har du krav på uansett om du kun skal jobbe i et firma i noen dager, eller om du skal være der over lengre tid.

Når du først har fått kontrakten er det viktig at du leser nøye gjennom den. Ta den gjerne med hjem slik at du har god tid til å kontrollere det du skal skrive under på. Det er veldig leit om du skulle forhaste deg og dermed samtykke til noe du ikke er enig i. Dette er spesielt viktig å sjekke:

  • Stilling. Er du oppført som fast ansatt, heltid, deltid eller tilkallingsvikar? Hva er stillingstittelen? Stemmer det med det som var oppført i utlysningen?
  • Arbeidstid og pauser
  • Lønn/provisjon/bonus. Har bedriften en tariffavtale?
  • Arbeidsoppgaver. Er de beskrevet i kontrakten? I så fall, stemmer det med informasjonen du har fått tidligere?
  • Prøvetid
  • Oppsigelsestid
  • Karantene. I kommunikasjonsbransjen hender det at det inngår en karantene i arbeidskontrakten. Dersom det står noe om dette må du vurdere punktet og sette deg ordentlig inn i hva det innebærer, og om det kan føre til negative konsekvenser for deg senere.

Dersom det er noe i kontrakten du er uenig i, er det veldig viktig at sier ifra og venter med å signere. Det lønner seg ikke å signere en kontrakt i en presset situasjon. Ta deg god tid til å tenke.

3. Opplæring

Som arbeidstaker har du krav på å få god nok opplæring til at du kan utføre arbeidsoppgavene dine uten problemer. Opplæringen skal blant annet omfatte hvordan jobben skal utføres, hvilke regler som gjelder for helse, miljø og sikkerhet, samt hvilke regler og lover som gjelder på arbeidsplassen. Får du ikke lønn i opplæringstiden? Det har du krav på! Opplæringen er tross alt til for at du skal gjøre en god jobb på arbeidsplassen din. Da er det en selvfølge at du får betalt.

4. Lønn

Vi har ingen lovfestet minstelønn i Norge, men det finnes ordninger som kan sikre deg anstendig betaling. Dette forutsetter at du er organisert. Jeg vil anbefale alle å melde seg inn i et LO-forbund umiddelbart. Som medlem kan du kreve tariffavtale, men står du alene, uten et fagforbund, er det ingen regler som regulerer lønnsnivået ditt. Det koster deg ikke mye å være medlem, verken som student eller voksen. Den dagen du trenger hjelp er pengene definitivt verdt det!

5. Attest

I det du skal avslutte et arbeidsforhold har du krav på å få skriftlig sluttattest, uavhengig om du selv sier opp eller om arbeidsgiver sparker deg. Denne attesten skal blant annet inneholde en beskrivelse av hva du har gjort og hvor lenge du har jobbet i virksomheten. Når man skal søke jobb senere er det veldig greit å ha noen attester å vise til. Det er derfor lurt å få dette i orden så fort som mulig.

Har du problemer med din nåværende jobb?
På denne tiden av året er det litt ekstra hjelp på få. LOs sommerpatrulje er tilgjengelig på telefon 810 01 999 og e-post sommerpatruljen@lo.no frem til 15. august. Dersom du har spørsmål vedrørende din arbeidssituasjon, er dette en ypperlig mulighet til å få noen gode svar.

Kan forskere by på seg selv?

Ja. Et rungende høyt ja er svaret. Utfordringen er at det ikke er så mange av dem som gjør det. Hvorfor? Skyldes det sjenanse? Skyldes det redsel for å bli oppfattet som useriøse av kolleger? Eller skyldes det at forskerne ikke blir gitt muligheten og opplæringen i å fortelle sine historier og i å presentere?

Teksten er skrevet av Gunn Janne Myrseth, kommunikasjonssjef i Christian Michelsen Research og sentralstyremedlem i Norsk Kommunikasjonsforening.

