Kategoriarkiv: Strategi

Med podcast på bunnlinja

Endrede medievaner og nye mønstre i hvordan vi konsumerer både underholdning og fag, har gjort podcasten aktuell som aldri før. Smarttelefonen gjør at tidslommene der vi ellers kjedet oss kan benyttes til å lytte, og dermed ha nyttig tidsfordriv tilgjengelig. Og med det åpner en ny mulighet seg for den som vil styrke sin merkevare: Å snakke rett inn i kundens hode.

Podcast er egentlig et gammelt fenomen. Vi har hatt de her hjemme siden NRK sendte sin første allerede tilbake i 2005. Og selv om dette fortsatt er en nisjekanal, har formatet aldri vært mer aktuelt. Mye skyldes endringene i hvordan vi ellers forholder oss til TV, musikk og annen digital underholdning: Ikke-lineært, i fart, og via vår viktigste eiendel: smart-telefonen.

Flickr_IanSouthwell_studio.jpg
Formatet podcast er mer aktuelt enn noen gang, selv om fenomenet er gammelt. Foto: Ian Southwell.

Fra Sony til Soundcloud

La oss starte med musikken. Det var nemlig gjennom musikken vi først lærte oss å konsumere innhold mens vi var «andre steder» og gjorde «andre ting». Sonys Walkman ga oss frihet til å lytte til musikk utenom hjemmet, og fikk sin naturlige etterfølger med Discman. Men det var først da Steve Jobs trakk sin iPod opp av baklomma at vi virkelig fikk en enkel, legal og kul måte å ta med oss musikken på veien. iPod’en flyttet etterhvert inn i smarttelefonen, og Spotify og Tidal ga oss music on demand. Det samme skjedde på TV-fronten, der Netflix og AppleTV utfordret tradisjonell lineær-TV og gjorde video on demand viktigere og viktigere. Vi forholdt oss i mindre grad til sendeskjemaer, men konsumerte det vi ville når vi ville det. Slik også med podcast.

NRK var fanebærer for podcasten, og de mest populære programmene kunne lyttes til også utenom ordinær sendetid, nå har vi nå en enorm diversitet i floraen av podcaster. Både de tradisjonelle mediehusene og andre kommersielle aktører har sine egne varianter. Når en ikke lenger må forholde seg til innpass i sendetider, produksjonen er rimelig og et ferdig etablert distribusjonsnett allerede eksisterer, er det både økonomiske og teknisk sett lavterskel å produsere sin egen podcast.

Lære å lage din egen podcast? Kommunikasjonsforeningen har kurset for deg.

For mange er digital tilgjengelighet + tidsklemme = podcast. Det lyttes til podcast når en ellers ikke er så mottakelig for å ta inn informasjon fra en skjerm: i bil, på trening, når en rydder kjøkkenet, går tur med bikkja, men også når en jobber. Podcasten kan like mye være en faglig lytteropplevelse, der innholdet blir en del av den kompetansehevingen en hele tiden gjør på jobben.

Snakk rett til målgruppen

Men det er som med andre plattformer – podcasten er et fortjent medium, og leverer den ikke på innhold vil ikke dette formatet fungere bedre enn de øvrige. Brukt som innholdsmarkedsføring der gjentatt plassering i lytternes bevissthet bidrar til å bygge omdømme har podcasten sin misjon. Slik Giæver og Joffen styrker VG, Aftenpodden er lyden av Aftenposten, og Innopodden viser nye sider ved Innovasjon Norge. Ved å lytte til disse stemmene får man en helt annen relasjon til virksomhetene enn bare ved å lese tekstene de skriver. Og gode relasjoner skaper lojalitet. Som ubevisst påvirker kunders valg.

Podcasten har ennå ikke fått noe stor utbredelse i lyttertall, men formatet er i vekst. Slik det ofte forholder seg i sosiale medier, kvalitet er mer interessant enn kvantitet. Av de som jevnlig lytter på podcast gjør det store flertall dette via headset, og er med det bevisst tilstede i lytteropplevelsen. Podcast er således i liten grad bakgrunnslyd, slik tradisjonell radio gjerne er, men en kanal der avsender kan snakke direkte til interesserte lyttere. Det vil dermed være en god direktekanal til lojale interessenter, som lytter nettopp for å høre hva du har å si. Og da trenger ikke nødvendigvis volumet være stort for at nytteeffekten skal bli stor.

Verdifull tilleggskanal

Få tjener i dag penger som direkte følge av podcast. Som med det vi ellers finner på internett er vi er vant til å få det gratis, og brukermassen er ikke stor nok til at det er en tilfredsstillende forretningsmodell å ta betalt for podcast. Noen produksjoner er reklamefinansiert, men det er et vanskelig format å få reklame til å fungere i, da podcaster gjerne blir konsumert mens en er opptatt med andre ting. Direkte konvertering er med andre ord neppe det du oppnår med å være kommersielt tilstede i en podcast.

Men når vi allerede vet at den er relativt ukomplisert og billig å produsere, og at den bidrar til økt kjennskap og oppmerksomhet rundt aktørenes øvrige tilstedeværelser, så er det verdt å se nærmere på formatet som en verdifull tilleggskanal. Med en hel mediebransje på jakt etter forretningsmodeller for å veie opp for fallende annonseinntekter og dyr distribusjon, er det kanskje ikke så rart at flere utforsker podcastens muligheter.

En god podcast kan bygge videre på den merkevaren en allerede har skapt, og også videreutvikle den. Og selv om NRK startet allerede i 2005 er det fortsatt tid til å eksperimentere med formen. Treffer du på formatet kan din podcast gi din merkevare den lojaliteten og det fortrinnet som gjør at du blir valgt også neste gang. Burde ikke du da lage podcasten som dine kunder lytter til på vei til jobben?

Velkommen til World PR Forum!

I slutten av april samles kommunikasjonsfolk fra hele verden i Oslo til World Public Relations Forum. Konferansen er verdens største kommunikasjonsfaglige møteplass. Det er aller første gang arrangementet kommer til Norge. Dette er på mange måter Kommunikasjonsforeningens Lillehammer-OL. I sterk konkurranse med to andre land vant vi fram med søknaden rundt det overordna temaet ”Value! Communication’s impact in a digital and ever-changing world.”

Gjesteinnlegg skrevet av Nils Petter Strømmen, leder for programkomiteen, World PR Forum 2018.

nils petter foto bård gudim.png

Vi har bestemt at konferansen skal utforske kommunikasjonsfagets verdi og kommunikatørens rolle fra tre innfallsvinkler, og skal gjøre konferansen relevant og aktuell for alle – på tvers av landegrenser, bransjer og funksjoner.

