Kategoriarkiv: Visuell kommunikasjon

Anbudsskriket på Munchmuseet

Designbyrået Neue trakk seg fra anbudskonkurransen om Munchmuseet i høst. Begrunnelsen deres var at de fant betingelsene som hårreisende. Denne begrunnelsen går som et ekko gjennom hele anbudshistorien der det offentlige møter det grafiske designmiljøet. For hva er det vi egentlig tenker på når vi snakker om design? Er det pynt eller strategi?

Gjesteinnlegg skrevet av Geir A. Skomsøy, rådgiver, tekstforfatter og konseptutvikler.

Illustrasjon: DesignObserver

At hjulet må være rundt for å rulle, er en banal sannhet. At kommunikasjonshjulet behøver en visuell strategi for å bevege, bør være like banalt. Men, slik er det ikke. I all fall ikke om vi skal dømme etter den jevnlige støyen rundt anbudskonkurransene på grafiske designtjenester.

Støykilden oppstår alltid når løsninger knyttes til anbudet som et utvalgskriterium.  Det vil si løsninger før problemforståelsen har sunket skikkelig inn. Stemoderlig betaling, eller intet honorar overhodet, bidrar også til den allmenne betennelsen. I denne Kampanjekommentaren slår jeg et slag for endring av tenkemåter og behovet for bedre prosesser.

Den ordløse kommunikasjonen

Forestill deg to personer som snakker sammen. Deres kommunikasjon seg i mellom kan være ordrik, men også ordløs. Det verbale støttes av en mengde visuelle tegn som tolkes av mottakeren i løpet av et nanosekund. Hendenes gestikulering, øynenes bevegelser, hodets vendinger, kroppens posisjoner og stemmeleiets tonefall gir samtalen en retning. Å ikke-kommunisere blir derfor en umulighet. Vi sender signaler, selv når vi sitter med munnen lukket.

Grafisk design er foretakets ordløse kommunikasjon. Littforenklet kan stemmeleiet sammenlignes med typografi, farger med energi og form med dynamikk. Å utvikle visuelle identiteter er å vende foretakets innside  på utsiden. Elementene må spille på lag, uttrykke samme sak og den kjølige strategiske tenkningen oversettes til emosjonell varme.

Den kreative prosessen

Dette er prosessen hvor designeren borrer seg inn til foretakets indre kjerne, leter fram eksistensberettigelsen, verdiene og det som motiverer folk på jobben. Men også få kunnskap om hele markedet med aktørenes styrke og svakheter. Summen av disse inntrykkene formuleres til en visuell strategi som gir designerne retningen for det videre arbeidet. Slike prosesser er et møysommelig arbeid som krever en gjensidig tillit hos kunde og designer. Den krever også at førstnevnte deltar aktivt i teamet. Å be om løsninger i anbudsprosessen er å snu ryggen til strategien som rettesnor. I så fall forveksles et ærlig designarbeid med dekorativ pyntevirksomhet.

Det dekorative tilbyr ikke noe annet enn å være en fasadefryd for øyet. Det som ligger bak fasaden har ingen kontakt med forsiden. Løsningene speiler den personlige smaken som svinger mellom det stygge og pene, men ikke hva som er riktig og galt målt mot oppgaven. Det dekorative er sjelden forankret i noen bærende tanke, men er heller et resultat tidens lunefulle moteimpulser. Form uten idé, uansett vakker og estetisk eleganse, beveger ingen og forblir uinteressant. Det er ikke hvordan ting ser ut som er det viktigste, men om hvilke ideer som inspirerte til løsningene. Ha alltid et blikk på intensjonene bak det du ser.

Tenk som en hodejeger

Dropp derfor løsningsforslag og honorarfrie konkurranser  som betingelser i anbudet. Det gir sjelden svaret du leter etter og er sløsing med tid. Det frister heller ikke de beste fagutøverne til deltakelse. Ingen liker å danse limbo på egen arbeidsetikk og profesjonalitet. Flinke folk er etterspurte og nøye med hva de ønsker å assosiere seg med. I verste fall risikerer du å velge mellom utøverne i de laveste divisjonene.

Let heller etter byråer med meritter og kompetanse som passer oppdraget ditt. Når du eksempelvis har gjort utvalget mellom tre til fem byråer, basert på kriteriene designkompetanse, pris og prosessmodell, går du kandidatene nærmere etter i sømmene. Tenk som en hodejeger, snakk med byråenes kunder og intervju designerne i teamet. Hvordan argumenterer de og hvor strategisk kompetent er teamet? La samtalen dreie seg rundt byråenes egne meritter, om idéarbeid og kreative prosesser. Andre innspill til samtalen er erfaringer med innovativt arbeid, typiske utfordringer og mestring av disse.

Lytt til folk med erfaring

Tenk dessuten gjennom hvilken visuell strategi om merkearkitektur som er aktuell for ditt prosjekt. Er du gjennomtenkt på dette, vet du også noe om hvilke folk du leter etter. Lytt til folk med erfaring og hent bistand om du er usikker. Er plattformen på plass, skjerpes blikket bedre for hvilke fagfolk du trenger.

Vit hva du spør om

Skjerpede kunder gir også bedre leverandører. Et bidrag til dette er kunnskap om tjenestene du etterspør. Det finnes et hav av litteratur på området, men jeg trekker to bøker ut av egen bokhylle som anbefales villig vekk. Boka ”How to” av Michael Bierut er en solid inspirasjonskilde i så måte. Bierut er partner i det amerikanske designbyrået Pentagram og byr generøst på erfaringer fra egne kundeprosjekter, idéarbeid og kreative prosesser. Den andre boken er ”Marketing Aesthetics” av Bernd Schmitt og Alex Simonson. Denne gir alt du behøver å vite om visuelle strategier, begreper og verktøy som gjelder. Dette er bøkene som gir deg et godt mentalt overskudd før prosessen løper avgårde.

Til slutt, husk at grafiske designere er godt utdannede fagfolk. De fleste har fem års høgskoleutdanning eller mer, fra både inn- og utland. De skal både beherske fagteorien, ha et godt grep om det formmessige, men også være flytende på kompleks teknologi. Mange konkurrerer også i Europa-toppen og løsningene blir lagt merke til i internasjonale bransjetidsskrifter. Det siste har jeg erfart med selvsyn gjennom mitt virke som jurymedlem i The European Design Award. Norske designere har mye å være stolt av og ingenting å skamme seg over.

Mitt innerste ønske for det nye året er at anbudsstøyen opphører. La oss heller høre lyden av fintrimmede kommunikasjonshjul i fart.