Kategoriarkiv: Språk

Det er lov å forstå

En av tre forstår ikke lover og forskrifter. Det skal Universitetet i Oslo gjøre noe med: nå skal jusstudentene lære å skrive og snakke forståelig. Det er gode nyheter!

Den 22. august 2016 undertegnet Universitetet i Oslo og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner en historisk avtale som gjør klart språk til en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultetet i Oslo. 30 millioner kroner over ti år skal finansiere en fast professorstilling og tre stipendiatstillinger eller doktorgrader på klart lovspråk. Fire år etter at Difi lanserte satsingen på klart lovspråk, kan vi glede oss over å ha nådd en stor milepel.

Den historiske avtalen kan bety at vi kan slutte å begjære så mye og heller forlange eller be om noe. Vi kan si behov og krav i stedet for tarv, og vi kan kanskje betale mer og erlegge mindre.

Avtalen om klart lovspråk ble signert av statsråd Jan Tore Sanner og rektor ved UiO Ole Petter Ottersen,  mandag 22. august 2016. Foto: Ellen Jahren, Difi.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pass på så du ikke blir en gjenpart!

Jusstudent og leder av Jussbuss, Hanne Hareide Skårberg, gir juridisk hjelp til folk med dårlig råd. Hun opplever daglig at vanlige folk ikke «begriper et kvekk» av det advokater og byråkrater skriver. Et eksempel var han som «var gjort til gjenpart av et vedtak». Hva skulle det bety? Jussbuss kunne berolige klienten med at han rett og slett hadde fått en kopi av vedtaket. Juristen som skrev brevet burde i det minste «gitt en gjenpart av vedtaket», siden det er vanskelig å bli gjort til kopi av et vedtak.

Vi har også eksempler på at ikke engang saksbehandlerne selv alltid skjønner hele innholdet i brevene de sender. Konsekvensen kan være at mottakeren går glipp av grunnleggende rettigheter og tar viktige valg på feil grunnlag.

Uklart språk i lover er et stort problem

De fleste av oss har nok prøvd å sette seg inn i en lov eller et regelverk uten å lykkes helt. Hva skjer når en lov er vanskelig å forstå? Da må vi ofte lage en forskrift som forklarer hvordan vi skal forstå og bruke loven. I mange tilfeller trenger vi også en veiledning for å forstå forskriften. I enkelte tilfeller finnes det kun noen få personer vi må støtte oss på for å forstå loven og forskriften. I de groveste tilfellene tolker heller ikke de få «opplyste» loven likt.

Språk er makt

Vanskelig språk i regelverket gir myndighetene en makt de ikke skal eller bør ha. Dekanen, det vil si lederen, på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Dag Michalsen, mener at klart språk både vil styrke rettsikkerheten og gjøre rettsreglene bedre.

Statsråd Jan Tore Sanner kunne også fortelle at han mange ganger har hatt problemer med å forstå konsekvensen av lovformuleringer, både som innbygger og lovgiver på Stortinget. Medisinen er ikke å flikke på gamle, kompliserte lover med utdatert språk. Løsningen er å lage helt nye lover, slik Forsvarsdepartementet har vist er mulig.

Det er nødvendig – og mulig – å tenke helt nytt

Juristene i Forsvarsdepartementet har gjort en formidabel jobb som er et eksempel til etterfølgelse. De har hatt god hjelp fra Difi, Språkrådet og Justisdepartementets lovavdeling, som er det juridiske ekspertorganet for regjeringen og sentralforvaltningen. Forsvarsdepartementet klarte å slå sammen fire vanskelige lover – heimevernloven, vernepliktsloven, forsvarspersonelloven og militærnekterloven – til én ny lov som:

  • har blitt lett å finne fram i
  • har et klart, korrekt og presist språk og – og dermed reduserer avstanden fra lovgiver til de som skal bruke loven
  • er atskillig kortere enn det de fire lovene var. Antall paragrafer er kraftig redusert fra 132 til 70. Loven er brukertestet med godt resultat.

Tåkeprat kan være moro, men upraktisk

Den eneste positive tingen med uklart lovspråk, må være Språkrådets Tåkeprat. Den er en nesten utømmelig kilde til humring og godt humør. Her er en smakebit:

«Det følger av forarbeidene at bruk av radiomottakere generelt ikke lenger krever tillatelse etter teleloven for at dette ikke er til hinder for at annet regelverk på grunnlag av hensyn disse skal ivareta fastsetter krav om tillatelse til bruk eller forbud mot bruk på sitt område.»

Fremtidens kommunikatør må kunne flere fag enn kommunikasjon og må være dyktig på tverrfaglig samarbeid. Hittil har vi kommunikatører kanskje dratt juristene litt etter nesehårene når vi lager tekster. Jeg håper rollene blir snudd litt om og at juristene snart utfordrer oss på klarspråk. I det minste ligger forholdene nå til rette for et godt partnerskap mellom jus og kommunikasjon.

Måtte ditt lovspråk bli klart!

Vet du hvilken stemme du skriver med?

Ordene du bruker, påvirker hvordan du oppfattes. Denne nye modellen hjelper deg å justere virksomhetens stemmeprofil.

Tone of voice er den stemmen din virksomhet formidler i skrift – kort sagt den stemmen du skriver med. Kate Meyer, spesialist på brukeropplevelser (UX), lanserte før sommerferien en modell hvor hun hevder at alle budskap kan forstås ut fra noen få dimensjoner eller skalaer. Vi kan sammenligne modellen med spakene på en lydforsterker. Ved å dra i spakene kan du justere stemmeprofilen din, akkurat som du justerer lydbildet på en forsterker.

Målet var å lage et verktøy for å skape den optimale og tilpassede nettstemmen til enhver virksomhet. Kate startet med å samle ord fra bedrifters nettsteder. Ved å eliminere sære ord, ord som var like i betydning og på annet vis raffinere lista, endte hun opp med 37 tone-ord, som utgjorde grunnlaget for modellen.

Akkurat som du kan regulere lydbildet fra en forsterker, kan du justere stemmen du skriver med. En ny modell beskriver variablene du kan bruke. Foto: NTB scanpix.
Akkurat som du kan regulere lydbildet fra en forsterker, kan du justere stemmen du skriver med. En ny modell beskriver variablene du kan bruke. Foto: NTB scanpix.

Her er modellen

Kate brukte så ordene til å sette opp fire skalaer etter følgende prinsipper:

Alvorlig – morsom: Prøver forfatteren å være morsom? OBS: Om forsøket er vellykket eller ikke, er underordnet i denne sammenheng.

