Kategoriarkiv: Rekruttering

Langt fra likelønn i kommunikasjonsbransjen

Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i kommunikasjonsbransjen enn det er for kvinner og menn i hele arbeidsmarkedet under ett. Det til tross for at det er langt flere kvinner i kommunikasjonsjobber. 

Hele 67 prosent av Kommunikasjonsforeningens drøyt 4000 medlemmer er kvinner, og man skulle dermed kanskje tro at lønnsutviklingen for kvinnelige kommunikasjonsutøvere holdt tritt med mennenes. Likevel viser foreningens ferske lønnsstatistikk for 2016 at mennene i bransjen i snitt tjener 15 % mer enn sine kvinnelige kollegaer. I Aftenposten forrige uke skrev Kjersti Misje Østbakken fra Institutt for samfunnsforskning at kvinner i snitt tjener 88 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Dermed kommer altså kvinnelige kommunikasjonsutøvere dårligere ut sammenlignet med sine mannlige kollegaer enn gjennomsnittet for hele arbeidsmarkedet under ett.

Ikke bare forskjell blant lederne

Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, blogger om lønnsforskjeller blant kommunikatører.

For all del, folk som jobber innen kommunikasjon tjener godt. Gjennomsnittslønnen for en kommunikasjonsrådgiver uavhengig av sektor og kjønn er 570 300 kroner. Men hvorfor tjener mennene i snitt så mye mer enn kvinnene? Det er lett å tro at det kan skyldes at menn dominerer i lederstillinger. Og det gjør de. Selv om menn kun utgjør 33 prosent av medlemsmassen til Kommunikasjonsforeningen, er 44 prosent av kommunikasjonsdirektørene og 38 prosent av kommunikasjonssjefene menn. Men, det alene forklarer ikke den store lønnsforskjellen, for den er minst like stor blant kommunikasjonsrådgiverne. Størst er den faktisk blant kommunikasjonsrådgivere i privat sektor hvor gjennomsnittslønnen til mennene i snitt ligger 16 prosent over kvinnenes, mens den for kommunikasjonssjefer og –direktører er henholdsvis 14 og 12 prosent høyere. I offentlig sektor er det også forskjeller, om enn mindre, med 6 prosent for kommunikasjonsrådgiverne og 8 prosent for kommunikasjonssjefene.

Kvinner høyest utdannet

Kommunikasjonsfolk er høyt utdannede mennesker. 41 prosent av medlemmene til Kommunikasjonsforeningen har mer enn fem års utdannelse, og kvinnene representerer hele 73 prosent av dem. Hvis utdanning var et kriterium for høy lønn, skulle dermed kvinnene vært lønnsvinnerne.

Størst forskjell for 40-åringene

Men helt fra kvinnene går inn i arbeidsmarkedet, tjener de litt mindre enn menn. Blant de unge utøverne, er det likevel små forskjeller mellom kjønnene. Startlønnen til unge menn og kvinner er ganske lik, men så skjer det noe. Etter passerte 30 år, vokser forskjellene og størst er den blant 40-åringene. Da tjener menn i snitt 13 prosent mer enn kvinner, og verst er det i privat sektor hvor gjennomsnittslønnen til mennene er så mye som 20 % mer enn kvinnenes.

Ikke nytt

Kommunikasjonsforeningen har siden 2007 gjennomført en årlig lønnsundersøkelse blant medlemmene. Det har i alle disse årene vært store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i kommunikasjonsyrker. Forskjellen bli heldigvis mindre, men at det innen noen stillingsgrupper og sektorer fortsatt er så stor forskjell som det, viser at vi fortsatt har en lang vei å gå. Nå er det på tide at arbeidsgivere står opp for sine kvinnelige kommunikasjonsmedarbeidere og sørger for at det blir lik lønn for likt arbeid.

Fakta om undersøkelsen: Kommunikasjonsforeningens lønnundersøkelsen ble sendt ut til alle medlemmer i arbeid i desember 2016. Undersøkelsen ble avsluttet i januar 2017 og det kom inn 1676 svar. Respondentene gjenspeiler foreningens medlemsmasse.

Innlegget ble først publisert på medier24.no

Fortell meg hvem du er!

Skrevet av Frida Marie Grande

Språk, bildebruk og ordvalg er viktig i kommunikasjon. Det er vi alle klar over. Men har vi hodet med oss når vi rekrutterer?

I forrige uke la Mediabemanning ut en stilling på Kampanje.com, der de søkte ”Leder for innholdsmarkedsføring”. Selv om jeg ikke er på jakt etter jobb selv, syns jeg det er spennende å følge med på jobbmarkedet og hvordan virksomheter kommuniserer ledige stillinger.

Og det er noe jeg har undret over i lang tid. Hvorfor velger enkelte virksomheter å rekruttere gjennom et byrå uten å fortelle hvem de er? I flere jobbannonser får man ikke mer informasjon enn hva slags arbeidsoppgaver stillingen innebærer og hvilken tittel du vil få ved å ta på deg jobben.

