Kategoriarkiv: Sosiale medier

5 raske tips til den travle innholdsmarkedsføreren

Kreative prosesser og innholdsproduksjon er arbeidsoppgaver som fort kan kreve mye tid. Ofte har du en haug av andre oppgaver som må gjøres i tillegg til å produsere innhold. Det ideelle scenarioet er å bruke mindre tid på innholdsproduksjon, uten at det går utover kvaliteten. Dersom du får god oversikt, og strukturerer arbeidet ditt, tror jeg mye er gjort.

Her er mine tips for å spare dyrebare minutter i arbeidshverdagen.

1 Lag en god innholdsplan

Innholdsplanen bør gi deg oversikt over når faste oppgaver forfaller. F.eks. at nyhetsbrevet sendes ut hver mandag, at Linkedin-siden oppdateres en gang om dagen, og at Instagram-poster skal ut to ganger om dagen. Dette vil gi deg oversikt over den totale mengden innhold du må produsere.

Innholdsplan - fast innhold - eks

Videre bør innholdsplanen bestå av en detaljert dag til dag plan over hva som skal publiseres, i hvilke kanaler, hva du ønsker å oppnå, hva det skal inneholde (tekst, bilde, video), samt en mulighet til å krysse av etter hvert som innholdet blir ferdig produsert. Er dere flere som lager innholdet sammen, bør det også være en tydelig ansvarsfordeling. Når du er inne i en god flyt, sitter ofte de gode ideene litt løsere, enn når du må starte den kreative prosessen på nytt hver gang du skal lage innhold.

Innholdsplan - eksempel

Det kan selvfølgelig oppstå hendelser underveis, som gjør at du blir nødt til å endre på planen, men når du vet hva som skal publiseres når, er det lettere å ha oversikt og spare tid.

Last ned et eksempel på en innholdsplan her: Innholdsplan – eksempel

2 Forhåndsproduser og forhåndspubliser alt innhold som ikke må lages i sanntid

Utnytt kanalene som lar deg produsere innhold i forkant. Da kan du heller sette av tid  i løpet av arbeidsdagen til å lage innhold i de kanalene som krever sanntidspubisering, som f.eks. Snapchat.

Både Facebook og Twitter lar deg forhåndspublisere innlegg. På Twitter må du vel og merke benytte  ads.twitter.com for å få tilgang til forhåndspubliseringen. Appen og nettsiden «Later» gir deg muligheten til å planlegge og forhåndspublisere poster på Instagram.

3 Automatiser de oppgavene du kan automatisere

Tjenesten IFTTT, «if this, then that», lar deg automatisere innholdsarbeidet ditt, slik at du f.eks. kan sette opp at hver gang du publiserer et innlegg på Facebook-siden din, så skal det genereres en tweet på Twitter-kontoen din.

Bruker du nyhetsbrev bør du lage en automatisk velkomstepost som sendes ut til alle nye mottakere. Samtidig kan du også sette opp at alle nye abonnenter mottar to til tre eposter som en oppstart den påfølgende uken. Da  ligger du hele tiden på forskudd uten  å måtte produsere alt innhold i sanntid, samtidig som abonnentene dine føler seg ivaretatt.

4 Lag maler for å svare på kundehenvendelser

Lag standardiserte maler som besvarer typiske henvendelser. Da kan du lett tilpasse svarene dine til hver enkelt kunde, uten å bruke for mye tid. Opplever du at mange av henvendelsene er like, er det en god indikasjon på at du ikke har kommunisert dette tydelig nok for kundene dine. Da bør du se nærmere på hvordan du bedre kan få frem dette gjennom nettsiden din eller andre kanaler. Dersom det ikke er naturlig å la det konkrete svaret ligge godt synlig på forsiden din, kan det være lurt å lage en FAQ-side på nettsiden din, med de henvendelsene du oftest mottar. En godt produsert FAQ-side er også en side der du kan hente inn flere poeng med tanke på synlighet i søkemotorer.

5 Gjenbruk innhold

Det er en kjent sak at du ikke trenger å finne opp hjulet på nytt hver gang. Etter hvert som du bygger deg opp en større innholdsbase, vil du kunne gjenbruke innhold som fortsatt er dagsaktuelt. Du kan for eksempel ta en tekst du har brukt i et blogginnlegg, og tilpasse det til det formatet eller tekstsjangeren en annen kanal behøver f.eks. et nyhetsbrev.

Enten du skal produsere Facebook-poster, nyhetsbrevtekster, blogginnlegg, Snapchat- eller Instagram-stories, er oppskriften til tidsbesparelse å starte med en god og strukturert plan på hvordan du skal utføre oppgavene dine. Følg med på tiden underveis mens du arbeider, og sett deg tidsfrister slik at du kan jobbe mest mulig effektivt. Jeg regner med at du som har lest dette er en travel innholdsmarkedsfører, så da er det vel bare å sette i gang med oppgavene som venter på deg.

Lykke til!

Bli en Bill Clinton, du også!

Det sies at de som har truffet ham, føler seg som det eneste mennesket i verden. Her er mine fem tips til hvordan du kan gi et godt førsteinntrykk.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert.

Da jeg begynte på mitt siste masterprogram på BI, Samspill og ledelse, fikk jeg endelig fordypet meg i noe jeg alltid har vært interessert i. Hva kan vi gjøre for å skape et godt førsteinntrykk, både for oss selv og bedriften vi jobber i? 110 forskningsartikler senere er det disse hovedpunktene jeg sitter igjen med.

1. Vær bevisst på hvert nye møte

Husk at hvert eneste møte med noen du ikke har truffet før, er en mulighet til å virkelig se ham eller henne. Det smitter over på din bedrifts omdømme også.

For et par måneder siden var jeg på oppdrag for NAV i Bodø. Jeg har faktisk aldri opplevd maken. De aller fleste ante ikke hvorfor jeg var der. Men uansett hvor jeg gikk (på toalettet, for å fylle på kaffe, hente jakke), smilte og hilste alle på meg. Som ekstern person følte jeg meg inkludert og likt. NAV Bodø er absolutt et sted jeg har lyst til å komme tilbake til.

I motsetning til dette var jeg hos en konsulentselskap i Oslo for en stund siden. Jeg skulle til og med holde kurs, så alle visste hvorfor jeg var der. Men ingen kom bort og sa hei, der jeg sto fremst i rommet. De gikk bare forbi. I pausen var de absolutt hyggelige, men jeg reflekterte over at jeg ble overrasket i begynnelsen og lurte på hvordan kurset kom til å bli.

Foto: Tekstdoktor.no
Tenker du over hvordan andre oppfatter deg? Her er Christine Calverts fem tips til å gi et godt førsteinntrykk. Foto: Peter Parker Mydske.