Formell – uformell: Er ordvalget formelt eller mer løst og ledig, som i en samtale?

Respektfull – respektløs: Skriver forfatteren med respekt om temaet? Eller risikerer leseren å bli irritert? Det er sjelden noen skriver respektløst med vilje, men i forsøket på å skille seg fra konkurrentene, ender mange likevel med å irritere leseren, hevder Kate.

Nøktern – entusiastisk: Er ordvalget nøkternt og faktaorientert eller løper følelsene løpsk?

Kate mener modellen kan gjøre det enklere å justere budskapet i tråd med hvordan virksomheten ønsker å bli oppfattet. Ønsket kan selvsagt variere, og innstillingene  endrer du med tanke på det aktuelle budskapet og leserens modus til enhver tid.

Slik bruker du modellen i praksis

Vi kunne brukt Kates originaleksempel på engelsk, men siden norsk og engelsk tross alt er to forskjellige språk har jeg prøvd å lage et norsk eksempel som illustrerer de fire dimensjonene. La oss anta at nettsidene til din virksomhet stenges for vedlikehold i helgen. Hvordan ønsker du å formulere budskapet?

Først skrur vi alle spakene til venstre og skriver en alvorlig, formell, respektfull og nøktern variant: Våre nettsider er nede for vedlikehold i helgen. Vi beklager på det sterkeste.

Deretter skyver vi spaken formell/uformell mot høyre. Det gjør vi for eksempel ved å endre våre nettsider til nettsidene våre, altså etterstilt eiendomspronomen i stedet for foranstilt. Dessuten bruker vi hunkjønnsformen av helg: Nettsidene våre er nede for vedlikehold i helga. Vi beklager.

Så tilsetter vi en dæsj entusiasme ved å skru vi på en litt mer muntlig, samtalepreget form, kombinert med at vi reduserer litt på respekten ved ta bort faktainformasjon om vedlikehold og subjekt i den siste setningen: Nettsidene våre er dessverre er nede i helga. Beklager veldig.

Til slutt skyver vi på humorspaken, justerer opp entusiasmen, og frisker opp det hele med et utropstegn, med fare for at enkelte lesere kan bli lettere irritert: Sorry mac, men nettsidene våre er utrolig nok nede i helga. Kom tilbake neste uke, du!

Hva bør du se opp for?

Dermed er det bare å gå i gang. Norsk og engelsk er forskjellig. På engelsk er det for eksempel mer uformelt å skrive we’re i stedet for we are. Noe lar seg oversette direkte, som utilize/use, altså benytte/bruke. En del paralleller til klarspråk versus byråkratstil ser vi også, som å bruke aktive verb i stedet for substantiveringer: Gjøre en undersøkelse er hakket mer formelt enn bare å undersøke.

Passiv er også noe du bør tenke på i en slik modell: Svaret bes sendt innen en uke er mer formelt en Vi ber om at du svarer innen en uke. Smak på hvilken av de to som skaper størst avstand og vurder om avstanden i det aktuelle på sin plass eller om den gjør kommunikasjonen tyngre.

Så skal det sies at stemmen din ikke bare er bestemt av ord, men også bilder, formgivning og andre ymse elementer på nettsiden. Men alt handler til syvende og sist om hvordan du og din virksomhet faktisk blir oppfattet, og det er her mange går i fella. Vi glemmer å se oss selv utenfra. I redsel for å ikke bli hørt eller fremstå som enkle, strør vi om oss med fjongt stammespråk og glemmer det som bør være målet: Å få til en samtale med leseren.

Så hvis målet er dialog, skyv spakene og hør selv!

Bli en Bill Clinton, du også!

Det sies at de som har truffet ham, føler seg som det eneste mennesket i verden. Her er mine fem tips til hvordan du kan gi et godt førsteinntrykk.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert.

Da jeg begynte på mitt siste masterprogram på BI, Samspill og ledelse, fikk jeg endelig fordypet meg i noe jeg alltid har vært interessert i. Hva kan vi gjøre for å skape et godt førsteinntrykk, både for oss selv og bedriften vi jobber i? 110 forskningsartikler senere er det disse hovedpunktene jeg sitter igjen med.

1. Vær bevisst på hvert nye møte

Husk at hvert eneste møte med noen du ikke har truffet før, er en mulighet til å virkelig se ham eller henne. Det smitter over på din bedrifts omdømme også.

For et par måneder siden var jeg på oppdrag for NAV i Bodø. Jeg har faktisk aldri opplevd maken. De aller fleste ante ikke hvorfor jeg var der. Men uansett hvor jeg gikk (på toalettet, for å fylle på kaffe, hente jakke), smilte og hilste alle på meg. Som ekstern person følte jeg meg inkludert og likt. NAV Bodø er absolutt et sted jeg har lyst til å komme tilbake til.

I motsetning til dette var jeg hos en konsulentselskap i Oslo for en stund siden. Jeg skulle til og med holde kurs, så alle visste hvorfor jeg var der. Men ingen kom bort og sa hei, der jeg sto fremst i rommet. De gikk bare forbi. I pausen var de absolutt hyggelige, men jeg reflekterte over at jeg ble overrasket i begynnelsen og lurte på hvordan kurset kom til å bli.

Foto: Tekstdoktor.no
Tenker du over hvordan andre oppfatter deg? Her er Christine Calverts fem tips til å gi et godt førsteinntrykk. Foto: Peter Parker Mydske.

2. Tenk på kroppsspråket ditt

Første gang du møter noen bør du ha et åpent kroppsspråk. Dette vet du sikkert, og selv om det er «så behagelig å ha armene i kors», er det gjort mye forskning på dette området. Smil og ha blikkontakt. Når du viser at du er tilsnakkendes, vil også flere snakke med deg. Visste du forresten at forskning viser at kvinner smiler mer enn menn?

3. Oppfør deg pent mot dine medmennesker

Har du noen gang truffet en person for første gang, og så legger du merke til at hun ikke er hyggelig mot resepsjonisten? Eller har du sett fyren som går mutt om bord i bussen uten å hilse på bussjåføren – og deretter havnet på møte med ham?

Er du hyggelig mot folk rundt deg, vil vi andre få et bedre førsteinntrykk. Det er svært lite tiltalende å overse menneskene rundt oss som får hjulene til å gå rundt.

4. Tenk på om du skaper hindre for kommunikasjonen

«Kan jeg bruke shorts i et møte med ledere i mediebransjen?» spurte en usedvanlig kjekk ung redaktør (som sikkert har pene ben også) på Facebook. De fleste av oss svarte at det kommer an på hvem han skal møte og hva settingen er. Han endte med å gå i dongeri og T-skjorte og fikk bagett på møtet, så det gikk tydeligvis bra.

