Ta gjerne kontakt.

Vennlig hilsen
Oddgeir Tveiten
Professor i medievitenskap, UiA

Riktignok kan jo poenget med en pressemelding i enkelte tilfelle være å tilsløre budskapet, men skal man selge noe, er vel poenget å være så konkret og direkte at man slipper å måtte ty til telefonsamtaler? (som fort blir oppfattet som masete og irriterende…)

For øvrig er eg einig med Anders Tyvand i at Grunig sin definisjon er meir egna. Grunig har jo messa om tovegskommunikasjon som den framifrå måten å kommunisere heilt sidan sidan 80-talet. Denne utviklinga har også prega Norge, spesielt statlig kommunikasjon i Noreg er nok påverka av sentrale teoretikarar innan public relations først og fremst i USA. Med inntoget til sosiale medier er det no lettare og drive tovegskommunikasjon, då dette er gode verkty.

Du spør om PR treng en ny definisjon? Det er allereie eit hav av definisjonar og fleire gjer det sannnsynleg endå meir komplekst.

Ja, tror du har helt rett i det. Uten at jeg har sett noe forskning på dette, virker det som at partiene fortsatt tenker tradisjonelt og produserer og distribuerer mye materiell, selv om det neppe er særlig virkningfullt.

Det kan være flere årsaker til dette: Jeg tror (bla ut fra egne erfaringer med partiarbeid) at det å dele ut materiell i postkasser (og på stands) er en enkel lavterskelaktivitet som vanlige partimedlemmer kan utføre uten at det krever store kunnskaper om politikken. Det er nok også enklere for sjenerte nordmenn å dele ut materiell enn f.eks. å gå på husbesøk der man ringer på til ukjente og argumenterer for partiets politikk, slik det i større grad gjøres i bla Storbritannia og USA.

Igjen uten at jeg har sett tall, tror jeg likevel at det er en dreining mot å bruke bla bannerannonser på ulike nettsider som sender trafikk inn mot partienes nettsider.