Kategoriarkiv: Språk

Hva er dine språklige nyttårsforsetter?

Glem mer trening og mindre drikking. Gå heller for færre kommafeil og større språklig bevissthet. Her er nyttårsforsettene du bør sette deg som kommunikatør.

Det nye året starter i hvert fall med én god språklig nyhet: Forholdismen er på retur. Bruken av i forhold til i norske papiraviser har sunket jevnt siden toppåret 2012, ifølge nettstedet medier24.no, som har undersøkt forekomsten av det forslitte og misbrukte uttrykket ved hjelp av analyseselskapet Retriever.

Bortsett fra det står det sørgelig dårlig til med den språklige kvaliteten hos journalister. Det skal gå fort, og hva gjør vel en feil her og der bare saken er ute? Kommunikatører er ikke det spor bedre. Sjekk bare den språklige kvaliteten i for eksempel pressemeldinger og nyhetsbrev. Det er ikke vanskelig å finne belegg for den finske norgesbetrakteren Sanna Sarromas påstand ”I Norge er det greit å skrive som en full sjømann.” La oss derfor bytte ut slanking og trening med språklige nyttårsforsetter.

Jeg skal bli flinkere til å sette komma: Ja, det er ikke tvil om at kommareglene er noe av det det syndes mest mot av folk som skriver i jobben. I Sverige har de gjort det enkelt ved å sløyfe de fleste kommaer, mens danskene går motsatt vei. Her hjemme er det tilsynelatende  fritt fram: Ikke få av oss setter komma på dansk vis, mens andre sverger til svenskemetoden. Sannheten er at du bør ligge et sted midt imellom. La oss starte året med å slanke bort uvanen stadig flere får med å sette komma etter preposisjonsledd: Etter en heftig krangel, ga partene seg. Her skal det ikke være komma ettersom det første leddet ikke er noen setning. Starter vi derimot med en leddsetning, skal vi ha komma: Da partene hadde kranglet ferdig, gikk de hver til sitt. 

Åpenbare skrivefeil forstyrrer lesingen, som i denne skjermdumpen fra Aftenpostens forside 1. januar i år. I tillegg vekker uttrykket falle fra assosiasjoner til begravelsesbyrå snarere enn treningssenter.
Åpenbare skrivefeil forstyrrer lesingen, som i denne skjermdumpen fra Aftenpostens forside 1. januar i år. I tillegg vekker uttrykket falle fra assosiasjoner til begravelsesbyrå snarere enn treningssenter.

Jeg skal aldri mer fokusere bredt og stort på noe: Er det én floskel som bør slankes bort snarest mulig, er det klisjeen om å ha stort og bredt fokus på noe. Ordet fokus er brukt så mye at det har mistet sin kraft. Kanskje det er nettopp derfor at politikere har tatt uttrykket til sitt bryst og bruker det om nær sagt alt: ”I vårt fylke har vi et stort og langvarig fokus på å opprettholde bosettingen.” Det er med andre ord lite forpliktende. Husk dessuten at fokus i seg selv betyr brennpunkt og ikke er større enn et lite punkt. Ikke skriv ”Stort fokus på norsk film i Berlin”. Skriv heller noe konkret, noe leserne kan se for seg: ”Berlinere løper mann av huse for å se norsk film”.

Jeg skal passe meg for falske venner: Vi omgir oss med stadig flere falske venner. I språklig sammenheng betyr det ord som vi låner fra andre språk og bruker på en ny måte, selv om ordet har egen norsk betydning. Et eksempel er atlet, som vi stadig oftere møter i betydningen idrettsutøver, mens det strengt tatt viser til en person som er atletisk bygd, idrettsutøver eller ei. Et annet og motepreget ord er adressere, i formuleringer som å adressere et viktig problem, eller enda verre: ”Prosjektene må adressere konkrete spørsmål og fokusere på problemstillinger med høy relevans i forhold til hvordan vi kan dra nytte av dem”.  På norsk er det stort sett brev og pakker som adresseres, ikke komplekse problemstillinger.

Jeg skal lære meg riktig preposisjonsbruk: Er det én preposisjon som trenger slanking, er det . Bruken av akkurat denne preposisjonen eser ut, og den er i ferd med å overta som universalpreposisjon, akkurat som i forhold til. Vi bruker den i hytt og vær: Vi legger fram en rapport noe, vi konkluderer noe annet, eller som i denne forsidetittelen: ”Vil gjøre butikk på møkka di”. Enda verre: Vi blir ikke enige noe, som jeg hører stadig oftere. Husk at preposisjonen på gjerne har en konkret betydning på norsk. Derfor skriver vi en rapport om pasienten, og vi lager butikk av møkk. Er vi enige om det?

Godt nytt år og lykke til med forsettene!

«Inflanterende» ord i førjulstida

Mine søte studenter er en stadig kilde til språklig glede og overraskelse. Kjenner du for eksempel ordet «revasjere?»

For at de nye ordene ikke skal gå i glemmeboksen, har jeg skrevet ned en liste  som jeg skikker på når jeg ikke har annet å gjøre. Det er alltid en sjelsettende opplevelse.

inflanterende-ord

Det er lystbefengt å undervise, spesielt i språk. Studentene er takknemlige, og jeg er en skinnsyk kul lærer, vistnokk. Det er heldigvis sjelden at jeg får hjerneteppe når jeg står foran studentene, og mange sier at jeg er et skikkelig drivjern.

Jeg er forsovet enig med dem – det er alltid hyggelig å konstantere at språkundervisningen etter hvert funker. Vi har konkurranser om hvordan man staver priviligert/privilegert/privilligert/privligert/priveligert, og jeg fører statestikk for å ha kål på hvilken klasse som gjør det best.