2. Tenk på kroppsspråket ditt

Første gang du møter noen bør du ha et åpent kroppsspråk. Dette vet du sikkert, og selv om det er «så behagelig å ha armene i kors», er det gjort mye forskning på dette området. Smil og ha blikkontakt. Når du viser at du er tilsnakkendes, vil også flere snakke med deg. Visste du forresten at forskning viser at kvinner smiler mer enn menn?

3. Oppfør deg pent mot dine medmennesker

Har du noen gang truffet en person for første gang, og så legger du merke til at hun ikke er hyggelig mot resepsjonisten? Eller har du sett fyren som går mutt om bord i bussen uten å hilse på bussjåføren – og deretter havnet på møte med ham?

Er du hyggelig mot folk rundt deg, vil vi andre få et bedre førsteinntrykk. Det er svært lite tiltalende å overse menneskene rundt oss som får hjulene til å gå rundt.

4. Tenk på om du skaper hindre for kommunikasjonen

«Kan jeg bruke shorts i et møte med ledere i mediebransjen?» spurte en usedvanlig kjekk ung redaktør (som sikkert har pene ben også) på Facebook. De fleste av oss svarte at det kommer an på hvem han skal møte og hva settingen er. Han endte med å gå i dongeri og T-skjorte og fikk bagett på møtet, så det gikk tydeligvis bra.

Forskning viser at vi liker dem som er lik oss selv. Men hvor like skal vi være?

Da jeg søkte jobb i Det Norske Veritas (nå DNVGL), tok jeg en råsjanse og kjørte motorsykkel til første intervju i skinndress og cowboystøvler. Jeg fikk høre senere at samtlige av de andre kvinnene som hadde søkt, hadde på seg stramme thaisilkedrakter og høye hæler (vi snakker 90-tallet, altså). Det å skille meg ut, men samtidig dele de samme faglige verdiene om kommunikasjon og relasjonsbygging, var det som skulle til for å lande drømmejobben.

5. Og så slipper vi ikke unna sosiale medier

Tenk på at sosiale medier er det første møtet for mange med deg og/eller bedriften din. Jeg ble ikke spesielt imponert over denne meddelelsen om Gulltaggen, Norges største konferanse om digital kreativitet. Mulig at jeg er lettsjokkert, men jeg får ikke lyst til å løpe til en lunsj hos en bedrift som tvitrer på denne måten:

gsgsg
Tenker du over hvordan du oppfattes i sosiale medier? Skjermdump fra Twitter.

Det betyr ikke at du ikke kan være kritisk, men at dine mindre positive twittermeldinger (og andre ytringer) må gi noe mer til omverdenen enn bare et gjesp.

Bruk kanalmiksen!

Mange av oss har flere digitale kanaler vi kommuniserer gjennom. Mange av oss fyller disse med det samme innholdet. Slutt med det! Finn heller ut hvordan du kan differensiere innholdet ditt. Bruk kanalene til å fortelle ulike historier til ulike målgrupper for å få frem ditt hovedbudskap.

I Innovasjon Norge betaler vi aldri for native advertising. Vi kjøper aldri bannerannonser. Vi kjøper aldri plass til redaksjonelt innhold. I stedet for å betale for synlighet i redaksjonelle kanaler er vår strategi at innholdet vi produserer skal være så godt og relevant at målgruppene finner frem til oss av kvalitative årsaker. Og vi gjør det ved å differensiere. I mange kanaler.

Ved å bygge flere kanaler kan du kommunisere svært målrettet. Vet du hvem du prater til er det lettere å spisse innholdet slik at det får merverdi for leser, lytter og seer. Det som ferske gründere ønsker å lære mer om er ikke alltid sammenfallende med hva vekstbedrifter med eksportambisjoner er opptatt av. Ei heller bonden som ønsker å effektivisere egen gårdsdrift. Selv om hver kanal benyttet når en relativt begrenset, homogen gruppe, vil nemlig totaliteten kunne utgjøre treffpunkter mot grupper med stor diversitet.

Innovasjon Norge har en ekstremt bred arbeidsflate. Vi treffer næringslivet innenfor alle sektorer og bransjer. Vi treffer den unge entreprenøren med drømmer om å skape sin egen arbeidsplass, vi treffer bonden som driver gården som har vært i familien i generasjoner, og vi møter konsernlederen med ansvar for store bedrifter med ekspansjonsplaner. Vi møter politikere, byråkrater og samfunnsdebattanter. Om vi forsøker å fortelle alle den samme historien bommer vi. Tilsvarende, om vi forsøker å presse alle historiene inn i én kanal bommer vi. Det blir støy. Derfor må vi differensiere.

internet streaming images
Tenker du over hvilket innhold du deler i hvilke kanaler? Foto: Thinkstockphotos.com.

Vi ser store variasjoner på hvordan våre følgere agerer i sosiale medier. På Facebook og Instagram får vi likes og heiarop, på Twitter og LinkedIn får vi diskusjon og debatt. Begge deler er like viktige, da de oppfyller ulike behov. Det forteller oss at folk agerer ulikt i ulike kanaler, og at det sannsynligvis er ulike mennesker som følger oss i de ulike kanalene. Slik er det også i våre øvrige digitale flater. La oss bruke noen av de som eksempler:

  • InnovasjonNorge.no
    Hovedkanalen vår, selve moderskipet. I den konsentrerer vi innholdet rundt våre kunderettede tjenester og nyheter om våre aktiviteter. Alt vi snakker om i denne kanalen går direkte på vår tjenesteportefølje, og er hovedinngang for de som ønsker bistand fra oss på finansiering, rådgivning og nettverksbygging.
  • Innovasjonsbloggen
    I denne kanalen er vi både smal og tung. Smal i forstand at vi kan blogge om emner der vi går veldig i dybden på analyser for spesielt interesserte. Analysene som kan fungere som underlag for utspill som for noen kan virke provoserende. I Innovasjonsbloggen vil vi gjerne utfordre det bestående, og ta en innovasjonspolitisk posisjon.
  • Opportunities Abroad
    Innovasjon skjer over hele landet, og vi er til stede over hele landet. Markedene til våre kunder er ofte over hele verden, og vi har derfor kontorer over hele verden. Gjennom vår brede tilstedeværelse ser vi ofte åpninger i nye markeder, som ikke er så lett å få øye på her hjemme. Da er det viktig for oss å synliggjøre disse markedene. Dette gjør vi gjennom bloggen, hvor vi snakker om mulighetsrommene, som i tur gjør våre (potensielle) kunder oppmerksom på våre tjenester.
  • Gründerpulsen
    Gründere finnes det mange av, og de kommer i alle former og farger. På Gründerpulsen skriver vi ingenting selv, men tilbyr en plattform der gründere deler av sine erfaringer. Vi gjør ingen bestillinger på innhold, ingen sensur eller føringer på innhold – vi stiller bare krav om at dette har relevant overføringsverdi for andre gründere.

