Kategoriarkiv: Utdanning

Langt fra likelønn i kommunikasjonsbransjen

Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i kommunikasjonsbransjen enn det er for kvinner og menn i hele arbeidsmarkedet under ett. Det til tross for at det er langt flere kvinner i kommunikasjonsjobber. 

Hele 67 prosent av Kommunikasjonsforeningens drøyt 4000 medlemmer er kvinner, og man skulle dermed kanskje tro at lønnsutviklingen for kvinnelige kommunikasjonsutøvere holdt tritt med mennenes. Likevel viser foreningens ferske lønnsstatistikk for 2016 at mennene i bransjen i snitt tjener 15 % mer enn sine kvinnelige kollegaer. I Aftenposten forrige uke skrev Kjersti Misje Østbakken fra Institutt for samfunnsforskning at kvinner i snitt tjener 88 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Dermed kommer altså kvinnelige kommunikasjonsutøvere dårligere ut sammenlignet med sine mannlige kollegaer enn gjennomsnittet for hele arbeidsmarkedet under ett.

Ikke bare forskjell blant lederne

Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, blogger om lønnsforskjeller blant kommunikatører.

For all del, folk som jobber innen kommunikasjon tjener godt. Gjennomsnittslønnen for en kommunikasjonsrådgiver uavhengig av sektor og kjønn er 570 300 kroner. Men hvorfor tjener mennene i snitt så mye mer enn kvinnene? Det er lett å tro at det kan skyldes at menn dominerer i lederstillinger. Og det gjør de. Selv om menn kun utgjør 33 prosent av medlemsmassen til Kommunikasjonsforeningen, er 44 prosent av kommunikasjonsdirektørene og 38 prosent av kommunikasjonssjefene menn. Men, det alene forklarer ikke den store lønnsforskjellen, for den er minst like stor blant kommunikasjonsrådgiverne. Størst er den faktisk blant kommunikasjonsrådgivere i privat sektor hvor gjennomsnittslønnen til mennene i snitt ligger 16 prosent over kvinnenes, mens den for kommunikasjonssjefer og –direktører er henholdsvis 14 og 12 prosent høyere. I offentlig sektor er det også forskjeller, om enn mindre, med 6 prosent for kommunikasjonsrådgiverne og 8 prosent for kommunikasjonssjefene.

Kvinner høyest utdannet

Kommunikasjonsfolk er høyt utdannede mennesker. 41 prosent av medlemmene til Kommunikasjonsforeningen har mer enn fem års utdannelse, og kvinnene representerer hele 73 prosent av dem. Hvis utdanning var et kriterium for høy lønn, skulle dermed kvinnene vært lønnsvinnerne.

Størst forskjell for 40-åringene

Men helt fra kvinnene går inn i arbeidsmarkedet, tjener de litt mindre enn menn. Blant de unge utøverne, er det likevel små forskjeller mellom kjønnene. Startlønnen til unge menn og kvinner er ganske lik, men så skjer det noe. Etter passerte 30 år, vokser forskjellene og størst er den blant 40-åringene. Da tjener menn i snitt 13 prosent mer enn kvinner, og verst er det i privat sektor hvor gjennomsnittslønnen til mennene er så mye som 20 % mer enn kvinnenes.

Ikke nytt

Kommunikasjonsforeningen har siden 2007 gjennomført en årlig lønnsundersøkelse blant medlemmene. Det har i alle disse årene vært store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i kommunikasjonsyrker. Forskjellen bli heldigvis mindre, men at det innen noen stillingsgrupper og sektorer fortsatt er så stor forskjell som det, viser at vi fortsatt har en lang vei å gå. Nå er det på tide at arbeidsgivere står opp for sine kvinnelige kommunikasjonsmedarbeidere og sørger for at det blir lik lønn for likt arbeid.

Fakta om undersøkelsen: Kommunikasjonsforeningens lønnundersøkelsen ble sendt ut til alle medlemmer i arbeid i desember 2016. Undersøkelsen ble avsluttet i januar 2017 og det kom inn 1676 svar. Respondentene gjenspeiler foreningens medlemsmasse.