KONTEKSTLØS PAUSE. Gammelt jungelord: Når det druser i badekaret, blir man ren.

Jeg blir heldigvis sjelden bedt på utrykningslag eller 20 års slag (det skulle tatt seg ut), og hvis det er uttrykk for regn, tar jeg mine forhåndsregler og holder meg hjemme. I vært fall i helgen.

De mannlige studentene lar flippskjeggene gro, og da får jeg også en pekepinne på det sykososiale miljøet i klassene.

Men, akk, tenk om jeg skulle bli gjensøkt av en sint student som vifter med fistneven? En som elger seg innpå meg og vil ha kjangs? Det skjer heldigvis aldri, godt voksen som jeg har blitt.

Til slutt vil jeg gjerne slå en bro over det hele med en stemmeskapende reklametekst for en bokhandel:

«Kan du tenke deg mørke, kalde netter med en skikkelig grøsser mellom bena?»

Ehm …

PS: Revasjere? Inflantere? Noen forslag?

Tre begreper som kan gi bedre rådgivning

Enten vi liker det eller ikke, så tar vi med oss mye mer enn fakta inn i rådgivningsprosessen. Derfor trenger vi også mer enn gode researchmetoder i verktøykassen. Her er tre begreper som kan være nyttige.

Forforståelse

Forforståelse er brillene vi forstår verden gjennom. Disse brillene består av tidligere erfaringer, vår bakgrunn og kunnskap som tas for gitt. Forforståelsen vår disponerer oss blant annet til å tro at andre tenker, tolker og resonnerer på samme måte som oss. Konsekvensen er at vi kan ta for gitt hva andre mener om en sak, at vi tolker all respons som bekreftelser på vårt eget verdensbilde, og dermed ikke plukker opp viktige korrigeringer. Vi risikerer å overvurdere kraften i våre egne budskap eller undervurdere styrken i andres. For eksempel tok Clinton-kampanjen for gitt at Donald Trump ble oppfattet som en tufs, og fikk dessverre lide for denne feilslutningen.

Kan vi fri oss fra vår egen forforståelse? Nei. Men vi kan bli mer bevisst på hva vi tar med oss inn i rådgivningssituasjonen, og dermed nøytralisere effekten av det.

Smak

Fakta forstyrres forbausende ofte av noe så ubestemmelig som smak. Det handler ikke bare om hva som sies, men også om hvem som sier det og i hvilken grad vi identifiserer oss med vedkommende. Sylvi Listhaug har den siste uken reist en debatt om feministelitismen. Blant spørsmålene hun rimelig nok har fått er hvordan akkurat hun, som statsråd med høy inntekt, bosatt på vestkanten, kan definere seg ut av eliten. Det Sylvi Listhaug egentlig snakker om er estetikk. Hun representerer en estetikk som skiller seg fra hennes meningsmotstanderes, og hun opplever seg dømt på grunn av den.

Oppfatter du noe som harry eller folkelig, populistisk eller ekte, løgn og sannhet er også et utslag av smak. Om du ikke har et bevisst forhold til det, vil smaken din farge vurderingene og dermed rådgivningen.

Vi trenger mer en gode researchmetoder i verktøykassen. Ved å være bevisst på egen forforståelse, smak og empati kan du bli en bedre rådgiver for andre. Foto: illustrasjonsfoto.
Vi trenger mer en gode researchmetoder i verktøykassen. Ved å være bevisst på egen forforståelse, smak og empati kan du bli en bedre rådgiver for andre. Foto: illustrasjonsfoto.

Empati

Da står vi igjen med det siste begrepet: Empati. En høyt utviklet evne til empati er en rådgivers kanskje viktigste egenskap. Empati handler om å ta et skritt til siden, ut av dine egne erfaringer og smakspreferanser, og forsøke å sette deg inn i hodene og hjertene til dem du snakker til. Det høres lett ut. Veldig få gjør det. De proffeste kommunikatørene blant oss synder faktisk mest. Hvem snakker for eksempel våre politikere til? Jeg tror i for stor grad til kollegaer, meningsmotstandere og journalister, og avstanden mellom politikernes tale og velgernes opplevelse vokser.

Råd til rådgiveren

Så mitt råd til rådgiveren: Uansett om det er politikere, næringslivsledere, byråkrater eller markedssjefer du jobber for, så er det verdt å jobbe systematisk med empati. Bruk empati som et verktøy for å fri deg fra deg selv, og utvikle mer effektive budskap skapt for målgruppen. Start med å definere hvem som er dine viktigste med- og motspillere. Fortsett med å utvikle noen idealtyper. Bruk så rollespill for å teste budskapene dine. Forsøk å høre hva du sier med de andres ører. Jeg tror du vil bli overrasket hvor annerledes ett og samme budskap virker på “Mann, 60 år, bussjåfør, bosatt på Toten” og “Kvinne, 45 år, skrankeadvokat fra Oslo Vest”.

Sist men ikke minst: Prioritér målgruppene nådeløst. Det krever litt mot, men er det eneste middelet mot et tamt og tomt innhold som ingen vil høre på.

Grenseløs kommunikasjon

Skal vi nå frem med viktige budskap, må vi lage brukeropplevelser som er gode for alle – uten hindringer som stenger noen ute. Vi må kommunisere slik at alle forstår, også på tegnspråk, samisk og mange andre språk. Grenseløs kommunikasjon krever både vilje og evne. Den gode nyheten er at teknologien er i ferd med å hjelpe oss.

