Vet du hvordan du skal argumentere?

En av retorikkens tidligste oppgaver var forsvarstalen, som lot tiltalte argumentere for sin uskyld. Derfor var selve argumentasjonsdelen av denne typen tale sentral, og det finnes flere tekster, både antikke og moderne, om hvordan man bør bygge opp argumentasjon.

Gjesteinnlegg skrevet av Anne Bergvad, daglig leder i kommunikasjonsbyrået Retorika

Å argumentere er å bevise


Heldigvis trenger vi ikke lenger å skrive våre egne forsvarstaler. Likevel er retorikkens oppskrifter og tips for overbevisende tale stadig like aktuelle. Det er en stor del av livet å argumentere for vår sak, enten det måtte være i forbindelse med et jobbintervju eller et prosjekt du ønsker å gjennomføre på jobben. Saken det skal argumenteres for, er ofte fastsatt før argumentene kan komme. Dermed er det ofte ikke opp til oss hva som skal legges fram. Derfor gjelder det å arbeide med hvordan man legger fram saken.

Argumentene skal bygge opp under saken og dens troverdighet, og er derfor knyttet til det retoriske bevismidlet logos, som appellerer til tilhøreren eller leserens fornuft. Etymologien bak vårt ord argumentasjon kommer fra det latinske argumentum, som oversettes med ”vise” eller ”bevise”. Altså handler argumentasjon om å skaffe bevis for at det man påstår er sant. Talen eller tekstens logos styrkes ved at det som legges fram – og måten det legges fram på – oppfattes som fornuftig og sannsynlig for den enkelte lytter eller leser, og retorikken byr på en velutstyrt verktøykasse for å få til nettopp det.

Anne Bergvad Daglig leder, Retorika
Anne Bergvad lærer deg hvordan du kan lage gode argumenter.

Syllogismer og enthymemer


I selve argumentasjonsstrukturen sverger logikken til syllogismer, og retorikken til enthymemer. En syllogisme består av to premisser, og en konklusjon. Det berømte eksempelet her er ”alle mennesker er dødelige. Sokrates er et menneske. Altså er Sokrates dødelig”. Syllogismen benytter seg gjerne av ord som alle, ingen eller noen, for å styrke gyldigheten bak argumentasjonen. Et enthymem kan vi forklare som en syllogisme hvor ett av premissene eller konklusjonen gjøres underforstått. Dette kan for eksempel gi argumentasjonsstrukturer som ”Sokrates kan dø, han er jo et menneske”, eller ”alle mennesker er dødelige, klart Sokrates kan dø”. Bruken av enthymemer framfor syllogismer er særlig lønnsom i løpende tekst eller tale, da de gjerne virker mer ”naturlige” i uttale. Mens en syllogisme støtter seg på rene fakta ved å basere seg på to sanne premisser, og konkludere derifra, støtter et enthymem seg på sannsynligheten framfor sannheten, da den må virke ut fra kun ett premiss, og konkludere ut fra det. Spranget blir altså lengre, og kan derfor ikke regnes som ”sann” på samme måte som syllogismen. Likevel kan sannsynligheten være minst like overbevisende som sannheten.

Toulmins argumentasjonsmodell


Den engelske filosofen Stephen Toulmin har utviklet en egen argumentasjonsmodell, med utgangspunkt i praktisk argumentasjon, som forankrer påstandene i hjemler med belegg. For eksempel kan jeg påstå at det ikke er min tur til å ta oppvasken i dag, og belegge det med at jeg tok den i går. Påstanden hjemles med at den som tok oppvasken tirsdag, skal slippe å ta den onsdag.

Ideen bak argumentasjonsmodeller som de nevnt over, er at en påstand uten belegg, eller grunnlag, kun er nettopp en påstand. Påstander virker ikke overbevisende på en leser eller lytter uten at de virker fornuftige eller sannsynlige på ham. Og da må påstandene belegges.

Refutatio og confirmatio

Noen ganger er det ikke nok å legge fram argumentene på en fornuftig måte – i alle fall ikke om publikum ikke har noen tiltro til deg, eller ikke hører etter, før du begynner å argumentere. Logos må løftes og styrkes av ethos, som gir taleren eller skribenten troverdighet.

Å bygge opp ethos i en tekst eller tale er gjerne en jobb som gjøres på forhånd, enten i form av ditt kjente navn og omdømme, eller gjennom innledningen i teksten din. Et virkemiddel som bidrar til å styrke ethos, er refutatio. Retorikken anbefaler å dele argumentasjonsdelen i forsvarstaler i to. Den ene delen skal kunne brukes til å fremme ens egne synspunkter og argumenter, og den andre delen brukes til å gjendrive, eller angripe og motsi, motpartens argumenter. Å motsi motparten kan virker styrkende på ethos. Hvis du starter din argumentasjon med å anerkjenne motpartens synspunkter, forteller du tilhørerne dine at du allerede har tenkt på det samme, uten å ta samme standpunkt. Det reflekterer stor innsikt i saken.

Av og til har vi ingen motpart å argumentere mot. Hvorfor argumenterer vi, i så fall? Våre ideer og standpunkt er verdt å forsvare overfor eventuelle kritikere. Vi står ofte også overfor veivalg og må argumentere bade for oss selv og andre om hvilken vei vi skal ta videre. Uavhengig hva vi ønsker å bruke argumentene for, eller mot, lønner det seg å bruke begge for å diskutere og lettere kunne forsvare saken. Aristoteles sa selv at det er et kjennetegn ved det utdannede sinn å kunne se flere sider av samme sak.