Innlegget ble først publisert på medier24.no

Gi oss lønnen vi fortjener

Mentoren vår, du som er i bransjen! Gi oss i dag lønnen vi fortjener. Omfavn vårt engasjement, som vi og omfavner ditt talent.

zebra
Fargerik sebra søker lønn for strevet. Illustrasjonsfoto: Vaccoda Design.

Praktisk erfaring i kommunikasjonsbransjen er gull verdt for studenter som ønsker å nå langt. Vi har behov for å sette teori ut i praksis. Det vet vi — og det vet bransjen.

«Du må være kreativ! Det gjelder å skille seg ut fra mengden og vise at du har gjort relevant og spennende arbeid tidligere» blir vi stadig fortalt (gjerne med en lysende PowerPoint-slide i bakgrunnen av et kontorlandskap, kreativt illustrert med en sebra kledd i regnbuens farger). Skikkelig CV-mat og en malplassert sebra — det er hva som skal til.

Mange av oss blir sittende og granske denne sebraen mens vi tenker: Dette skal jeg få til! Jeg må bare gjøre meg synlig for de rette menneskene. Prate med de som engasjerer meg. Nøyaktig slik en sebra antakelig ville gjort.

Økonomien begrenser

Dessverre oppstår det problemer i vår lyserosa boble når virkeligheten inntreffer og det viser seg at engasjementet vårt er på kollisjonskurs med det beskjedne stipendet vi får utbetalt fra Lånekassen. For de aller fleste holder det ikke å være fargerik og ambisiøs — pengene vi får er ikke tilpasset boligprisene, ei heller streberne som ønsker et internship der de ikke får en eneste krone utbetalt.

Vi er ikke i posisjon til å kreve høyere saldo på den bunnskrapte brukskontoen vår. Har man først blitt en fargerik sebra i bransjen, ja, da gjør man alt i sin makt for å beholde den posisjonen. Ingen vil la verdifulle muligheter gå fra seg ved å sette seg på bakbeina. Lønn er med andre ord ikke en del av vokabularet til oss nederst på rangstigen. Vi må tilpasse oss og være takknemlige overfor de som faktisk gir oss en sjanse.

I feil retning

Jeg og mange med meg er fullt klar over at erfaring gir oss et forsprang på mange av våre medstudenter. Men la oss være ærlige: Erfaring betaler ikke regninger, skaffer oss ikke mat på bordet og sikrer ikke en god helse.

At bransjen har en kultur som er på vei i feil retning, bekymrer meg av flere grunner. For det første legger det til rette for et kolossalt stressnivå for de som virkelig går all in; med fulltidsstudier, tre frivillige verv, et internship og en jobb i kassa på Kiwi, er det ingen tvil om at enhver ville blitt utslitt. I tillegg til potensielt dårligere mental og fysisk helse, er det klart at skolefokuset blir svekket. Og hvordan skal vi kunne sette teori ut i praksis hvis vi ikke har tilegnet oss noen teori, fordi vi er for opptatte med praksisen? Dessuten kan et klasseskille lett oppstå, der de som har en pappa med døgnåpen lommebok har større forutsetninger for å ta på seg ulønnede internships enn det andre har.

Det blir for dumt.

Er dere villige til å investere i oss?

Så da spør jeg arbeidsgiverne der ute: Når vi er ferdigutdannede og skal søke jobb — ønsker dere en falmet sebra, som er nær å møte veggen, og som ikke har hatt mulighet til å sette seg skikkelig inn i pensum? Eller vil dere ha en fargeklatt som har god helse, orden på det vedkommende har studert og er sulten på å ta virksomheten din til nye høyder?

Dersom det siste alternativet er å foretrekke, så foreslår jeg at dere ser nærmere på muligheten for å ansette en student i en deltidsstilling hos dere — med lønn. La meg presisere at jeg ikke er ute etter luksus blant studenter. Det er snakk om å gi nok. Nok penger til at vi slipper å ha den ekstra kassajobben som sliter oss ut. For meg virker det åpenbart at den lille summen er gull verdt dersom dere får tak i en student som gir jernet — dere investerer tross alt i fremtiden.