Verden blir mer grenseløs. Bare i Norge bruker innbyggerne 300 forskjellige språk, ifølge IMDi. I tillegg til norsk er samisk, kvensk, romanes og romani anerkjente regions- eller minoritetsspråk i Norge. Også norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk.

Som kommunikatører har vi et særlig ansvar for både å ivareta rettigheter og å finne måter å nå frem med viktige budskap på.  Til nå har tilgjengelighet på nett primært handlet om blinde og svaksynte. Selv om tegnspråk har status som fullverdig språk, er det lite offentlig informasjon på tegnspråk. I andre tilfeller lar vi være å oversette til samisk – et annet offisielt språk – når vi burde. Årsaken er nok at det blir for mye styr og en ekstrakostnad vi ikke har budsjett for.

«Tegnspråk på nett? Er det nødvendig? Kan de ikke lese?»

Da jeg jobbet i Statens pensjonskasse, bestemte vi oss for å nå ut med informasjon om pensjonsreformen til alle. Vi utviklet blant annet nettsider og filmer på tegnspråk. Vi oversatte ikke alt, men det viktigste. Det var verken spesielt vanskelig eller dyrt, men vi måtte jobbe annerledes med oversettelsene enn vi var vant med. Oversettelsene kostet også litt mer enn fra norsk til engelsk.

Ganske mange, også eksperter på tilgjengelighet, var skeptiske til om tegnspråk på nett var nødvendig. Kan ikke de døve lese? var et spørsmål som gikk igjen. Jo, mange kan det. Men de som er født døve, har tegnspråk som morsmål og norsk som andrespråk. Fordi tegnspråk er bygget opp helt annerledes enn det norske skriftspråket, kan døve slite med å lære seg norsk som andrespråk. Utfordringene mange døve møter kan sammenlignes med lese- og skrivevanskene som vi vet at mange nordmenn sliter med. Hovedutfordringen var forståelse for og holdningen til tegnspråk. Selve løsningen var enkel.

Vi bør altså utvikle forståelsen for når det er nødvendig og riktig å bruke tegnspråk. Vi trenger også mer erfaring på hvordan vi kan oversette til og kommunisere på tegnspråk.

kort-om-pensjon
De som er født døve har norsk som andrespråk. For å nå ut med pensjonsreformen til alle, utviklet Statens pensjonskasse nettsider og filmer på tegnspråk. Foto: Skjermdump fra Statens pensjonskasse.

«Det kostet for mye, så vi lot være å oversette til samisk»

For en tid tilbake fikk min nåværende arbeidsplass kritikk fordi vi hadde sendt informasjon på norsk til innbyggere i en samiskspråklig kommune. Vi burde sendt informasjonen på samisk. Vi hadde ikke forstått behovet og viktigheten godt nok.

En medvirkende årsak til at vi hadde valgt å ikke oversette til samisk, var en ganske stor merkostnad. Oversettelsesbyrået fortalte at oversettelse til samisk koster tre til fire ganger mer enn til større språk som engelsk og polsk. Ifølge byrået er det to årsaker til det. Den ene er knapphet på personer som kan oversette til samisk. Den andre er at byråene ikke bruker automatiske oversettelsesverktøy fra norsk til samisk, slik de gjør ved oversettelser fra norsk til engelsk, polsk eller urdu. Jeg tror det fører til færre oversettelser til samisk, til tross for at det kan være i strid med loven. Utfordringen handler mye om forståelse, men også om hindringer vi kanskje kan gjøre noe med.

Snart kan vi kommunisere på tvers av språk og grenser

IMDi forteller at vi bruker mer enn 300 språk i Norge i dag. For de fleste av oss virker det som en umulig oppgave å kommunisere på så mange språk. En felles europeisk oversettelsestjeneste kan være løsningen.

Blant de mange spennende prosjektene min nye arbeidsgiver Difi deltar i, er arbeidet med EUs automatisk oversettelsestjeneste CEF eTranslation, en byggekloss i EUs program Connecting Europe Facility (CEF). Programmet skal fremme kommunikasjon og handel på tvers av landegrenser.

Satsingen er mer enn en europeisk vri på Google Translate. Fra juni 2017 skal du kunne sende en klage digitalt på norsk til en hotelleier i Tyrkia, og via automatisk oversettelsesverktøyet kan hotellansvarlige lese og svare på klagen på sitt morsmål.

Trenger vi  å samordne arbeidet med oversettelser?

I dag er ikke kvaliteten på den norske oversettelsen i byggeklossen CEF eTranslation god nok. Arbeidet for å videreutvikle verktøyet er i gang. For at automatisk oversettelse skal fungere, må vi samle stadig flere datafiler som inneholder oversatte tekster og metadata – langt på vei slik Google Translate fungerer. I dag mangler mange etater et system for å ta vare på og gjenbruke datafiler med både kildetekster og oversatte tekster.

Nå ser vi starten på «språkuavhengige» digitale tjenester som vil revolusjonere kommunikasjonen på tvers av landegrenser, bryte ned språkbarrierer og redusere behovet for dagens oversettelsestjenester. Irland, Spania og delvis Finland og Nederland har allerede tatt flere steg for å samordne offentlige oversettelsestjenester. Vi bør følge arbeidet med stor faglig interesse.

Kanskje er tiden inne i Norge for å utvikle en nasjonal strategi for grenseløs kommunikasjon. Slik at alle kan forstå.

Skremmer du kundene vekk fra nettsiden din?

Kunden har kommet inn på nettsiden din via Google-søk, sosiale medier, display ads eller direkte, hva skjer så? Leverer siden din godt nok til at kunden blir hos deg og gjør det du ønsker at vedkommende skal gjøre?

Foto: Unsplash.
Foto: Unsplash.