Fra A-magasinet til Æ-app: Kamp om cash og innsikt

REMA 1000 rakk knapt å avslutte samarbeidet med VG Partnerstudio og deres Familieliv-konsept før Æ ble lansert med en storstilt kampanje. Annonsekronene, som for lengst hadde flyttet ut av papiravisene og videre til digitale flater, beveget seg nå videre. Æ påvirker ikke bare sluttprisen på ditt matbudsjett, vitner ikke bare om enda tøffere farvann for nyhetsmediene, men er enda en teknologisk driver for digitaliseringen vi står midt oppi.

REMA 1000 og VGs kommersielle samarbeid var det første i Norge i denne skalaen. På den ene siden pioneérarbeid for innholdsmarkedsføring, på den annen side utskjelt og klaget inn til PFU for sammenblanding av redaksjonelt og kommersielt innhold.  Etter vel et år sa REMA 1000 takk for ferden og hoppet videre. Etter et år med læring og samling av data hadde de en idé om hva som fungerte, og hva som var viktig for de fremover.

Illustrasjon: ThinkStockPhotos / Rema
Æ-appen påvirker langt mer enn sluttprisen på ditt matbudsjett. Illustrasjon: ThinkStockPhotos / Rema 1000.

Jakten på kundedata
Æ-appen er kanskje den enkleste appen du kan bruke, rett og slett fordi du slipper å bruke den. Så fort du har lastet den ned og registrert din profil slipper du å tenke noe mer på den. Rabatten kommer av seg selv. Og om du skulle finne på å fyre den opp er det eneste den gjør å fortelle deg hvor mye penger du har spart. Hvem smiler vel ikke av det?

Ved siden av pengene er det selvsagt våre data REMA 1000 er på jakt etter. REMA 1000 trengte riktignok å få tilbake posisjonen som kjeden som kutter prisene, men like verdifullt er innsikten om våre handlevaner. Og her snakker vi virkelig big data! Kartleggingen av alt vi handler, hvilke produkter som handles når og i hvilke kombinasjoner er rent gull når de kommer i slike mengder. Og når kobler de på nettvarder, som gir oss spesialtilbud rett på telefonen når de detekterer at vi passerer den riktige hyllen i butikken?  Hvem trenger da dagspressen som fordyrende, forsinkende og forstyrrende mellomledd?

Skjønt dagspressen? Snart vil ikke lenger ordet «dagspresse» ha noe relevans. I den grad avisene vil komme ut av fysiske presser vil de ikke gjøre det daglig så veldig lenge. Dagbladet har allerede annonsert at de vil slutte med sin daglige papiravis innen 2019. Etter det vil de komme på papir færre dager i uka, muligens bare som helgemagasin. Men å tro at det gir en enklere vei til aviskjøperne for hovedkonkurrent VG er feil. Dominoeffekten vil ramme også de.

Dominodistribusjon
Utfordringen med alle fysiske varer er produksjon og distribusjon. Avishusene har ikke egne trykkerier, men spleiser på å bruke trykkerier rundt om i landet. Når avisen kommer ut av pressen må den fraktes til både butikker og postkasser. Dette er også et spleiselag. Når én avis velger å parkere sin papirsatsing får det ringvirkninger for andre. De omkringliggende kostnader blir for store å bære for andre, og liten tue kan velte stort avislass.

Hva gjør de som fortsatt annonserer på papir? Blir annonsørene med over til digitale formater, eller prøver de REMA 1000-trikset? Eller i ytterste konsekvens – er de fortsatt med og finansierer journalistikk? Vil fravær av papiraviser skape helt andre prismodeller der betalingsviljen er tilstrekkelig?

Én ting er sikkert, det vi i dag fortsatt kaller dagspressen har for lengst kuttet til beinet og er på god vei inn mot margen for å spare kostnader. Avisstaber er halvert, mens kravet til å levere ikke har blitt noe mindre. Færre folk bak tastaturene gir mindre kostnader, men ikke mer kvalitetsvolum som gjør oss til velvillige betalere. Så de ser på robotjournalistikk. Roboter som ikke krever lønn og tariffestet arbeidstid.

Turing-test og fri presse
Robotjournalistikk er allerede på lufta i avisene rundt oss. Først på faktabasert, regelstyrt innhold. Sportsreferat har vært opplagte startsteder. Å skrive en tekst rundt rene faktaopplysninger der en i liten grad stiller krav til kognitive resonnementer. Der en ikke kjører noe Turing-test på roboten bak.

Turing-testen går ut på å finne ut om man kan «avsløre» en samtalepartner til å være en maskin og ikke et menneske. Dersom dette ikke er mulig å gjøre har man per definisjon designet kunstig intelligens. Det finnes i dag flere roboter som kan føre lange samtaler uten at du skjønner det er et dataprogram og ikke en ekte person. Hva skjer når en får disse programmerte egenskapene inn i journalistikken. Kan en lenger snakke om fri presse? Eller politisk presse? Vil f. eks A-magasinet kunne bli produsert uten et menneske bak tastaturet?

Én ting er i hvert fall sikkert. Når REMA 1000 nå har lansert Æ påvirker det langt mer enn sluttprisen på ditt matbudsjett. Den påvirker langt mer enn hvor mange avishus som har budsjett til å lønne journalister der ute. Den er én av utallige drivere i digitaliseringen av vårt samfunn. Som vil påvirke hvordan vi produserer og konsumerer journalistikk og kommunikasjon, men også hvordan vi automatiserer stadig mer av vår hverdag.

5 tips til (den digitale) kommunikatøren

Har du ikke allerede lagt din elsk på teknologi, anbefaler jeg å begynne flørten nå. Den teknologiske utviklingen vokser eksponentielt, og det er ikke bare barnemat å navigere i den.

Gjesteinnlegg skrevet av Louise Fuchs, kommunikasjonssjef i Schibsted Media Group, medlem av Fagrådet for kompetanse i Kommunikasjonsforeningen, og styremedlem i TENK (Tech-Nettverket for Kvinner).