Forskning viser at vi liker dem som er lik oss selv. Men hvor like skal vi være?

Da jeg søkte jobb i Det Norske Veritas (nå DNVGL), tok jeg en råsjanse og kjørte motorsykkel til første intervju i skinndress og cowboystøvler. Jeg fikk høre senere at samtlige av de andre kvinnene som hadde søkt, hadde på seg stramme thaisilkedrakter og høye hæler (vi snakker 90-tallet, altså). Det å skille meg ut, men samtidig dele de samme faglige verdiene om kommunikasjon og relasjonsbygging, var det som skulle til for å lande drømmejobben.

5. Og så slipper vi ikke unna sosiale medier

Tenk på at sosiale medier er det første møtet for mange med deg og/eller bedriften din. Jeg ble ikke spesielt imponert over denne meddelelsen om Gulltaggen, Norges største konferanse om digital kreativitet. Mulig at jeg er lettsjokkert, men jeg får ikke lyst til å løpe til en lunsj hos en bedrift som tvitrer på denne måten:

gsgsg
Tenker du over hvordan du oppfattes i sosiale medier? Skjermdump fra Twitter.

Det betyr ikke at du ikke kan være kritisk, men at dine mindre positive twittermeldinger (og andre ytringer) må gi noe mer til omverdenen enn bare et gjesp.

Klart språk lønner seg

Dårlig språk koster staten, forsiktig anslått, 300 millioner kroner i året ifølge kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Denne unødvendige «utgiftsposten» kan reduseres betydelig. Svaret ligger i klarspråk.

Skrevet av Hilde Bringsli, tekstforfatter og rådgiver i Itera Gazette.

Med klarspråk mener vi et korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster. En tekst er skrevet i klarspråk når mottakerne finner det de trenger, forstår det de leser og kan bruke informasjonen til å gjøre det de skal. Å skrive i klarspråk betyr ikke, slik noen tror, å rette opp skrivefeil og plassere komma på rett sted. Det handler heller ikke om å forenkle språket for enhver pris. Språket skal ikke bli fattig og unyansert, men tekstene skal være tilpasset mottakeren.

Fem sentrale grep for klarspråklige tekster

Å skrive klarspråklige tekster kan være krevende, særlig når det er snakk om juridiske tekster, eller når sakene som skal formidles er komplekse. Jeg er likevel overbevist om at med disse fem grepene er mye gjort.

1: Kom raskt til saken, gjerne allerede i overskriften

Handler teksten din for eksempel om et vedtak, skriv konklusjonen i overskriften. Da har mottakeren fått svar på det hun sannsynligvis er mest opptatt av – med en gang.

2: Ta bare med det som er relevant for mottakeren

Det betyr at du må skille mellom «kjekt å vite» og «må vite». Mange som skriver er mer opptatt av hva de selv ønsker å formidle enn å tenke gjennom hva mottakeren trenger å vite. Dette resulterer ofte i unødvendig lange skriv hvor budskapet lett blir bortgjemt.

Klart språk

Illustrasjon: Åste Laberg, Itera.

3: Lag en tydelig struktur

Del teksten inn i avsnitt som sier noe om innholdet. For eksempel, i stedet for bare å skrive: «Klage», kan du skrive: «Du kan klage på vedtaket, fristen er seks måneder». På denne måten har du tydeliggjort at det er klagerett og hva fristen er. Vesentlig informasjon for mottakeren.

4: Fortell hvem som skal gjøre hva

I tekster hvor det er informasjon som krever handling, kanskje fra både avsender og mottaker, er det viktig å være tydelig på hvem som skal gjøre hva. Hvis avsenderen eller mottakeren skal gjøre flere ting, kan det være lurt å benytte en punktliste. Husk at punktene må ha samme språklige form. Pass også på at de ikke blir for lange.

5: Unngå upresise ord og uttrykk

Upresise ord og uttrykk skaper usikkerhet. Bruker du likevel ord og uttrykk du er usikker på om mottakeren forstår, forklar dem. Av og til kan det også være nyttig å stille seg spørsmålet: «Hva ville jeg sagt om jeg hadde ett minutt å si det på?».

Men aller først, husk å tenke gjennom følgende: Hvem skriver du til? Hva er det sentrale budskapet? Hva tror du mottakeren vil ha svar på? Hva vil du at mottakeren skal vite, eller gjøre etter å ha lest teksten?

Klarspråklig kommunikasjon har mange gevinster. Tid og penger spart er to av dem. Men kanskje viktigst: – Et klart språk gir folk like muligheter og likeverdig behandling, uavhengig av ressurser, kunnskapsnivå og språklige forutsetninger. Det er viktig i et demokratisk samfunn.

Klar tale – på en måte

Hva likheten er mellom en kommunikator og en språkråder, sa du? Vel, vi er begge opptatt av klart og fyndig språk. Vi mener at tomgang er tull og floskler er fy. Og vi synes det var på høy tid med en fyordsliste. Ikke sant?

Skrevet av Erlend Lønnum, seniorrådgiver i Språkrådet og redaktør av Språknytt.

Språkrådet har kåret «Årets fyord» for første gang. Da var det fristende å lire av seg disse tidsriktige og lite tillitvekkende frasene på sosiale medier: «Jeg tenker at vi må adressere viktigheten av den robuste prosessen på dette …»

I stadig flere miljøer er dette i ferd med å bli normalprosa. Derfor har Språkrådet dristet seg til å sette «bredt fokus på» noen av fyordene, altså henge dem ut, vil noen mene. Men «fy» må tas med en klype salt – eller et lite smil. For ingen skal straffes, bare lokkes ut av floskeldvalen for litt luking i språkblomstbedet. Vi slår nemlig et slag for det vi kaller variert, presist og klart språk.

Årets mote

Når Språkrådet kårer årets nyord, får vi alltid mye oppmerksomhet. De siste års nyvinninger, som askefast, rosetog, nave og det grønne skiftet, er så å si allemannseie. Det kan vi takke kreative språkbrukere for – journalister, redaktører, skribenter og andre gode kommunikatorer.

Skriv «enig» i stedet for «omforent», og «jobbe med» i stedet for «ha en prosess på», oppfordrer Erlend Lønnum i Språkrådet.

Da Språkrådet nylig kåret årets fyord, fikk vi også mye oppmerksomhet. For hvem har vel ikke festet seg ved de siste års inflasjon i «omforente og utrolig robuste prosesser»? Det kan vi takke de samme gruppene av språkbrukere for.