Vi skal ikke gi opp

Min oppfordring til alle kommunikasjonsstudenter er å beholde trua. Vi har en haug av bedrifter og organisasjoner som arbeider med kommunikasjon i dette landet, og jeg er sikker på at flere kunne trengt en assistent med nye innvendinger og en kreativ tankegang. Reis til bedriften som interesserer deg, ring kommunikasjonsrådgiveren du kom i prat med på seminaret du deltok på forrige uke. Vis at du er interessert og at du faktisk er en student det er verdt å satse på!

Et felles mål for bransjen

Vi er alle enige om èn ting: God kommunikasjon er viktig, og for å oppnå det er vi avhengige av flinke fagfolk. Jeg kan ikke gjøre noe for å sørge for at studenter får betalt der de har praksis, så jeg legger i dag ansvaret over på dere arbeidsgivere. Gi oss mulighet til å blomstre. Gi oss grunner til å snakke varmt om den bransjen vi skal inn i. La oss være stolte over en bransje som ser behovet til fremtidens kommunikatører, og som handler deretter.

Nå er det på tide at vi legger Powerpointen med den stilige sebraen og de flotte fargene til side. Vi vet hva dere ønsker av oss. Det vi er avhengige av er å få de riktige verktøyene til å kunne oppnå dette!

Spørsmålet er om dere er villige til å hjelpe oss.

Kan forskere by på seg selv?

Ja. Et rungende høyt ja er svaret. Utfordringen er at det ikke er så mange av dem som gjør det. Hvorfor? Skyldes det sjenanse? Skyldes det redsel for å bli oppfattet som useriøse av kolleger? Eller skyldes det at forskerne ikke blir gitt muligheten og opplæringen i å fortelle sine historier og i å presentere?

Teksten er skrevet av Gunn Janne Myrseth, kommunikasjonssjef i Christian Michelsen Research og sentralstyremedlem i Norsk Kommunikasjonsforening.

Presentasjon

Jeg jobber i et lite forskningsmiljø i Bergen. 170 dyktige naturvitere. De er de flinkeste på sitt fagområde og dette vil vi at verden skal vite. Derfor har vi satt i gang med egen skolering på kommunikasjon. Skolering som skal gjøre dem tryggere i møtet med nye kunder og forskningsmiljøer, på scenen, i pressen og i teamarbeid. Ikke alle er nemlig «like utadvente og lette i kroppen» som oss avdankede journalister. De er flinke fagfolk, men det skorter på evnen til å fortelle verden om dette. Men det er det faktisk mulig å gjøre noe med. Vi tok utgangspunkt i følgende scenarier:

A:

  • Redsel for å dra til kundemøter – i alle fall alene.
  • Redsel for å kontakte kunde når det gjelder hva som skal gjøres, å presentere et problem, å sprekke på tiden eller rett og slett å ikke tørre å spørre hva kunden mener. Ja, selv en telefonsamtale er altså skrekk.

Resultat: Dårlig kundeoppfølging. Store økonomiske tap grunnet tidsoverskridelser og kunden er mistet for alltid. Våre ansatte blir ulykkelige, og opplever å ikke beherske jobben sin.

B:

  • Møter med kunder etableres, men på grunn av kompetansegap mellom kunden og vår ekspert blir det dårlig klima. Eksperten glemmer å snakke kundens språk.

Resultat: Ingen kontrakt.

Kan vi gjøre noe?

JA!

  • Det er viktig at budskap og kommunikasjon legges til rette slik at budskap når frem. Dette er ikke kundens ansvar, men vårt. Det er nemlig ikke alltid at våre forskere møter doktor Persen. Markedsdirektør Olsen kan være sendt ut.
  • Målgruppesiktet kommunikasjon er viktig; ikke bare i møtet med journalister, men alle i omverdenen.