Presentasjon

Jeg jobber i et lite forskningsmiljø i Bergen. 170 dyktige naturvitere. De er de flinkeste på sitt fagområde og dette vil vi at verden skal vite. Derfor har vi satt i gang med egen skolering på kommunikasjon. Skolering som skal gjøre dem tryggere i møtet med nye kunder og forskningsmiljøer, på scenen, i pressen og i teamarbeid. Ikke alle er nemlig «like utadvente og lette i kroppen» som oss avdankede journalister. De er flinke fagfolk, men det skorter på evnen til å fortelle verden om dette. Men det er det faktisk mulig å gjøre noe med. Vi tok utgangspunkt i følgende scenarier:

A:

  • Redsel for å dra til kundemøter – i alle fall alene.
  • Redsel for å kontakte kunde når det gjelder hva som skal gjøres, å presentere et problem, å sprekke på tiden eller rett og slett å ikke tørre å spørre hva kunden mener. Ja, selv en telefonsamtale er altså skrekk.

Resultat: Dårlig kundeoppfølging. Store økonomiske tap grunnet tidsoverskridelser og kunden er mistet for alltid. Våre ansatte blir ulykkelige, og opplever å ikke beherske jobben sin.

B:

  • Møter med kunder etableres, men på grunn av kompetansegap mellom kunden og vår ekspert blir det dårlig klima. Eksperten glemmer å snakke kundens språk.

Resultat: Ingen kontrakt.

Kan vi gjøre noe?

JA!

  • Det er viktig at budskap og kommunikasjon legges til rette slik at budskap når frem. Dette er ikke kundens ansvar, men vårt. Det er nemlig ikke alltid at våre forskere møter doktor Persen. Markedsdirektør Olsen kan være sendt ut.
  • Målgruppesiktet kommunikasjon er viktig; ikke bare i møtet med journalister, men alle i omverdenen.

Jeg kunne ha ramset opp mye, mye mer, men budskapet vårt er såre enkelt. Ved bruk av vår kommunikasjonsskole skal vi få en bedre drift, og ikke minst sikre at våre medarbeidere kan bli dyktigere selgere ved at de gjennom CMR-skolen blir tryggere på seg selv og sin historie. Trening gjør som kjent mester.

Vi valgte et slogan: «Med CMR-skolen blir du tøff, trygg, åpen og leken».

Trygg: «Jeg besitter en unik og viktig kunnskap»

Tøff: «Fordi jeg besitter viktig og unik kunnskap er jeg verdt å lytte til»

Åpen: «Du inkluderer og har dialog med omverdenen»

Leken: «Gi av deg selv. Man trenger ikke fremstå som en tørrpinne for å bli tatt på alvor»

Fortell din historie

Vi utfordrer dem med eksterne gjester: – Dette må komme innenfra, og dere må ville det selv. Vi skal gi dere selvtillit og tro på at dere klarer det. Sitat Audun Farbrot, sjef for forskningsformidling på BI og forfatter av diverse bøker og blogger om forskningskommunikasjon. Vi hyrer inn skuespillere fra Den Nasjonale Scene og friteatrene og trener dem i teatersport og møter med seg selv. Om det er kunder eller journalister, om det er på telefon, på scenen eller i møter: Du skal fortelle din historie. Møte med omverdenen er et møte i dialog med verden.

Derfor spiller det for så vidt ikke så stor rolle om det er et debattinnlegg, et innsalgsmøte overfor en potensiell bidragsyter, et nyhetsintervju, et foredrag eller et besøk hos Skavlan. Det det handler om er å by på seg selv, snakke/skrive forståelig, selge inn et budskap med troverdighet og skape interesse.

Vi coacher ved hjelp av oss selv, skuespillere og kommunikasjonsrådgiver Astrid Tomassen. Før opptredener eller møter er det viktig å gå igjennom følgende:

  • Hvem møter du?
  • Hva ønsker de av deg?
  • Hva trenger han/hun/de å vite?
  • Hva kan du?
  • Hvordan fortelle dette?