I den uhøytidelige kåringen av fyord var det mange kandidater, som det tross alt bør være i et levende, smittende språk. For straks fyordslisten var et faktum, med sine forsterkende uttrykk («Det er helt sykt!»), motepregede talemåter («Jeg tenker at…») og engelsk påvirkning («Jeg adresserer problemet»), strømmet det inn flere forslag fra ivrige og irriterte språkbrukere: fremoverlent, fantastisk, hensynta, det er klart at, langvarig fokus, proaktiv, gjøre en forskjell, komfortsone – og veldig, veldig mange flere.

Svadahjelp

Engasjerte språkbrukere sender årlig inn tusenvis av spørsmål til Språkrådet, ikke minst for å få avklart hva som er korrekt språk. Gode kommunikatorer vet alt om viktigheten av det – altså om hvor viktig det er.

Hos oss er ikke gode råd dyre: Vi hjelper deg i jakten på de gode formuleringene, det passende språket, det norske avløserordet. Det er bare å boltre seg på nettsidene våre, der du blant mye annet kan snekre sammen byråkratiske uttrykk i den populære svadageneratoren, som har blitt en sikker vinner blant språkhumorister.

Og hvis du spør pent, legger vi gjerne ut svaret på dette spørsmålet, som burde være midt i blinken for språkbevisste kommunikatører: Hva er egentlig forskjellen på en kommunikator og en kommunikatør? Og hvorfor står det ene og ikke det andre ordet i ordbøkene våre?

Ord med omhu

Vi må huske at det sjelden er noe galt med ordene i seg selv. De kan ikke noe for at vi går i flokk og misbruker eller overser dem. Det fine er at moteord heller ikke blir fornærmet hvis vi lar dem ligge. Det kan vi ha i mente neste gang valget står mellom «omforent» og «enig», mellom «ha en prosess på» og «jobbe med», mellom «sinnssykt» og «skikkelig».

I stedet for å dyrke moteord og utslitte fraser kan vi faktisk velge å ta hensyn til utslitte lyttere og lesere.

Vi som har språket som vårt viktigste verktøy, enten vi er nettredaktører, informasjonsrådgivere, taleskrivere eller språkrådere, har et særlig ansvar for å redusere støyen fra språktomme tønner i det offentlige rom. Da er det lettere å høre budskapet.

La oss begynne med å si det som det er – og ikke bare på en måte.

Innlegget ble først publisert i fagbladet Kommunikasjon nr. 2/2016.

Fem ord og uttrykk du bør unngå

Ønsker du å skrive kort og konsist? Her er en liste med fem ord og uttrykk du kan stryke eller forkorte neste gang du skriver. Du vil bli overrasket over hvor hverdagslige og innarbeidet de er, og at de faktisk havner på denne listen. Og grunnen? De er ikke direkte feil, men de gjør at hjernen trenger en ekstra tenkeomgang for å skjønne  og oppfatte budskapet.

1: I FORHOLD TIL

Farsotten i forhold til ”spreier seg som ein epidemi, frå dei høgt utdanna i hovudstaden og utover landet”, slik jurist og assisterende fylkesmann i Sogn og Fjordane, Gunnar O. Hareid, har beskrevet fenomenet. Fylkesmannen treffer spikeren på hodet når han tar i bruk medisinske termer. Uttrykket er i ferd med å bli en universalpreposisjon. Slik oppbevarer du ost i forhold til å få mest mulig ut av smaken, skriver Tine. Prøv for. Vi vil oppleve store utfordringer i forhold til en aldrende befolkning.  Prøv med eller skriv om og snu på flisa: En aldrende befolkning vil få store utfordringer. Den eneste gangen du bør bruke i forhold til er når du mener sammenlignet med.

Fenomenet er så omseggripende at det har fått sin egen nettside. Sjekk nettstedet forholdisme.no, her finner du blant Ernas Solbergs siste nyttårstale omskrevet med i forhold til. Men som en nybliven lottomillionær sa til Norsk Tipping da han ble oppringt: Det er greit å få litt hjelp i forhold til hvordan jeg skal forholde meg til dette.

2: KNYTTET TIL

Egentlig er det ikke noe galt å knytte ting sammen. Men også knyttet til er i ferd med å få en universalbetydning. Det kan ofte erstattes av en enkelt preposisjon, som gjør budskapet lettere å oppfatte for hjernen. Uttrykket brukes gjerne sammen med andre innholdsløse ord, som her: Foredraget tok opp aktuelle temaer knyttet til ulike problemstillinger og tiltak i lakselusbekjempelsen. Skriv heller: Foredraget tok opp aktuelle temaer i kampen for lakselusbekjempelsen.  Eller: Det er store utfordringer knyttet til norsk veibygging. Snu på flisa: Veibygging i Norge byr på store utfordringer.

Det er altså ikke så vanskelig som du tror: Tenk på hva du ville sagt til ungene over frokostbordet. Du ville neppe ordlagt deg slik: I dag rekker vi ikke barnehagen. Det er altfor store utfordringer knyttet til trafikken på E18.

3: I FORBINDELSE MED

Du kan både ha utfordringer knyttet til, utfordringer i forhold til og også utfordringer i forbindelse med, som er det tredje preposisjonsuttrykket du stort sett kan erstatte med én enkelt preposisjon. Ikke skriv: I forbindelse med Ski-VM i Oslo var det mange som ble engasjert. Skriv heller: Under Ski-VM var det mange som ble engasjert. Eller snu på flisa: Ski-VM i Oslo engasjerte mange.

Nok en gang: Det er enklere enn du tror. Legg bort teksten og gjenfortell med høy stemme: I forbindelse med å skrive kort og konsist er det knyttet mange utfordringer.

4: Stort og bredt FOKUS

La det være sagt med en gang: Fokus kan ikke være stort og bredt eller voksende. Fokus er blitte lite og betegner det punktet der lyset samles.  I tillegg blir det brukt så mye at det har mistet innhold og kraft, som i denne pressemeldingen: Sterkt voksende fokus på effektivisering og reduksjon av skadelige utslipp gjør våre produkter mer aktuelle enn noensinne.  Vi har mange gode synonymer: Oppmerksomhet, interesse, betydning. Eller skriv om hele setningen. Noen ganger kan det bare strykes helt: Arbeidsgiver skal ha fokus på å forebygge arbeidsskader, betyr ikke annet enn at arbeidsgiver skal forebygge arbeidsskader, det er bare mindre forpliktende.

Faksimile fra E24. Ikke direkte galt, men gjør fokus språket rikere?
Faksimile fra E24. Ikke direkte galt, men gjør fokus språket rikere?