Skap et godt førsteinntrykk

Førsteinntrykk er viktig. Du har få sekunder på å overbevise kunden om at hun eller han har kommet inn på riktig side, og at dette er en side de ønsker å utforske mer.

Det er dessverre ikke slik med nettsider som med menneskelige relasjoner, der vi lærer oss å like hverandre desto bedre kjent vi blir, og at det til syvende og sist er det indre som teller mest. Misforstå meg rett, men når ulike kommunikasjonsbudskap og notifications tikker inn fra alle kanter er du avhengig av å fange kunden fra første sekund, hvis ikke kommer de ikke så langt at de er villige til å se nærmere på innholdet og lære deg å kjenne. Og før kunden i det hele tatt kommer dit, må nettsiden din laste raskt nok til at vedkommende ikke blir utålmodig og forlater butikken før de er halvveis innenfor døren.

Du må være mobilvennlig

Dette bør i 2016 være en selvfølge. Det kan også være greit å poengtere at et responsivt design ikke er synonymt med å være mobilvennlig. Du kan ha en responsiv side som allikevel ikke er spesielt brukervennlig på mobil. En mobilvennlig side er alltid responsiv, men en responsiv nettside er ikke nødvendigvis mobilvennlig. I følge Google vil nærmere halvparten av besøkende fra mobile enheter forlate siden din dersom den ikke laster i løpet av tre sekunder. Og det er fem ganger så stor sannsynlighet for at mobilbesøkende brukere forlater siden dersom den ikke er mobilvennlig. Her kan du sjekke hvordan siden din scoorer på hastighet og mobilvennlighet hos Google.

Ofte sitter vi på en større skjerm når vi oppdaterer nettsidene våre, men selv om du har en mobilvennlig side, bør du allikevel alltid sjekke hvordan ting ser ut på mobil når du har publisert nytt innhold eller gjort oppdateringer på siden.

Sørg for god brukervennlighet

Nettsiden din bør være enkel å navigere fra alle enheter. Er siden din vanskelig å navigere, er det kun de mest dedikerte brukerne som vil bli værende. Hvordan vi beveger oss på nett endrer seg kontinuerlig. Hvis du tenker tilbake på da søkemotorer først ble introdusert, ville brukerne typisk søke på få ord, og bla flere sider for å finne svaret på det de lette etter. I dag søker vi på setninger, og ligger ikke det vi ser etter på første søkeside, omformulerer vi oss heller fremfor å bla videre i det samme søket. Overfører du dette brukermønsteret til nettsiden din, kan du tenkte deg at dersom brukerne ikke finner det de leter etter kjapt, er sjansene store for at de prøver å finne det andre steder. Plasser derfor dine call to actions slik at det blir like tydelig for brukeren hva vedkommende skal gjøre, som ditt ønske om hva hun eller han skal foreta seg når de besøker nettsiden din.

Utseende og design

Hvem er siden din for? Har du utviklet personas for hvem kundene dine er, bør du også ha dette med i betrakting når du velger design på siden. Hvilke farger, fonter og design vil falle i smak hos din målgruppe? Hva er hensikten med nettsiden din? En nettbutikk som selger interiør vil og bør ha et helt annet utrykk enn en nettside som har som hensikt å gi informasjon til en bestemt brukergruppe.

Velg farger som er tro mot din merkevare. Bruk samme fargepalett både på nettsiden og i andre kanaler for å skape en helhet. Tenk at dine kunder skal kunne bygge kjennskap til merkevaren din og gjenkjenne den uavhengig av hvilken kanal de følger deg i.

Pass også på å velge en farge på teksten som gir god nok kontrast til bakgrunnen, slik at du sikrer lesbarhet også under krevende lysforhold. Følg kravene til universell utforming av nettsider, der minimumsnivået for fargekontrast er AA. Det finnes flere gratis verktøy som måler fargekontrasten, dersom du er usikker på fargevalget.

I sin helhet tolker jeg en nettside på denne måten: designet er slik vi ser utseendet vårt, mens innholdet er personligheten vi vil bli kjent med og danne en relasjon til. Problemet er at vi som nettbrukere har blitt så selektive med hvilke nettsider vil velger å legge igjen tid hos, at vi ikke rekker å bli kjent med innholdet på siden, dersom det visuelle uttrykket ikke appellerer til oss fra første sekund, gitt at nettsiden laster innen tre sekunder slik at vi ikke faller ut før vi i det hele tatt har kommet inn.

Sliter du med å finne tonen?

Kroppsspråk er avslørende. Uten å vite det signaliserer vi ubevisst hva vi tenker og  føler, ja hvem vi er. Men har du tenkt på at også måten du skriver på avslører ditt ubevisste jeg?

I mitt forrige innlegg på PRprat skrev jeg om en ny modell for å ”tune” språket. Ved hjelp av fire spaker, eller variabler, er modellen ment å hjelpe deg til å komme på bølgelengde  med leseren. I arbeidet med å finne virksomhetens stemme er det mye som kan gå galt. Mange sliter med å finne riktig frekvens, eller rettere sagt: De tror de har funnet den, men så viser det seg at signalene ikke når frem. Det oppstår støy på veien og budskapet kan bli forvrengt. Stemmen som kommer ut i andre enden, er ikke helt som avsenderen hadde tenkt seg.

La oss se på noen av de vanligste språklige frekvensforstyrrerne. Akkurat som med kroppsspråket er det sider ved ordbruken som påvirker mottakeren, men som vi selv ikke alltid er like bevisst. Det er likevel håp. Vi kan trene oss i å høre stemmen vi skriver med og sjekke de vanligste fallgruvene.