Vi har nå holdt på i fire år. Vi har begynt å få et godt internt rykte og bes nå om å utvide tilbudet. Det er kjekt! Det er et resultat av at alle forskerne, på våre finaledager, fremfører sitt selvvalgte tema med glød og innlevelse og kreative krumspring. Og alle byr de på seg selv!

Lyden av asfalt

Hjelp! Til høsten debuterer jeg som romanforfatter på det nystartede Tigerforlaget, et imprintforlag under Aschehoug. Det som startet som en lek med ord, ble fort mye mer.

Etter å ha sittet i min egen verden i lang tid, skal boka «Lyden av asfalt» ut til folket. Jeg vet ikke hva som venter meg, men skal forsøke å henge med i svingene. Gjennom tre år har jeg brukt all ledig tid til å skrive, tenke, flikke på ord og rive meg i håret jeg ikke har.

Ettersom nyheten har blitt kjent for stadig flere, har mange spurt meg om dette har vært en evig drøm. Svaret er vel egentlig nei. Men jeg har alltid har likt å skrive, lese bøker og kose meg med gode formuleringer.

I kommunikasjonsyrket er nøkkelen til å nå gjennom med budskapet sitt å fortelle historier. Det er aldri bortkastet tid. Med boka har jeg strukket dette ganske så langt. Og etter at jeg kom til et «point of no return» har historiene buldra inni meg. Resultatet har altså blitt en usminka oppvekstroman fra Oslo øst.

Forlaget har foreløpig omtalt boka på følgende måte:

«Lyden av asfalt er en generasjonsroman fra Oslos østkant på 1980-2000-tallet. Med musikken til Jokke & Valentinerne møter vi en utforskende guttegjeng, og dras inn i et litterært landskap fylt med samtidsreferanser og skildringer av en tid, et miljø og en hel generasjons idealer.»

Redaktørene

Det er rart å se andre beskrive det man selv har skrevet, men det må jeg vel bare venne meg til. Uansett var musikken utrolig viktig for gutta fra Linderud. I Jokke & Valentinerne fant de noen som satte ord på meningsløsheten de så ofte følte på.

Kvelden de oppdaga Jokke forandra alt. Sangene virka så jævla viktige. Deres nye helt sang ballene av både Raga, Dum Dum og deLillos. Der de andre stoppa, dundra Jokke videre så blodet spruta ut av høyttalerne.

Alltid hadde hovedpersonen i boka følt seg litt på sida. Sagt gale ting til feil tid. Men nå. Gjennom musikken. Dypt nede i kjellerstua til en kompis. Lytta han endelig til en som skreik ut all sin smerte til hele verden.

Kveld etter kveld hørte de. Pløyde de dødsfete tegneseriene som fulgte med CD`ene. Ble fullstendig frelst. For Jokke var kongen, Maradona og Gud i samme skikkelse. Ingen over. Ingen ved siden. Endelig hadde gutta funnet en helt som ikke gikk i trange skidresser.

Dette var en liten smakebit av hva jeg holder på med ved siden av jobben. Tida fremover blir spennende. I september kommer boka. Alt kan skje.

 

Søknadsskriving for nybegynnere

For at du skal skrive en god jobbsøknad til stat og kommune, må du vite hvordan utvelgelse og vurdering foregår hos arbeidsgiveren.

kaimyhre.com_DSC8274Denne vinteren og våren har jeg blitt invitert til å snakke om kommunikasjonsbransjen for studenter ved to anledninger. Studentene er naturlig nok opptatt av hvordan de skal få seg jobb etter endt studium. Flere har derfor bedt meg om råd og veiledning etter presentasjonene.

Ut fra spørsmålene og e-postene jeg har fått, er det mitt inntrykk at mange studenter mangler kunnskap om ansettelsesprosesser i det offentlige. Hele 46 prosent av medlemsmassen i Kommunikasjonsforeningen arbeider i stat, kommune og fylkeskommune. Det kan derfor være nyttig å vite litt om hva som skjer i kulissene når en stilling du har lyst på er ledig. Her følger derfor en kort innføring i hvordan ansettelser skjer i det offentlige. Det er sikkert litt forskjell på prosessene ulike steder, og det brukes sikkert varierende begreper, men prinsippene for en ansettelse er de samme.