Jeg kunne ha ramset opp mye, mye mer, men budskapet vårt er såre enkelt. Ved bruk av vår kommunikasjonsskole skal vi få en bedre drift, og ikke minst sikre at våre medarbeidere kan bli dyktigere selgere ved at de gjennom CMR-skolen blir tryggere på seg selv og sin historie. Trening gjør som kjent mester.

Vi valgte et slogan: «Med CMR-skolen blir du tøff, trygg, åpen og leken».

Trygg: «Jeg besitter en unik og viktig kunnskap»

Tøff: «Fordi jeg besitter viktig og unik kunnskap er jeg verdt å lytte til»

Åpen: «Du inkluderer og har dialog med omverdenen»

Leken: «Gi av deg selv. Man trenger ikke fremstå som en tørrpinne for å bli tatt på alvor»

Fortell din historie

Vi utfordrer dem med eksterne gjester: – Dette må komme innenfra, og dere må ville det selv. Vi skal gi dere selvtillit og tro på at dere klarer det. Sitat Audun Farbrot, sjef for forskningsformidling på BI og forfatter av diverse bøker og blogger om forskningskommunikasjon. Vi hyrer inn skuespillere fra Den Nasjonale Scene og friteatrene og trener dem i teatersport og møter med seg selv. Om det er kunder eller journalister, om det er på telefon, på scenen eller i møter: Du skal fortelle din historie. Møte med omverdenen er et møte i dialog med verden.

Derfor spiller det for så vidt ikke så stor rolle om det er et debattinnlegg, et innsalgsmøte overfor en potensiell bidragsyter, et nyhetsintervju, et foredrag eller et besøk hos Skavlan. Det det handler om er å by på seg selv, snakke/skrive forståelig, selge inn et budskap med troverdighet og skape interesse.

Vi coacher ved hjelp av oss selv, skuespillere og kommunikasjonsrådgiver Astrid Tomassen. Før opptredener eller møter er det viktig å gå igjennom følgende:

  • Hvem møter du?
  • Hva ønsker de av deg?
  • Hva trenger han/hun/de å vite?
  • Hva kan du?
  • Hvordan fortelle dette?

Vi har nå holdt på i fire år. Vi har begynt å få et godt internt rykte og bes nå om å utvide tilbudet. Det er kjekt! Det er et resultat av at alle forskerne, på våre finaledager, fremfører sitt selvvalgte tema med glød og innlevelse og kreative krumspring. Og alle byr de på seg selv!

Bedriftens egen melodi

Høsten 2013 hadde jeg gleden av å delta på det årlige Washingtonseminaret. Hensikten var å lære om politisk kommunikasjon, krydret med ingredisenser som blant annet krisehåndtering og taleskriving. Turen var en gave for alle deltakerne med en brennenede interesse for både språkets kraft og betydning.

Et av høydepunktene var da vi møtte en karismatisk taleskriver for tidligere president Ronald Reagen. Han fortalte at han i de senere år hadde begynt å betrakte ord og taler i en mer musikalsk sammenheng. Taleskriverens tese var at en tale skal flyte som en popsang av ypperste klasse. Og mens han snakket var det nesten så jeg hørte instrumentene i bakgrunnen. Formidlingsevnen og kjærligheten til yrket begeistret alle journalistene og kommunikasjonsmenneskene som var med på turen.

Continue reading

Sett kommunikasjon på timeplanen

Av: Nils M. Apeland

Kommunikasjon og ledelse

En sjef som kommuniserer dårlig kan sette tilliten til hele virksomheten på spill. Derfor bør kommunikasjonskunnskap inn i landets lederutdanninger.