Truth
Med Brexit, Trump, og ikke minst nylige politiske begivenheter på hjemmebane, ser vi et skifte i den politiske retorikken. Meningsmålinger og statistikk blir aktivt brukt for å fremme bestemte virkelighetsforståelser. Fremveksten av falske nyheter og manipulering av nyhetsbildet truer demokratiske verdier. Hvem eier sannheten i 2018?

Profit
Ny teknologi forandrer måten vi kommuniserer med hverandre og måten vi jobber på. Skillet mellom fagdisipliner og – funksjoner blir dessuten mer utydelige. I en slik situasjon er det helt sentralt at kommunikasjonsfunksjonen tydeliggjør og dokumenterer hva vi bidrar med for å nå virksomhetens mål – enten det gjelder å øke bunnlinja, gjennomføre politiske vedtak eller innfri humanitære ambisjoner. Hvordan kan kommunikasjonsrådgiveren være rustet til å skape verdi og konkurransekraft for arbeidsgiveren i framtiden?

Intelligence
Mobiltelefonen har revolusjonert måten vi kommuniserer og orienterer oss på. Digitaliseringen endrer medielandskapet, publikums medievaner og måten myndigheter informerer og kommuniserer med innbyggerne. Kunstig intelligens, virtuell virkelighet og roboter byr på nye virkemidler innenfor kommunikasjonsfaget, men ny teknologi gjør også mennesker i kommunikasjonsfunksjoner overflødig. Hvordan møter vi den nye virkeligheten på en smart måte?

samlet foredragsholdere mars

22.-24. april skal mer enn 40 foredragsholdere fra hele verden bidra til å belyse disse problemstillingene fra tre scener på Det Norske Teatret. I tillegg til det innholdsrike faglige programmet, som du kan lese mer om her, får også deltagerne et rikholdig kulturelt og sosialt tilbud på kveldstid. Fredag 20. april åpner Oslo kommune dørene til åpning og mottagelse i Oslo rådhus. Søndag 22. april blir det et uformelt kveldsarrangement på Oslo Camping i Torggata. Mandag 23. tar vi dere med på nettverksmiddag i Operaen.

Kommunikasjonsforeningen er stolt vertskap av World Public Relation Forum 2018, og har ambisjoner om å lage en verdifull og uforglemmelig konferanse for, og sammen med, egne medlemmer og kommunikasjonsutvøvere fra mer enn 30 land. Vi håper å se deg når bannerne henges opp på Karl Johan og dørene åpnes til Det Norske Teatret 22.-24. april!

Tør du digitalisere kommunikasjonen?

Digitalisering av kommunikasjonen krever ny tilnærming til hva som er et budskap, hvordan dette presenteres, og hvordan bedrifter forholder seg til egen virksomhet. Er du komfortabel med å la interne forretningsdata være med å fortelle historien om selskapet. Å gi verden utenfor direkte innsyn i din virksomhet? Eller la en datamaskin stå for kundedialogen?

Bransje etter bransje opplever at digitaliseringen utfordrer etablerte sannheter, forretningsmodeller og all verdens «slik har vi alltid gjort det»-rutiner. Vi hører mye om de negative utslagene dette har i form av tapte inntjeningers konsekvens med tapte arbeidsplasser. Vi hører lite om mulighetene som åpner seg, og verdien som ligger i å gripe disse. For det er selvsagt ikke sånn at bildet er entydig mørkt. Om så var ville ikke den enorme endringskraften vi ser vært tilstede.

Vis hva du gjør

Digitaliseringen dikterer nye spilleregler for hvordan vi kommuniserer. Vi har allerede fått robotjournalistikk der budskap kan utformes regelstyrt. Men la oss heller se nærmere på hvordan våre kunder og andre forholder seg til oss som virksomhet. La oss starte med transparens.

Data i sanntid gir åpenhet når selskapers kjernesystemer også er kilde for publisert informasjon. Når fag- og kjernesystemer inngår som en del av den eksterne informasjonsstrømmen kan det gi stor merverdi for kunder og andre sluttbrukere. Bedriftens kommunikasjon vil ikke lenger bare være ferdigslipte tekster, men også sanntidsdata generert og konsumert i fart. Om for eksempel vi i Innovasjon Norge åpent synliggjør fordeling av lån og tilskudd, og kobler disse med demografiske data, vil det fortelle mye om vår virksomhet. Ruter og Oslo Bysykkel er eksempler på norske selskaper som tilgjengeliggjør data, og med det inviterer til utvikling av nye, nyttige tjenester. Det blir lettere å forstå hva bedriften gjør nå, og med det enklere å forholde seg til for kundene. Merkevaren blir lettere å forstå, lettere å bruke og med det lettere å like. Det bidrar til å bygge godt omdømme!

Flyplasser er blant de som i økende grad benytter sanntidsdata i sin kommunikasjon for å bedre kundeopplevelsen. Foto: Eric Rice / Flickr

Slipp tømmene!

Åpne data gjør det samtidig vanskeligere å skjule informasjon om virksomheten, da de åpner en titteluke inn i bedriften. Hvor langt inn man lar andre titte, og hvordan data kommuniseres, vil selvsagt variere fra aktør til aktør. Statistikk kan som kjent presenteres på mange måter, og formen man velger å kommunisere slike data på vil kunne påvirke et budskap.

Med digitalisering av prosesser og systemer er budskapene ikke lenger statiske. De får ikke datostempel der best før-dato settes i det øyeblikk noen trykker publiseringsknappen. Kunden ønsker gjerne å drille og segmentere dataene til bedriften, og med det få mer nytte av informasjonen som finnes om virksomhetens aktivitet. For å komme dit må vi tørre å slippe opp og være komfortable med at vi ikke lenger har stålkontroll på hvordan informasjonen fremstår, og la dette inngå som en bevisst del av kommunikasjonsplanen. Utelater man dataformidling i sin kommunikasjon kan det i beste fall medføre en uutnyttet mulighet, i verste fall en oppfatning om at en har noe å skjule.

Chatbots gir interaktiv kommunikasjon

Det anerkjente konsulentselskapet Gartner estimerer allerede nå at vi i 2030 vil ha mer enn 25 milliarder maskiner som vil kunne handle helt autonomt på nett. Digital kommunikasjon vil ikke bare nå kunden gjennom tradisjonell klikk og pek-navigasjon, men også interagere med kunden i form av chatbots. Disse robotene er foreløpig ikke best på subtile budskap, har til en viss grad en monoton språkdrakt og begrenset handlingsrom, men her er utviklingen nær sagt eksponentiell. Hvordan påvirker dette vårt forhold til disse tjenestene, og hva har det å si for merkevaren de representerer? Og hvordan forholder roboter seg til hverandre, når de henter inn informasjon på våre vegne? Her er det mye nytt for oss å forstå.