Ikke tilfeldig utlysningstekst

Først og fremst: Som leder i det offentlige kan du ikke uten videre hyre inn noen du synes virker handlekraftig og dyktig til å jobbe for deg. Utlysning av stillinger og ansettelser er strengt regulert for at prosessene skal være rettferdige, transparente og godt dokumentert. En utlysningstekst kan kanskje virke tilfeldig rasket sammen for deg som søker jobb. Men det er den ikke. Utlysningen inneholder informasjon om arbeidsoppgaver, kvalifikasjonskrav og krav til personlige egenskaper. En utlysning blir gjerne utarbeidet i samarbeid mellom lederen for kommunikasjonsenheten og HR-avdelingen. Noen steder er også fagforeningene involvert. Stillingsannonsen må samsvare med behovene for kompetanse kommunikasjonsenheten har.

Svar på kvalifikasjonskravene

Når du skriver søknaden din, er det viktig at du svarer på kravene i annonsen. Står det at du må ha en mastergrad, holder det ikke med bachelor. Står det at du skal ha erfaring med mediekontakt, må du faktisk ha det – og beskrive det i søknaden. Når kandidater velges ut til intervju, gjennomgås søknadene av lederen for kommunikasjonsavdelingen. Vedkommende kan ikke velge fritt i bunken, men må kalle inn søkerne som er kvalifisert ut fra kravene i annonsen. Ofte er tillitsvalgte involvert for å sjekke at utvelgelse går riktig for seg. Derfor er det viktig at du konsentrerer deg om å vise at du oppfyller kvalifikasjonskravene. Kommer det tydelig frem i søknaden, er sjansene gode for å få presentert seg i et intervju.

Beskriv personlige egenskaper

De personlige egenskapene er det vanskeligere å dokumentere at du oppfyller, men du bør likevel forsøke å si noe om hvorfor du passer til stillingen – basert på kravene i annonsen. Du vil garantert bli oppfordret til å fortelle om deg selv på intervjuet. Da kan det være lurt at du tar utgangspunkt i kravene til personlige egenskaper som du kjenner fra annonsen. De som skal være referanser vil også få spørsmål om dine personlige egenskaper. Det er smart at de vet hva som kreves av stillingen når de blir oppringt. Send dem gjerne utlysningsteksten, slik at de vet hva som står der.

Innstilling

Når intervjuer er gjennomført og referanser er sjekket, skriver kommunikasjonslederen en såkalt innstilling. En innstilling er et dokument hvor det gjøres en vurdering av søkere som er intervjuet og en begrunnelse for hvem man vil ansette. De som blir innstilt må oppfylle kvalifikasjonskravene i annonsen. Det er vanlig å rangere søkerne og innstille eksempelvis tre kandidater. Dersom nummer én på listen takker nei til jobben, går tilbudet videre til personen som er innstilt som nummer to.

Mister du motet av alle disse formalitetene? Selv om det er mange regler og krav i en ansettelsesprosess i det offentlige, er det alltid mulig å stikke seg ut på en positiv måte. Har du hatt verv du er stolt av? Har du skrevet noe om fag eller bransje du vil trekke frem? Har du et nettverk du er stolt av, eller en god sak du jobber for? Det er alltid rom for å trekke frem positive saker, selv om kvalifikasjonskravene er absolutte. Alle som leser søknader setter pris på kandidater som har ytt litt ekstra i en eller annen sammenheng – særlig når det er mange om beinet.

Be om tilbakemelding

Husk at du har krav på å få vite hva som foregår underveis. Du kan for eksempel be om å få se søkerlisten til stillingen dersom du er nysgjerrig på hvem du konkurrerer med. Du har også krav på en god begrunnelse hvis du ikke når opp i en prosess. Be om en vurdering for å lære hva du kan gjøre annerledes til en annen gang.