E24 skrev en gang at norske sponsorer har stor fokus på breddefokusering. Noen bedre?

5: SLIK og DERFOR

Til slutt skal vi ta for oss to magnetord som mediene elsker: Slik og derfor. Slik redder du ekteskapet og Derfor dreper du potteplantene dine. Begge er autentiske eksempler hentet fra nettstedet som er viet nettopp slik og derfor-epidemien: www.slikogderfor.no. Journalister elsker dem i titler og glemmer at de må brukes med måte. Og lurer du på hvilken norsk avis som suverent bruker mest slik og derfor, er det bare å gå inn på nettsiden og sjekke statistikken.

Du vil ikke bli overrasket.

PS: Denne listen er bare en smakebit. Den kunne vært langt lengre. Har du selv eksempler? Del dem gjerne i kommentarfeltet. Eller som jeg også kunne skrevet det: I denne bloggen har vi et sterkt og vedvarende fokus på godt språk. I forbindelse med dette innlegget, settes det pris på ytterligere eksempler knyttet til overflødige ord i forhold til det å skrive kort og konsist.

Slik blir du en god (og populær) foredragsholder

De siste par årene har jeg vært så heldig å kunne være til hjelp for ferske foredragsholdere. Noen ganger fordi jeg skal snakke på samme scene, andre ganger fordi noen anbefaler at de tar en prat med meg. Jeg håper at disse tipsene kan være til hjelp for deg hvis du blir stressa, nervøs eller begge deler.

(Bare så det er sagt – jeg er alltid nervøs. Det gir nødvendig energi.)

Jeg ser nå for meg at du skal snakke på en større konferanse for første gang.

Før du går på scenen

  1. Hvis du blir bedt om å sende presentasjonen på forhånd, så hold fristen. Jeg vet at flere foredragsholdere etter hvert kommer på «blacklist», fordi de sender for sent, bytter presentasjon mange ganger, eller – aller verst – tar med seg ny presentasjon samme dag. Vi i publikum kan bli sure hvis vi må vente på nyoppsetting av mac/pc/presentasjon. Dette går ut over arrangementets omdømme også.
  2. Vær ute i god tid. Da får du kanskje testet presentasjonen og lyd. Dessuten er dette hyggelig gjort mot arrangørene, som blir stressa når foredragsholdere dukker opp i siste sekund. For mye kortisol er ikke bra for noen, aller minst en arrangør.
  3. Husk at du må ha på deg noe med baklomme. Vanligvis bruker du mygg (dingsen du har over øret med hudfarget minimikron på kinnet). Myggen har en klump som må plasseres i en lomme. Hvis du bruker mygg, så før ledningen inn ved nakken din og ned i klærne (og deretter i baklomma). Det er litt «newbie» å ha en myggledning dinglende rundt.
  4. Husk å ha twitteradressen din på hver slide. Hvis vi har lyst til å tvitre noe pent om deg og foredraget, er det kjedelig å rote rundt på Twitter for å finne ut hva du heter. (Ekstra tips – det er lurt å ha et fornuftig twitternavn.)
Arbeidsmiljødag Trondheim Spektrum
Christine Calvert som snakker på Arbeidsmiljødagen i Trondheim Spektrum.

Du er på scenen – tips om fremføring og innhold

  1. Husk at ingen vet hva du skal si. Jeg vet ikke hvor mange gode foredrag jeg har vært på, hvor foredragsholder etterpå sier: «Søren, jeg glemte det og det poenget, eller den gode historien jeg skulle tatt med.» Det gjør NADA! Vi aner ikke hva du har glemt.
  2. Alle, absolutt alle, ønsker at du skal gjøre det bra. Vi er sympatisk innstilt. Det gjør ingenting om du skjelver litt på hånda eller i knærne (PS: Kneskjelving synes aldri. Jeg lover!). Det som derimot ikke er så knall, er hvis du virker superkul og nonsjalant. Det er kun noen få som kan tillate seg dette, og det har med form og erfaring å gjøre.
  3. Stå støtt på gulvet. Hvis ikke du skal holde motivasjonsforedrag eller en annen type foredrag som krever masse «action», så holde deg på ett sted (hvis dette er riktig for deg). Ha ALDRI bena i kryss. (Her synder flere kvinner enn menn).
  4. Ha noe i hendene hvis du ikke vet hvor du skal gjøre av dem. Det kan være en klikker eller en tusj. Det aller beste er å ha hendene frie og bruke armene til å understreke poenger, men man kan ofte føle seg litt klønete på scenen. Ha ALDRI hendene i lommene eller armene i kryss.
  5. Ikke snakk for fort. Det er bedre å avslutte for tidlig enn for sent, så ta tiden på presentasjonen din og gi deg selv nok plass til å snakke rolig, men med energi.
  6. Snakk ALDRI om hva som ikke funker på presentasjonen din. Hvis en film ikke virker, gå videre. Hvis du har en skrivefeil (gulp) eller annen feil, er det unødvendig å fremheve det. Som regel ser vi det ikke uansett.
  7. Ikke selg produktet ditt, hvis ikke det er meningen. Det er en skikkelig «turn-off» å betale masse for å gå på konferanse og høre ett eller flere foredrag som egentlig bare er markedsføring. Foredraget ditt skal snakke for seg selv, uten påtrengende påminnelser om produkt, firma, tjeneste. (Her synder flere menn enn kvinner.)
  8. Ta imot applausen. Smil (selv om du er usikker på hvordan dette gikk). Vi vil gjerne klappe for deg! Kos deg med vel overstått foredrag, og husk å takke alle som kommenterer etterpå. Det er nedtur å høre på en som snakker ned seg selv etter et foredrag, og det ødelegger det etterlatte inntrykket.
  9. Delta på hele konferansen (hvis du kan). Som foredragsholder har du en utmerket mulighet til å bli kjent med hyggelige mennesker som er interessert i deg og ditt.

Den eneste måten vi lærer, er å prøve seg, feile litt, videreutvikle oss, ta sjanser og se på andre som er flinke. Hvis foredraget ditt går litt eller helt på trynet, er det glemt i morgen.

Med ett unntak, som jeg kommer til nå, og som ikke fortjener tall foran seg en gang: Ikke drit ut publikummet ditt! Det er svært lite sjarmerende når foredragsholder flere ganger sier: «Æ’kke dere på sosiale medier, ‘a!?», eller «Ikke alle på én gang, ‘a!» Dette er til og med dårlig oppførsel på vorspiel.