Finner du rett tone når du skriver? Mange fjonger opp språket når de skriver i håp om å virke mer overbevisende. Resultatet kan fort bli det motsatte.
Finner du rett tone når du skriver? Mange fjonger opp språket når de skriver i håp om å virke mer overbevisende. Resultatet kan fort bli det motsatte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er tre stemmer fra ulike bransjer som alle trenger å stemmes.

1) Den pompøse stemmen:
Varianten er så til de grader representert i boligmeglernes annonser og prospekter at man nesten kan snakke om en egen sjanger. Den prøver gjerne å fremmane en stemning og å skape bilder i hodet på leseren, langt over de faktiske bildene som ledsager teksten. Problemet er at stemningen lett blåser bort fordi språket blir for pompøst.

I sin kommende bok ”Meglers marked, Diktsamling fra en boligjakt”, har boligkjøperen Eirik Willyson samlet en rekke formuleringer fra finn.no og presentert dem som små dikt, med og uten bilder. Virkningen er åpenbar: Selvfølgelige detaljer beskrives i et språk som gjerne ønsker å uttrykke noe mer. Spørsmålet er om vi løftes eller om det blir platt og til syvende og sist minsker troverdigheten i stedet for å styrke den:

”To skyvedører i glass kan åpnes eller lukkes etter eget forgodtbefinnende”. Eller ta denne trappeopplevelsen: ”Her kan du låse deg inn i oppgangen og dra hånden langs gelenderet mens du løper trappene på vei opp til din  nye leilighet”.  Eller ta dette – bokstavelig talt – svevende eksemplet:  ”Å se værforandringer på lang avstand kan være fasinerende. Og Nyttårsaften. Følelsen av å sveve over byen er påtakende”.

VI får følelsen av en sterk forfører, mens bruden høyst sannsynlig forblir uberørt.  Ordet påtakelig skurrer også. Det lønner seg å sjekke ordbruken før man klasker, for eksempel et ord som smørje, blant annet definert som sammenrotet, vemmelig, bløt masse (Riksmålsordboken). ”Det føles som å bo midt på landet, men egentlig bor du midt i smørja!” Kanskje var det smørøyet megleren hadde i tankene?

2. Den ropende stemmen:
Legg merke til hva utropstegnet gjør med eksemplet ovenfor. Det er ikke bare meglere som tror de kan gjøre objektene mer attraktive ved å slenge på det ene utropstegnet etter det andre. Vi finner flust av dem i pressemeldinger fra alle bransjer, nyheter på bedriftens hjemmeside og meldinger på sosiale medier. Bruk det med måte, som når Forbrukerrådet skriver: ”Matjuks? Nei takk!”. Men ”Test av vinterstøvler for barn!”? Nei takk!

Er vi på sosiale medier, er terskelen lavere. Her er det lov å ta i litt. Som når en bank skriver ”Nå er vi skrekkelig lei de kriminelle!” Men skriver du i emnefeltet i en e-post at du er Norges beste gulvleverandør med dobbelt utropstegn er faren stor for at du blir oppfattet som skrikende og støyende. Eller for å si det med den tyske forfatteren Otto Ludwig: ”Man kan rope så høyt at man taler for døve ører.”

3. Den tilslørte stemmen:
Man kan også skrive så fargeløst at resultatet fortsatt blir døve ører. Min siste og tredje stemme preges av floskler og klisjeer, altså ord som er brukt så mye at de har mistet sin kraft. Det er ikke sjelden vi treffer dem i pressemeldinger, uttrykk som ”dynamisk maksimering av kostnadseffektivitet” med en dæsj ”strategisk forankring”. De brukes åpenbart fordi de høres fine og fjonge ut og skal inngi kvalitet, akkurat som meglerspråket. Samtidig er de abstrakte og virker dermed lite forpliktende. De er med på å tilsløre budskapet, og er ikke noe du bør drive med hvis målet er å styrke troverdigheten.

Heller ikke denne gang kommer vi utenom superklisjeen fokus, som har det med både å vokse og øke, noe som i seg selv er en selvmotsigelse når vi tenker etter hva ordet egentlig betyr. Men det blir ikke bedre av at man bruker det alene, aktualisert av Coca-Cola denne måneden i en pressemelding der selskapet avslører sin septembersatsing: ”Coca-Cola med fortsatt fokus på smak og lavkaloriinnhold”.

Fikk du bilder i hodet? Traff stemmen deg? Hvis ikke, prøv heller denne oppskriften:

  1. Bestem deg for hva du vil si.
  2. Si det over frokostbordet hjemme.
  3. Skriv!

Det er lov å forstå

En av tre forstår ikke lover og forskrifter. Det skal Universitetet i Oslo gjøre noe med: nå skal jusstudentene lære å skrive og snakke forståelig. Det er gode nyheter!

Den 22. august 2016 undertegnet Universitetet i Oslo og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner en historisk avtale som gjør klart språk til en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultetet i Oslo. 30 millioner kroner over ti år skal finansiere en fast professorstilling og tre stipendiatstillinger eller doktorgrader på klart lovspråk. Fire år etter at Difi lanserte satsingen på klart lovspråk, kan vi glede oss over å ha nådd en stor milepel.

Den historiske avtalen kan bety at vi kan slutte å begjære så mye og heller forlange eller be om noe. Vi kan si behov og krav i stedet for tarv, og vi kan kanskje betale mer og erlegge mindre.

Avtalen om klart lovspråk ble signert av statsråd Jan Tore Sanner og rektor ved UiO Ole Petter Ottersen,  mandag 22. august 2016. Foto: Ellen Jahren, Difi.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pass på så du ikke blir en gjenpart!