Dette er noen av kanalene vi bruker i vår inbound marketing. Dette er kanalene vi bruker for å distribuere ulike historier til ulike målgrupper. Dette er kanalene vi bruker for å nå det felles mål å synliggjøre våre tjenester for våre kunder, og hvordan vi således kan bidra til at kundene når sine mål.

Ved å produsere kvalitativt godt innhold som gir nytteverdi for dine kunder eller målgrupper, vil du kunne bygge et sterkt omdømme. Ved å fremstå som en aktør med kompetanse på områder som er verdifulle for dine kunder, vil du i tur kunne selge tjenester eller produkter.  Og da bør du ikke bare tenke tekst og bilde, men også flermedialt. Er noen grupper lettere å nå med bruk av lyd eller video?

Ved å få publikum til å kretse rundt ditt innhold kan du få kundene til å oppsøke deg i stedet for at du må oppsøke dem.  Da har du allerede vunnet store deler av kundens beslutningsprosess. Det kan fort merkes på bunnlinjen.

Glem den nye algoritmen, slik får du mer ut av Instagram i dag

For en måneds tid siden annonserte Instagram at de vil endre rekkefølgen på feeden vår, basert på interesser og engasjement. Ikke ulikt algoritmene vi allerede kjenner fra Facebook.

Frykten for å miste trafikk og kontroll over hva som vises i nyhetsfeeden utløste en bølge av poster med budskapet «please trun on post notification». Jeg ser denne reaksjonen som et slags panisk forsøk på å holde hodet over vannet. Samtidig har jeg vanskelig for å forstå hvordan så mange kunne tro at følgerne deres på sikt vil ønske å motta varslinger hver gang et bilde deles, med mindre det kommer fra Instagram-kontoer i nære relasjoner som venner og familie.

Vi må ikke henge oss opp i hvordan en algoritme vil styre feeden til brukerne, og deretter gjøre krisetiltak som kun vil fungere på kort sikt. Vi må heller se på hva en slik forandring vil bety for oss fremover, og jobbe med algoritmen i stedet for mot den. Er du redd for at en algoritme skal ødelegge for at du når ut til målgruppen din, ligger problemet dypere enn som så. Dersom kvaliteten på det du leverer er god nok og du har en klar strategi for hvordan du skal levere, vil du se resultater uavhengig av hva slags algoritmer Instagram måtte implementere i tiden fremover.

Her er mine tips for å få mer ut av Instagram-kontoen din:

Monika Sveen tipser deg
Monika Sveen gir deg sine beste tips for å få mer ut av Instagram-kontoen din. Foto: Illustrasjonsfoto.

Strategi, planlegging og valg av tema

På Instagram er det ikke tilfeldig hvem som har størst suksess. Bildene deres er ofte nøye planlagt, stylet og redigert ned på detaljnivå. Det å ha et tydelig tema er en trend som fortsatt er stor. Det vil si at det visuelle uttrykket i bildene dine har en sammenheng, for eksempel ved at lyssettingen er lik, at du alltid bruker det samme filtret, eller at du forteller en historie gjennom en serie av bilder. For å øke sjansene dine for å tiltrekke deg flere følgere bør du gjøre research på hvilke temaer som er populære hos din målgruppe, og velge tema deretter.

Instagram handler i stor grad om inspirasjon, og det å skape et gjennomført visuelt uttrykk tar tid. For å klare å følge opp dette på lengre sikt i en ellers hektisk hverdag, er det lurt å ha fotosesjoner der du tar mange bilder samtidig, fremfor å instagramme i sanntid. Å ta mange bilder samtidig gjør det også enklere å holde seg til temaet du har på Instagram-profilen din.

Lag innhold som bare MÅ deles

Dette kan være svært nyttig, spesielt for deg som ikke har mange følgere i utgangspunktet, da det er en veldig effektiv måte å øke antall følgere. Blir du regrammet av andre Instagram-profiler som snakker til samme målgruppe som deg, vil dette gjøre at du blir eksponert for potensielt nye og potensielt trofaste følgere. Er du en stor merkevare som sikter deg inn mot Instagram-kontoene med flest følgere, kan det være utfordrende å få dette til uten at det foreligger en avtale mellom partene. Opererer du derimot i en nisje er mulighetene for å bli regrammet uten kostnad større, dersom du er flink til å kommentere, like og kommunisere med de du ønsker at skal regramme deg. Lag Instagram-poster som er lette å dele, og gå aktivt inn for å komme i kontakt med andre Instagram-profiler som har lik målgruppe som deg. Observer hva slags tema og bilder de har på sin konto, ta egne bilder i samme stil og bruk deres hashtags når du poster bilder. Dette øker sjansen for at din konto vil regrammes, og med det kommer både nye følgere og likes – dersom resten av kontoen din står i samme stil.

Du kan også gå andre veien, og dele innhold fra de som følger deg eller bruker dine hashtags om du har det. På denne måten bygger du en sterkere relasjon mellom din Instagram-profil og de som allerede har vist interesse for det du har å tilby. Her har du en gyllen mulighet til å snakke rett til personer som allerede har kommet så langt ned i kjøpstrakten at de er klare til å konvertere. Samtidig sparer dette deg også for tid, da du får mer innhold som du kan publisere. Husk for all del alltid å spørre om du kan bruke andres materiale først, og respekter et nei dersom du får det.

Instagram + nyhetsbrev = sant

Selv om vi som nevnt innledningsvis ikke bør frykte nye algoritmer så sant vi leverer godt innhold, vil du aldri kunne oppnå full kontroll i kanaler du ikke eier selv. Dette gjør oss naturlig nok sårbare for endringer dersom vi ikke klarer å tilpasse oss raskt nok. Og er det en ting vi har lært av sosiale medier, så er det at det endres hele tiden.

Med unntak av kjøpte annonser, begrenser Instagram mulighetene for å dele lenker og du kan kun ha én lenke i profilbeskrivelsen din. Den lenken du legger her, bør derfor være en lenke som gir deg høy konvertering når du leder følgerne dine fra Instagram og over i dine egeneide kanaler. Spørsmålet her blir da: hva ønsker du å oppnå med Instagram-kontoen din, og hva vil du at de som kommer inn på profilen din skal gjøre?