Plattformer er allerede i ferd med å smelte sammen, eller opphøre, om du vil. Vi konsumerer innhold der vi beveger oss fritt mellom flater. Vi hopper illojalt mellom apper, nettlesere, mobil, nettbrett og desktop. Sosiale nettverk adopteres og forkastes, samtidig som vi forventer at informasjonen vi trenger finner oss i de flatene vi til enhver tid befinner oss i. Skal vi ha sjanse til å levere på alle disse forventningene er vi med andre ord nødt til å slippe noe av taket, tillate at rådata inngår i informasjonsstrømmen, og at de blir presentert og konsumert i flater vi i utgangspunktet kanskje ikke eier selv. Da kan selv «illojale» brukere forholder seg lojalt til din merkevare.

Dette må du fikse i kundekommunikasjonen

Før snakket vi med kundene i én kanal: den fysiske butikken. Nå snakker vi med kunder i alle kanaler, og for mange finnes ikke lenger den fysiske butikken. Det gir oss utfordringer med å nå fram, og ikke minst å bygge lojaliteten en tidligere oppnådde gjennom direkte relasjoner. Det åpner samtidig for nye muligheter for de som behersker teknologi og skjønner omnikanal kundekommunikasjon. Men før en kommer til teknologien må noen grunnleggende elementer være på plass.

La oss gå tilbake til begynnelsen. Og da mener jeg virkelig Begynnelsen. Kanskje ikke helt tilbake til skapelsen, men omtrent dit hvor vi akkurat hadde funnet veien inn i monetær handel, med varer som ble utvekslet mot penger.

I begynnelsen hadde handelen kun én kanal. Alle kontaktpunkter eksisterte i denne kanalen: I en fysisk butikk med fysiske varer i fysiske hyller, som du betalte med fysiske penger plassert i et fysisk kasseapparat. Da veien til økt salg ofte var ensbetydende med å møte kunden ansikt til ansikt. Om du innvender at jeg nå hopper bukk over reklamen, så er det helt riktig. For i begynnelsen var reklamen fortsatt enveis, uten kommunikasjon med kunden. Slik var det ikke bare i tiår, men i århundrer.

Med internett, sosiale medier og smarttelefoner på plass, forandret alt seg. Alt.

Butikken var ikke lenger bare en fysisk butikk. Markedsføring hadde ikke lenger sin hovedarena når kunden var innom kjøpmannen. Og forventningene til kundeopplevelsene skulle aldri mer bli de samme. I dag snakker vi om beacons som kobler det du gjør på skjerm med det du gjør i fysisk butikk, vi snakker om smartklokker og internet of things, vi snakker om autonome biler og smarte byer.

Omnikanal kundeopplevelse

Og ikke bare gjelder dette tradisjonell varehandel. Det gjelder like mye leveranser av tjenester, og digitale produkter, og vi trues stadig med disse robotene som kommer og tar jobbene våre! Eller er det sånn at disse robotene gjør unna det kjedelige rutinearbeidet vi helst vil slippe? Slik teknologien har gjort for oss siden vi fant opp hjulet og temmet ilden. Frigjør de tid vi kan bruke til mer spennende oppgaver med kreativ og åndelig stimuli?

Kan vi overhodet kontrollere kundeopplevelsen når kunden er tilstede i alle kanaler, i alle medier, i alle fora, i alle plattformer? Den fysiske handelskanalen har blitt omnikanal. Omnikanal – dette rare fremmedordet som bare betyr at vi nå må kommunisere, selge, drive support – altså håndtere hele kundeopplevelsen i mange kanaler.

For nå bestemmer kundene selv når de vil være i kontakt med din merkevare, og i hvilke kanaler. For kundene bruker gjerne flere kanaler, og hopper gladelig og nærmest ubevisst mellom disse. Lojaliteten blir tilsvarende stadig mer utfordrende å holde på.

Har du kontroll over kundekommunikasjonen? Foto: Kin Lane / Giusi Barbiani

Dette må vi fikse

Hvordan forstår vi disse kundene? Hvordan når vi disse kundene? Hvordan tilbyr vi best mulig produkter til disse kundene? Hvordan hjelper vi de når vi har deres oppmerksomhet? Og hvordan leder vi de tilbake til oss når vi er i ferd med å miste de?

1. Start med de dårlige prosessene
Digitalisering er et mote-ord, som ikke minst jeg selv bruker veldig mye. Det tolkes altfor ofte i kontekst av teknologi, der teknologien i seg selv er målet. Det er feil tilnærming. Det er prosessene og rutinene som må forbedres – teknologien er bare et nyttig verktøy. Start med å rydde på bakrommet, uansett om en har tekniske verktøy på plass eller ei. Gå tidlig ut, og gjør kontinuerlige forbedringer etter hvert som en lærer.

2. Kommuniser hva du gjør nå, og hva du skal gjøre fremover
Når man jobber med prosesser som kan ta flere år ønsker man ikke vente til alt er ferdig før en forteller om det som skjer på veien. Prosessen vil sannsynligvis aldri bli ferdig (endring er den nye normalen, bare bli vant til det). Stegvise forbedringer og seiere, i prosjektspråket det som heter «delmål», kommer underveis, og da må de kommuniseres underveis. Det hjelper å bygge stolte medarbeidere, rekruttere ambassadører hos kundene og få nye innspill som bidrar til å spisse videre prosesser.

3. Grip mulighetene!
Sparebank 1 SR-Bank har, etter eget utsagn, satt en toåring i kundefront, og prøver å trene denne toåringen til å bli en tenåring. Sagt på en annen måte: de hadde en gjeng innovative gründere i et stillerom uten vindu som jobbet med sitt – og med ett var chatboten Banki der. De visste ikke – og vet heller ikke – hvor verden går videre, men de benyttet momentet og klinte til med noe de trodde på. Nå er de blant de som har kommet lengst med å automatisere kundedialog på sine nettsider, selv om den fortsatt ikke har modnet til det nivået de ønsker.

4. Vær djevelens advokat: vet vi egentlig hva vi driver med?
Om vi tror vi vet hva vi gjør, men egentlig ikke har tilstrekkelig kompetanse, kan vi bruke mye tid og krefter på å løpe feil vei. Og om vår vurdering av retningen underveis også blir feil, virker det selvforsterkende og vil til slutt bli synlig direkte på bunnlinjen. Sørg for å benytt riktig kompetanse til å gjøre de viktige analysene. Spør: Funker egentlig det vi gjør?