Du trenger ikke å være stormende morsom eller briljant. Vi som publikum vil bare at du skal være godt forberedt og ha respekt for oss og vår tid.

Helt til slutt:

Si alltid noe hyggelig til arrangøren etterpå hvis du har anledning (og hvis de er i lyttemodus, det merker du fort). De er mennesker, de også. Mye er på spill på store konferanser. Tidtaking, konferansier, foredragsholdere med forsinkede fly, tenk om strømmen går (det har skjedd), 100 meter damedokø de ikke tenkte på  – og hvor ble det av den glutenfrie maten?

Lykke til! Det er skummelt og veldig tilfredsstillende å holde foredrag, og du vokser på det. Si JA neste gang du blir spurt!

Klem fra en tekstdoktor nær deg 🙂

Slik blir du mer synlig på Youtube

Youtube har blitt den nest største søkemotoren på nettet, og i Norge er Youtube.com det tredje mest besøkte nettstedet, kun slått av Google.no og Facebook.com. I følge Youtube selv har seertiden til til besøkende økt med 60 % sammenlignet med foregående år. Å bruke Youtube gir derfor et stort potensiale til å nå ut til mange, men hva skal til for at nettopp din video vises når noen søker på Youtube? Her kommer noen tips til hvordan du øker synligheten på dine Youtube-videoer.

Forholdet mellom Youtube, Google og SEO

Youtube er eid av Google, og mye av det vi kjenner igjen fra søkemotoroptimalisering (SEO) på Google gjelder derfor også på Youtube. Google vektlegger innhold som engasjerer brukerne, gir brukerne nyttig og relevant informasjon og som øker brukernes motivasjon for å bli værende på en nettside. Sosiale elementer har også blitt en stadig viktigere faktor innenfor SEO, og det handler i større grad om å produsere godt innhold som skaper engasjement og som brukerne finner relevant for sitt søk.

Søkemotoroptimalisering på Youtube

Youtube rangerer videoer ut i fra antall visninger, delinger, engasjement, nøkkelordsrelevans og kanalens posisjon i markedet. For å øke synligheten din må du først og fremst identifisere dine viktigste nøkkelord og setninger som du ønsker å være synlig på. Når du har funnet disse, må du bruke dem aktivt, både når du oppretter kanalen din og når du publiserer videoer. Strukturen på Youtube består av kanaler eller innholdsprodusenter, som deler videoer på sine kanaler. Derfor skal jeg først gi deg 6 tips til hva du bør tenke på når du oppretter en Youtube-kanal, og deretter 6 tips til hvordan du kan søkemotoroptimalisere hver enkelt video.

Optimalisering av kanalen

1. Lag en tydelig strategi
For å legge ut videoer på Youtube trenger du å opprette en Youtube-kanal. Det første du bør gjøre er å lage en strategi for kanalen din. Strategien bør si noe om hva kanalen din skal handle om, hva slags innhold du skal  lage, definere hvem målgruppen er, bestemme hva slags tone of voice du skal uttrykke og ikke minst hva kanalen din skal hete.

2. Beskriv kanalen med relevante nøkkelord
Deretter bør du lage en beskrivelse av kanalen din. Her bør du inkludere viktige nøkkelord for det innholdet du skal produsere. Nøkkelordene må være det du tror din målgruppe vil søke på. Dette kan være med på å påvirke at kanalen din blir vist i relevante søk.

3. Gjør lenkene dine synlige på kanalens forside
I tillegg til å beskrive kanalen, kan du kan velge å legge til lenker til landingssider eller andre sosiale medier. Disse lenkene blir da synlige på kanalens forside, og kan således være med på å drive trafikk eksempelvis til nettsiden din.

bilde1-kanalbeskrivelse

4. Tilpass kanalens forside til dine seere
På kanalens forside kan du velge hvilken video som skal vises for nye seere, og samtidig velge at en annen video vises for eksisterende følgere. Det kan være lurt å la eksisterende følgere få se det siste du har lastet opp, mens du til nye seere kan vise dine mest populære videoer for å tiltrekke deg nye følgere. Du kan også legge til flere områder på kanalens forside, som for eksempel spillelister, siste opplastede videoer eller dine mest likte videoer.

5. Kategoriser videoene dine i spillelister
Lag spillelister med innhold som er relatert til hverandre. For eksempel kan du bruke merkevaren din som kanalnavn, og sette opp spillelister ut i fra de ulike produktkategoriene du tilbyr. Bruk relevante nøkkelord for de ulike kategoriene når du navngir og lager beskrivelser til spillelistene dine.

6. Tilpass din egen URL
En egendefinert URL er mer brukervennlig og lettere å huske for dine følgere. URLen til kanalen din blir da: youtube.com/dinurl. For å kunne lage en egendefinert URL må kanalen være minst 30 dager gammel, du må ha minst 100 følgere, og kanalen må ha både profilbilde og et toppbilde. Det vil altså si at du er avhengig av å lage engasjerende innhold, før dette er mulig. Vær oppmerksom på at du kan ikke endre URL senere.

Optimalisering av videoene dine

1. Tenk søkevennlig når du skriver tittel
Tittelen til videoen din er avgjørende for synligheten i Youtube-søket. Plasser de viktigste nøkkelordene tidlig i tittelen. I tillegg til å bruke gode, søkevennlige nøkkelord, bør du også tenke på at tittelen må være så interessant for din målgruppe at de får lyst til å trykke på den.

2. Navngi videofilene med de viktigste nøkkelordene
Ta utgangspunkt i tittelen din, og navngi videofilene ved å bruke de viktigste nøkkelordene dine, før du laster den opp på Youtube. Dette kan være med på å påvirke videoens synlighet i søk.

3. Lag en innholdsrik videobeskrivelse
Du bør bruke videobeskrivelsen til å fortelle Youtube hva filmen din inneholder. Inkluder nøkkelordene. I tillegg til de viktigste nøkkelordene, kan du også bruke sekundærnøkkelord for å beskrive videoens innhold. Husk at teksten må appellere til seerne dine. Alle som trykker på videoen din kommer ikke til å se hele fra start til slutt. Tenk at videobeskrivelsen skal overbevise seerne om hvorfor de skal bli værende og se videoen ferdig. Under videobeskrivelsen kan du i tillegg skrive inn lenker til eget nettsted, samt lenker til dine andre kanaler i sosiale medier.

bilde2-videobeskrivelse

4. Last opp et relevant miniatyrbilde
Dette er bildet som vises ved siden av tittelen til videoen din. Bildet i seg selv påvirker ikke synligheten i søket, men er ofte avgjørende når brukere bestemmer seg for om de skal se videoen din eller ikke. Som nevnt tidligere påvirker antall visninger rangeringen i søket, og således spiller miniatyrbildet indirekte en stor rolle for søkesynligheten. Det kan være lurt å velge et bilde som oppsummerer og sier noe om hva vi kan forvente å se i videoen.

