Kategoriarkiv: Presentasjonsteknikk

Vi trenger konkretiseringskompetanse

Ordet konkretiseringskompetanse er mitt favorittord. For meg er det nettopp dét strategisk kommunikasjon handler om: å forklare og kommunisere kjernen i en sak. 

Som leder og konsulent har jeg flere ganger opplevd at beslutningstakere ikke helt har forstått saken de skal mene noe om. Konsekvensen kan være at de ikke helt forstår hva de beslutter eller hva som er konsekvensen av beslutningen.

For snart ti år siden viste min tidligere kollega Ingrid Asphjell Di Meo meg en presentasjon om konkretiseringskompetanse. Det festlige og alt for lange ordet lærte meg en ting: at jeg alltid må tørre å spørre «Hva betyr dette egentlig?»

Jeg mener en av de viktigste oppgavene kommunikatører har, er å hjelpe andre, gjerne ledere, i å konkretisere og forklare. Hva innebærer egentlig den nye strategien, prioriteringene ledelsen sier de har gjort eller alt snakket om å endre kulturen i virksomheten?

Med kommunikasjon som verktøy, kan vi bidra til konkretisering på flere måter. Her er noen eksempler jeg selv har erfart:

1. Vi kan hjelpe ledere og andre å svare på det viktigste spørsmålet. For eksempel: vurderer du måloppnåelsen som god, middels eller dårlig? Mange skriver eller snakker mye om hva de har gjort, men glemmer å svare på det viktigste.

2. Vi kan skille det vesentligste fra det mindre vesentlige. Mange av oss kjenner igjen 80-20-regelen fra webprosjekter: konsentrer deg om de 20 prosentene som er viktigst for brukerne og gi litt bengen i resten. Ved å hjelpe ledere og andre å finne kjernen og prioritere, blir kommunikasjonen mer vesentlig og strategisk.

3. Vi kan designe en god arbeidsprosess. I arbeidet med årsrapporten er det viktig å ha et felles beslutningsgrunnlag med en klar bestilling, konkretisert i en redaksjonsplan, klar struktur og visuelle sideskisser som hva bidragsyterne skal gjøre, og hvordan. Det reduserer frustrasjonen og gir et bedre resultat.

4. Vi kan lage gode maler som gjør det lettere å lykkes. De fleste som skal levere innhold til en årsrapport, forteller at de er frustrerte over prosessen. Det samme gjelder nok mange andre oppgaver. Jeg har erfart at vi kan bruke vår konkretiseringskompetanse til å vise hvordan andre kan skrive og kommunisere kortere, mer pedagogisk og mer vesentlig. En måte å gjøre det på, er å utvikle en mal på ett fagområde med reelt innhold, slik at det er mulig å gjøre omtrent det samme. Gjør som jeg gjør, ikke som jeg sier, om du vil.

5. Vi kan forenkle ved å kommunisere mer visuelt. Det blir ganske konkret og oversiktlig når en leder må sette grønne, gule eller røde lys for å kommunisere graden av måloppnåelse, gjerne med en kort avviksforklaring. De dyktigste virksomhetene klarer også å forklare hele virksomheten og svært komplekse sammenhenger med én illustrasjon og én powerpoint-slide.

Väsby kommune viser at det er mulig å kommunisere klare mål både visuelt og med tekst. Grønne, gule og røde lys gir leseren rask oversikt og innsikt i vurderingene. Det er modig og klarspråk i praksis. Foto: Skjermdump fra årsrapporten til Väsby kommune.