Jeg tror at de som kan trekke størst verdi ut av Instagram er de som, på tross av begrensede muligheter for å lenke ut, klarer å bruke denne kanalen til å få følgerene over i sitt eget univers og gjøre de handlingene som er ønsket. Vi vet at Instagram handler om å inspirere gjennom visuelle virkemidler. Vi vet også at e-postlister har høy verdi. Via et nyhetsbrev kan du kommunisere dirkete med mottakeren, du har 100 % kontroll på hvor stor rekkevidde spredningen av innholdet ditt har, og du kan legge inn så mange call to actions som du selv ønsker. Mitt tips til deg er å bruke den ene lenken du kan ha på Instagram-profilen din, til å lenke til påmeldingen for nyhetsbrevet ditt. Send så ut nyhetsbrev som står i stil med det du leverer på Instagram, og skap en enda tettere relasjon mellom deg og følgerne dine. Gjort riktig tror jeg dette er en god mulighet for å bygge opp en solid e-postliste, som på sikt vil kunne gi deg en høyere konvertering enn om du kun lenker til forsiden på nettstedet ditt.

Til slutt: husk at uansett hva du gjør på Instagram, er det de følgerne du klarer å bygge en sterkest relasjon til som vil ende opp med å handle fra deg.

Slik blir du mer synlig på Youtube

Youtube har blitt den nest største søkemotoren på nettet, og i Norge er Youtube.com det tredje mest besøkte nettstedet, kun slått av Google.no og Facebook.com. I følge Youtube selv har seertiden til til besøkende økt med 60 % sammenlignet med foregående år. Å bruke Youtube gir derfor et stort potensiale til å nå ut til mange, men hva skal til for at nettopp din video vises når noen søker på Youtube? Her kommer noen tips til hvordan du øker synligheten på dine Youtube-videoer.

Forholdet mellom Youtube, Google og SEO

Youtube er eid av Google, og mye av det vi kjenner igjen fra søkemotoroptimalisering (SEO) på Google gjelder derfor også på Youtube. Google vektlegger innhold som engasjerer brukerne, gir brukerne nyttig og relevant informasjon og som øker brukernes motivasjon for å bli værende på en nettside. Sosiale elementer har også blitt en stadig viktigere faktor innenfor SEO, og det handler i større grad om å produsere godt innhold som skaper engasjement og som brukerne finner relevant for sitt søk.

Søkemotoroptimalisering på Youtube

Youtube rangerer videoer ut i fra antall visninger, delinger, engasjement, nøkkelordsrelevans og kanalens posisjon i markedet. For å øke synligheten din må du først og fremst identifisere dine viktigste nøkkelord og setninger som du ønsker å være synlig på. Når du har funnet disse, må du bruke dem aktivt, både når du oppretter kanalen din og når du publiserer videoer. Strukturen på Youtube består av kanaler eller innholdsprodusenter, som deler videoer på sine kanaler. Derfor skal jeg først gi deg 6 tips til hva du bør tenke på når du oppretter en Youtube-kanal, og deretter 6 tips til hvordan du kan søkemotoroptimalisere hver enkelt video.

Optimalisering av kanalen

1. Lag en tydelig strategi
For å legge ut videoer på Youtube trenger du å opprette en Youtube-kanal. Det første du bør gjøre er å lage en strategi for kanalen din. Strategien bør si noe om hva kanalen din skal handle om, hva slags innhold du skal  lage, definere hvem målgruppen er, bestemme hva slags tone of voice du skal uttrykke og ikke minst hva kanalen din skal hete.

2. Beskriv kanalen med relevante nøkkelord
Deretter bør du lage en beskrivelse av kanalen din. Her bør du inkludere viktige nøkkelord for det innholdet du skal produsere. Nøkkelordene må være det du tror din målgruppe vil søke på. Dette kan være med på å påvirke at kanalen din blir vist i relevante søk.

3. Gjør lenkene dine synlige på kanalens forside
I tillegg til å beskrive kanalen, kan du kan velge å legge til lenker til landingssider eller andre sosiale medier. Disse lenkene blir da synlige på kanalens forside, og kan således være med på å drive trafikk eksempelvis til nettsiden din.

bilde1-kanalbeskrivelse

4. Tilpass kanalens forside til dine seere
På kanalens forside kan du velge hvilken video som skal vises for nye seere, og samtidig velge at en annen video vises for eksisterende følgere. Det kan være lurt å la eksisterende følgere få se det siste du har lastet opp, mens du til nye seere kan vise dine mest populære videoer for å tiltrekke deg nye følgere. Du kan også legge til flere områder på kanalens forside, som for eksempel spillelister, siste opplastede videoer eller dine mest likte videoer.

5. Kategoriser videoene dine i spillelister
Lag spillelister med innhold som er relatert til hverandre. For eksempel kan du bruke merkevaren din som kanalnavn, og sette opp spillelister ut i fra de ulike produktkategoriene du tilbyr. Bruk relevante nøkkelord for de ulike kategoriene når du navngir og lager beskrivelser til spillelistene dine.

6. Tilpass din egen URL
En egendefinert URL er mer brukervennlig og lettere å huske for dine følgere. URLen til kanalen din blir da: youtube.com/dinurl. For å kunne lage en egendefinert URL må kanalen være minst 30 dager gammel, du må ha minst 100 følgere, og kanalen må ha både profilbilde og et toppbilde. Det vil altså si at du er avhengig av å lage engasjerende innhold, før dette er mulig. Vær oppmerksom på at du kan ikke endre URL senere.

Optimalisering av videoene dine

1. Tenk søkevennlig når du skriver tittel
Tittelen til videoen din er avgjørende for synligheten i Youtube-søket. Plasser de viktigste nøkkelordene tidlig i tittelen. I tillegg til å bruke gode, søkevennlige nøkkelord, bør du også tenke på at tittelen må være så interessant for din målgruppe at de får lyst til å trykke på den.

2. Navngi videofilene med de viktigste nøkkelordene
Ta utgangspunkt i tittelen din, og navngi videofilene ved å bruke de viktigste nøkkelordene dine, før du laster den opp på Youtube. Dette kan være med på å påvirke videoens synlighet i søk.

3. Lag en innholdsrik videobeskrivelse
Du bør bruke videobeskrivelsen til å fortelle Youtube hva filmen din inneholder. Inkluder nøkkelordene. I tillegg til de viktigste nøkkelordene, kan du også bruke sekundærnøkkelord for å beskrive videoens innhold. Husk at teksten må appellere til seerne dine. Alle som trykker på videoen din kommer ikke til å se hele fra start til slutt. Tenk at videobeskrivelsen skal overbevise seerne om hvorfor de skal bli værende og se videoen ferdig. Under videobeskrivelsen kan du i tillegg skrive inn lenker til eget nettsted, samt lenker til dine andre kanaler i sosiale medier.

bilde2-videobeskrivelse

4. Last opp et relevant miniatyrbilde
Dette er bildet som vises ved siden av tittelen til videoen din. Bildet i seg selv påvirker ikke synligheten i søket, men er ofte avgjørende når brukere bestemmer seg for om de skal se videoen din eller ikke. Som nevnt tidligere påvirker antall visninger rangeringen i søket, og således spiller miniatyrbildet indirekte en stor rolle for søkesynligheten. Det kan være lurt å velge et bilde som oppsummerer og sier noe om hva vi kan forvente å se i videoen.