Vinterens gisseldrama i Algerie satte Statoil på en av sine største prøver noen gang. Tapene er vonde. Men midt oppi det meningsløse, klarte oljegigantens ledelse på imponerende vis å håndtere krisen. En viktig årsak er måten Statoils leder Helge Lund kommuniserte på. Lund var oppe til sin eksamen som leder. Med tilstedeværelse, empati og gode budskap fylte han rollen som en solid og samlende sjef. Lund besto prøven med topp-karakter. Continue reading

PRofesjonsstrid

Skrevet av: Ståle Grut, bachelorstudent i PR, kommunikasjon og medier på Høgskulen i Volda

Stadig flere søker kommunikasjonsstudier, men den faglige profilen er omstridt

De norske mediene har denne våren behørig dekket veksten i norske PR-utdanninger. Tidligere i år ble økningen på 80 nye studieplasser innen kommunikasjon som står klare til høsten – omtalt i Dagens næringsliv. Continue reading

Hva vil du lære?

Kommunikasjonsforeningen er i full gang med planleggingen av høstens kurskatalog. Hva vil du se på timeplanen?

Fagrådet for kompetanse har ansvar for foreningens kurstilbud. Med utgangspunkt i innspill fra medlemmene, lokallagene, trender, impulser fra utlandet, bransjebehov og gode diskusjoner innad i fagrådet, syr vi hvert halvår sammen en kurskatalog bestående av 17-18 kurstitler. Vår ambisjon er å sette opp minst to nye kurs i semesteret. I tillegg setter vi opp ’klassikere’ og kurs som har gått så bra de foregående semestrene at det fortsatt er ventelister. Internkommunikasjon og rådgivingskurset er eksempler på sistnevnte. Som regel overgår vi ambisjonen om minst to nye kurs. I vår setter vi opp fire nye kurs. I fjor høst satte vi også opp fire nye kurs. For ett år siden satte vi opp seks nye kurs. Interessen er stor og kursene fylles opp raskere enn noen rekker å synge Kjærlighetsvisa, som styreleder Astrid Mjærum skrev i siste utgave av fagbladet Kommunikasjon. For meg er dette et symptom på at norske kommunikatører er kunnskapssultne og ønsker å lære mer. Continue reading

Kritisk tenkning og ny teknologi

Skrevet av Øystein Pedersen Dahlen

Hans Petter Fosseng mener at dagens kommunikasjonsutdanninger ikke gir studentene god nok kunnskap til å løse de digitale arbeidsoppgavene de vil møte på i arbeidslivet. Utdanningene holder ikke lenger mål når det er snakk om digital kompetanse. Fosseng etterspør derfor mer teknisk og digital opplæring, blant annet datakoding. Continue reading

PR-praktikanter på prøve

Skrevet av Magdalene Eldevik Kjosar og Elisabeth Gjestland

Det har snart gått 3 år siden et knippe studenter på første skoledag, satte seg i et klasserom på Høgskulen i Volda. De fleste av oss var spente og klare for å starte studiene som da het «Informasjon og media». Noen (deriblant de undertegnede) var usikre på hva vi faktisk skulle lære. Navn som Habermas, og Grunig kunne likegodt vært Hansen og Jensen. Etter en tid på studiet fikk vi stadig bedre innsikt i hva vi egentlig holdt på med, men det var ikke før studiet skiftet navn til det mer beskrivende «PR, kommunikasjon og media» at det ble helt klart for oss. For de fleste har hørt om PR og har en formening om hva det innebærer. I tillegg skal vi ikke bare pøse ut med informasjon, men vi skal strebe etter å kommunisere med omgivelsene. Continue reading

Trenger PR en ny definisjon?

Elisabeth Gjøsund, CIPR Student Representative. London Metropolitan University, UK

PR- og kommunikasjonsbransjen har ironisk nok et dårlig rykte. Mange føler seg ofte misforstått når de forteller andre at de jobber i PR-bransjen, meg selv inkludert. Som student føler jeg altfor ofte et behov for å forsvare bransjen og mitt valg av utdanning. Mange tror jeg tar en bachelor i ”å vri og vende på sannheten”, ”gi råd til toppsjefer og kjendiser”, eller ”hvordan manipulere media på best mulig måte”. Første skoledag var det nesten halvparten av elevene i faget ”Introduction to PR” som reiste hånden da læreren holdt opp et bilde av Lady Gaga og Cheryl Cole og spurte om de trodde det var dette PR handlet om. Continue reading