Kategoriarkiv: Webkommunikasjon

5 spørsmål for tydeligere kommunikasjon

Kommunikasjonsrådgivere er filteret de fleste må gjennom når et selskap skal ut med et nytt budskap. De er filteret som stiller plagsomme spørsmål om budskap og målgruppe, og tidvis oppfattes som kverulant som på irriterende vis skal mene noe om hva andre mener. Heldigvis, for dette hjelper både ansatte og organisasjon til å bli bedre.

En tidligere kollega i et annet selskap hadde som mantra å starte dagen med å se seg i speilet og med stor patos si «Nei, nei, nei». Nå vil de fleste med rette hevde at dette er en i overkant negativ tilnærming til både kunder og arbeidsoppgaver, men en stor del av jobben til kommunikasjonsfolk er faktisk å si nei. Årsaken til det er enkel.

Flaskepost
Sørg for at riktig budskap treffer riktig målgruppe på riktig tidspunkt. Eller send flaskepost. (Foto: Wendy)

Jeg har jobbet tett på kommunikasjonsrådgivere i mange år, og runder i skrivende stund ett års-jubileum i Innovasjon Norges kommunikasjonsavdeling. Min bakgrunn er teknisk, med bakgrunn som webutvikler. Som webhode har den medført mye av de samme utfordringene som kommunikatørene har: finne frem til kjernen av informasjon som skal kommuniseres, skrelle bort det som ikke er viktig, og finne raskeste vei effektivt å formidle dette til mottakeren. Enkelt! I hvert fall i teorien.

Alle som har jobbet med kommunikasjon vet det finnes et uendelig mye større behov for å presentere innhold enn det finnes etterspørsel for å konsumere dette innholdet. Alle ønsker å fortelle verden sitt budskap, og alle vil ha det i store bokstaver, godt synlig på nettsiden. Hadde kommunikasjonsfolk gitt etter og praktisert informasjonsformidling på den måten hadde vi alle plassert hele lagerbeholdningen i utstillingsvinduet, og overlatt sorteringsjobben til brukeren selv. Det ville vært direkte uhøflig.

Hvilken oppgave skal kunden løse?

Før noen besøker nettsiden eller leser brosjyren vår, bør vi ha tenkt over hvilken oppgave kundene ønsker å løse? De færreste er nemlig der kun for å slå i hjel tid med å lese trivia om oss. Kundene, jeg kaller de det selv om ikke alle er i en kjøpsprosess, er på jakt etter konkret informasjon, eller få utført en konkret oppgave. Blant kundene på nettsidene hos oss i Innovasjon Norge vet vi for eksempel at veldig mange er på jakt etter informasjon om hvilke økonomiske støtteordninger vi kan bidra med, samt hvordan en raskest mulig kan få tilgang på disse. Det er da vår oppgave å tilrettelegge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig, og lett å forstå. Samtidig har vi vår egen agenda der vi ønsker å få kunden til å forstå at det ligger mye, ofte enda mer, verdi i å bruke oss som rådgivere, enn få penger på bok. Derfor prøver vi å tilrettelegge for at også dette innholdet er lett tilgjengelig, naturlig å oppsøke og lett å forstå.

Passer budskapet i kommunikasjonsplanen?

Det er kommunikasjonsrådgiverens jobb å sørge for at budskapet selskapet formidler kommer klarest mulig frem. Det innebærer å sortere og prioritere slik at kundens behov går foran. Noen ganger passer alt det andre rett og slett ikke inn i budskapet som skal formidles, og kan tvert i mot virke som forvirrende desinformasjon for mottakerne. Derfor må hun, for et flertall av kommunikasjonsfolk er kvinner, ofte si nei. Ikke for å være kjipe, men fordi det er lurt for helheten i det som kommuniseres, lurt for selskapet og derfor også lurt for deg og meg.

Derfor – når kommunikasjonsavdelingen får besøk av kollega med ambisjon om å bruke nettsidene til å fortelle verden om den siste utvikling fra sitt arbeidsfelt, bruk noen sentrale spørsmål for å bedømme hvordan budskapet eventuelt skal promoteres.