 

«Slik gjør vi det hos oss» 

For noen år tilbake var jeg ansvarlig for å utvikle og gjennomføre en kommunikasjonskampanje for å styrke sikkerhetskulturen i Statens pensjonskasse. Målingene viste at de ansatte etter kampanjen hadde mer kunnskap, riktigere holdninger og mer motivasjon, men aller viktigst: de gjorde i langt større grad det de skulle. Jeg tror den viktigste grunnen til at vi klarte å styrke sikkerhetskulturen, var at vi klarte å forklare hva god sikkerhetskultur var. Vi dechiffrerte og konkretiserte ti sikkerhetsbud som forklarte «Du er flink når du …». Skal vi klare å endre organisasjonskulturen, må vi evne å forklare hva som er ønsket atferd, eller «slik gjør vi det hos oss». Det betyr ikke at det er lett å endre kulturen, men det er langt enklere å jobbe mot noe vi er enige om hva er og innebærer.

Klarspråk i praksis 

For meg holder det ikke at en kommunikasjonsrådgiver kan skrive godt og overlater resten til fagfolkene. Skal vi vise verdien av kommunikasjonsfaget og være gode rådgivere må vi skaffe oss nødvendig innsikt. Vi må sette oss inn i kompliserte saker og bruke den tiden det tar for å kunne avdekke, konkretisere og forenkle, omtrent på samme måten jeg forestiller meg at de dyktigste gravejournalistene jobber. De beste rådgiverne og konsulentene har evnen til å dechiffrere og konkretisere saker for andre.

Konkretiseringskompetanse virker 

Når kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skal dele ut Klarspråkprisen 27. februar, vil vinnerne antakelig score høyt på konkretiseringskompetanse – selv om ordet står til «veldig tunglest» på lesbarhetsindeksen. Nettopp fordi det er medisin som virker.

Tre tips til en bedre tale

Gjennom ti år har jeg skrevet alt fra konfirmasjonstaler til store teatertaler ment for flere tusen mennesker. Her er mine tre beste tips, som jeg ikke har lest i en bok.

Sett punktum etter ti minutter

Er du en taleskriver som selv aldri holder taler? Prøv og du vil forstå hvilken kraftanstrengelse en tale er. 50 % av opplevelsen består av talerens evne til å gi teksten energi og nerve. Ytterst få makter å holde intensiteten oppe i lenger enn ti minutter. Den gode nyheten er at de fleste får sagt usedvanlig mye på ti minutter, forutsatt at man bestemmer seg for det. Så hvis du kan, sett punktum etter ti minutter. Dersom du ikke kan velge, men har fått tildelt en viss tid – for eksempel 50 minutter – skriv for all del ikke en 50 minutters lang tekst. Skriv 5 x 10 minutter. Mellom hver del legger du inn et lengre avbrekk som gir taleren muligheten til å puste og hente ny energi. Det kan være noe så enkelt som å utbringe en skål, vise en film eller involvere publikum på et vis. De neste ti minuttene bør ha et annet temperament for å gi teksten dynamikk. Tenk at du skriver en symfoni med fem akter. Temaet er gjennomgående men energi og intensitet veksler med tydelige taktskifter mellom hver del. Denne oppbyggingen gir taleren de beste forutsetningene til å holde egen – og dermed publikums – energi oppe gjennom hele talen

Christine Viland gir deg sine beste taletips som hun ikke har lest i en bok. Illustrasjonsfoto: iStock.
Christine Viland gir deg sine beste taletips, som hun ikke har lest i en bok. Illustrasjonsfoto: iStock.

Tenk kontekst

Med kontekst, så mener jeg ikke hvem målgruppen er eller hva som er anledningen for talen. Det har du mest sannsynlig allerede tenkt på. Jeg sikter til alle de praktiske eller fysiske elementene som kan slå hardt inn over opplevelsen. For eksempel om publikum sitter på harde, vonde trebenker eller om de allerede har stått ute og ventet i tre timer. For noen år siden hadde jeg skrevet det jeg anså som en av mine beste taler. Det var en tale som skulle vare i hele 40 minutter. Jeg elsket hvert eneste ord, for hvert ord var nøye utvalgt, veiet og satt sammen i noe jeg mente nærmet seg kunst. Jeg gledet meg til å føle responsen fra salen! Det jeg ikke hadde tatt med i betraktning var at klokken var 18.00. Publikum hadde vært på seminar hele dagen. Etter talen skulle deltakerne rett på middag. De var stivpyntede, sultne, tissetrengte men viktigst av alt: de hadde drukket. Mye. De var absolutt ikke mottakelige for 40 minutter med talekunst. Taleren mistet publikum etter de første ti (surprise). De neste 30 minuttene var en pine. Den beste talen jeg til da hadde skrevet ble til den dårligste, nettopp fordi jeg ikke tok hensyn til de banale omstendighetene.