Teknologi er dagens drivstoff, det påvirker alle bransjer og har blitt integrert i alle deler av livene våre. Vi kommer til å se fundamentale endringer på store, viktige samfunnsområder som helse, klima, utdanning og landbruk. Med andre ord, du kommer til å bli berørt om du ikke er det allerede. Selv om det aldri har vært flere kanaler for kommunikatører, har det heller aldri vært vanskeligere å bli hørt. De som lykkes med å trenge gjennom, er de som kan navigere i den nye digitale jungelen. Har du stilt inn det digitale kompasset ditt?

"Content" er stadig "king", men tekonologoien er diktatoren. Louise Fuchs
«Content» er stadig «king», men teknologien er diktatoren. Louise Fuchs forsøker å definere digital kompetanse for kommunikatører.

Her er et forsøk på å definere digital kompetanse for kommunikatører.

1 Kjernekompetansen din er viktig – men det er ikke nok

Fremtidens kommunikatører må beherske den tradisjonelle delen av faget, som språk, retorikk og historiefortelling, men uten en god forståelse for og innsikt i teknologiens muligheter og begrensninger har du ikke den fulle tyngden du trenger for å lykkes med å påvirke.

2 Video, video, video!

Video får stadig mer plass i sosiale nyhetsstrømmer og i nyhetsbildet for øvrig. Livestrømming vil trolig endre måten vi kommuniserer med hverandre på, mens 360-gradersvideo bare er starten på inntoget av virtuell virkelighet i sosiale medier. Det gjør video mer spennende og engasjerende og gir deg som historieforteller fantastiske muligheter.

3 Måling og innsikt

Kommunikasjon skal gjøre en forskjell som kan og skal måles. Med de mange digitale verktøy og metoder på markedet finnes det ingen unnskyldning for å skygge unna måling. Du måler for å vise egen verdi for ledelsen, for å vite om du lykkes med målet du har satt, for å vite hva du skal gjøre mer eller mindre av for å lykkes videre og for å vite om du bidrar til bedriftens strategi. Å måle er også et ansvar vi har som kommunikatører for å løfte bransjen og hverandre så vi får plass rundt bordet der beslutninger treffes.

4 Lær deg å kode

Ja, du leste riktig. Du skal ikke lære deg dette fordi du skal kunne programmere avanserte datasystemer eller lage en egen app. Men for å forstå hvordan du skal navigere i teknolandskapet og være mer enn en passiv deltaker, så må du kunne forstå kodene, bokstavelig talt. Ikke vær redd for å stille spørsmål om det er noe du ikke forstår. «Content» er stadig «king», men teknologien er diktatoren. Jo mer kunnskap du samler, desto sterkere står du.

5 Vær nysgjerrig!

Ved å være nysgjerrig og oppsøke kunnskap aktivt selv kan du tilegne deg nok teknologikunnskap til å effektivt kunne navigere og raskt stille kompasset. Du blir ikke vippet av pinnen når noen sier «chatbot», «AI», «VR», «big data», «blockchain» og droner. Du tenker bare: «Ha, så utrolig gøy det er være kommunikatør i en så spennende verden med så mange muligheter for å prøve noe nytt.»

Med disse tipsene vil jeg samtidig komme med en oppfordring: La oss slutte å snakke om dette som digital kompetanse. Nå er dette kompetanse.

Innlegget ble først publisert i fagbladet Kommunikasjon nr. 6/2016.

Hva er dine språklige nyttårsforsetter?

Glem mer trening og mindre drikking. Gå heller for færre kommafeil og større språklig bevissthet. Her er nyttårsforsettene du bør sette deg som kommunikatør.

Det nye året starter i hvert fall med én god språklig nyhet: Forholdismen er på retur. Bruken av i forhold til i norske papiraviser har sunket jevnt siden toppåret 2012, ifølge nettstedet medier24.no, som har undersøkt forekomsten av det forslitte og misbrukte uttrykket ved hjelp av analyseselskapet Retriever.

Bortsett fra det står det sørgelig dårlig til med den språklige kvaliteten hos journalister. Det skal gå fort, og hva gjør vel en feil her og der bare saken er ute? Kommunikatører er ikke det spor bedre. Sjekk bare den språklige kvaliteten i for eksempel pressemeldinger og nyhetsbrev. Det er ikke vanskelig å finne belegg for den finske norgesbetrakteren Sanna Sarromas påstand ”I Norge er det greit å skrive som en full sjømann.” La oss derfor bytte ut slanking og trening med språklige nyttårsforsetter.

Jeg skal bli flinkere til å sette komma: Ja, det er ikke tvil om at kommareglene er noe av det det syndes mest mot av folk som skriver i jobben. I Sverige har de gjort det enkelt ved å sløyfe de fleste kommaer, mens danskene går motsatt vei. Her hjemme er det tilsynelatende  fritt fram: Ikke få av oss setter komma på dansk vis, mens andre sverger til svenskemetoden. Sannheten er at du bør ligge et sted midt imellom. La oss starte året med å slanke bort uvanen stadig flere får med å sette komma etter preposisjonsledd: Etter en heftig krangel, ga partene seg. Her skal det ikke være komma ettersom det første leddet ikke er noen setning. Starter vi derimot med en leddsetning, skal vi ha komma: Da partene hadde kranglet ferdig, gikk de hver til sitt. 

Åpenbare skrivefeil forstyrrer lesingen, som i denne skjermdumpen fra Aftenpostens forside 1. januar i år. I tillegg vekker uttrykket falle fra assosiasjoner til begravelsesbyrå snarere enn treningssenter.
Åpenbare skrivefeil forstyrrer lesingen, som i denne skjermdumpen fra Aftenpostens forside 1. januar i år. I tillegg vekker uttrykket falle fra assosiasjoner til begravelsesbyrå snarere enn treningssenter.