  • Hvem er målgruppen, og hvor stor er den?
    Er kundene våre en homogen gruppe, og er det samme målgruppe du prøver å nå? Eller er det flere segmenter, der du ønsker å kommunisere med et mindre utvalg? Skal vi skyte med kanon eller luftpistol? Dette vil være svært viktig for å avgjøre om vi plasserer budskapet på topp i vår kommunikasjon, eller om vi bruker nisjekanaler.
  • Hvordan passer budskapets kjerne inn i totalkommunikasjonen?
    Tenk stort og finn ut på hvilken måte dette passer inn i det store budskapet som selskapet formidler. Kanskje er ikke kjernen i saken det en først tenkte, men noe helt annet når en ser saken fra et totalperspektiv. Tenk på hvordan saken kan vinkles og formes.
  • Hvilket volum vil det være i dette stoffet?
    Ha en formening om dette er en enkeltsak, eller om det er et ledd i en hel informasjonsstrøm om temaet. Dette bør, i kombinasjon med foregående punkter, være førende for form og promotering av innholdet.
  • Kan sosiale medier være aktuelle kanaler, og klarer vi å drive de?
    Får en ikke plass i de redaktørstyrte kanalene, kan sosiale medier være et alternativ. En forutsetning da er å være tydelig på tema, og at det finnes en målgruppe å kommunisere med. Er vi ikke tydelig på tema blir dette fort forvirrende for kunder om vi opptrer i flere kanaler med ulike fokus. Er det ikke en tydelig målgruppe å henvende seg mot er det sannsynligvis bortkastet tid. Konkurransen om oppmerksomhet er også i sosiale medier så stor at det ikke lenger er nok bare å være tilstede. Man må hele tiden jobbe med å produsere relevant innhold for ikke å drukne i informasjonsstrømmen. Om det legges opp til toveis kommunikasjon må vi være rigget til å håndtere dette.
  • Hvilke kanaler har vi brukt fram til nå?
    Finnes det eksisterende kommunikasjonskanaler som har vært benyttet fram til nå? Hvis de ikke lenger er tilfredsstillende for å formidle innhold kan de være effektive kanaler for å opplyse om hvilke kanaler som nå blir brukt. Har du en nyhetsliste, Facebook-gruppe eller diskusjonsforum der målgruppen nås, benytt disse for å fortelle om det nye budskapet.

På samme måte som vi må prioritere og sortere hvordan vi presenterer vårt budskap til våre kunder, er det hensiktsmessig å gjøre disse øvelsene for å sortere også internt. Det er ikke sikkert kommunikasjonsrådgiveren er enige i bestillerens vurderinger, men dette er smart for selskapets egen bevissthet rundt det vi ønsker å si. Sammen jobber en fram det endelige budskapet og legger en plan for hvordan det presenteres kundene. Til det beste for kunden, det beste for selskapet og det beste for oss som ansatte.

 

Vite mer om hvem som jobber med kommunikasjon i Norge? Sjekk Den den norske kommunikatøren.

E-post – vårt daglige mareritt?

Er det bare jeg som kjenner et sug i magen når jeg åpner innboksen(e) min(e)? Neppe. Vi kan dessverre ikke alltid påvirke antall og kvalitet på det som havner i innboksen. Det vi derimot kan gjøre, er å sikre kvaliteten på det som går ut!

Teksten er skrevet av Christine Calvert. Tekstdoktor, studieleder på Digital markedskommunikasjon ved Norges Kreative Høyskole og forfatter av ”Skriv for nettet – kort og godt” og ”Skriv så det selger”.

E-post
Her er ti enkle regler fra tekstdoktoren:

  1. Lag skannbare e-poster. Vi leser e-poster på samme måte som alt annet på nettet. Bruk punktmerkede lister, halvfete nøkkelord og korte avsnitt.
  2. Skriv kort og enkelt. Sørg for at hovedpoenget kommer først – det er dessverre ikke sikkert at hele e-posten din blir lest.
  3. Ta en ekstra sjekk på skrivefeil og kvalitet før du sender ut. Ellers blir det mange ”skla” og ”skirve”, sjokkerende nok også hos en tekstdoktor…
  4. Skriv til én person, selv om du har mange i til:-feltet. Folk sitter stort sett alene når de leser e-post, og er mer oppmerksom på e-post som er til ”deg” og ikke ”dere”.
  5. Hvis du er sint… vent med å sende e-posten, få en annen til å lese eller send den til deg selv først. Så kan du kjenne på hvordan du reagerer når du ser XX!!! dukke opp i innboksen din. Deretter kan du beslutte om du fortsatt vil sende e-posten i dens ufortynnede form.
  6. Skriv tydelige budskap i emnefeltet. Lettere å forstå, lettere å lagre. Jeg holdt på å slette en e-post med årsregnskapet for firmaet mitt, fordi e-posten kom fra en jeg ikke kjente … med emnet ”Hei!”.
  7. Hvis du kopierer inn noen, er det ikke forventet at hun skal gjøre noe. Vær nøye med hvem som får kopi av dine bevingede ord. Er det nødvendig å innkopiere vedkommende? Helt sikkert?
  8. Ha ett budskap pr. e-post.
  9. Send aldri videre virusvarsler og annet gøy. Har du lyst til å gjøre meg skikkelig muggen, kan du sende et kjedebrev.
  10. Bruk bcc:-feltet (blindkopi) hvis du sender til mange på en gang. Færre snacks til spammere pluss at alle kun ser seg selv som mottaker, ikke alle andre. Fint hvis du sender ut noe når mottakerlisten skal være konfidensiell.

Lykke til!

Universell utforming gir kommersiell gevinst

Gjennom et godt samspill mellom brukervennlighet, design og innhold kan nettsiden din gi deg høyere måloppnåelse, uavhengig om det er salg eller folkeopplysning du holder på med. Følger du reglene for universell utforming, legger du ikke bare innholdet til rette for funksjonshemmede, du lager bedre nettsteder for alle.

Skrevet av Dan Hansen. Digital rådgiver i PR-operatørene, med lang erfaring innen webdesign, digital markedsføring og sosiale medier.

Leselist for synshemmede viser skjermtekst som punktskrift. Foto: Haakon Stensrud.

Universell utforming er nok et utilgjengelig begrep for de fleste, og vi er flinke til å lage slikt, vi som jobber med nettløsninger. Men egentlig betyr det bare å lage brukervennlige sider myntet på gjennomsnittsnordmannen. Fagområdet universell utforming kan synes vanskelig tilgjengelig, og med rette. Nettsideleverandører i seg selv er flink til å spre rundt seg med tekniske begrep som ikke alltid er like lett å forstå. Alle som leverer nettløsninger har siden tidenes morgen snakket om brukervennlighet, og universell utforming er brukervennlighet satt i system, men med noen kjøreregler for hva man mener bør være standarden.

Fra fysiske til digitale rom

Mellom 10 og 20 prosent av nordmenn har en eller annen form for funksjonshemming, og for mange av disse er det krevende å forholde seg til de av dagens nettsider som ikke er spesielt godt utformet. Fokus på tilgjengelighet ute i samfunnet har ofte handlet om fysisk tilrettelegging når det kommer til universell utforming. Men mange glemmer at normen også gjelder på nett. Få er klar over at virksomhetens nettsider ofte blir mye bedre og enklere å navigere for alle med denne tilpasningen. Og tatt i betrakning av at Google har gjort analyser som viser at 84 prosent av søk på mobil fører til konvertering (salg, besøk i butikk, kontakt) innen en time etter at søket er foretatt, burde alle og enhver som tar sine nettsider på alvor tenke brukervennlighet.

Mer kravstore innkjøpere

Som innkjøper er det viktig at du stiller krav til din leverandør, det er de som skal være dine veiledere i hva du bør og ikke bør gjøre. Men akkurat som at man bør vite prinsippene for søkemotoroptimalisering, bør man selv også ha en forståelse for hva universell utforming går ut på. Så hva kan du som innholdsbygger tenke på?

  • Prioriter innholdet: er det ikke kritisk – dropp det
  • Forenkle informasjonen: prioriter enkelt språk som er lett å oppfatte og lese

Læringen så langt er at nettsteder som er laget med hensyn til universell utforming ikke bare gjør kommunikasjonen enklere, de konverterer også mer effektivt enn dem som ikke er det. Det handler rett og slett om at en god nettside gjør at folk finner det de leter etter, når de er i modus, og de klarer enkelt å gjennomføre sine mål og til slutt utøve den handlingen som gir deg verdi.