5. Få alle ombord!        
Kundeopplevelsen blir ikke forbedret av én og én i bedriften, det er totalsummen av alt som blir gjort ovenfor kundene som forbedrer kundeopplevelsen. Skal en jobbe effektivt må det være overenstemmelse over hvor en er, hvor en skal og hvordan en kommer dit. Og når det er definert sørger man for at alle er kjent med planen, og holder seg til planen.

6. …men planen kan godt endres underveis
Det finnes ingen statisk måte å jobbe på, som er definert for all fremtid. Rammevilkår endres hele tiden, plattformer endres, målgrupper beveger seg mellom flater og en må kontinuerlig tilpasse seg endringer. Krever situasjonen at en er brutal og kutter ting som ikke funker, så gjør man det. Kill your darlings er ikke bare et begrep, men en strategi for å jobbe hurtig og effektivt.

Kundeservice, kundereise og kundeopplevelser gjøres i alle kanaler. Scenariet med den fysiske butikken med de fysiske varene og de fysiske pengene er her fortsatt. I mange nisjer er denne én til én-kontakten fortsatt den viktigste, men den har for de aller fleste blitt supplert av og forbigått av de digitale kanalene. Kommunikasjon, informasjon og markedsføring kan personaliseres svært finmasket om vi sammenstiller alle datapunkter og tenker omnikanal kommunikasjon.

Uansett om en fokuserer på teknologien som verktøy, eller menneskene som bruker denne teknologien, så handler det om historiefortelling. Å la kunden få en god opplevelse av din merkevare og ditt selskap. Får du denne historien riktig vil kunden ta den videre for deg. Det er historiefortelling som gir deg den beste kundekommunikasjon du kan ønske deg.

Hva er godt sosiale medier-ansvar?

Hvor går grensen når kommunikasjonsrådgiveren i departementet skal hjelpe den politiske ledelsen å kommunisere i sosiale medier? Bør videoen publiseres på departementets kanaler eller politikerens egen Facebookside? Det er blant problemstillinger Difi nå ser nærmere på sammen med Kommunikasjonsforeningen og andre.

Gjesteinnlegg skrevet av prosjektleder Ståle Lindblad og prosjektmedarbeider Linda Meskestad, Difi

Sosiale medier har etablert seg som en viktig del av kommunikasjonen vår. De aller fleste offentlige virksomheter er tilstede i et eller flere sosiale medier. For politikere og politiske partier har sosiale medier blitt en av de viktigste kanalene for å nå ut til befolkningen. Sosiale medier er kommunikasjon på linje med all annen kommunikasjon. Samtidig har sosiale medier egenskaper som andre kommunikasjonskanaler ikke har.

Vi er i gang med å lage en praktisk veiledning i sosiale medier

Nå ser Difi på ulike problemstillinger og dilemmaer som kan oppstå mellom politikk og administrasjon i sosiale medier. Målet er å lage en relevant veiledning med gode prinsipper for hvordan vi kan og bør håndtere tvilstilfeller og vanskelige situasjoner. I arbeidet vårt har vi sett nærmere på flere situasjoner hvor kommunikatører har vært usikre på om de har håndtert saker i grensesnittet mellom politikk og administrasjon riktig.

Difi er i gang med en veileder i sosiale medier. Hvilket tema synes du de bør fokusere på neste gang?

Hvor skal kommunikasjonsrådgiveren trekke grensen?

Tenk deg følgende situasjon: En statsråd har en positiv sak som skal presenteres. Regjeringen har endelig fått gjennomslag på et viktig område. Når saken skal publiseres foreslår statsråden å bruke sin egen Facebookside, siden den har ti ganger så mange følgere som departementets side. «Det er jo viktig at saken når ut s til flest mulig mennesker.»

Hva skal kommunikasjonsmedarbeideren gjøre? Bør hun eller han etterkomme statsrådens ønske eller insistere på å publisere på departementets side?

Det er ulike tolkninger og meninger om hvor vi bør trekke grensen. Noen har et pragmatisk syn og mener at det er greit å være praktisk og bidra. Andre er mer tilbakeholdne og prinsipielle, og mener at det må være klare grenser for å hindre at statsansatte blir presset til å fremme partipolitikk.

Det du gjør for en statsråd i dag, skal du kunne gjøre for en annen i morgen

Et prinsipp er klart: Forvaltningen skal utføre de samme oppgavene med skiftende politisk ledelse. Det kommunikasjonsrådgiveren gjør for én statsråd eller ordfører i dag, skal hun eller han kunne gjøre for en annen i morgen.

Vårt mål er ikke å skrive den store læreboka i sosiale medier med to streker under svaret. I arbeidet vårt vil vi legge vekt på å tydeliggjøre rollene og prinsippene som vi må forstå for å kunne vurdere grensetilfeller ved bruk av sosiale medier klokt og riktig. Vi vil også vise eksempler på situasjoner som vi tror kan hjelpe oss å lære og reflektere. Hva er forvaltningens oppgaver, og hva bør forvaltningen holde seg unna? Hva bør vi publisere i forvaltningens kanaler, og hva hører hjemme i politikerens kanaler – både nasjonalt og i kommunen? Vi håper veiledningen vi snart vil publisere blir nyttig for mange kommunikatører når de skal vurdere vanskelige saker og gi gode faglige råd.

Neste ut: Workplace?

Grensesnittet mellom politikere og administrasjonen er det første temaet vi ser nærmere på. Snart skal vi velge neste tema. Det er flere temaer å velge mellom, som arkivering, krisekommunikasjon i sosiale medier og hvordan organisasjoner bør organisere arbeidet med sosiale medier. Flere forteller om at de møter utfordringer med blant annet personvern og innkjøp knyttet til bruk av nye sosiale intranett som Workplace.

Si din mening!

Vi hører gjerne din mening: hvilket tema bør bli det neste? Bruk kommentarfeltet, eller send en e-post til redaksjonen@difi.no.

Derfor bør bedriften din være på Snapchat

Bilder som forsvinner etter 10 sekunder, filter som gir deg hundeører og stemmeforvrenging så du høres ut som en robot. Bare fjas – eller strategisk smart?

Gjesteinnlegg skrevet av Marie Brudevold, kommunikasjonsrådgiver og Snapchat-sjef i Gjensidige

Da jeg som student søkte om deltidsjobb hos Gjensidiges sosiale medier-avdeling var arbeidsoppgaven klar: nå de unge. Null stress, tenkte jeg. Jeg er ung selv og vet hva som fenger der ute i World Wide Web. Utfordringen var at jeg skulle kommunisere noe så tørt og trasig som bank og forsikring. Løsning: Snapchat.