Arbeidsgiver - for kunde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns det er pussig. Det er klart at enkelte større aktører ønsker å skjule sin identitet fordi de er i gang med å bygge opp en satsning de ikke ønsker at verden skal vite om helt ennå. Andre har kanskje slitt med et dårlig omdømme og trenger å gå nye veier for å tiltrekke seg flinke folk. Men utover dette ser jeg ingen grunn til å ikke fortelle hvem du er når du rekrutterer. Så hvorfor ser jeg det så ofte, da?

La oss gå tilbake til eksempelet jeg presenterte innledningsvis: ”Leder for innholdsmarkedsføring”. En spennende tittel som får meg til å klikke på annonsen. Men hva med veien videre? I denne annonsen står følgende arbeidsgiver oppført: Mediabemanning – for kunde. (Og det er ikke første gangen jeg ser dette).

For meg personlig er det helt fjernt å søke på en slik stilling. For hva slags innhold er det snakk om? Er det Kreftforeningen eller Kongsberg Gruppen som trenger min assistanse? Førstnevnte kunne jeg gledelig jobbet for. Sistnevnte er det ikke snakk om at jeg skal ha noe med å gjøre. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som er opptatt av hvem jeg jobber for, selv om arbeidsoppgavene i seg selv er spennende. Tenk hvor mange kvalifiserte og engasjerte kandidater du kan gå glipp av ved å skjule navnet ditt!

Det er (minst) tre gode grunner til å fortelle hvem man er, når man rekrutterer:

1.    Du når ut til de menneskene som virkelig engasjerer seg i deg og ditt virke. Mange som ikke selv kan ta jobben velger kanskje å dele den videre til sine venner, fordi de vet hvor spennende og bra din virksomhet er.

2.            Det er en arena der du kan nå ut til mennesker som ikke visste om virksomheten din fra før. Kanskje potensielle kunder ser annonsen og får øynene opp for dere?

3.            Du kan være kreativ og kommunisere ut den ledige stillingen på flere flater. Jeg syns Apeland gjør det på en fortreffelig måte, her.

HR og PR bør gå hand i hand om man ønsker å få de beste kandidatene i land. Er dere ikke enig?

Gi oss lønnen vi fortjener

Mentoren vår, du som er i bransjen! Gi oss i dag lønnen vi fortjener. Omfavn vårt engasjement, som vi og omfavner ditt talent.

zebra
Fargerik sebra søker lønn for strevet. Illustrasjonsfoto: Vaccoda Design.

Praktisk erfaring i kommunikasjonsbransjen er gull verdt for studenter som ønsker å nå langt. Vi har behov for å sette teori ut i praksis. Det vet vi — og det vet bransjen.

«Du må være kreativ! Det gjelder å skille seg ut fra mengden og vise at du har gjort relevant og spennende arbeid tidligere» blir vi stadig fortalt (gjerne med en lysende PowerPoint-slide i bakgrunnen av et kontorlandskap, kreativt illustrert med en sebra kledd i regnbuens farger). Skikkelig CV-mat og en malplassert sebra — det er hva som skal til.

Mange av oss blir sittende og granske denne sebraen mens vi tenker: Dette skal jeg få til! Jeg må bare gjøre meg synlig for de rette menneskene. Prate med de som engasjerer meg. Nøyaktig slik en sebra antakelig ville gjort.

Økonomien begrenser

Dessverre oppstår det problemer i vår lyserosa boble når virkeligheten inntreffer og det viser seg at engasjementet vårt er på kollisjonskurs med det beskjedne stipendet vi får utbetalt fra Lånekassen. For de aller fleste holder det ikke å være fargerik og ambisiøs — pengene vi får er ikke tilpasset boligprisene, ei heller streberne som ønsker et internship der de ikke får en eneste krone utbetalt.

Vi er ikke i posisjon til å kreve høyere saldo på den bunnskrapte brukskontoen vår. Har man først blitt en fargerik sebra i bransjen, ja, da gjør man alt i sin makt for å beholde den posisjonen. Ingen vil la verdifulle muligheter gå fra seg ved å sette seg på bakbeina. Lønn er med andre ord ikke en del av vokabularet til oss nederst på rangstigen. Vi må tilpasse oss og være takknemlige overfor de som faktisk gir oss en sjanse.

I feil retning

Jeg og mange med meg er fullt klar over at erfaring gir oss et forsprang på mange av våre medstudenter. Men la oss være ærlige: Erfaring betaler ikke regninger, skaffer oss ikke mat på bordet og sikrer ikke en god helse.

At bransjen har en kultur som er på vei i feil retning, bekymrer meg av flere grunner. For det første legger det til rette for et kolossalt stressnivå for de som virkelig går all in; med fulltidsstudier, tre frivillige verv, et internship og en jobb i kassa på Kiwi, er det ingen tvil om at enhver ville blitt utslitt. I tillegg til potensielt dårligere mental og fysisk helse, er det klart at skolefokuset blir svekket. Og hvordan skal vi kunne sette teori ut i praksis hvis vi ikke har tilegnet oss noen teori, fordi vi er for opptatte med praksisen? Dessuten kan et klasseskille lett oppstå, der de som har en pappa med døgnåpen lommebok har større forutsetninger for å ta på seg ulønnede internships enn det andre har.