The crack in everything

I dag er vi så godt vant med eminente talere og perfekt retorikk at mye god tale har mistet sin effekt. Vi lengter etter noe ekte, noe ærlig. There is a crack in everything, sang Cohen. En virkelig strålende tale har alltid et innslag av noe uventet, spontant, uperfekt. Det kan være et annerledes anslag, en digresjon, noe selvopplevd, noe utleverende eller sårbart. Vi liker det uperfekte. Vi elsker andres feil. Jeg er ganske sikker på at dere liker denne teksten bedre med historien om mitt livs dårligste tale enn uten. Feil gir troverdighet. Det perfekte er løgn. Så gi for all del talen din rom for det sårbare, krevende, kompliserte og vanskelige, det dønn ærlige og uventede. Det spiller taleren god. Det er disse øyeblikkene vi husker. Det er disse historiene som gir taleren kraft og bygger ethos.

Hva er ditt beste taletips?

Inspirer dine tilhørere!

Med noen få ord kan vi uttrykke intens kjærlighet. Med de ”riktige” ordene kan vi oppnå tillit og troverdighet. Med lidenskap kan vi inspirere andre. Har du lyst til å bli en bedre foredragsholder? Her er sju råd!

Gjesteinnlegg av Hilde Bringsli, rådgiver og tekstforfatter i Itera Gazette

1. Husk å presentere deg med mer enn bare navn og tittel

Det høres kanskje banalt ut, men det er viktig å presentere seg utover bare navn og tittel, dersom noen ikke allerede har gjort det for deg. Fortell litt om deg selv og hvorfor du brenner for temaet du skal snakke om. Start gjerne med en historie, men pass på at den ikke blir for lang.

Tips! Snakk med en kollega som er flink på introduksjoner, eller se og lær av andre på internett.

2. Vær bevisst på hvordan du snakker

Kommunikasjon mellom mennesker blir påvirket av mange faktorer. Kroppsspråket vårt er det viktigste, deretter kommer stemmebruk og til slutt ordene vi bruker. Språkforskere har kommet frem til at det verbale språket utgjør ca. 30 prosent av det folk oppfatter, mens ca. 70 prosent kommer via kroppsspråket. Da er det ikke nok å si de rette tingene, hvis kroppen ikke henger med.

Tips! Reflekter litt. Hvordan beveger du deg når du holder foredrag? Hvordan bruker du hendene? Hvordan sitter du? Snakker du fort eller sakte? Er toneleie høyt eller lavt? Har du noen uvaner – står med hendene i lomma, drar fingrene gjennom håret eller klør deg på nesen?

3. Ikke bruk et språk som skaper avstand

Selv om kroppsspråket ruver på topp, er det verbale språket et mektig verktøy. Språket vårt kan skape relasjoner og det kan skape avstand. Bruker du ord og uttrykk tilhørerne ikke forstår eller er usikre på, vil de lett kunne føle på avmakt. De kan til og med kjenne seg dumme, eller mindre betydningsfulle enn deg. Ha derfor et bevisst forhold til hvilke ord og uttrykk du bruker. Må du bruke ord ikke alle har forutsetning for å forstå, forklar dem på en folkelig måte.

Tips! Test foredraget ut på en eller to utenforstående. Er det ord og begreper de ikke forstår? Er det andre ting de reagerer på eller synes er uklart?

Illustrasjon: Åste Laberg/Itera.
Bruk ord og uttrykk tilhørerne dine forstår. Illustrasjon: Åste Laberg/Itera.