Klokkeklar formatsendring

Tall fra Google viser at nærmere 60 prosent ikke vil anbefale din nettbutikk eller nettsted dersom de selv har en dårlig brukeropplevelse på siden, synes funksjonene er dårlige eller de ikke finner informasjonen de er ute etter. Og når svimlende 40 prosent av dårlige brukeropplevelser på mobil ender med at kunden går ut av butikken de allerede står i, bør det være en enkel avgjørelse å sette fokus på temaet. Det er også et fremtidsrettet element ved dette. Ved å gjøre et nettsted universelt utformet vil man kunne presentere det samme innholdet på flere måter. Man kan jo spørre seg om hvordan tekst og bilde vil fremstå på ulike flater de neste årene. Vi har gått fra store skjermer til mobiltilpassede nettsider på kort tid, nå introduseres enda mindre skjermer og hva blir det neste? Bare i dag ser man at nye smartklokker vil kunne gjengi informasjon fra nettsider, og dette krever klokketilpassede sider som gjør at man kan lese et helt nettsted på klokken. Tiden er bokstavelig talt inne for å gjøre informasjon tilgjengelig for alle, over alt.

 

Les mer om kravene som stilles til universell utforming på kommunikasjon.no.

Om kattebilder, tørre ordspill og alvorstung debatt

Stedet der morgendagens nettkultur kommer til verden er for øyeblikket Reddit. Her er det du bør vite om nettstedet der kattebilder, tørre ordspill og alvorstung debatt går sammen i en salig, avhengighetsdannende blanding.

Foto: Haakon Stensrud

Skrevet av: Haakon Stensrud
Praksisstudent fra Høgskulen i Volda

Nettstedet Reddit, en mer eller mindre vittig sammentrekning av ordene «read/edit» og «read it» har den siste tiden hatt en kraftig oppsving av interesse fra det norske internetts mange tuber og rør. Men hva er det? Hvorfor er det blitt så populært? Og burde du som jobber med kommunikasjon egentlig bry deg om et nettsted som bevisst har valgt å ha en klein robot med røde øyne som maskot?

Konseptet er like enkelt som det er avhengighetsdannende. Hvem som helst kan poste en link til innhold på nettet – en artikkel, et bilde, kanskje en video – og gi det en kort beskrivelse. Under denne linken kan så hvem som helst stemme frem det de syntes er mest interessant eller stemme ned det de ikke syntes noe særlig om.

Under linken åpnes det også automatisk et kommentarfelt, der hver individuelle kommentar er underlagt de samme reglene som linken. Linkende ordnes i underkategorier kalt «subreddits» og det er stort sett lite til ingen restriksjoner på hva slags innhold som kan postes – dog det er vanlig at man på forhånd advarer andre om man legger ut kontroversielt innhold.

Resultatet er et unikt demokratisk stemmesystem med en aldri så liten anarkistisk brodd der tanken om at «det gode innholdet» skal kunne flyte til toppen på en naturlig måte står sterkt.

Få filtre gir bein å gå på
Formelen har vist seg å være svært populær blant internettets utallige, navnløse brukere. For øyeblikket ligger statistikken på rundt 731 millioner unike besøkende i 2013, mot rundt 400 millioner i 2012. Disse besøkende postet rundt 40 millioner poster, la igjen 404 millioner kommentarer og stemte alskens artikler, foto, videoer, spørsmål og tanker frem og tilbake 6,7 milliarder ganger i fjor.

Mye av denne populariteten har trolig rot i den frie og relativt ufiltrerte debatten som foregår på Reddit. Imotsetning til andre større nettaktører som helst vil samle opp så mye informasjon om deg og din person som mulig, krever ikke Reddit en gang en e-postadresse fra sine brukere. Tanken er at innholdet brukerne legger ut skal være i fokus, ikke brukerne selv.

En slik rå og ufiltrert debatt kan til tider skeie ut i det absurde, men stemmesystemet legger også til rette for at mer innsiktsfulle kommentarer kan flyte til toppen.

Få filtre, et effektivt stemmesystem, lite reklame og en ukomplisert registreringsprosess har også bidratt til å gi Reddit et mer eller mindre fortjent omdømme som et sted med en autentisk og uformell atmosfære. Det er denne autentiske tonen som for øyeblikket er Reddits største styrke og det er nettopp dette kjente aktører som blant annet Bill Gates, Barack Obama, Sir David Attenborough og astronauten Chris Hadfield har dratt nytte av når de har latt seg intervjue av tusenvis av Reddit-brukere i subredditen «Ask Me Anything».