5. Engasjement påvirker synlighet
Sosiale faktorer blir stadig viktigere for søkesynlighet, både på Youtube og i Google-søket. På Youtube betyr dette antall delinger, kommentarer, likes og følgere. Lag derfor innhold som retter seg mot publikum, og oppfordrer seerne dine til å engasjere seg i innholdet ditt.

6. Knytt innholdet opp mot akutelle tags
Tags brukes for å knytte innholdet i videoene opp mot nøkkelordene dine. Også her bør du plassere de viktigste ordene (taggene) først. Bruk kun tags som er relevante for ditt innhold.

Youtube Analytics

Når du har opprettet en kanal og begynner å publisere innhold, vil du få tilgang på statistikk fra Youtube som viser aktiviteten på kanalen din. For å se hvordan dine tiltak for å søkemotoroptimalisere videoene har fungert, vil et viktig nøkkeltall være traffic sources. Her ser du hvordan seerne dine har funnet deg. Du kan velge om du ønsker å se på tall for kanalen i sin helhet, eller om du vil dykke dypere inn i tallene til de enkelte videoene dine.

bilde3-youtube-analytics

Når du nå har kommet i gang med å søkemotoroptimalisere innholdet ditt på Youtube, vil jeg gi deg noen siste råd på veien:

  • Lag relevant innhold for din målgruppe.
  • Gi videoene dine et personlig preg, slik at seerne i større grad opplever at du snakker direkte til dem.
  • Lag videoer som svarer på spørsmål seerne (eller kundene) dine ofte stiller om deg eller dine produkter.
  • Legg en strategi for hvor og hvordan du skal spre videoene dine. Bruk andre sosiale medier til å gi en smakebit på innholdet ditt, sammen med en lenke som fører inn til Youtube-kanalen din.
  • Gjør research på Google Trends for å finne ut hva som er populært å søke på.

Og helt til slutt, husk at Youtube er et online community, der interaksjon med seerne er viktig for å lykkes!

Derfor skal du skrive venstrevridd

For å ta min egen tittel først: Den er ikke venstrevridd. Triggerordet kommer til sist. Dette innlegget handler derimot om når du skal gjøre det motsatte: Starte med triggerordet. 

Vi kan like gjerne slå det fast med en gang: Venstrevridde kommunikasjonsfolk er langt smartere enn de høyrevridde – uavhengig av politisk oppfatning. Det hevder i hvert fall den dansk-amerikanske nettguruen Jacob Nielsen. La oss børste støv av et eksperiment han gjorde for snart sju år siden. Rapporten hans, ”First 2 words: A Signal for the Scanning Eye”, levner ingen tvil: Venstrevridde har større sjanse for å bli fanget opp. Hvorfor er det da så mange norske kommunikasjonsrådgivere og journalister som fremdeles sitter fastlåst i en høyrevridd tankegang?

Jeg skal ta for meg tre områder hvor det kan lønne seg å holde til venstre. Men la oss først definere venstrevridning og ta utgangspunkt i Jacob Nielsens egen term: frontloading. Det han har testet, er hvordan folk leser nettsider og hvordan det lønner seg å starte et budskap. Svaret er såre enkelt: Start med det viktigste.

Bruk konkrete ord, 3 tips til 3 situasjoner

Undersøkelsen viser at det er de to første ordene som fenger. Kommer triggerordet sist, er faren for at leseren går videre overhengende. Aller minst fenger generelle ord og vendinger. Skal du fange leseren, bør du dermed starte budskapet med konkrete ord som er bruker- og handlingsorienterte. Her er tre områder hvor disse prinsippene kan hjelpe deg:

1 Lister:
Skriver du pressemeldinger? Ikke sjelden havner disse i en kronologisk liste på bedriftens hjemmeside. Eller  i en tilsvarende liste i RSS-leseren til en journalist, da i konkurranse med et utall andre pressemeldinger fra andre firmaer som journalisten også abonnerer på.

La oss si at du jobber for eksempel i Jernbaneverket og skal sende ut en pressemelding om at Drammenbanen holder stengt i helgen på grunn av arbeid med skinnegangen. Skriv da ikke ”Ny arbeidshelg på Drammenbanen”, men ”Drammenbanen stengt i helgen”.  Verken ”ny” eller ”arbeidshelg” er spesielt brukerorientert. «Arbeidshelg» høres internt ut. For NSBs kunder er det «Drammenbanen» som bærer informasjonen, ikke minst i resultatet av et Google-søk.

2 Epost:
Tenk på hva e-posten handler om allerede i det du skriver inn emnefeltet. Hva skal til for at nettopp jeg åpner din epost. I stedet for å starte  med noe generelt, kom heller til saken med en gang. Ordet ”Pressemelding” pluss kolon utgjør hele 14 tegn. Allerede der har du brukt opp mye av plassen du har til rådighet for å få oppmerksomheten til de fleste epostleserne.

Nielsen skriver at det faktisk er de 11 første tegnene som avgjør, og han kaller dette ”nano content”. I praksis snakker vi om de to første ordene, men er det lange ord, er det bare det første som gjelder. Tilsvarende er det lettere å oppfatte flere korte ord.

Nielsen tar også for seg lenketekster. Vi kjenner alle den klassiske ”Les mer her”. De bør i stedet være konkrete og fortelle leseren hva som skjuler seg bak lenketeksten. Og de kan gjerne være venstrevridde. Et godt eksempel fra Norge er hjemmesiden til Skatteetaten, som har fått mye ros. Ta for eksempel lenken ”Elektronisk skattekort – slik fungerer det”, som er både fronttung og forklarende.

3 Nyhetstitler:
Også her bør forsidetitlene være så konkrete og spesifikke som mulig. Og det er bare å innse: de færreste nøyer seg med å skanne forsiden. Ifølge Nielsen har forsideelementene to oppgaver: Å gi et kjapt overblikk for den travle leser og samtidig fortelle den som vil ha mer, om hva han får når han klikker på saken.  Lengre og fortellende titler ser da også ut til overta for de korte og generelle. Hold samtidig til venstre og ikke skriv ”Vil innføre kjøreforbud for dieselbiler” men ”Dieselbiler kan få kjøreforbud.”