5. Engasjement påvirker synlighet
Sosiale faktorer blir stadig viktigere for søkesynlighet, både på Youtube og i Google-søket. På Youtube betyr dette antall delinger, kommentarer, likes og følgere. Lag derfor innhold som retter seg mot publikum, og oppfordrer seerne dine til å engasjere seg i innholdet ditt.

6. Knytt innholdet opp mot akutelle tags
Tags brukes for å knytte innholdet i videoene opp mot nøkkelordene dine. Også her bør du plassere de viktigste ordene (taggene) først. Bruk kun tags som er relevante for ditt innhold.

Youtube Analytics

Når du har opprettet en kanal og begynner å publisere innhold, vil du få tilgang på statistikk fra Youtube som viser aktiviteten på kanalen din. For å se hvordan dine tiltak for å søkemotoroptimalisere videoene har fungert, vil et viktig nøkkeltall være traffic sources. Her ser du hvordan seerne dine har funnet deg. Du kan velge om du ønsker å se på tall for kanalen i sin helhet, eller om du vil dykke dypere inn i tallene til de enkelte videoene dine.

bilde3-youtube-analytics

Når du nå har kommet i gang med å søkemotoroptimalisere innholdet ditt på Youtube, vil jeg gi deg noen siste råd på veien:

  • Lag relevant innhold for din målgruppe.
  • Gi videoene dine et personlig preg, slik at seerne i større grad opplever at du snakker direkte til dem.
  • Lag videoer som svarer på spørsmål seerne (eller kundene) dine ofte stiller om deg eller dine produkter.
  • Legg en strategi for hvor og hvordan du skal spre videoene dine. Bruk andre sosiale medier til å gi en smakebit på innholdet ditt, sammen med en lenke som fører inn til Youtube-kanalen din.
  • Gjør research på Google Trends for å finne ut hva som er populært å søke på.

Og helt til slutt, husk at Youtube er et online community, der interaksjon med seerne er viktig for å lykkes!

Krisekommunikasjon – bare krisen er nær nok?

Flyktninger strømmer til Europa, kontinentet er som en magnet for flyktninger fra Afrika og Midtøsten. Avisene dekker utviklingen dag for dag, og vi lar oss påvirke til å engasjere oss i sosiale medier. Hvorfor øker oppmerksomheten i takt med at flyktningenes nærmer seg vår egen dørstokk?

Innlegget er skrevet av Frank Langva

I skrivende stund arrangeres Oslo Innovation Week, hvor Techfugees Hackaton er en av disse aksjonene der ressurspersoner prøver å utgjøre en forskjell. Hvilke initiativ tar vi i kommunikasjonsbransen?

Vi så det kanskje best tidlig i januar i år. Terrorgruppen Boko Haram herjet i Nigeria og Tsjad. Hundrevis, noen ganger tusenvis, av mennesker ble drept i rene massakrer. Her hjemme resulterte det etter hvert i énspaltere som knapt fikk oss til å heve på øyenbrynene. Helt til hendelsen i Paris 7. januar.

Væpnede menn tar seg inn i redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris, åpner ild. 11 mennesker blir drept i lokalene, og deretter en politimann på gaten utenfor. Europeiske aviser går i trykken med sorte forsider, og vesten over får vi sorte forsidebilder på Facebook, i sympati med ofrene i Paris.

Burde ikke kommunikasjon være en mer kritisk disiplin, som ikke bare handler om å passe på eget velbefinnende? Burde ikke vi som kommunikatører ha antenner også for det som ikke treffer oss midt i velbehaget her hjemme? Eller har vi blitt så blaserte og selvopptatte mottakere at det ikke finnes rom for å bruke tid og ressurser på dette?

Enorme kontraster

Før noen aktivt misforstår – jeg skal ikke nå bagatellisere hendelsen i Paris, tvert i mot, det var både ondsinnet terror og et angrep på pressefriheten. Det som imidlertid slo meg var den enorme kontrasten mellom oppmerksomheten saken fikk i hjemlige medier, og det at vi knapt lot oss affektere av blodbadet som samtidig drepte tusener på nabokontinentet lenger sør.

I sommer, i det vi i Nord-Europa la kursen for greske øyer for sol og varme, inneholdt avisene daglige reportasjer om desperate flyktninger som strandet på de samme øyene med farkoster som knapt holdt passasjerene flytende. Noen gjorde heller ikke det, og det ubehagelige synet av skrekkslagne flyktninger, kombinert med døde mennesker som fløt i land, skapte naturlig nok store reaksjoner. Og med det stor mediedekning.

Foto: Tommaso Della Longa / IFRC
Flyktninger strømmer til Europa. Hvordan påvirker det vår kommunikasjon? Foto: Tommaso Della Longa / IFRC

Nå er rapportene fra de samme øyene omtrent borte. Er det fordi mennesker har sluttet å bruke Middelhavet som fluktrute fra borgerkrig og terror? Eller er det fordi vi ikke lenger er tilstede og får ubehagelighetene ufrivillig servert rett i fanget?

Vi dekker fortsatt flyktningekrisen, men vi har skiftet fokus. Fra å skildre hvordan nordmenn eksponeres for flyktninger på greske øyer, skildres nå flyktningenes reise gjennom Europa opp mot våre grenser.

Hva kommuniserer vi?

Det positive ved at det kommuniseres rundt flyktningekrisener at vi tar grep. Politiske aktører tar beredskap for å ta imot trengende, grasrota mobiliserer og frivilligheten for å gjøre noe godt våkner til liv. Med på lasset kommer alltid nettrollene, men situasjonen rundt oss nå påvirker oss så sterkt at de ikke finner fotfeste utenom sine egne.

Likevel – jeg kan ikke fri meg fra å tenke at kriser ikke er verdt å bry seg om før krisen er nær nok. Det finnes mange former for kommunikasjon, og det er forskjell på hvordan markedsføring av en vare gjøres sammenlignet med pressearbeid. Men burde ikke det å forholde seg til verdenssituasjonen være en del av hvordan vi kommuniserer? Burde vi ikke ta større ansvar for åpenbare tragedier når vi med kommunikasjon forsøker å definere dagsorden? Har ikke mange av oss som driver med kommunikasjon en spotlight som lyser lenger enn i vår egen hage?

Fortell meg hvem du er!

Skrevet av Frida Marie Grande

Språk, bildebruk og ordvalg er viktig i kommunikasjon. Det er vi alle klar over. Men har vi hodet med oss når vi rekrutterer?

I forrige uke la Mediabemanning ut en stilling på Kampanje.com, der de søkte ”Leder for innholdsmarkedsføring”. Selv om jeg ikke er på jakt etter jobb selv, syns jeg det er spennende å følge med på jobbmarkedet og hvordan virksomheter kommuniserer ledige stillinger.