Fjas og forsikring

Snapchat er en uhøytidelig og leken kanal som har tiltrukket seg over halve Norge. Hele 93% av landets kvinner mellom 18-29 år har en profil, 83% av menn i samme alder (Ipsos , 2017). Det er nærmest selvsagt at bedrifter som ønsker å nå ut til disse, må være tilstede i den kanalen hvor de ferdes. Siden Gjensidige opprettet Snapchat-konto i 2015, har kontoen lokket med seg et par tusen følgere. Det er tydelig at kombinasjonen forsikring og fjas fungerer – det tas skjermbilder og det snappes i begge retninger. Og når noe så tørt som forsikring kan fenge på Snapchat? Da kan hva som helst.

Burde din bedrift være på Snapchat? Les Gjensidiges Snapchat-sjef sine beste tips her. Foto: skjermdump fra Snapchat.

8 gode grunner til at bedriften din bør være på Snapchat:

1. Du får deres fulle oppmerksomhet
For å se innholdet du publiserer på Snapchat, må følgerne aktivt velge å trykke på din MyStory. Det er en verdi i seg selv – de ønsker å oppsøke deg og det du har å formidle. Når de trykker på storyen fylles hele mobilskjermen med ditt budskap. Du slipper å slåss mot andre aktører, som du alltid må i strømmen av innlegg på Facebook og Instagram.

2. Du inviterer til et personlig forhold med bedriften
Snapchat gir lite rom for finpolerte reklameplakater, og stort rom for å vise frem bedriften fra en annen og mer uformell side. Har dere et kult lokale? Vis det frem. Kollegaer med spesiell kunnskap eller talenter? Vis dem frem. Har dere det usannsynlig morsomt på jobb? Vis det! Kanalen passer ypperlig til å vise frem menneskene som jobber bak logoen, og hva som rører seg i kulissene, slik at publikum får et mer personlig og nært forhold til bedriften.

3. Du treffer en målgruppe som er vanskelig å treffe
Som nevnt er forsikring ikke akkurat en kioskvelter hos dagens ungdom. Men vi klarer å engasjere med innholdet vårt allikevel, gjennom bruk av humor, emojis, tegninger og nyttige tips de kan få bruk for i egen hverdag. Forsikring og sånne «voksengreier» er kjedelig – men viktig. Vi gjør det morsomt i stedet, og ser at det fungerer.

4. Du kan fortelle små historier
Alle har en historie. Derfor mener jeg at enhver bedrift har et godt potensiale på Snapchat. Er du søppeltømmer? Gi tips om kildesortering, fortell om rare ting du har funnet i søpla. Er du vaskedame? Kom med råd til hvordan du kan vaske effektivt, kjerringråd og annet. Butikkansatt? Vis frem kommende nyheter, fortell om tilbud eller små, morsomme kundehistorier. Det er kun fantasien som setter grenser.

5. Du har ikke så mange regler å forholde deg til
Glem designprofiler, språkregler og andre regelverk. En av grunnene til at Gjensidige har truffet hos målgruppen, vil jeg hevde er på grunn av språket og utformingen. Tonen er like leken som om jeg skulle kommunisert til ei venninne, og den visuelle profilen har vi bare lagt fra oss. På Snapchat er det lov med frie tøyler.

6. Større rom for å prøve å feile
Det tar tid å bygge opp en stor følgerskare, og fortjene deres oppmerksomhet over lengre tid. Dermed har du mye tid til å prøve deg frem. På Snapchat går ingenting viralt, det forsvinner etter x antall sekunder (med mindre noen tar skjermbilde og publiserer på Facebook i stedet, pass på at du ikke drar strikken så langt at dèt blir tilfelle), og du kan prøve og feile til du finner noe som fungerer for din bedrift

7. Det skal ikke så mye til
Selv er jeg en dedikert ressurs til kanalen – den luksusen har ikke alle bedrifter. Men det trenger ikke ta så mye tid. Har du et budskap? Ta det på vei til kaffemaskina. Spill inn en kort videosnutt, og få det ut. Snapchat kan brukes til å lage lengre, sammenhengende historier – eller den kan brukes til «her og nå»-publiseringer

8. …og du kan faktisk selge
Ikke gjør Snapchat om til nok en reklamekanal, bruk det først og fremst til å fortelle historier om bedriften og legg ut forbrukernyttig innhold som gir merverdi for følgerne dine. Det er det sistnevnte Gjensidige bruker kanalen til, og det har faktisk resultert i salg. Siste eksempel er en MyStory om bunadforsikring, som koster 250 kroner i året. Etter å ha opplyst om hva innboforsikringen dekker og ikke, opplyste vi om at det finnes en egen verdiforsikring for bunad. Det resulterte i minst tre salg – i følge tre følgere som snappet tilbake til oss og takket for opplysningen.

Happy snapping! 

Ti tips til å forankre klarspråkarbeid

Ønsker du å bygge en kultur for et klart og brukertilpasset språk? Her er ti tips til hvordan du kan forankre arbeidet med klarspråk i egen organisasjon.

Gjesteinnlegg skrevet av Hilde Bringsli, rådgiver og tekstforfatter i Itera Gazette

1. Sørg for forankring

Start med å forankre språkarbeidet hos ledelsen. Er ikke ledelsen med, kan det bli vanskelig å prioritere dette arbeidet, særlig i travle tider. Sørg også for å få klarspråksatsingen inn i overordnede planer og strategier.

2. Sett ned en ressursgruppe

Etabler en ressursgruppe som har ansvar for å følge opp prosjektet og rapportere til ledelsen. Denne bør være bredt sammensatt, for eksempel: kommunikasjonsrådgivere, ansatte som representerer fagsiden og førstelinje-tjenesten.

3. Definer hovedutfordringen(e)

Hvor trykker skoen? Har dere et generelt språkproblem eller er det visse dokumenter som er mer utfordrende enn andre? Har dere et felles språk, stil og tone? Lag en oversikt over hva dere skal jobbe med, hva dere skal endre og hvordan dere skal nå målene.

Klarspråk kan defineres på flere måter. Uansett hvilken definisjon vi velger, handler det om brukertilpasset kommunikasjon med en så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at mottakeren forstår teksten. Foto: iStock

4. Få brukerinnsikt

Ofte er det et gap mellom hvordan vi opplever egen kommunikasjon og hvordan kundene opplever den. Brukerinnsikt kan dere få på flere måter. Velegnede metoder er å gjennomføre brukerpanel, kvalitative eller kvantitative intervjuer og analyser.

5. Sett klare mål for arbeidet

Hva ønsker dere å oppnå med språkarbeidet? Hvilke dokumenter og kanaler skal dere jobbe med? Hvilke skal dere ikke jobbe med? Det er viktig å begynne i det små. Gaper dere over mye, er sjansen for at dere lykkes mindre.