Er det ”nakne menn” som skal trekke lesere, lønner det seg å starte med de samme ordene og ikke med det mer generelle ”Sjokkerer med”.
Er det ”nakne menn” som skal trekke lesere, lønner det seg å starte med de samme ordene og ikke med det mer generelle ”Sjokkerer med”.

Vi bombarderes med informasjon

At det er informasjonen som selger saken, blir ikke mindre viktig når vi tenker på den informasjonsflommen vi bombarderes av. Ifølge tidligere Googlesjef Eric Schmidt produserer vi i dag like mye informasjon på 48 timer som det ble produsert i hele verdenshistorien fram til 2003. Kampen om leserens oppmerksomhet blir med andre ord ikke lettere. Den blir beinhard.

Vil du få gjennomslagskraft? Da må du starte konkret. Innholdet ditt må angå leseren. Det er derfor du skal være venstrevridd. Men som jeg skriver i ingressen, er min egen tittel for dette innlegget klart høyrevridd. Med andre ord: Ingen regel uten unntak.

Stemmens prakt gir makt?

I likhet med andre nonverbale signaler kan en stemme fungere som et filter som understøtter eller kommer i veien i situasjoner der vi ønsker å overtale, overbevise og påvirke.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert

I 2014-15 tok jeg masterprogrammet «Påvirkning og makt i lederrollen» på BI. Jeg har alltid vært fascinert av stemmen som verktøy, både som foredragsholder og bluesvokalist.

Tekstdoktor'n synger med den stemmen hun har. Foto: Svein Hiis, Aftenposten
Tekstdoktor’n synger med den stemmen hun har. Foto: Svein Hiis, Aftenposten

Derfor var jeg også fornøyd da jeg fikk tommel opp fra professor Linda Lai for å skrive prosjektoppgave om stemmer og makt.

Det er mye internasjonal forskning om stemmer, og jeg hadde lyst til å se spesielt på stemmene til mektige kvinner i Norge. Min hypotese var at disse kvinnene har lavere grunnfrekvens enn en gjennomsnittlig kvinnestemme (200-210 Hz) – altså at de i snitt har dypere stemmer.

Forskningen min startet med et intervju av en ung herre som skal få være anonym.

Mann (18): Ikke misforstå, ikke for å være sexistisk eller noe sånt, men hvis en mann og en kvinne sier akkurat det samme, så høres ofte mannen ut som om han har mer kontroll, er mer dominant, liksom.

Jeg spilte deretter tre stemmer: En livsstilscoach med meget lys stemme, Erna Solberg (mørkere stemme) og Hadia Tajik (lys stemme).

Jeg: Hva synes du om stemmene?
Mannen: De lyse stemmene blir mer irriterende å høre på. Og så har jeg problemer med dialekter, da.
Jeg: Hva synes du om dama med den mørkeste stemmen?
Mannen: Jeg synes at hun var mer verdt å høre på. Som om hun vet hun snakker om. De andre høres ikke ut som om de har peiling på noe.
Jeg: Vet du hvem dama med den mørkeste stemmen er?
Mannen: Nei.
Jeg: Erna Solberg.
Mannen: Å, ja, hahaha!

Utgangspunktet mitt for oppgaven var Hegnars liste over de mektigste kvinnene i 2014. Jeg fant 25 taler på YouTube som jeg valgte å analysere. For å få til dette fikk jeg hjelp av Audun Skau Hansen ved UiO, som skrev en kodesnutt til meg slik at jeg kunne få en visuell fremstilling av stemmene. Slik ser for eksempel grunnfrekvensen til Erna Solberg ut (229 Hz):

Lydbilde av Erna Solbergs grunnfrekvens

For å gjøre en lang prosjektoppgave kort, så viste det seg at norske kvinner med makt ikke har dypere gjennomsnittlig grunnfrekvens enn gjennomsnittet. Jeg må nevne at fiskeriminister Elisabeth Aspaker, i en begeistret tale, trakk kraftig opp med hele 259 Hz:

Lydbilde av grunnfrekvensen til Ine Marie Eriksen Søreide

Men jeg gikk også grundigere til verks. Da jeg valgte som en tilleggsanalyse å se på seks av stemmene i en intervjusituasjon, viste det seg at stemmene til fem av de seks kvinnene var mye dypere enn når de talte. Her kan vi for eksempel se på Ine Marie Eriksen Søreide, hvor øverste skjermbilde er fra en tale (221 Hz) og nederste fra intervju (171 Hz):

christine4

Bare hør på henne når hun snakker i radio i disse ufredelige tider. Det er ganske fascinerende.

Det var kun Kristin Skogen Lund som snakket betydelig lysere i intervjusituasjonen. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at hun var den eneste som ble intervjuet av en kvinne. Kanskje kvinner med mye makt er gode til å speile andre, også med stemmen?

Eksperiment på 3 x 4 sekunder
For å få en ekstra dimensjon inn i oppgaven gjennomførte jeg et eksperiment med i underkant av 100 studenter på en høyskole. Formålet var å avdekke hvilke stemmer studenter syntes gjenspeilte mest makt. Jeg spilte av tre korte lydklipp som studentene skulle ta stilling til og spurte dem: «Hvilken av disse tre stemmene tror du har mest makt?»

Kvinnestemmene var:
Stemme A (Ine Marie Eriksen Søreide), grunnfrekvens 171 Hz
Stemme B (Monica Mæland), grunnfrekvens 209 Hz
Stemme C (Julie Brodtkorb), grunnfrekvens 264 Hz

Resultatene viste følgende:
I den største studentkategorien, kvinner og menn mellom 19 og 25 år, mente 70 prosent av mennene og 52 prosent av kvinnene at stemme A, forsvarsministeren vår, har mest makt. Til sammenlikning mente 62,5 prosent av kvinner over 30 at stemme A har mest makt.  Det kan se ut som om menn generelt forbinder dype kvinnestemmer med mer makt og at dette også gjelder for kvinner over 30.

Mine resultater er i overensstemmelse med internasjonal forskning, som viser at både menn og kvinner foretrekker kvinner med dypere stemme i lederstillinger og at kvinner blir vurdert på stemmen mer enn menn. (Som en interessant sidekommentar kan jeg legge til at internasjonal forskning viser at kvinner med lysere stemmer regnes som mer seksuelt attraktive.)

Forskning kan altså tyde på at stemmetrening og å være bevisst på stemmebruk vil være hensiktsmessig for en kvinne dersom hun ønsker å få makt og påvirkningskraft (selv om det kanskje ikke vil hjelpe hos Telenor). En ting er i alle fall sikkert: Stemmene til kvinner med makt blir ofte lagt merke til – og bemerket:

christine 5 christine6