4. Vær opptatt av tilhørerne dine

En god formidler er opptatt av publikummet sitt, og har satt seg inn i hvem de er. Uansett om du skriver artikler for et magasin, driver med markedsføring eller holder foredrag, må du vite hvem du kommuniserer med, og aller helst bør du kjenne dem godt.

Tips! Gjør det du kan for å finne ut mest mulig om tilhørerne dine. Snakk med arrangøren som har invitert deg til å holde foredraget, eller, dersom du har en navneliste og den ikke omfatter altfor mange, søk på deltakerne på Google.

5. Vær lidenskapelig

Lidenskap er en viktig faktor når vi skal lære bort noe eller inspirere andre. Den som selv ikke er inspirert vil aldri kunne inspirere andre. Og folk som står bak lap-toppen og har blikket festet på den, eller stort sett har blikket rettet mot slidesene på lerretet, vil neppe fremstå som  inspirerende. Beveg deg på scenen, bruk kroppsspråket til å skape liv og vise engasjement. Henvend deg til publikummet. Når vi inkluderer tilhørerne våre, øker sjansen for at de engasjerer seg.

Tips! Lær av andre store talere. Barack og Michelle Obama er to høyaktuelle kandidater. Her hjemme har mange latt seg inspirere av sosialmedisiner Per Fugelli, legen og livsfilosofen som lærer folk å leve litt mer, engste seg litt mindre og gripe livet her og nå.

Gode taler og foredragsholdere er det mange av på amerikanske TED Talks -”Ideas worth spreading”. Søk på tema du er interessert i og du har nok å gjøre de neste timene.

6. Tør å vise menneskelige sider

Vi mennesker har mange fellestrekk. De fleste av oss har både styrker og svakheter, vi har ulike roller. Jeg er datter, venn, kollega, mamma og ektefelle. Mange av oss har opplevd gode og mindre gode ting i livet. Og de aller fleste har en eller flere fritidsinteresser. Fellesnevneren for mange av dem som lykkes med å engasjere sitt publikum, er at de byr på seg selv – forteller historier fra livet sitt som er relevant i den aktuelle settingen.

Tips! Neste gang du skal holde et foredrag, forsøk å koble deg til tilhørerne dine på et menneskelig nivå, og ikke vær ikke redd for å avsløre ”svakhet”. Det viser at du menneskelig.

7. Respekter tiden

Hold deg alltid til tiden du har fått. Respekterer du ikke dette, skaper du problemer for den som kommer etter deg og sannsynligvis også arrangøren. Husk også å takke for at du ble invitert til å holde foredrag, og hvis du synes publikummet ditt har vært bra, så si det! Alle liker å få ros.

Tips! Test ut på forhånd hvor lang tid du bruker på å holde innlegget. Skal du ha en PowerPoint-presentasjon, skriv ned hvor mye tid du skal bruke på hver slide. Da har du stålkontroll på tiden.

Gjenbruk et godt førsteinntrykk!

Daglig står noen fra Innovasjon Norge på en scene og presenterer et budskap. Daglig ønsker vi at etterlatt inntrykk er et klart budskap levert fra dyktige fagpersoner. Daglig ønsker vi at de som ikke kjenner oss får et godt førsteinntrykk av hvem vi er og kompetansen vi besitter. Og noen ganger er dette ekstra viktig for oss. Da må vi eie scenen fra første sekund.

De siste ukene har vi hatt et par arrangementer der vi har lagt ekstra jobb i å fange publikum fra første sekund. Ett av disse var Oslo Urban Arena, der vi lanserte vår første strategiske rapport på smarte byer og samfunn. Vi har også stått på prestisjefylte Bloomberg Sustainable Business Summit i New York for å snakke om bærekraft i norsk innovasjon. Til begge temaene brukte vi film. Til begge temaene henvendte vi oss til et internasjonalt publikum, der engelsk språkdrakt var essensielt. Og for å være både tids- og kostnadseffektive to ulike temaer til tross – brukte vi samme film i to ulike versjoner.