Og det er noe jeg har undret over i lang tid. Hvorfor velger enkelte virksomheter å rekruttere gjennom et byrå uten å fortelle hvem de er? I flere jobbannonser får man ikke mer informasjon enn hva slags arbeidsoppgaver stillingen innebærer og hvilken tittel du vil få ved å ta på deg jobben.

Arbeidsgiver - for kunde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns det er pussig. Det er klart at enkelte større aktører ønsker å skjule sin identitet fordi de er i gang med å bygge opp en satsning de ikke ønsker at verden skal vite om helt ennå. Andre har kanskje slitt med et dårlig omdømme og trenger å gå nye veier for å tiltrekke seg flinke folk. Men utover dette ser jeg ingen grunn til å ikke fortelle hvem du er når du rekrutterer. Så hvorfor ser jeg det så ofte, da?

La oss gå tilbake til eksempelet jeg presenterte innledningsvis: ”Leder for innholdsmarkedsføring”. En spennende tittel som får meg til å klikke på annonsen. Men hva med veien videre? I denne annonsen står følgende arbeidsgiver oppført: Mediabemanning – for kunde. (Og det er ikke første gangen jeg ser dette).

For meg personlig er det helt fjernt å søke på en slik stilling. For hva slags innhold er det snakk om? Er det Kreftforeningen eller Kongsberg Gruppen som trenger min assistanse? Førstnevnte kunne jeg gledelig jobbet for. Sistnevnte er det ikke snakk om at jeg skal ha noe med å gjøre. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som er opptatt av hvem jeg jobber for, selv om arbeidsoppgavene i seg selv er spennende. Tenk hvor mange kvalifiserte og engasjerte kandidater du kan gå glipp av ved å skjule navnet ditt!

Det er (minst) tre gode grunner til å fortelle hvem man er, når man rekrutterer:

1.    Du når ut til de menneskene som virkelig engasjerer seg i deg og ditt virke. Mange som ikke selv kan ta jobben velger kanskje å dele den videre til sine venner, fordi de vet hvor spennende og bra din virksomhet er.

2.            Det er en arena der du kan nå ut til mennesker som ikke visste om virksomheten din fra før. Kanskje potensielle kunder ser annonsen og får øynene opp for dere?

3.            Du kan være kreativ og kommunisere ut den ledige stillingen på flere flater. Jeg syns Apeland gjør det på en fortreffelig måte, her.

HR og PR bør gå hand i hand om man ønsker å få de beste kandidatene i land. Er dere ikke enig?

De riktige signalene

Språk er ikke alltid like lett. Hva som egentlig blir forstått i andre enden av en kommunikasjonslinje kan noen ganger by på overraskelser. Forsøk på å være veldig presis kan tolkes motsatt, som forsøk på å tåkelegge og dekke over den egentlige hensikten. For hva kommuniseres egentlig?

IN_kommenterer_bildebruk
Også bilder kan gi feil signaler om de brukes utenom kontekst. Innovasjon Norge orienterer om at bildet benyttet til å illustrere alvorlig sak er tatt i annen sammenheng.

Innovasjon Norge har de siste åtte månedene drevet en omstillingsprosess. En del av omstillingen innbefatter nedbemanning, som forrige uke kulminerte med beskjeden om at 51 ansatte må gå. Eller måtte de det? Hva kommuniserte egentlig Innovasjon Norge?

51 personer er ikke innplassert, skrev Innovasjon Norge i flere kanaler, og henviste til formelle juridiske prosesser der det er krav til innplassering under omstillinger. 51 personer er sparket, oppfattet verden utenfor, sannsynligvis uvitende om de formelle prosessene.

Presis begrepsbruk forvirrer

I det tallene ble offentliggjort, hadde vi beredskap i sosiale medier på eventuelle reaksjoner som kunne komme både internt og eksternt etter at tallet ble kommunisert. I stedet for de forventede kritiske røster om prosessen, om byråkrati og om bruk av skattepenger, fikk vi i stedet en diskusjon om eufemismer.

Når man i det daglige leser pressemeldinger sminket av profesjonelle kommunikatører, aktiverer en gjerne bullshit-filteret og forsøker å hente ut budskapet som ligger mellom linjene. Uten kjennskap til prosessene som kjøres internt i Innovasjon Norge var det for de fleste lett å tolke det egentlige budskapet på sitt eget vis. Faktum var at 51 ansatte i øyeblikket ikke hadde en plass å gå til i Innovasjon Norge. Samtidig var det flere åpne posisjoner i selskapet og en intern rotasjon var og er fortsatt forventet, slik at det endelige tallet vil være noe lavere enn 51.

Så, i forsøket på å kommunisere at 51 personer IKKE hadde blitt sagt opp tolket verden dette som at 51 faktisk ble sparket. I forsøket på presist å kommunisere et budskap, tolket leseren dette helt annerledes. I forsøket på å kommunisere alvoret i situasjonen med tydelig og presis begrepsbruk, fremsto Innovasjon Norge som utydelig for leseren.

Et smil sier mer enn tusen ord

Vi var imidlertid ikke de eneste som var ute og arresterte andre for feilaktige signaler. I oppslag påfølgende dag omtalte Dagens Næringsliv nedbemanningen. Midt i en vanskelig prosess, som oppleves som svært vanskelig for alle involverte, ble de møtt av en tilsynelatende bekymringsløs sjef.  For i papirutgaven var teksten ledsaget av et bilde av en smilende administrerende direktør Anita Krohn Traaseth. For når artikkelbildet ikke var merket som arkivfoto kunne dette fort oppfattes som at ledelsen ikke evnet å sette seg inn i de berørtes situasjoner. Nettopp fordi bildet kommuniserte et annet budskap enn teksten.

Omstillingen er imidlertid ikke bare nedbemanning. Innovasjon Norge jobber parallelt med å etablere en ny merkevareprofil. Som et ledd i dette arbeidet ønsket selskapet å avdekke publikums oppfatning av hva og hvem Innovasjon Norge er, og inviterte til «dugnad». Det man ikke hadde forventet var en diskusjon på hvor lett Innovasjon Norge tok på dette arbeidet som gjorde det som dugnad. Hvorfor var det ikke profesjonelle designere med i prosessen? Fikk de ansatte betalt, eller var denne «dugnaden» gratis? Skulle hvermansen uten fagkunnskap stå for designet av den nye merkevaren? Mens alt Innovasjon Norge egentlig ønsket var å danne seg en oppfatning om hvordan kundene og andre oppfattet selskapet, ble det i stedet en avsporing på prosessen bak.