Et godt råd til slutt: Pass på språket! Når du søker en kommunikasjonsstilling, må du legge vekt på å skrive godt og korrekt. Det finnes mange språkpedanter i denne bransjen. Slurvefeil og gal bruk av «i forhold til» kan gjøre at du havner i bunken med personer som ikke kommer til intervju, særlig hvis ”god skriftlig og muntlig fremstillingsevne” er et krav i annonsen.

Lykke til!

E-post – vårt daglige mareritt?

Er det bare jeg som kjenner et sug i magen når jeg åpner innboksen(e) min(e)? Neppe. Vi kan dessverre ikke alltid påvirke antall og kvalitet på det som havner i innboksen. Det vi derimot kan gjøre, er å sikre kvaliteten på det som går ut!

Teksten er skrevet av Christine Calvert. Tekstdoktor, studieleder på Digital markedskommunikasjon ved Norges Kreative Høyskole og forfatter av ”Skriv for nettet – kort og godt” og ”Skriv så det selger”.

E-post
Her er ti enkle regler fra tekstdoktoren:

  1. Lag skannbare e-poster. Vi leser e-poster på samme måte som alt annet på nettet. Bruk punktmerkede lister, halvfete nøkkelord og korte avsnitt.
  2. Skriv kort og enkelt. Sørg for at hovedpoenget kommer først – det er dessverre ikke sikkert at hele e-posten din blir lest.
  3. Ta en ekstra sjekk på skrivefeil og kvalitet før du sender ut. Ellers blir det mange ”skla” og ”skirve”, sjokkerende nok også hos en tekstdoktor…
  4. Skriv til én person, selv om du har mange i til:-feltet. Folk sitter stort sett alene når de leser e-post, og er mer oppmerksom på e-post som er til ”deg” og ikke ”dere”.
  5. Hvis du er sint… vent med å sende e-posten, få en annen til å lese eller send den til deg selv først. Så kan du kjenne på hvordan du reagerer når du ser XX!!! dukke opp i innboksen din. Deretter kan du beslutte om du fortsatt vil sende e-posten i dens ufortynnede form.
  6. Skriv tydelige budskap i emnefeltet. Lettere å forstå, lettere å lagre. Jeg holdt på å slette en e-post med årsregnskapet for firmaet mitt, fordi e-posten kom fra en jeg ikke kjente … med emnet ”Hei!”.
  7. Hvis du kopierer inn noen, er det ikke forventet at hun skal gjøre noe. Vær nøye med hvem som får kopi av dine bevingede ord. Er det nødvendig å innkopiere vedkommende? Helt sikkert?
  8. Ha ett budskap pr. e-post.
  9. Send aldri videre virusvarsler og annet gøy. Har du lyst til å gjøre meg skikkelig muggen, kan du sende et kjedebrev.
  10. Bruk bcc:-feltet (blindkopi) hvis du sender til mange på en gang. Færre snacks til spammere pluss at alle kun ser seg selv som mottaker, ikke alle andre. Fint hvis du sender ut noe når mottakerlisten skal være konfidensiell.

Lykke til!

Digitalt innhold – henger vi med?

- Nyhetene ble brakt til deg av Facebook, din primære nyhetsformidler. Dette kunne meget vel vært en reklamejingle. Medier har for lengst sluttet å konkurrere bare med tilsvarende medier, de konkurrerer også på tvers av plattformer.  Facebook har allerede passert NRK1 i daglig oppslutning, noe som må sies å være et paradoks for en plattform som selv ikke produserer eget innhold. Og det før Facebook Paper slippes her hjemme.

Continue reading

Demokratisk problem – eller gode?

Hvorvidt veksten i antall kommunikasjonsmedarbeidere er et demokratisk problem er et stadig tilbakevennende tema. Senest forrige uke fikk jeg spørsmålet av en journalist i fagbladet Journalisten. Men hva med å snu på det og spørre: Ville det vært et demokratisk problem dersom det ikke fantes kommunikasjonsansatte? Jeg tror det.

Continue reading