Alle som har sett Anita Krohn Traaseth på scenen vet hvilket fyrverkeri hun er. Men før hun slapp til lot vi nevnte filmer sette publikum i riktig modus. Film spiller på hele sanseapparatet, og om en fyller film med fakta, eller om en lar film spille på emosjoner, er det effektiv kommunikasjon når gjort riktig.

Smarte byer

Til vår rapport om smarte byer og samfunn ønsket vi å gi publikum en formening om mulighetsrommet som ligger i smarte byer. Feltet er så stort, rommer så mange tråder, og innehar så stort potensiale, at det er vanskelig å helt ut forestille seg fordelene som kan utnyttes i smarte byer. Norske forhold er egentlig for små til å fullt utnytte effektene som dras ut av smarte byer, men løsningene har vi alle forutsetninger for å komme opp med. Vi ønsket å fokusere på kjernen i det hele – smarte byer bruker teknologi til å utvikle bærekraftige løsninger for å gi oss bedre bomiljøer. Lite på konkrete løsninger, mer på hvordan våre valg for framtiden påvirker de miljøer vi bor i og deres inngripen i vår hverdag.

Filmen Smart City, slik den ble presentert under Oslo Urban Arena.

Å filme framtidens byer er ikke lett. Å filme teknologi er sjelden spennende. Vi hadde ikke noe av dette på film fra før. Men vi hadde stor tilgang på arkivmateriale som viser hvordan verdens byer er i dag. Ved å benytte arkivmateriale som viser dagens utfordrende situasjoner, med en god og gjennomarbeidet kommentarstemme som løfter opp mulighetsområdene, kunne vi både servere fakta og berøre emosjoner. Med en sluttappell som både utfordret og var tankevekkende regisserte vi et oppspill til Anita Krohn Traaseths foredrag.

Bærekraftige samfunn

Til foredraget hos Bloomberg hadde vi 8 minutter til rådighet. 8 minutter til å fortelle om norsk tilnærming til bærekraftig innovasjon.  8 minutter hvor Bloomberg absolutt ikke ønsket en standard powerpoint-presentasjon, men noe mer. På denne scenen måtte vi gjøre et inntrykk. Vi trengte en introduksjon som satt. Vi trengte fakta og følelser. Vi trengte film.

Med 8 minutter til rådighet kunne vi heller ikke bruke 2 minutter til film. Vi måtte være korte og direkte. Men vi hadde ingen kort film om bærekraft. Vi hadde imidlertid den nye Smart City-filmen, der bærekraft var blant de sentrale elementene vi hadde valgt å fokusere på bare noen dager tidligere. Ved å klippe om Smart City-filmen filmen, der vi vektla bærekraft-budskapet, hadde vi en film som adresserte tematikken helt tydelig, og det på bare 40 sekunder. Ved å klippe ned den eksisterende filmen slapp vi å produsere noe nytt. Ved å klippe ned denne filmen visste vi at vi hadde noe som funket, og som satte publikum i salen i riktig modus, med en god balanse mellom fakta og følelser. Anita hadde det hun trengte for en knall introduksjon der hun kunne gå rett på budskap uten å bygge bakgrunnskontekst.

Filmen om bærekraftige samfunn var i seg selv gjenbruk av eksisterende materiale. Ved å bruke samme film kunne vi levere et godt førsteinntrykk – to ganger!

Bildetekst: Filmen Sustainable Society, slik den ble presentert under Bloomberg Sustainable Business Summit.

Bli en Bill Clinton, du også!

Det sies at de som har truffet ham, føler seg som det eneste mennesket i verden. Her er mine fem tips til hvordan du kan gi et godt førsteinntrykk.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert.

Da jeg begynte på mitt siste masterprogram på BI, Samspill og ledelse, fikk jeg endelig fordypet meg i noe jeg alltid har vært interessert i. Hva kan vi gjøre for å skape et godt førsteinntrykk, både for oss selv og bedriften vi jobber i? 110 forskningsartikler senere er det disse hovedpunktene jeg sitter igjen med.