Jeg skal aldri mer fokusere bredt og stort på noe: Er det én floskel som bør slankes bort snarest mulig, er det klisjeen om å ha stort og bredt fokus på noe. Ordet fokus er brukt så mye at det har mistet sin kraft. Kanskje det er nettopp derfor at politikere har tatt uttrykket til sitt bryst og bruker det om nær sagt alt: ”I vårt fylke har vi et stort og langvarig fokus på å opprettholde bosettingen.” Det er med andre ord lite forpliktende. Husk dessuten at fokus i seg selv betyr brennpunkt og ikke er større enn et lite punkt. Ikke skriv ”Stort fokus på norsk film i Berlin”. Skriv heller noe konkret, noe leserne kan se for seg: ”Berlinere løper mann av huse for å se norsk film”.

Jeg skal passe meg for falske venner: Vi omgir oss med stadig flere falske venner. I språklig sammenheng betyr det ord som vi låner fra andre språk og bruker på en ny måte, selv om ordet har egen norsk betydning. Et eksempel er atlet, som vi stadig oftere møter i betydningen idrettsutøver, mens det strengt tatt viser til en person som er atletisk bygd, idrettsutøver eller ei. Et annet og motepreget ord er adressere, i formuleringer som å adressere et viktig problem, eller enda verre: ”Prosjektene må adressere konkrete spørsmål og fokusere på problemstillinger med høy relevans i forhold til hvordan vi kan dra nytte av dem”.  På norsk er det stort sett brev og pakker som adresseres, ikke komplekse problemstillinger.

Jeg skal lære meg riktig preposisjonsbruk: Er det én preposisjon som trenger slanking, er det . Bruken av akkurat denne preposisjonen eser ut, og den er i ferd med å overta som universalpreposisjon, akkurat som i forhold til. Vi bruker den i hytt og vær: Vi legger fram en rapport noe, vi konkluderer noe annet, eller som i denne forsidetittelen: ”Vil gjøre butikk på møkka di”. Enda verre: Vi blir ikke enige noe, som jeg hører stadig oftere. Husk at preposisjonen på gjerne har en konkret betydning på norsk. Derfor skriver vi en rapport om pasienten, og vi lager butikk av møkk. Er vi enige om det?

Godt nytt år og lykke til med forsettene!

«Inflanterende» ord i førjulstida

Mine søte studenter er en stadig kilde til språklig glede og overraskelse. Kjenner du for eksempel ordet «revasjere?»

For at de nye ordene ikke skal gå i glemmeboksen, har jeg skrevet ned en liste  som jeg skikker på når jeg ikke har annet å gjøre. Det er alltid en sjelsettende opplevelse.

inflanterende-ord

Det er lystbefengt å undervise, spesielt i språk. Studentene er takknemlige, og jeg er en skinnsyk kul lærer, vistnokk. Det er heldigvis sjelden at jeg får hjerneteppe når jeg står foran studentene, og mange sier at jeg er et skikkelig drivjern.

Jeg er forsovet enig med dem – det er alltid hyggelig å konstantere at språkundervisningen etter hvert funker. Vi har konkurranser om hvordan man staver priviligert/privilegert/privilligert/privligert/priveligert, og jeg fører statestikk for å ha kål på hvilken klasse som gjør det best.

KONTEKSTLØS PAUSE. Gammelt jungelord: Når det druser i badekaret, blir man ren.

Jeg blir heldigvis sjelden bedt på utrykningslag eller 20 års slag (det skulle tatt seg ut), og hvis det er uttrykk for regn, tar jeg mine forhåndsregler og holder meg hjemme. I vært fall i helgen.

De mannlige studentene lar flippskjeggene gro, og da får jeg også en pekepinne på det sykososiale miljøet i klassene.

Men, akk, tenk om jeg skulle bli gjensøkt av en sint student som vifter med fistneven? En som elger seg innpå meg og vil ha kjangs? Det skjer heldigvis aldri, godt voksen som jeg har blitt.

Til slutt vil jeg gjerne slå en bro over det hele med en stemmeskapende reklametekst for en bokhandel:

«Kan du tenke deg mørke, kalde netter med en skikkelig grøsser mellom bena?»

Ehm …

PS: Revasjere? Inflantere? Noen forslag?

Inspirer dine tilhørere!

Med noen få ord kan vi uttrykke intens kjærlighet. Med de ”riktige” ordene kan vi oppnå tillit og troverdighet. Med lidenskap kan vi inspirere andre. Har du lyst til å bli en bedre foredragsholder? Her er sju råd!

Gjesteinnlegg av Hilde Bringsli, rådgiver og tekstforfatter i Itera Gazette

1. Husk å presentere deg med mer enn bare navn og tittel

Det høres kanskje banalt ut, men det er viktig å presentere seg utover bare navn og tittel, dersom noen ikke allerede har gjort det for deg. Fortell litt om deg selv og hvorfor du brenner for temaet du skal snakke om. Start gjerne med en historie, men pass på at den ikke blir for lang.

Tips! Snakk med en kollega som er flink på introduksjoner, eller se og lær av andre på internett.

2. Vær bevisst på hvordan du snakker

Kommunikasjon mellom mennesker blir påvirket av mange faktorer. Kroppsspråket vårt er det viktigste, deretter kommer stemmebruk og til slutt ordene vi bruker. Språkforskere har kommet frem til at det verbale språket utgjør ca. 30 prosent av det folk oppfatter, mens ca. 70 prosent kommer via kroppsspråket. Da er det ikke nok å si de rette tingene, hvis kroppen ikke henger med.