6. Vurder ekstern hjelp

Vurder om dere skal gjennomføre klarspråkarbeidet kun med egne ressurser eller om dere skal trekke inn eksterne fagfolk. De fleste vil ha utbytte av å involvere eksterne, da disse kan vurdere bedriftens kommunikasjon med et mer objektivt blikk.

7. Legg en plan for å synliggjøre resultater

Husk å formidle resultatene av prosjektet underveis, for eksempel på felles frokostmøter, gjennom enkle kampanjetiltak osv. Gode resultater vil inspirere og motivere til videre innsats og det bidrar til forankring i hele organisasjonen.

8. Utvid perspektivet

Sett klarspråkarbeidet inn i en større sammenheng. Klarspråk handler ikke bare om et klart, tydelig og brukertilpasset språk, men om god kundebehandling, noe som igjen påvirker bedriftens omdømme.

9. Tenk langsiktig

Det tar tid å endre en skrivekultur. Kommuniser dette til de ansatte, slik at de opplever at det er rom for å «prøve og feile». Ingen blir superskribenter fra en uke til en annen.

10. Bruk humor

Blir språkarbeidet oppfattet som tørt og kjedelig, er det vanskelig å motivere de ansatte til å bli med på «språkferden», derfor kan det være lurt å bruke humor. Trenger du inspirasjon, sjekk: klarspråk.no/le av andre.

Kilder: eget klarspråkarbeid // klarspråk.no // Språkrådet

Moderne SEO: Fra søkemotoroptimalisering til søkeroptimalisering

Mange tror søkemotoroptimalisering (SEO) enten er død eller en bløff. Noen tror rangering på Google’s førsteside kan oppnås gjennom svart magi og hemmelige triks, mens andre mener dette oppnås ved å produsere godt innhold alene. Her får du en oppryddende gjennomgang, og en forklaring på hvorfor SEO bør være basisen i ditt nettarbeid.

Gjesteinnlegg skrevet av Sigurd Bjurbeck, rådgiver og fagsjef for SEO i digitalbyrået INEVO

Illustrasjon: Hanne Birgitte Arntsen

SEOs mørke historie

Først av alt: «Søkemotoroptimalisering» er et uheldig og misvisende ord for hva fagdisiplinen i dag handler om. Da de første søkemotorene dukket opp på 90-tallet, var det mulig å pushe nærmest hvilken som helst nettside til toppen av søkeresultatet ved hjelp av en rekke mer eller mindre tvilsomme triks og metoder, for eksempel å kjøpe lenker andre steder på internett som pekte til siden din, plassere og repetere søkeord ulike steder på siden, og gjøre andre “tweaks” i nettsides html-struktur. Søkemotorene for 10-20 år siden var basert på primitive og regelstyrte algoritmer som ikke fanget opp en nettsides objektive kvalitet. På denne tiden ga det derfor mening å snakke om et teknisk optimalisert nettsted. Overraskende nok henger mange av de som i dag jobber med SEO igjen i denne tankegangen.

Den IT-tekniske utviklingen siden den gang

Tenk på forskjellene mellom en Nokia 3310 og en moderne iPhone som et eksempel på hvor mye informasjonsteknologien har utviklet seg de siste 10-20 årene, og hvordan utviklingen i funksjonalitet og regnekraften har gjort telefonen til et verktøy vi bruker i møte med hverdagens mange ulike oppgaver og problemer. Blant annet har fremgangen innen kunstig intelligens gitt oss personlig assistenter, slik som Apple’s Siri, Amazon Echo og Google Home, som forstår våre spørsmål og snakker til oss med en skremmende menneskelig nøyaktighet.

Søkemotorer, med Google i førersetet, har kontinuerlig gått gjennom den samme utviklingen som all annen teknologi. Fra ca. 2010 begynte summen av avanserte funksjoner i søkemotor-algoritmene (oppskriften som vurderer hvor godt en nettside skal rangere på en bestemt søkefrase) å nå nok kritisk masse til at vi kan snakke om et paradigmeskifte. I denne epoken begynte relevansen og kvaliteten på en nettsides innhold å bety mer og mer for å rangere, til forskjell fra de objektive og lett manipulerbare parametrene som fungerte tidligere. Google klarer med skremmende nøyaktighet å forstå meningen og intensjonen bak en lang og komplisert søkefrase, og bedømme hvorvidt et nettsted er i stand til å besvare søkernes spørsmål eller løse deres problem. Store fremskritt innen maskinlæring og kunstig intelligens har gjort dette “menneskelige” forståelsesnivået til en realitet. Google vil kun beholde sin dominans innen søkemotorer ved å fortsatt være verdens beste digitale verktøy til å besvare folks spørsmål, og investerer stort i utviklingen av teknologien som vil holde dem på topp.

Til tross for denne voldsomme utviklingen, har jeg som SEO-spesialist inntrykk av at mange i markedsførings- og kommunikasjonsbransjen tror at søkemotorer har holdt seg i en tidskapsel siden 90-tallet. Jeg har opplevd å motta ferdig produsert innhold (artikler, videoer, produkt- og tjenestesider) fra kunder, hvor jeg så har blitt spurt om å “optimalisere innholdet for Google”. Slik fungerer ikke Google lenger, og det er kritisk at alle som jobber med nettsider, og som forsøker å oppnå organisk rangering og synlighet, lærer hvordan moderne SEO utføres.

Hvordan tilpasse seg morgendagens Google? Vær teknisk, analytisk, kreativ og brukerorientert.

(illustrasjoner: Hanne Birgitte Arntsen)

Paradoksalt nok krever moderne SEO fortsatt en del teknisk kunnskap, for eksempel når Google ikke finner en nettside, eller ikke kan lese innholdet. Plutselig oppstår det et duplikasjonsproblem hvor én side gis hundrevis av ulike url’er, og hvor du må inn i sidestrukturen for å signalisere hvilken av dem Google skal ta hensyn til. De flinkeste webmasterne bruker analyseverktøy (f.eks Google Search Console) som gir verdifulle feilmeldinger og diagnostistikk med kritisk betydning for et nettsteds organiske trafikk og rangering. Uten teknisk SEO-kunnskap i bunnen er man ofte hjelpeløs om man skal identifisere, forstå og løse disse problemene.