1. Vær bevisst på hvert nye møte

Husk at hvert eneste møte med noen du ikke har truffet før, er en mulighet til å virkelig se ham eller henne. Det smitter over på din bedrifts omdømme også.

For et par måneder siden var jeg på oppdrag for NAV i Bodø. Jeg har faktisk aldri opplevd maken. De aller fleste ante ikke hvorfor jeg var der. Men uansett hvor jeg gikk (på toalettet, for å fylle på kaffe, hente jakke), smilte og hilste alle på meg. Som ekstern person følte jeg meg inkludert og likt. NAV Bodø er absolutt et sted jeg har lyst til å komme tilbake til.

I motsetning til dette var jeg hos en konsulentselskap i Oslo for en stund siden. Jeg skulle til og med holde kurs, så alle visste hvorfor jeg var der. Men ingen kom bort og sa hei, der jeg sto fremst i rommet. De gikk bare forbi. I pausen var de absolutt hyggelige, men jeg reflekterte over at jeg ble overrasket i begynnelsen og lurte på hvordan kurset kom til å bli.

Foto: Tekstdoktor.no
Tenker du over hvordan andre oppfatter deg? Her er Christine Calverts fem tips til å gi et godt førsteinntrykk. Foto: Peter Parker Mydske.

2. Tenk på kroppsspråket ditt

Første gang du møter noen bør du ha et åpent kroppsspråk. Dette vet du sikkert, og selv om det er «så behagelig å ha armene i kors», er det gjort mye forskning på dette området. Smil og ha blikkontakt. Når du viser at du er tilsnakkendes, vil også flere snakke med deg. Visste du forresten at forskning viser at kvinner smiler mer enn menn?

3. Oppfør deg pent mot dine medmennesker

Har du noen gang truffet en person for første gang, og så legger du merke til at hun ikke er hyggelig mot resepsjonisten? Eller har du sett fyren som går mutt om bord i bussen uten å hilse på bussjåføren – og deretter havnet på møte med ham?

Er du hyggelig mot folk rundt deg, vil vi andre få et bedre førsteinntrykk. Det er svært lite tiltalende å overse menneskene rundt oss som får hjulene til å gå rundt.

4. Tenk på om du skaper hindre for kommunikasjonen

«Kan jeg bruke shorts i et møte med ledere i mediebransjen?» spurte en usedvanlig kjekk ung redaktør (som sikkert har pene ben også) på Facebook. De fleste av oss svarte at det kommer an på hvem han skal møte og hva settingen er. Han endte med å gå i dongeri og T-skjorte og fikk bagett på møtet, så det gikk tydeligvis bra.

Forskning viser at vi liker dem som er lik oss selv. Men hvor like skal vi være?

Da jeg søkte jobb i Det Norske Veritas (nå DNVGL), tok jeg en råsjanse og kjørte motorsykkel til første intervju i skinndress og cowboystøvler. Jeg fikk høre senere at samtlige av de andre kvinnene som hadde søkt, hadde på seg stramme thaisilkedrakter og høye hæler (vi snakker 90-tallet, altså). Det å skille meg ut, men samtidig dele de samme faglige verdiene om kommunikasjon og relasjonsbygging, var det som skulle til for å lande drømmejobben.

5. Og så slipper vi ikke unna sosiale medier

Tenk på at sosiale medier er det første møtet for mange med deg og/eller bedriften din. Jeg ble ikke spesielt imponert over denne meddelelsen om Gulltaggen, Norges største konferanse om digital kreativitet. Mulig at jeg er lettsjokkert, men jeg får ikke lyst til å løpe til en lunsj hos en bedrift som tvitrer på denne måten:

gsgsg
Tenker du over hvordan du oppfattes i sosiale medier? Skjermdump fra Twitter.