Det blir for dumt.

Er dere villige til å investere i oss?

Så da spør jeg arbeidsgiverne der ute: Når vi er ferdigutdannede og skal søke jobb — ønsker dere en falmet sebra, som er nær å møte veggen, og som ikke har hatt mulighet til å sette seg skikkelig inn i pensum? Eller vil dere ha en fargeklatt som har god helse, orden på det vedkommende har studert og er sulten på å ta virksomheten din til nye høyder?

Dersom det siste alternativet er å foretrekke, så foreslår jeg at dere ser nærmere på muligheten for å ansette en student i en deltidsstilling hos dere — med lønn. La meg presisere at jeg ikke er ute etter luksus blant studenter. Det er snakk om å gi nok. Nok penger til at vi slipper å ha den ekstra kassajobben som sliter oss ut. For meg virker det åpenbart at den lille summen er gull verdt dersom dere får tak i en student som gir jernet — dere investerer tross alt i fremtiden.

Vi skal ikke gi opp

Min oppfordring til alle kommunikasjonsstudenter er å beholde trua. Vi har en haug av bedrifter og organisasjoner som arbeider med kommunikasjon i dette landet, og jeg er sikker på at flere kunne trengt en assistent med nye innvendinger og en kreativ tankegang. Reis til bedriften som interesserer deg, ring kommunikasjonsrådgiveren du kom i prat med på seminaret du deltok på forrige uke. Vis at du er interessert og at du faktisk er en student det er verdt å satse på!

Et felles mål for bransjen

Vi er alle enige om èn ting: God kommunikasjon er viktig, og for å oppnå det er vi avhengige av flinke fagfolk. Jeg kan ikke gjøre noe for å sørge for at studenter får betalt der de har praksis, så jeg legger i dag ansvaret over på dere arbeidsgivere. Gi oss mulighet til å blomstre. Gi oss grunner til å snakke varmt om den bransjen vi skal inn i. La oss være stolte over en bransje som ser behovet til fremtidens kommunikatører, og som handler deretter.

Nå er det på tide at vi legger Powerpointen med den stilige sebraen og de flotte fargene til side. Vi vet hva dere ønsker av oss. Det vi er avhengige av er å få de riktige verktøyene til å kunne oppnå dette!

Spørsmålet er om dere er villige til å hjelpe oss.

Å lede de beste

møte

De mest talentfulle medarbeidere lar seg ikke motivere og engasjere av de samme faktorene som ‘vanlige’ kunnskapsarbeidere, argumenterer Gareth Jones og Roberto Goeffe, forfatterne av boken «Cleaver, Leading Your Smartest Most Creative People».

Noe av det viktigste en leder av en kunnskapsbedrift gjør, er å gjøre organisasjonen attraktiv for kandidater med høy ytelse og høyt fremtidig potensial. Likevel ser vi ofte at mye av ressursene går med til «bråkmakerne» i den andre enden av skalaen. Å eie de kloke hodene er blitt mer viktig i den post-industrielle kunnskapsbaserte økonomien enn noen gang. Jones og Goeffe peker på at de beste talentene blir demotivert av byråkratiske prosesser, tung intern politikk og utilstrekkelig ledelse. Continue reading

Nye medievaner krever en ny type kommunikasjonsrådgivere

sjonsfoto- iPad

Aldri har folks medievaner endret seg raskere. Derfor trenger vi kommunikasjonsrådgivere med ny kompetanse.

Da jeg fikk sommerjobb i Telenors kommunikasjonsavdeling for 15 år siden, var faksmaskinen ett av mine viktigste arbeidsverktøy. Jeg tuller ikke. Faksen ble brukt til alt: Utsendelse av pressemeldinger, DM-er og korrektur til reklamebyrået. Vi kunne mye om papirkvalitet, trykk, høyoppløselige bilder og distribusjon via posten. Kommunikasjonsdirektøren hadde mange venner på Tostrupkjelleren. Det var det som skulle til for å få noe på trykk i avisen. Continue reading

Kritisk tenkning og ny teknologi

Skrevet av Øystein Pedersen Dahlen

Hans Petter Fosseng mener at dagens kommunikasjonsutdanninger ikke gir studentene god nok kunnskap til å løse de digitale arbeidsoppgavene de vil møte på i arbeidslivet. Utdanningene holder ikke lenger mål når det er snakk om digital kompetanse. Fosseng etterspør derfor mer teknisk og digital opplæring, blant annet datakoding. Continue reading

Fremoverlent informasjonskonsulent med EDB-erfaring søkes

For en bedrift i vekst søker vi en dynamisk informasjonskonsulent som har bred erfaring med tekstbehandling og regneark. Du vil arbeide med spennende problemstillinger i et utviklende miljø.

En likende stillingsutlysning sto på trykk i Dagens Næringsliv for noen år siden uten at noen stilte spørsmålstegn ved språkbruken. Mange av dagens unge kommunikatører gikk fortsatt i kortbukser og lange strømper, og når vi ser tilbake er det påfallende hvor gammeldags en slik annonsetekst oppleves i dag. Veien til dagens kompetansekrav virker lang. Continue reading