Jusstudent og leder av Jussbuss, Hanne Hareide Skårberg, gir juridisk hjelp til folk med dårlig råd. Hun opplever daglig at vanlige folk ikke «begriper et kvekk» av det advokater og byråkrater skriver. Et eksempel var han som «var gjort til gjenpart av et vedtak». Hva skulle det bety? Jussbuss kunne berolige klienten med at han rett og slett hadde fått en kopi av vedtaket. Juristen som skrev brevet burde i det minste «gitt en gjenpart av vedtaket», siden det er vanskelig å bli gjort til kopi av et vedtak.

Vi har også eksempler på at ikke engang saksbehandlerne selv alltid skjønner hele innholdet i brevene de sender. Konsekvensen kan være at mottakeren går glipp av grunnleggende rettigheter og tar viktige valg på feil grunnlag.

Uklart språk i lover er et stort problem

De fleste av oss har nok prøvd å sette seg inn i en lov eller et regelverk uten å lykkes helt. Hva skjer når en lov er vanskelig å forstå? Da må vi ofte lage en forskrift som forklarer hvordan vi skal forstå og bruke loven. I mange tilfeller trenger vi også en veiledning for å forstå forskriften. I enkelte tilfeller finnes det kun noen få personer vi må støtte oss på for å forstå loven og forskriften. I de groveste tilfellene tolker heller ikke de få «opplyste» loven likt.

Språk er makt

Vanskelig språk i regelverket gir myndighetene en makt de ikke skal eller bør ha. Dekanen, det vil si lederen, på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Dag Michalsen, mener at klart språk både vil styrke rettsikkerheten og gjøre rettsreglene bedre.

Statsråd Jan Tore Sanner kunne også fortelle at han mange ganger har hatt problemer med å forstå konsekvensen av lovformuleringer, både som innbygger og lovgiver på Stortinget. Medisinen er ikke å flikke på gamle, kompliserte lover med utdatert språk. Løsningen er å lage helt nye lover, slik Forsvarsdepartementet har vist er mulig.

Det er nødvendig – og mulig – å tenke helt nytt

Juristene i Forsvarsdepartementet har gjort en formidabel jobb som er et eksempel til etterfølgelse. De har hatt god hjelp fra Difi, Språkrådet og Justisdepartementets lovavdeling, som er det juridiske ekspertorganet for regjeringen og sentralforvaltningen. Forsvarsdepartementet klarte å slå sammen fire vanskelige lover – heimevernloven, vernepliktsloven, forsvarspersonelloven og militærnekterloven – til én ny lov som:

  • har blitt lett å finne fram i
  • har et klart, korrekt og presist språk og – og dermed reduserer avstanden fra lovgiver til de som skal bruke loven
  • er atskillig kortere enn det de fire lovene var. Antall paragrafer er kraftig redusert fra 132 til 70. Loven er brukertestet med godt resultat.

Tåkeprat kan være moro, men upraktisk

Den eneste positive tingen med uklart lovspråk, må være Språkrådets Tåkeprat. Den er en nesten utømmelig kilde til humring og godt humør. Her er en smakebit:

«Det følger av forarbeidene at bruk av radiomottakere generelt ikke lenger krever tillatelse etter teleloven for at dette ikke er til hinder for at annet regelverk på grunnlag av hensyn disse skal ivareta fastsetter krav om tillatelse til bruk eller forbud mot bruk på sitt område.»

Fremtidens kommunikatør må kunne flere fag enn kommunikasjon og må være dyktig på tverrfaglig samarbeid. Hittil har vi kommunikatører kanskje dratt juristene litt etter nesehårene når vi lager tekster. Jeg håper rollene blir snudd litt om og at juristene snart utfordrer oss på klarspråk. I det minste ligger forholdene nå til rette for et godt partnerskap mellom jus og kommunikasjon.

Måtte ditt lovspråk bli klart!

Vet du hvilken stemme du skriver med?

Ordene du bruker, påvirker hvordan du oppfattes. Denne nye modellen hjelper deg å justere virksomhetens stemmeprofil.

Tone of voice er den stemmen din virksomhet formidler i skrift – kort sagt den stemmen du skriver med. Kate Meyer, spesialist på brukeropplevelser (UX), lanserte før sommerferien en modell hvor hun hevder at alle budskap kan forstås ut fra noen få dimensjoner eller skalaer. Vi kan sammenligne modellen med spakene på en lydforsterker. Ved å dra i spakene kan du justere stemmeprofilen din, akkurat som du justerer lydbildet på en forsterker.

Målet var å lage et verktøy for å skape den optimale og tilpassede nettstemmen til enhver virksomhet. Kate startet med å samle ord fra bedrifters nettsteder. Ved å eliminere sære ord, ord som var like i betydning og på annet vis raffinere lista, endte hun opp med 37 tone-ord, som utgjorde grunnlaget for modellen.

Akkurat som du kan regulere lydbildet fra en forsterker, kan du justere stemmen du skriver med. En ny modell beskriver variablene du kan bruke. Foto: NTB scanpix.
Akkurat som du kan regulere lydbildet fra en forsterker, kan du justere stemmen du skriver med. En ny modell beskriver variablene du kan bruke. Foto: NTB scanpix.

Her er modellen

Kate brukte så ordene til å sette opp fire skalaer etter følgende prinsipper:

Alvorlig – morsom: Prøver forfatteren å være morsom? OBS: Om forsøket er vellykket eller ikke, er underordnet i denne sammenheng.

Formell – uformell: Er ordvalget formelt eller mer løst og ledig, som i en samtale?