Tips! Reflekter litt. Hvordan beveger du deg når du holder foredrag? Hvordan bruker du hendene? Hvordan sitter du? Snakker du fort eller sakte? Er toneleie høyt eller lavt? Har du noen uvaner – står med hendene i lomma, drar fingrene gjennom håret eller klør deg på nesen?

3. Ikke bruk et språk som skaper avstand

Selv om kroppsspråket ruver på topp, er det verbale språket et mektig verktøy. Språket vårt kan skape relasjoner og det kan skape avstand. Bruker du ord og uttrykk tilhørerne ikke forstår eller er usikre på, vil de lett kunne føle på avmakt. De kan til og med kjenne seg dumme, eller mindre betydningsfulle enn deg. Ha derfor et bevisst forhold til hvilke ord og uttrykk du bruker. Må du bruke ord ikke alle har forutsetning for å forstå, forklar dem på en folkelig måte.

Tips! Test foredraget ut på en eller to utenforstående. Er det ord og begreper de ikke forstår? Er det andre ting de reagerer på eller synes er uklart?

Illustrasjon: Åste Laberg/Itera.
Bruk ord og uttrykk tilhørerne dine forstår. Illustrasjon: Åste Laberg/Itera.

4. Vær opptatt av tilhørerne dine

En god formidler er opptatt av publikummet sitt, og har satt seg inn i hvem de er. Uansett om du skriver artikler for et magasin, driver med markedsføring eller holder foredrag, må du vite hvem du kommuniserer med, og aller helst bør du kjenne dem godt.

Tips! Gjør det du kan for å finne ut mest mulig om tilhørerne dine. Snakk med arrangøren som har invitert deg til å holde foredraget, eller, dersom du har en navneliste og den ikke omfatter altfor mange, søk på deltakerne på Google.

5. Vær lidenskapelig

Lidenskap er en viktig faktor når vi skal lære bort noe eller inspirere andre. Den som selv ikke er inspirert vil aldri kunne inspirere andre. Og folk som står bak lap-toppen og har blikket festet på den, eller stort sett har blikket rettet mot slidesene på lerretet, vil neppe fremstå som  inspirerende. Beveg deg på scenen, bruk kroppsspråket til å skape liv og vise engasjement. Henvend deg til publikummet. Når vi inkluderer tilhørerne våre, øker sjansen for at de engasjerer seg.

Tips! Lær av andre store talere. Barack og Michelle Obama er to høyaktuelle kandidater. Her hjemme har mange latt seg inspirere av sosialmedisiner Per Fugelli, legen og livsfilosofen som lærer folk å leve litt mer, engste seg litt mindre og gripe livet her og nå.

Gode taler og foredragsholdere er det mange av på amerikanske TED Talks -”Ideas worth spreading”. Søk på tema du er interessert i og du har nok å gjøre de neste timene.

6. Tør å vise menneskelige sider

Vi mennesker har mange fellestrekk. De fleste av oss har både styrker og svakheter, vi har ulike roller. Jeg er datter, venn, kollega, mamma og ektefelle. Mange av oss har opplevd gode og mindre gode ting i livet. Og de aller fleste har en eller flere fritidsinteresser. Fellesnevneren for mange av dem som lykkes med å engasjere sitt publikum, er at de byr på seg selv – forteller historier fra livet sitt som er relevant i den aktuelle settingen.

Tips! Neste gang du skal holde et foredrag, forsøk å koble deg til tilhørerne dine på et menneskelig nivå, og ikke vær ikke redd for å avsløre ”svakhet”. Det viser at du menneskelig.

7. Respekter tiden

Hold deg alltid til tiden du har fått. Respekterer du ikke dette, skaper du problemer for den som kommer etter deg og sannsynligvis også arrangøren. Husk også å takke for at du ble invitert til å holde foredrag, og hvis du synes publikummet ditt har vært bra, så si det! Alle liker å få ros.

Tips! Test ut på forhånd hvor lang tid du bruker på å holde innlegget. Skal du ha en PowerPoint-presentasjon, skriv ned hvor mye tid du skal bruke på hver slide. Da har du stålkontroll på tiden.

Tre begreper som kan gi bedre rådgivning

Enten vi liker det eller ikke, så tar vi med oss mye mer enn fakta inn i rådgivningsprosessen. Derfor trenger vi også mer enn gode researchmetoder i verktøykassen. Her er tre begreper som kan være nyttige.

Forforståelse

Forforståelse er brillene vi forstår verden gjennom. Disse brillene består av tidligere erfaringer, vår bakgrunn og kunnskap som tas for gitt. Forforståelsen vår disponerer oss blant annet til å tro at andre tenker, tolker og resonnerer på samme måte som oss. Konsekvensen er at vi kan ta for gitt hva andre mener om en sak, at vi tolker all respons som bekreftelser på vårt eget verdensbilde, og dermed ikke plukker opp viktige korrigeringer. Vi risikerer å overvurdere kraften i våre egne budskap eller undervurdere styrken i andres. For eksempel tok Clinton-kampanjen for gitt at Donald Trump ble oppfattet som en tufs, og fikk dessverre lide for denne feilslutningen.

Kan vi fri oss fra vår egen forforståelse? Nei. Men vi kan bli mer bevisst på hva vi tar med oss inn i rådgivningssituasjonen, og dermed nøytralisere effekten av det.

Smak

Fakta forstyrres forbausende ofte av noe så ubestemmelig som smak. Det handler ikke bare om hva som sies, men også om hvem som sier det og i hvilken grad vi identifiserer oss med vedkommende. Sylvi Listhaug har den siste uken reist en debatt om feministelitismen. Blant spørsmålene hun rimelig nok har fått er hvordan akkurat hun, som statsråd med høy inntekt, bosatt på vestkanten, kan definere seg ut av eliten. Det Sylvi Listhaug egentlig snakker om er estetikk. Hun representerer en estetikk som skiller seg fra hennes meningsmotstanderes, og hun opplever seg dømt på grunn av den.