Den analytiske tilnærmingen handler om å kartlegge og forstå publikums og brukernes informasjonsbehov. Driver du med forskningsformidling, og ønsker at innholdet skal appellere til “folk flest”, vil du kunne oppnå mer organisk trafikk ved å bruke søkeordsverktøy (for eksempel Google Keyword Planner) for å kartlegge hva folk søker etter i Google. Denne dataen kan gi deg nyttige innsikter til hvordan du bør vinkle innholdet for å gjøre det mer orientert mot brukerens behov og spørsmål, og kan hjelpe deg å velge ut hvilke temaer innenfor et større fagområde du bør produsere innhold rundt. Innhold om medisin og ernæringsfysiologi kan gjøres mer søkervennlig ved å vinkle det mot konkrete kostholdsråd som du gjennom analysearbeidet har kartlagt at folk googler etter.

Den analytiske innsikten bør i neste omgang gjøre nettsiden brukerorientert, noe som er selve kjernen i det fundamentale SEO-rådet om å “lage innhold for brukeren”! Tenk heller på søkeroptimalisert innhold, fremfor søkemotoroptimalisert innhold.

Innholdet må i tillegg være engasjerende og brukervennlig, og stiller krav til dine kreative evner. Engasjerende og godt innhold øker sjansen for at leseren blir værende på siden, fremfor å lete andre steder, og kanskje klikker han seg videre på annet innhold på nettstedet ditt. Godt innhold vil spres videre i sosiale medier, og vil kunne bygge lenker til nettstedet ditt – noe Google betrakter som et kvalitetssignal når de rangerer nettsider. Som nevnt bruker Google en rekke metoder for å måle disse kvalitative parameterne for kvalitet og engasjement, og dersom innholdet ditt ikke innfrir brukernes behov og intensjoner, eller er tilstrekkelig engasjerende, henvises du til svake rangeringer.

SEO er på mange måter ikke en kompetanse i seg selv, men en ekspertise som omfatter tekstarbeid, innholdsproduksjon, analyse, PR, design og brukeropplevelse, og IT-teknisk forståelse . Din kommunikasjons- og/eller markedsavdeling vil dra nytte av å samlet sett besitte disse kompetanseområdene, og i samspill arbeide teknisk, analytisk og kreativt. Et solid SEO- og innholdsarbeid vil derfor gi deg en rekke synergier og resultater, og vil sikre at nettstedet ditt har en god teknisk funksjonalitet, og tilbyr innhold som målgruppen din stadig vil returnere til deg for å konsumere. Riktig utført SEO-arbeid vil slik sett være en sentral strategi for å nå og opprettholde kommunikasjons- og forretningsmålene til din merkevare, din bedrift, eller organisasjon. Ikke minst vil det rigge bedriften din for en fremtid med enda mer kunstig intelligens og stemmestyrt teknologi, brukt i medier og teknologiplattformer vi ennå ikke vet navnet på.

NB: Husk at Googles fremste oppgave er koble brukerne sine mot det innholdet på internett som er mest relevant og som best besvarer det brukeren er ute etter. Google klarer dette med stadig større nøyaktighet ettersom algoritmene blir mer avanserte og intelligente. Dette bør være en tankevekker til alle som tror de kan optimalisere seg til Googles førsteside uten å tenke kvalitet.

Mer om kunstig intelligens og maskinlæring (Forbes)

Hvordan lykkes som rådgiver for topplederen – It takes two to tango

Hva gjør at noen kommunikasjonsdirektører lykkes, mens andre  ikke opplever å ha et like tett og velfungerende samarbeid med topplederen? Etter mer enn 20 år i kommunikasjonsfaget og med to år bak meg som administrerende direktør, aner jeg konturene av hva som skaper suksess og hva som gjør at ting skjærer seg.

Gjesteinnlegg skrevet av Stein Rømmerud, administrerende direktør i Coca-Cola European Partners Norge.

Stein Rømmerud deler av sin erfaring og gir deg sine beste tips for å lykkes som rådgiver for topplederen.

Gjør deg fortjent til en plass ved sjefens bord
Når jeg opplever kommunikasjonsfolk som snakker om sin egen fagdisiplin som om den lever sitt eget liv utenfor selskapets kjernevirksomhet, blir jeg nysgjerrig. De virker frustrerte over at ledergruppen ikke forstår viktigheten av selskapets omdømme og samfunnsansvar, og de er forbauset over at ikke kommunikasjonsbudsjettet økes år etter år. I selskaper der kommunikasjonsavdelingen har oppnådd å bli integrert i kjernevirksomheten og oppfattes som en forretningskritisk funksjon for å oppnå kommersiell suksess, vil dette ikke være tema. For kommunikasjonsfaget er aldri et mål i seg selv, det er alltid et av flere midler for å oppnå selskapets målsettinger.

Kommunikasjonslederne må gjøre seg fortjent til en plass ved sjefens bord ved å  tydeliggjøre hvordan de bidrar til at selskapet oppnår kommersiell suksess. For å gjøre det må de lære seg hvordan selskapets verdier skapes. Hvordan ser verdikjeden ut? Hvilke faktorer er avgjørende for at selskapet lykkes? Kommunikasjonsdirektøren må forstå språket og beherske begrepsbruken. Og viktigst av alt; forstå hvordan kommunikasjonsdisiplinen kan støtte selskapets og topplederens agenda.

Del dine faglige vurderinger
Kommunikatørene gjør seg og faget sitt en bjørnetjeneste når fagdisiplinen posisjoneres som en mystisk og lukket alkymi, der bare kommunikasjonsfolket slippes inn. Min erfaring er at åpenhet også rundt de kommunikasjonsfaglige vurderingene og de taktiske grepene over tid skaper bredere forståelse for hvilken verdi kommunikasjonsfaget har for virksomheten. Hvorfor ikke dele de faglige vurderingene om valg av kanal og budskap med ledere utenfor kommunikasjonsavdelingen? Målet på sikt er at alle ansatte forstår at de også, på sin måte, er kommunikasjonsarbeidere for hele virksomheten. Det er tross alt summen av alle inntrykk, fra produkt/tjeneste, ord og gjerninger, fra alle i organisasjonen, som danner den totale persepsjonen av virksomheten.

Bygg opp tillit og relevans over tid
Hva må til for at kommunikasjonslederen oppfattes som en  god rådgiver  for topplederen? Selvsagt koker dette ned til personkjemi, men det dreier seg i enda større grad om hvordan kommunikasjonsdirektøren har bygget opp tillit og relevans over tid. Topplederen trenger raske og klare svar. En kommunikasjonsleder som leverer høy kvalitet på tid og som opptrer proaktivt internt vil etter min erfaring ha langt større mulighet til å lykkes. Tåkefyrstene blir bare forstyrrende støy.