Transparent kommunikasjon

Innovasjon Norge er i stor grad en sosial organisasjon, i betydningen at det etterstrebes å opptre mest mulig transparent, og i stor grad kommunisere gjennom sosiale medier. Twitter er en av de viktigste kanaler for å fange signaler utenfra. Kanalens begrensede format gjør at en av og til ikke klarer å være omstendelig nok til å få fram alle nyanser i et budskap. Man kan formidle komplekse budskaper på Twitter, men de er i stor grad ledsaget av en lenke til en nettside med den fulle versjonen. Diskusjonen blir imidlertid ofte basert på de 100+ tegnene som er til rådighet etter lenke, bilde eller mottaker er inkludert i meldingen.

Hva lærer vi av dette? Bortsett fra at Innovasjon Norge åpenbart ikke alltid er så tydelig som vi tror vi er når vi formidler våre budskap? Først og fremst at kommunikasjon er finstemte mekanismer. At budskapet ikke er kommunisert før det er forstått, at det en sier ikke nødvendigvis er det du hører. Og at dette svært ofte oppstår der vi minst venter det!

Bygg brandet ditt med Snapchat

For ett år siden var jeg overbevist om at kommersiell tilstedeværelse på Snapchat var å skyte seg selv i foten. «Ved å bruke Snapchat som kanal tror jeg mottaker kun vil føle at du trår inn i en svært privat sone», advarte jeg. Heldigvis er det ingen skam å snu, for jeg tok grundig feil.

I dag har hver fjerde nordmann Snapchat på mobilen. Enormt mange på min alder bruker tjenesten hyppig til å oppdatere venner på hva de driver med – om de er på fest, sitter på do, griller i parken, leser til eksamen eller ser på tv. Appen har blitt en hit verden over, og daglig sendes det rundt 700 millioner meldinger gjennom den.

snap1
Kilde: http://ipsos-mmi.no/some-tracker.

Gi verdi

Den økende interessen for Snapchat har fått flere store aktører til å snuse på de kommersielle mulighetene bilde- og videodelingstjenesten har å tilby, og flere ser ut til å oppnå suksess. Men hvordan?

Jeg var overbevist om at reklame i denne kanalen ville oppleves som et overtramp. Hvem ønsker å få kommersielle budskap slengt inn i en app som du primært bruker til å kommunisere med dine nærmeste? Ingen. Og det er nettopp det som er nøkkelen. Den åpenbare salgskommunikasjonen er å gå for langt. På Snapchat må du produsere godt innhold som gir verdi til kunden – noe som i seg selv ikke er noe nytt og banebrytende. Men den vesentlige forskjellen fra det vi er vant med i andre sosiale medier, er at denne kanalen er usminket og ekte. Vi må kommunisere i real time – det som skjer her og nå, ikke det vi planlegger at skal rulles ut i en perfekt reklamefilm om fire måneder.

Tenk PR, ikke marketing

snap2

 

 

 

 

 

 

 

En god regel nummer én er å tenke underholdning og informasjon, fremfor produkt. Ingen følger deg på Snapchat om du bruker det som en ren reklamekanal. Tenk PR. Tenk dialog. Lag innhold som vekker brukernes interesse og får dem engasjerte.

Fortell historier. Gi tips. Finn ut hva ditt segment interesserer seg for, og gi dem noe de vil ha glede av å være med på. Vis at du er interessert ved å svare noen av de som sender snaps til deg. Alle setter pris på oppmerksomhet, og det tar deg ikke mer enn fem sekunder å sende en snap i retur.

Hvorfor fungerer det?

Snapchat fungerer fordi brukeren selv oppsøker deg. Følgerne dine velger å se storyen din – ikke fordi noen slenger det i trynet på dem, men fordi de selv har lyst. Fordi de får noe ut av å se det du deler med dem. Fordi det ofte oppleves eksklusivt og er på brukernes premisser.

Pepsi Max er en av aktørene som har fått dette til. I februar hadde de en ti dager lang kampanje på Snapchat, der den norske New York Rangers-stjernen, Mats Zuccarello, viste frem sin hverdag gjennom bilder og video. Kampanjen var laget eksklusivt for det norske publikummet, og ga følgerne mulighet til å vinne et møte med stjernen.

Nordic Marketing Manager i PepsiCo, Christian Træland, har senere uttalt at han aldri har opplevd så mye engasjement fra konsumentene før. I løpet av Kampanjen ble om lag 5.000 bilder sendt inn til dem. 5.000 unike bilder som illustrerer hvor høyt nordmenn elsker merkevaren deres. Hva er vel bedre enn det?

snap3

Ett sted går kanskje grensen

Før du setter i gang med branding på Snapchat, er det lurt å tenke seg om to ganger. For det første: Er alle andre kanaler dere bruker på et høyt nok nivå til at dere kan satse på nye eksperimenter? Om dere famler litt med det dere allerede har, er det ingen god idé å hive seg på siste trend bare fordi «alle andre gjør det».

Er hjemmesiden deres god nok? Sørg for at grunnmuren er på plass, slik at den potensielle oppmerksomheten dere får på Snapchat ikke ender på en dårlig landingsside etter Google-søk. På Snapchat har du ikke mulighet til å føre brukeren direkte fra A til B. Da gjelder det å være synlig i andre kanaler, også.

Og til slutt: Er det virksomheten din driver med passende for hyppige bilde- og videooppdateringer? En plastisk kirurg som kaller seg The Real Dr. Miami, legger ut filmer av sine operasjoner hver dag. Det skaper uten tvil oppmerksomhet, men er det virkelig blod og gørr målgruppen din ønsker å se?

snap4

Er du klar?

Om du har det meste på plass i andre kanaler og føler at ditt brand faktisk har noe å kommunisere til en yngre målgruppe – hvorfor ikke prøve? Det er ikke til å stikke under en stol at måling og analyse er vanskelig på Snapchat, i og med at det eneste tallet du får er hvor mange som ser på storyen din eller hvor mange som sender deg bilder (om du teller). Men det er en fantastisk kanal som kan brukes til å bygge opp andre aktiviteter virksomheten din driver med, uten at det oppleves påtrengende for mottaker. Det er enkelt og greit merkevarebygging.

Sliter du med et litt gammeldags og tungt image som ikke tiltaler unge? Da ville jeg i hvert fall gitt det et forsøk.

Frida driver til daglig sin egen blogg om PR og digital markedsføring. Les den her.

Strategisk bruk av digitale kanaler

Skal din bedrift lykkes med å nå ut med sitt budskap, bør du ha en plan for hvilke kanaler som brukes. Slik jobber vi i Innovasjon Norge i våre digitale kanaler.

innovasjonnorge
Innovasjon Norges profil på Facebook.

Det publikum du har på Facebook er ikke nødvendigvis det samme du har på Twitter, og de agerer gjerne ulikt på samme innhold. Innholdet bor like gjerne på offisielle nettsider som i blogger. Det er uansett en forutsetning at dette er relevant og nyttig for leserne.