Oppfatter du noe som harry eller folkelig, populistisk eller ekte, løgn og sannhet er også et utslag av smak. Om du ikke har et bevisst forhold til det, vil smaken din farge vurderingene og dermed rådgivningen.

Vi trenger mer en gode researchmetoder i verktøykassen. Ved å være bevisst på egen forforståelse, smak og empati kan du bli en bedre rådgiver for andre. Foto: illustrasjonsfoto.
Vi trenger mer en gode researchmetoder i verktøykassen. Ved å være bevisst på egen forforståelse, smak og empati kan du bli en bedre rådgiver for andre. Foto: illustrasjonsfoto.

Empati

Da står vi igjen med det siste begrepet: Empati. En høyt utviklet evne til empati er en rådgivers kanskje viktigste egenskap. Empati handler om å ta et skritt til siden, ut av dine egne erfaringer og smakspreferanser, og forsøke å sette deg inn i hodene og hjertene til dem du snakker til. Det høres lett ut. Veldig få gjør det. De proffeste kommunikatørene blant oss synder faktisk mest. Hvem snakker for eksempel våre politikere til? Jeg tror i for stor grad til kollegaer, meningsmotstandere og journalister, og avstanden mellom politikernes tale og velgernes opplevelse vokser.

Råd til rådgiveren

Så mitt råd til rådgiveren: Uansett om det er politikere, næringslivsledere, byråkrater eller markedssjefer du jobber for, så er det verdt å jobbe systematisk med empati. Bruk empati som et verktøy for å fri deg fra deg selv, og utvikle mer effektive budskap skapt for målgruppen. Start med å definere hvem som er dine viktigste med- og motspillere. Fortsett med å utvikle noen idealtyper. Bruk så rollespill for å teste budskapene dine. Forsøk å høre hva du sier med de andres ører. Jeg tror du vil bli overrasket hvor annerledes ett og samme budskap virker på “Mann, 60 år, bussjåfør, bosatt på Toten” og “Kvinne, 45 år, skrankeadvokat fra Oslo Vest”.

Sist men ikke minst: Prioritér målgruppene nådeløst. Det krever litt mot, men er det eneste middelet mot et tamt og tomt innhold som ingen vil høre på.

Grenseløs kommunikasjon

Skal vi nå frem med viktige budskap, må vi lage brukeropplevelser som er gode for alle – uten hindringer som stenger noen ute. Vi må kommunisere slik at alle forstår, også på tegnspråk, samisk og mange andre språk. Grenseløs kommunikasjon krever både vilje og evne. Den gode nyheten er at teknologien er i ferd med å hjelpe oss.

Verden blir mer grenseløs. Bare i Norge bruker innbyggerne 300 forskjellige språk, ifølge IMDi. I tillegg til norsk er samisk, kvensk, romanes og romani anerkjente regions- eller minoritetsspråk i Norge. Også norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk.

Som kommunikatører har vi et særlig ansvar for både å ivareta rettigheter og å finne måter å nå frem med viktige budskap på.  Til nå har tilgjengelighet på nett primært handlet om blinde og svaksynte. Selv om tegnspråk har status som fullverdig språk, er det lite offentlig informasjon på tegnspråk. I andre tilfeller lar vi være å oversette til samisk – et annet offisielt språk – når vi burde. Årsaken er nok at det blir for mye styr og en ekstrakostnad vi ikke har budsjett for.

«Tegnspråk på nett? Er det nødvendig? Kan de ikke lese?»

Da jeg jobbet i Statens pensjonskasse, bestemte vi oss for å nå ut med informasjon om pensjonsreformen til alle. Vi utviklet blant annet nettsider og filmer på tegnspråk. Vi oversatte ikke alt, men det viktigste. Det var verken spesielt vanskelig eller dyrt, men vi måtte jobbe annerledes med oversettelsene enn vi var vant med. Oversettelsene kostet også litt mer enn fra norsk til engelsk.

Ganske mange, også eksperter på tilgjengelighet, var skeptiske til om tegnspråk på nett var nødvendig. Kan ikke de døve lese? var et spørsmål som gikk igjen. Jo, mange kan det. Men de som er født døve, har tegnspråk som morsmål og norsk som andrespråk. Fordi tegnspråk er bygget opp helt annerledes enn det norske skriftspråket, kan døve slite med å lære seg norsk som andrespråk. Utfordringene mange døve møter kan sammenlignes med lese- og skrivevanskene som vi vet at mange nordmenn sliter med. Hovedutfordringen var forståelse for og holdningen til tegnspråk. Selve løsningen var enkel.

Vi bør altså utvikle forståelsen for når det er nødvendig og riktig å bruke tegnspråk. Vi trenger også mer erfaring på hvordan vi kan oversette til og kommunisere på tegnspråk.

kort-om-pensjon
De som er født døve har norsk som andrespråk. For å nå ut med pensjonsreformen til alle, utviklet Statens pensjonskasse nettsider og filmer på tegnspråk. Foto: Skjermdump fra Statens pensjonskasse.

«Det kostet for mye, så vi lot være å oversette til samisk»

For en tid tilbake fikk min nåværende arbeidsplass kritikk fordi vi hadde sendt informasjon på norsk til innbyggere i en samiskspråklig kommune. Vi burde sendt informasjonen på samisk. Vi hadde ikke forstått behovet og viktigheten godt nok.