Topplederen trenger kompetente interne sparringspartnere. Det blåser på toppen, og rollen som toppleder kan være både ensom og krevende. Kommunikasjonsdirektøren kan spille en svært viktig rolle for å spille topplederen god, og kanaliserer passe mengde korte briefer for at topplederen og ledergruppen er orientert om kommunikasjonssituasjonen og kan fatte best mulige beslutninger. Nettopp derfor opplever jeg at krisehåndtering kan polarisere forholdet mellom topplederen og kommunikasjonsdirektøren på godt eller vondt. Når støvet har lagt seg etter krisen er forholdet enten  avkjølt eller svært nært.

It takes two to tango
Så hva kan topplederen på sin side gjøre? Min erfaring er at de kommunikasjonslederne som lykkes rapporterer direkte til toppleder og er en fast deltager i ledergruppen. Topplederen må involvere og legge til rette for at de såkalte støttefunksjonene er like integrert i beslutningsprosessene, den daglige driften og planarbeidet som de kommersielle delene av selskapet. Desto tidligere kommunikasjonsavdelingen involveres i planene, desto høyere verdi vil den kunne skape for sluttresultatet. Men til syvende og sist må begge parter bidra og har delt ansvar for at samspillet skal fungere; «It takes two to tango».

Brukeropplevelse: Hvor bevisst er du?

Brukeropplevelsen tar for seg totalopplevelsen en bruker har på et nettsted. Jeg var nylig med på en større konferanse i California om nettopp dette fagfeltet. Dypdykket har ført til at jeg ser nettsteder – og ikke minst språket der – med helt nye øyne. Her er mine tips for at du skal gjøre det samme.

Er nettstedet til din bedrift mottaker- eller avsenderorientert? Altfor mange tilhører den siste kategorien, ifølge Nielsen Norman Group, NN/g. Nettopp hjemkommet fra denne fem dagers konferansen i San Diego, kan jeg skrive under på at norske nettsteder ikke er noe unntak. Kun et fåtall når opp i toppsjiktet, som Apple og Google, ifølge NN/g.

Den begredelige stoda henger sammen med at ingeniører og designere lenge har dominert hvordan nettsider utformes og skrives. De har designet og konstruert etter egen nese og hode, uten noen form for brukertesting. Mange sitter inne i sin egen boble, som så mange av oss, og baserer seg mer eller mindre på egen intuisjon.

Fra brukervennlighet til brukeropplevelse

Først to ord om hva brukeropplevelse egentlig er: Termen henger sammen med det mer kjente begrepet  brukervennlighet, men omfatter langt mer. Det involverer flere fagområder og flere typer fagfolk enn bare utviklere og rene designere, som f.eks. psykologer og kommunikasjonsfolk.

”Content is king!” Vi har hørt det før. En gammel klisjé, vil mange si, men ikke desto mindre et utsagn konferansen gjorde sitt beste for å vekke til live. Hvorfor? Fordi innholdet utgjør fundamentet, selve grunnmuren på et nettsted. Altfor mange starter med for eksempel designet, det visuelle, før man vet hva man skal fylle det med, altså innhold.

Når ledelsen blir et hinder

Designere og ingeniører er nå én ting. Det kan også være vanskelig å få ledelsen og resten av bedriften med seg. Ofte legger ledelsen føringer som hindrer en prosess hvor ting blir til etter hvert. Her kommer blant annet omfattende brukertesting inn.

Men brukertesting koster penger. Imidlertid kan det spare bedriften for store feilgrep. Det kan bli dyrt å bygge alt på nytt. Brukertesting viser dessuten at relativt små endringer kan gi store resultater i form av økt omsetning. Slike små endringer dreier seg ikke bare om design og navigasjonsarkitektur – det kan være så enkle ting som hvilke ord du velger å bruke. Bare en liten omformulering kan snu minus til pluss, som å skrive ”buy” og ikke ”purchase”.

Språket er ditt viktigste verktøy

”Usability is about words.” Til syvende og sist handler innhold om språk og hvordan vi formulerer oss. Vi kan like gjerne tenke på et nettsted som en konversasjon. Vi må formulere oss som om vi har en samtale med brukeren. Da står klarspråkprinsippene sentralt, like mye på norsk som på engelsk. ” Plain English is becoming a movement”, som det het på konferansen.

Ikke bare er det en bevegelse, men også et salgsfortrinn. For eksempel bruker meglerfirmaet Foxtons i England klarspråk i markedsføringen og tilbyr blant annet en ”sjargongdõdare”. De skriver boligannonser folk faktisk forstår. Et annet eksempel på hva valg av ord kan bety er knappen ”Learn” når bedriften vil fortelle mer om noe. Igjen, tenk på en nettside som en samtale. Ordet kan skape mestringsfrykt; bruk heller ord som faktisk forteller hva du får vite ved å trykke på knappen.

Brukeropplevelse på amerikansk: Klistremerkene fra Norman Nielsen Group levner ingen tvil om at UX, eller user experience, er et voksende fagfelt. Foto: Rune Wikstøl.

Skriv utenfor bobla

Stammespråk og sjargong er også et fenomen som gjennomsyrer mange nettsteder. Vi glemmer at leseren ikke har den samme kunnskapen vi selv har. Fra naturens side er vi selvsentrerte. Ta heller utgangspunkt i at leseren ikke vet noe om deg. Oppskriften? Skap deg personas, kartlegg hvem du skriver for og gi dem navn. Dette hjelper deg til å bli en ”professional outsider”.

Det hjelper heller ikke å skrive fint og fjongt. For eksempel kan det se ut som om norske eiendomsmeglere pakker inn salgsobjektene i en forfinet sjanger i håp om å løfte en sentral toroms på Grønland til en luftig penthouse nær alle fasilitetene i Bjørvika. ”Big words dont make you sound smarter”, som de sier i California.

Vi leser ikke linje for linje

Har du forresten tenkt på at vi stort sett aldri leser på nett? Vi skanner. Det er derfor tekster dårlig lar seg overføre fra papir til nett. Åtte av ti skummer nettsiden, de færreste leser teksten lineært. Derimot kan tekstene gjerne være lange. Vi er glad i å scrolle, så sant du skriver skannevennlig.

Selv om vi scroller, er det faktum at vi gjerne bare får med oss tittelen, mellomtitler og de første ordene av hvert avsnitt. Skal du for eksempel bruke spørsmål i en tittel, må du være klar over at triggerordet kommer langt bak. Om spørsmålet er godt, kan det likevel funke, for som med så mye innen brukeropplevelse er svaret: ”It depends …”

På tampen skal jeg gi deg en toer-regel, ”the rule of twos”: Legg litt ekstra arbeid i de to første ordene i tittelen, mellomtittelen og i hvert avsnitt. Slik jeg har prøvd å gjøre i dette innlegget. Har jeg lykkes? Skriv en kommentar!