De overordnede målene for vår bruk av digitale kanaler er å distribuere våre kjernebudskap, hjelpe kunder til digital selvbetjening, delta i ordskiftet og være i dialog med kunder og andre interessenter. Hver eneste dag er disse kanalene eksponenter for hva vi gjør til tusenvis av mennesker. Måten Innovasjon Norge opptrer på i digitale kanaler har stor innvirkning på hvordan vi oppfattes av både kunder, presse, oppdragsgivere og publikum. Da er det essensielt å etterstrebe konsistent, presis og effektiv kommunikasjon.

Eget nettsted, egen historie

Nettstedet InnovasjonNorge.no ser vi på som vår primære kanal for å fortelle vår versjon av hvem vi er og hva vi tilbyr. Nettstedet er utformet for å informere om hvilke tjenester og finansielle instrumenter vi tilbyr. Vi ønsker å fremstå som en attraktiv partner for gründere, etablerte bedrifter og de som søker internasjonalisering. Samtidig forsøker vi å speile den omfattende bredden i arbeidet vi gjør, og eksponere felter der vi innehar ekspertkompetanse. Vi vet vi fortsatt har et stykke å gå, men jobber med å gjøre dette bedre.

Sosiale medier som lytteposter

Sosiale medier bruker vi som distribusjonskanaler for å spre våre budskap, og for å være i dialog med både kunder og andre målgrupper. Sosiale medier er samtidig viktige lytteposter for feedback fra alle vi er i kontakt med. I våre sosiale kanaler er vi bevisst fremoverlente og interesserte. Og ikke minst – i sosiale medier kan vi fremstå bredere enn vi ellers gjør. Der vi bruker nettsidene til utelukkende å fortelle vår historie, ser vi på sosiale medier som servicekanaler der vi gjerne også forteller hva andre relevante aktører gjør. Vi tror våre følgere setter pris på å få relevant innhold i nyhetsstrømmen sin, uten at det nødvendigvis er vi som arrangerer dette.

Blogg som ekstra fargepalett

Bloggformatet bærer for oss i seg en kombinasjon av kvalitetene vi finner på offisielle nettsider og de i sosiale medier. Blogger har som oftest en tydelig avsender, men bloggenes budskap kan være både bredere og dypere enn de en beretter på offisielle nettsider. Der vi på egne nettsider forteller historien om hva vi gjør og hvilke tjenester vi tilbyr, kan en blogg like gjerne fokusere på muligheter i markedet, men som da i tur kan aktualisere tjenester. Blogger handler for oss derfor like mye om handlingsrom, politikk og forskning som å være beskrivende av våre tjenester – sistnevnte bruker jo vi nettsidene til. Blogger fungerer dermed som en ekstra fargepalett for de som en interessert i å utforske eller gjøre dypdykk i områder vi jobber på.

Samspill i kommunikasjonsmiksen

Dette er korte karakteristikker av de viktigste former for digitale kanaler, sett fra Innovasjon Norges ståsted. Selv om vi har beskrevet de hver for seg er det imidlertid viktig ikke å se på disse som isolerte kanaler. De er alle en del av kommunikasjonsmiksen, og utfyller hverandre.

Sosiale kanaler er ofte det første møtet med aktører en ikke har vært i kontakt med tidligere, og blant de som forholder seg til Innovasjon Norge for første gang kommer nok mange via sosiale kanaler. Vi vet at mange har hørt om oss, men langt færre vet hva vi driver med. Da er godt innhold vårt viktigste verktøy for å bygge bro over kunnskapskløften, for å fortelle hvem vi er og hva vi driver med. Nettstedet skal både fungere som første kontaktflate for de som aldri har vært i kontakt med Innovasjon Norge, like mye som for de som kjenner oss godt.

Sosiale bruksmønstre

Sosiale medier er lett å bruke, men kan være krevende å beherske. De kan bare læres gjennom egenerfaring. Myk tone og glimt i øyet er lov, likeså å prøve ut idéer og bruke målgruppene der ute som kilde for innspill.

Sosiale medier er differensierte, og ulike kanaler kjennetegnes av ulike bruksmønstre. Vi sprer gjerne samme budskap i flere kanaler, og forholder oss til at brukerne responderer ulikt i disse. Fellesnevneren for bruk av sosiale medier er at dette skal aktualisere saker på tvers av plattformer, også analoge. Om vi går tettere inn på hvordan Innovasjon Norge forholder seg til de ulike sosiale kanalene ser vi at Facebook og Instagram for oss fungerer best som kanaler for markedsføring og nettverksbygging. Twitter har også denne funksjonen, men er samtidig den viktigste arenaen for diskusjon og relasjonsbygging.  Det er her viktig å nevne at disse bruksmønstrene ikke er valg eller definisjoner vi har gjort, men at det er de vi ser går igjen i disse kanalene.

I tillegg til de ovennevnte sosiale plattformene er vi også tilstede i etablerte sosiale medier som YouTube, Flickr, LinkedIn, og nå også den ferske Ello. Dette er både for å utnytte kjerneegenskapene som ligger i noen av disse, men også for å sikre eget brand, og at vi har en stemme i disse kanalene.

Måling og evaluering

Lykkes vi med å formidle de budskap vi ønsker? Vi forsøker å danne oss et bilde av dette ved å kombinere kvalitative og kvantitative parametere. På egne nettsider måler vi besøksmengde, som vi supplerer med kvalitative tilbakemeldinger fra de som er på nettsidene våre.

I sosiale medier ønsker vi også å nå flest mulig relevante mennesker i våre målgrupper. Dette gjør vi best ved å skape engasjerende innhold som våre følgere responderer på, deler videre og engasjerer seg i. I sosiale kanaler måler vi rekkevidde og engasjement. Vi ønsker selvsagt at flest mulig følger oss i sosiale kanaler, men det viktigste er å ha oppmerksomheten til de relevante og interesserte menneskene.

Hva gjør dere?

Dette er kompaktversjonen av hvordan vi forholder oss til kommunikasjon i digitale kanaler, hvordan vi jobber med dette stoffet hver dag. De tendenser og bruksmønstre vi ser på vår kant er imidlertid ikke nødvendigvis de samme som de du og andre opplever. Alle brukergrupper er ulike, og det som er viktige kanaler for oss, er kanskje mindre viktige for dere, eller kjennetegnes av helt andre former for interaksjon. Vi håper du som har lest dette tar deg tid til å fortelle om hvilke likheter – og ulikheter – dere har på deres kant. Eller kanskje du er helt uenig i hvordan vi burde prioritere vårt arbeid?

Vi vil gjerne lære av andre, med åpenhet om egen filosofi, strategi og arbeidsform.

Legg igjen en kommentar, da vel – så lærer vi av hverandre!