En medvirkende årsak til at vi hadde valgt å ikke oversette til samisk, var en ganske stor merkostnad. Oversettelsesbyrået fortalte at oversettelse til samisk koster tre til fire ganger mer enn til større språk som engelsk og polsk. Ifølge byrået er det to årsaker til det. Den ene er knapphet på personer som kan oversette til samisk. Den andre er at byråene ikke bruker automatiske oversettelsesverktøy fra norsk til samisk, slik de gjør ved oversettelser fra norsk til engelsk, polsk eller urdu. Jeg tror det fører til færre oversettelser til samisk, til tross for at det kan være i strid med loven. Utfordringen handler mye om forståelse, men også om hindringer vi kanskje kan gjøre noe med.

Snart kan vi kommunisere på tvers av språk og grenser

IMDi forteller at vi bruker mer enn 300 språk i Norge i dag. For de fleste av oss virker det som en umulig oppgave å kommunisere på så mange språk. En felles europeisk oversettelsestjeneste kan være løsningen.

Blant de mange spennende prosjektene min nye arbeidsgiver Difi deltar i, er arbeidet med EUs automatisk oversettelsestjeneste CEF eTranslation, en byggekloss i EUs program Connecting Europe Facility (CEF). Programmet skal fremme kommunikasjon og handel på tvers av landegrenser.

Satsingen er mer enn en europeisk vri på Google Translate. Fra juni 2017 skal du kunne sende en klage digitalt på norsk til en hotelleier i Tyrkia, og via automatisk oversettelsesverktøyet kan hotellansvarlige lese og svare på klagen på sitt morsmål.

Trenger vi  å samordne arbeidet med oversettelser?

I dag er ikke kvaliteten på den norske oversettelsen i byggeklossen CEF eTranslation god nok. Arbeidet for å videreutvikle verktøyet er i gang. For at automatisk oversettelse skal fungere, må vi samle stadig flere datafiler som inneholder oversatte tekster og metadata – langt på vei slik Google Translate fungerer. I dag mangler mange etater et system for å ta vare på og gjenbruke datafiler med både kildetekster og oversatte tekster.

Nå ser vi starten på «språkuavhengige» digitale tjenester som vil revolusjonere kommunikasjonen på tvers av landegrenser, bryte ned språkbarrierer og redusere behovet for dagens oversettelsestjenester. Irland, Spania og delvis Finland og Nederland har allerede tatt flere steg for å samordne offentlige oversettelsestjenester. Vi bør følge arbeidet med stor faglig interesse.

Kanskje er tiden inne i Norge for å utvikle en nasjonal strategi for grenseløs kommunikasjon. Slik at alle kan forstå.

Kan dine ansatte bli gode ambassadører i sosiale medier?

Det er ikke akkurat en bombe at de fleste av oss har liten tillit til reklame. Men hva hvis ansatte sprer bedriftens glade budskap i sosiale medier?

Jeg var nylig på Digitaldagen i Bergen og fikk gleden av å høre på Eirik Berge holde foredraget «Hva må til for å lykkes med å skape ambassadører av de ansatte?» Han listet opp fem hovedpunkter som ledere må være bevisst på.

1. De må ha grunn til å være stolt av bedriften de jobber i.

Min kommentar: Jeg tror at dette først og fremst gjelder for dem som har vært ansatt en stund. De fleste er ikke råstolte av bedriften fra dag 1 (og det kan faktisk virke mot sin hensikt hvis de sprer masse om jobben med én gang). Men når bedriften har bevist overfor den ansatte at hun/han har grunn til å være stolt, så er dette det beste grunnlaget for å skape en ambassadør – i alle kanaler.

Mitt råd: Ansatte ønsker å være stolt av bedriften de jobber i. Gi dem grunn til det. Da kan det hende at de deler noe i sosiale medier også.

2. Bedriften må skape godt innhold som er interessant, nyttig og/eller morsomt. Det som skal deles må gi verdi til mottaker og verdi til avsender.

Min kommentar: Hvem har lyst til å kjede sine venner eller følgere? Jo flinkere en bedrift er til å skape godt innhold, desto mer stas er det å dele.

Mitt råd: Skap innhold som er så kult at ansatte ønsker å dele – og at andre ønsker å dele videre. Les boka Contagious av Jonah Berger. Der får du seks konkrete tips til «why things catch on.»

3. De ansatte må skjønne hvorfor de deler og hvilken positiv effekt det kan ha.

Illustrasjonsfoto: Kommunikasjonsforeningen.
Illustrasjonsfoto: Kommunikasjonsforeninge

Min kommentar: Når de ansatte er involvert og vet hva bedriften vil og hvor den er på vei, er det lettere å bidra på alle mulige måter – også i sosiale medier. Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men akk …

Mitt råd: Hold de ansatte oppdatert i gode og dårlige dager. La dem bli medskapere til bedriftens historie.

4. De ansatte må vite hvordan de skal dele for å oppnå en effekt. Lag gjerne en policy, men unngå for mange forklaringer på hva de ansatte IKKE kan gjøre.

Min kommentar: Vi skal ha respekt for at alle ikke er komfortable med å dele i sosiale medier. De fleste tenker kanskje på 60-65-åringer med én gang? Husk at generasjon Z har masse erfaring med både snap og chat – men lite erfaring i offentlig deling på sosiale medier. Her kunne jeg vist mange eksempler, men så slem er jeg ikke. (Mange av dem kan ikke bruke e-post heller.)

Mitt råd: Opplæring er alltid bra. Men ikke hvis den oppfattes som sensur.

5. Gi de ansatte en belønning når de viser engasjement og, ikke minst, når de skaper godt innhold på egen hånd.

Min kommentar: Det er alltid hyggelig med en velbegrunnet klapp på skulderen.

Mitt råd: Gi ansatte som deler noe merkevarebyggende om bedriften, en tommel opp. Og la dem deretter være i fred.

Når blir det ego å dele?