Hva kan kommunikatøren bruke Reddit til?
Viralt potensiale:
Det demokratiske stemmesystemet gjør som nevnt at «det gode innholdet» i utgangspunktet skal kunne flyte til toppen. Har du skapt godt innhold kan Reddit være en utmerket kanal å spre det i. Kreativt, morsomt og tankevekkende innhold blir ofte belønnet på Reddit, og treffer du riktig nerve med ditt innhold kan det potensielt gi deg den oppmerksomheten prosjektet ditt fortjener. Vær imidlertid obs, ingen liker å bli lurt, og dette gjelder i aller høyeste grad brukere av Reddit. Er det noe som ikke stemmer overens eller skurrer med innholdet ditt blir det fort oppdaget, og knappen for nedstemming kan da for mange bli minst like lett å trykke på som knappen for å stemme opp. I så måte må man vel også kunne si at Reddit kan fungere som en solid lakmustest for kommunikatører som er tilhengere av såkalt «fortjent oppmerksomhet».

Inntrykk av målgrupper: Reddit har som nevnt tusenvis av underkategorier, såkalte «subreddits». Sjansene for at det skulle finnes en subreddit for den målgruppen du ønsker å nå med ditt prosjekt er med andre ord stor. Reddits oppsett gjør det enkelt og raskt å skape seg et generelt inntrykk av holdninger, tanker og oppdaterte hendelser for målgruppen man vil nå.

Engasjement: Som tidligere nevnt har større aktører brukt subredditen «Ask Me Anything» (AMA) til å skape engasjement, men denne funksjonen er ikke bare forbeholdt Bill Gates. Fra Norge fikk blant annet en tidligere ansatt hos Nasjonalbiblioteket som hadde jobbet med å digitalisere bibliotekets arkiver mye oppmerksomhet for ikke så lenge siden. Nøkkelordene for en å gjennomføre en god AMA er å være ærlig og åpen samt å holde en god og uformell tone med brukerne. Gjør man en AMA riktig kan det skape gode resultater!

I de nye digitale medier opprettes nye kanaler og tjenester i hyppig tempo. Noen vokser seg store, mens andre knapt overlever lanseringen. Utenlands har Reddit vært tilstede i snart et tiår, men har fått begrenset oppmerksomhet her til lands før nylig. Om nordmenn vil trykke Reddit til sitt bryst på samme måte som blant annet Facebook og Twitter er vanskelig å spå – men enn så lenge kan det nok ikke være så dumt å holde et aldri så lite øye med den snodige roboten og hans lysende blikk.

Linker:
Subreddit for Norge

Subreddit for Norge på engelsk

Guide til gjennomføring av en AMA

Overrask meg!

Hvorfor havnet ikke DU på førstesidene i året som gikk? Enten du er statsminister og skal holde nyttårstale, skrive kronikk for sjefen eller forfatte en pressemelding, vil litt kreativ ordbruk få fart på sakene.

FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?
FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?

Continue reading

Tidligste juleforberedelser noensinne

Aldri har juleforberedelsene begynt tidligere enn i 2012. Det avslører våre søkevaner.

Den 26. august begynte de ivrigste blant oss å tenke på julen. Dette er nøyaktig dokumentert i søkeordstatistikken til Google. Her ser vi at årets første søk av et vist volum etter ”julegave” fant sted den siste uken i august – hele to uker tidligere enn året før og fem uker tidligere enn i 2008. I den samme uken, da skoleferien så vidt var avsluttet, lette de første etter nettsider om ”julekort” og påfølgende uke begynte interessen for både ”julepynt” og ”pinnekjøtt” å melde seg. Det var fremdeles over 16 uker igjen til julekvelden. Continue reading

Internsøket hjelper deg til bedre kommunikasjon

Innlegget er skrevet av Hans Petter Fosseng, webredaktør og seniorrådgiver i Helsebiblioteket.no.

Digitale kanaler som nettsteder og intranett blir bare mer og mer viktig. Men, vet du hva kundene dine er ute etter når de bruker nettstedet, eller hva kolleger leter etter på intranett? Den interne søkemotoren gir deg svar du har nytte av i kommunikasjonsarbeidet – både her og nå, og på lengre sikt. Continue reading