Respektfull – respektløs: Skriver forfatteren med respekt om temaet? Eller risikerer leseren å bli irritert? Det er sjelden noen skriver respektløst med vilje, men i forsøket på å skille seg fra konkurrentene, ender mange likevel med å irritere leseren, hevder Kate.

Nøktern – entusiastisk: Er ordvalget nøkternt og faktaorientert eller løper følelsene løpsk?

Kate mener modellen kan gjøre det enklere å justere budskapet i tråd med hvordan virksomheten ønsker å bli oppfattet. Ønsket kan selvsagt variere, og innstillingene  endrer du med tanke på det aktuelle budskapet og leserens modus til enhver tid.

Slik bruker du modellen i praksis

Vi kunne brukt Kates originaleksempel på engelsk, men siden norsk og engelsk tross alt er to forskjellige språk har jeg prøvd å lage et norsk eksempel som illustrerer de fire dimensjonene. La oss anta at nettsidene til din virksomhet stenges for vedlikehold i helgen. Hvordan ønsker du å formulere budskapet?

Først skrur vi alle spakene til venstre og skriver en alvorlig, formell, respektfull og nøktern variant: Våre nettsider er nede for vedlikehold i helgen. Vi beklager på det sterkeste.

Deretter skyver vi spaken formell/uformell mot høyre. Det gjør vi for eksempel ved å endre våre nettsider til nettsidene våre, altså etterstilt eiendomspronomen i stedet for foranstilt. Dessuten bruker vi hunkjønnsformen av helg: Nettsidene våre er nede for vedlikehold i helga. Vi beklager.

Så tilsetter vi en dæsj entusiasme ved å skru vi på en litt mer muntlig, samtalepreget form, kombinert med at vi reduserer litt på respekten ved ta bort faktainformasjon om vedlikehold og subjekt i den siste setningen: Nettsidene våre er dessverre er nede i helga. Beklager veldig.

Til slutt skyver vi på humorspaken, justerer opp entusiasmen, og frisker opp det hele med et utropstegn, med fare for at enkelte lesere kan bli lettere irritert: Sorry mac, men nettsidene våre er utrolig nok nede i helga. Kom tilbake neste uke, du!

Hva bør du se opp for?

Dermed er det bare å gå i gang. Norsk og engelsk er forskjellig. På engelsk er det for eksempel mer uformelt å skrive we’re i stedet for we are. Noe lar seg oversette direkte, som utilize/use, altså benytte/bruke. En del paralleller til klarspråk versus byråkratstil ser vi også, som å bruke aktive verb i stedet for substantiveringer: Gjøre en undersøkelse er hakket mer formelt enn bare å undersøke.

Passiv er også noe du bør tenke på i en slik modell: Svaret bes sendt innen en uke er mer formelt en Vi ber om at du svarer innen en uke. Smak på hvilken av de to som skaper størst avstand og vurder om avstanden i det aktuelle på sin plass eller om den gjør kommunikasjonen tyngre.

Så skal det sies at stemmen din ikke bare er bestemt av ord, men også bilder, formgivning og andre ymse elementer på nettsiden. Men alt handler til syvende og sist om hvordan du og din virksomhet faktisk blir oppfattet, og det er her mange går i fella. Vi glemmer å se oss selv utenfra. I redsel for å ikke bli hørt eller fremstå som enkle, strør vi om oss med fjongt stammespråk og glemmer det som bør være målet: Å få til en samtale med leseren.

Så hvis målet er dialog, skyv spakene og hør selv!

Bli en Bill Clinton, du også!

Det sies at de som har truffet ham, føler seg som det eneste mennesket i verden. Her er mine fem tips til hvordan du kan gi et godt førsteinntrykk.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert.

Da jeg begynte på mitt siste masterprogram på BI, Samspill og ledelse, fikk jeg endelig fordypet meg i noe jeg alltid har vært interessert i. Hva kan vi gjøre for å skape et godt førsteinntrykk, både for oss selv og bedriften vi jobber i? 110 forskningsartikler senere er det disse hovedpunktene jeg sitter igjen med.

1. Vær bevisst på hvert nye møte

Husk at hvert eneste møte med noen du ikke har truffet før, er en mulighet til å virkelig se ham eller henne. Det smitter over på din bedrifts omdømme også.

For et par måneder siden var jeg på oppdrag for NAV i Bodø. Jeg har faktisk aldri opplevd maken. De aller fleste ante ikke hvorfor jeg var der. Men uansett hvor jeg gikk (på toalettet, for å fylle på kaffe, hente jakke), smilte og hilste alle på meg. Som ekstern person følte jeg meg inkludert og likt. NAV Bodø er absolutt et sted jeg har lyst til å komme tilbake til.

I motsetning til dette var jeg hos en konsulentselskap i Oslo for en stund siden. Jeg skulle til og med holde kurs, så alle visste hvorfor jeg var der. Men ingen kom bort og sa hei, der jeg sto fremst i rommet. De gikk bare forbi. I pausen var de absolutt hyggelige, men jeg reflekterte over at jeg ble overrasket i begynnelsen og lurte på hvordan kurset kom til å bli.

Foto: Tekstdoktor.no
Tenker du over hvordan andre oppfatter deg? Her er Christine Calverts fem tips til å gi et godt førsteinntrykk. Foto: Peter Parker Mydske.

2. Tenk på kroppsspråket ditt

Første gang du møter noen bør du ha et åpent kroppsspråk. Dette vet du sikkert, og selv om det er «så behagelig å ha armene i kors», er det gjort mye forskning på dette området. Smil og ha blikkontakt. Når du viser at du er tilsnakkendes, vil også flere snakke med deg. Visste du forresten at forskning viser at kvinner smiler mer enn menn?