En 18-åring jeg kjenner godt, sa det slik: «Dere voksne er mye mer ego i sosiale medier.» Er oppdateringer fra jobben noe andre har glede av? Hvordan virker ansatte hvis de deler mye fra arbeidsplassen sin? Begeistret? Servile? Pliktoppfyllende?

Alt dette henger sammen med hva de ellers deler. Den identiteten vi alle har bygd opp om oss selv på forhånd i sosiale medier, er avgjørende for om det blir bra å dele på vegne av jobben.

Det kommer an på

Vi stoler på vennene våre. Derfor er det bra for bedriften hvis ansatte deler. Men bare hvis de vil – og tar hensyn til hva leserne eller følgerne faktisk er interessert i.

Bedrifter som ansetter ekte relasjonsbyggere, er heldige. De som ikke «bygger relasjoner fordi det lønner seg», men som er oppriktig interessert i andre mennesker og har et ektefølt ønske om å gi verdi, er de som lykkes i sosiale medier. Og ellers i livet.

Skremmer du kundene vekk fra nettsiden din?

Kunden har kommet inn på nettsiden din via Google-søk, sosiale medier, display ads eller direkte, hva skjer så? Leverer siden din godt nok til at kunden blir hos deg og gjør det du ønsker at vedkommende skal gjøre?

Foto: Unsplash.
Foto: Unsplash.

Skap et godt førsteinntrykk

Førsteinntrykk er viktig. Du har få sekunder på å overbevise kunden om at hun eller han har kommet inn på riktig side, og at dette er en side de ønsker å utforske mer.

Det er dessverre ikke slik med nettsider som med menneskelige relasjoner, der vi lærer oss å like hverandre desto bedre kjent vi blir, og at det til syvende og sist er det indre som teller mest. Misforstå meg rett, men når ulike kommunikasjonsbudskap og notifications tikker inn fra alle kanter er du avhengig av å fange kunden fra første sekund, hvis ikke kommer de ikke så langt at de er villige til å se nærmere på innholdet og lære deg å kjenne. Og før kunden i det hele tatt kommer dit, må nettsiden din laste raskt nok til at vedkommende ikke blir utålmodig og forlater butikken før de er halvveis innenfor døren.

Du må være mobilvennlig

Dette bør i 2016 være en selvfølge. Det kan også være greit å poengtere at et responsivt design ikke er synonymt med å være mobilvennlig. Du kan ha en responsiv side som allikevel ikke er spesielt brukervennlig på mobil. En mobilvennlig side er alltid responsiv, men en responsiv nettside er ikke nødvendigvis mobilvennlig. I følge Google vil nærmere halvparten av besøkende fra mobile enheter forlate siden din dersom den ikke laster i løpet av tre sekunder. Og det er fem ganger så stor sannsynlighet for at mobilbesøkende brukere forlater siden dersom den ikke er mobilvennlig. Her kan du sjekke hvordan siden din scoorer på hastighet og mobilvennlighet hos Google.

Ofte sitter vi på en større skjerm når vi oppdaterer nettsidene våre, men selv om du har en mobilvennlig side, bør du allikevel alltid sjekke hvordan ting ser ut på mobil når du har publisert nytt innhold eller gjort oppdateringer på siden.

Sørg for god brukervennlighet

Nettsiden din bør være enkel å navigere fra alle enheter. Er siden din vanskelig å navigere, er det kun de mest dedikerte brukerne som vil bli værende. Hvordan vi beveger oss på nett endrer seg kontinuerlig. Hvis du tenker tilbake på da søkemotorer først ble introdusert, ville brukerne typisk søke på få ord, og bla flere sider for å finne svaret på det de lette etter. I dag søker vi på setninger, og ligger ikke det vi ser etter på første søkeside, omformulerer vi oss heller fremfor å bla videre i det samme søket. Overfører du dette brukermønsteret til nettsiden din, kan du tenkte deg at dersom brukerne ikke finner det de leter etter kjapt, er sjansene store for at de prøver å finne det andre steder. Plasser derfor dine call to actions slik at det blir like tydelig for brukeren hva vedkommende skal gjøre, som ditt ønske om hva hun eller han skal foreta seg når de besøker nettsiden din.

Utseende og design

Hvem er siden din for? Har du utviklet personas for hvem kundene dine er, bør du også ha dette med i betrakting når du velger design på siden. Hvilke farger, fonter og design vil falle i smak hos din målgruppe? Hva er hensikten med nettsiden din? En nettbutikk som selger interiør vil og bør ha et helt annet utrykk enn en nettside som har som hensikt å gi informasjon til en bestemt brukergruppe.

Velg farger som er tro mot din merkevare. Bruk samme fargepalett både på nettsiden og i andre kanaler for å skape en helhet. Tenk at dine kunder skal kunne bygge kjennskap til merkevaren din og gjenkjenne den uavhengig av hvilken kanal de følger deg i.

Pass også på å velge en farge på teksten som gir god nok kontrast til bakgrunnen, slik at du sikrer lesbarhet også under krevende lysforhold. Følg kravene til universell utforming av nettsider, der minimumsnivået for fargekontrast er AA. Det finnes flere gratis verktøy som måler fargekontrasten, dersom du er usikker på fargevalget.

I sin helhet tolker jeg en nettside på denne måten: designet er slik vi ser utseendet vårt, mens innholdet er personligheten vi vil bli kjent med og danne en relasjon til. Problemet er at vi som nettbrukere har blitt så selektive med hvilke nettsider vil velger å legge igjen tid hos, at vi ikke rekker å bli kjent med innholdet på siden, dersom det visuelle uttrykket ikke appellerer til oss fra første sekund, gitt at nettsiden laster innen tre sekunder slik at vi ikke faller ut før vi i det hele tatt har kommet inn.