3. Oppfør deg pent mot dine medmennesker

Har du noen gang truffet en person for første gang, og så legger du merke til at hun ikke er hyggelig mot resepsjonisten? Eller har du sett fyren som går mutt om bord i bussen uten å hilse på bussjåføren – og deretter havnet på møte med ham?

Er du hyggelig mot folk rundt deg, vil vi andre få et bedre førsteinntrykk. Det er svært lite tiltalende å overse menneskene rundt oss som får hjulene til å gå rundt.

4. Tenk på om du skaper hindre for kommunikasjonen

«Kan jeg bruke shorts i et møte med ledere i mediebransjen?» spurte en usedvanlig kjekk ung redaktør (som sikkert har pene ben også) på Facebook. De fleste av oss svarte at det kommer an på hvem han skal møte og hva settingen er. Han endte med å gå i dongeri og T-skjorte og fikk bagett på møtet, så det gikk tydeligvis bra.

Forskning viser at vi liker dem som er lik oss selv. Men hvor like skal vi være?

Da jeg søkte jobb i Det Norske Veritas (nå DNVGL), tok jeg en råsjanse og kjørte motorsykkel til første intervju i skinndress og cowboystøvler. Jeg fikk høre senere at samtlige av de andre kvinnene som hadde søkt, hadde på seg stramme thaisilkedrakter og høye hæler (vi snakker 90-tallet, altså). Det å skille meg ut, men samtidig dele de samme faglige verdiene om kommunikasjon og relasjonsbygging, var det som skulle til for å lande drømmejobben.

5. Og så slipper vi ikke unna sosiale medier

Tenk på at sosiale medier er det første møtet for mange med deg og/eller bedriften din. Jeg ble ikke spesielt imponert over denne meddelelsen om Gulltaggen, Norges største konferanse om digital kreativitet. Mulig at jeg er lettsjokkert, men jeg får ikke lyst til å løpe til en lunsj hos en bedrift som tvitrer på denne måten:

gsgsg
Tenker du over hvordan du oppfattes i sosiale medier? Skjermdump fra Twitter.

Det betyr ikke at du ikke kan være kritisk, men at dine mindre positive twittermeldinger (og andre ytringer) må gi noe mer til omverdenen enn bare et gjesp.

Klart språk lønner seg

Dårlig språk koster staten, forsiktig anslått, 300 millioner kroner i året ifølge kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Denne unødvendige «utgiftsposten» kan reduseres betydelig. Svaret ligger i klarspråk.

Skrevet av Hilde Bringsli, tekstforfatter og rådgiver i Itera Gazette.

Med klarspråk mener vi et korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster. En tekst er skrevet i klarspråk når mottakerne finner det de trenger, forstår det de leser og kan bruke informasjonen til å gjøre det de skal. Å skrive i klarspråk betyr ikke, slik noen tror, å rette opp skrivefeil og plassere komma på rett sted. Det handler heller ikke om å forenkle språket for enhver pris. Språket skal ikke bli fattig og unyansert, men tekstene skal være tilpasset mottakeren.

Fem sentrale grep for klarspråklige tekster

Å skrive klarspråklige tekster kan være krevende, særlig når det er snakk om juridiske tekster, eller når sakene som skal formidles er komplekse. Jeg er likevel overbevist om at med disse fem grepene er mye gjort.

1: Kom raskt til saken, gjerne allerede i overskriften

Handler teksten din for eksempel om et vedtak, skriv konklusjonen i overskriften. Da har mottakeren fått svar på det hun sannsynligvis er mest opptatt av – med en gang.

2: Ta bare med det som er relevant for mottakeren

Det betyr at du må skille mellom «kjekt å vite» og «må vite». Mange som skriver er mer opptatt av hva de selv ønsker å formidle enn å tenke gjennom hva mottakeren trenger å vite. Dette resulterer ofte i unødvendig lange skriv hvor budskapet lett blir bortgjemt.

Klart språk

Illustrasjon: Åste Laberg, Itera.

3: Lag en tydelig struktur

Del teksten inn i avsnitt som sier noe om innholdet. For eksempel, i stedet for bare å skrive: «Klage», kan du skrive: «Du kan klage på vedtaket, fristen er seks måneder». På denne måten har du tydeliggjort at det er klagerett og hva fristen er. Vesentlig informasjon for mottakeren.

4: Fortell hvem som skal gjøre hva

I tekster hvor det er informasjon som krever handling, kanskje fra både avsender og mottaker, er det viktig å være tydelig på hvem som skal gjøre hva. Hvis avsenderen eller mottakeren skal gjøre flere ting, kan det være lurt å benytte en punktliste. Husk at punktene må ha samme språklige form. Pass også på at de ikke blir for lange.

5: Unngå upresise ord og uttrykk

Upresise ord og uttrykk skaper usikkerhet. Bruker du likevel ord og uttrykk du er usikker på om mottakeren forstår, forklar dem. Av og til kan det også være nyttig å stille seg spørsmålet: «Hva ville jeg sagt om jeg hadde ett minutt å si det på?».

Men aller først, husk å tenke gjennom følgende: Hvem skriver du til? Hva er det sentrale budskapet? Hva tror du mottakeren vil ha svar på? Hva vil du at mottakeren skal vite, eller gjøre etter å ha lest teksten?

Klarspråklig kommunikasjon har mange gevinster. Tid og penger spart er to av dem. Men kanskje viktigst: – Et klart språk gir folk like muligheter og likeverdig behandling, uavhengig av ressurser, kunnskapsnivå og språklige forutsetninger. Det er viktig i et demokratisk samfunn.