Det betyr ikke at du ikke kan være kritisk, men at dine mindre positive twittermeldinger (og andre ytringer) må gi noe mer til omverdenen enn bare et gjesp.

Slik blir du en god (og populær) foredragsholder

De siste par årene har jeg vært så heldig å kunne være til hjelp for ferske foredragsholdere. Noen ganger fordi jeg skal snakke på samme scene, andre ganger fordi noen anbefaler at de tar en prat med meg. Jeg håper at disse tipsene kan være til hjelp for deg hvis du blir stressa, nervøs eller begge deler.

(Bare så det er sagt – jeg er alltid nervøs. Det gir nødvendig energi.)

Jeg ser nå for meg at du skal snakke på en større konferanse for første gang.

Før du går på scenen

  1. Hvis du blir bedt om å sende presentasjonen på forhånd, så hold fristen. Jeg vet at flere foredragsholdere etter hvert kommer på «blacklist», fordi de sender for sent, bytter presentasjon mange ganger, eller – aller verst – tar med seg ny presentasjon samme dag. Vi i publikum kan bli sure hvis vi må vente på nyoppsetting av mac/pc/presentasjon. Dette går ut over arrangementets omdømme også.
  2. Vær ute i god tid. Da får du kanskje testet presentasjonen og lyd. Dessuten er dette hyggelig gjort mot arrangørene, som blir stressa når foredragsholdere dukker opp i siste sekund. For mye kortisol er ikke bra for noen, aller minst en arrangør.
  3. Husk at du må ha på deg noe med baklomme. Vanligvis bruker du mygg (dingsen du har over øret med hudfarget minimikron på kinnet). Myggen har en klump som må plasseres i en lomme. Hvis du bruker mygg, så før ledningen inn ved nakken din og ned i klærne (og deretter i baklomma). Det er litt «newbie» å ha en myggledning dinglende rundt.
  4. Husk å ha twitteradressen din på hver slide. Hvis vi har lyst til å tvitre noe pent om deg og foredraget, er det kjedelig å rote rundt på Twitter for å finne ut hva du heter. (Ekstra tips – det er lurt å ha et fornuftig twitternavn.)
Arbeidsmiljødag Trondheim Spektrum
Christine Calvert som snakker på Arbeidsmiljødagen i Trondheim Spektrum.

Du er på scenen – tips om fremføring og innhold

  1. Husk at ingen vet hva du skal si. Jeg vet ikke hvor mange gode foredrag jeg har vært på, hvor foredragsholder etterpå sier: «Søren, jeg glemte det og det poenget, eller den gode historien jeg skulle tatt med.» Det gjør NADA! Vi aner ikke hva du har glemt.
  2. Alle, absolutt alle, ønsker at du skal gjøre det bra. Vi er sympatisk innstilt. Det gjør ingenting om du skjelver litt på hånda eller i knærne (PS: Kneskjelving synes aldri. Jeg lover!). Det som derimot ikke er så knall, er hvis du virker superkul og nonsjalant. Det er kun noen få som kan tillate seg dette, og det har med form og erfaring å gjøre.
  3. Stå støtt på gulvet. Hvis ikke du skal holde motivasjonsforedrag eller en annen type foredrag som krever masse «action», så holde deg på ett sted (hvis dette er riktig for deg). Ha ALDRI bena i kryss. (Her synder flere kvinner enn menn).
  4. Ha noe i hendene hvis du ikke vet hvor du skal gjøre av dem. Det kan være en klikker eller en tusj. Det aller beste er å ha hendene frie og bruke armene til å understreke poenger, men man kan ofte føle seg litt klønete på scenen. Ha ALDRI hendene i lommene eller armene i kryss.
  5. Ikke snakk for fort. Det er bedre å avslutte for tidlig enn for sent, så ta tiden på presentasjonen din og gi deg selv nok plass til å snakke rolig, men med energi.
  6. Snakk ALDRI om hva som ikke funker på presentasjonen din. Hvis en film ikke virker, gå videre. Hvis du har en skrivefeil (gulp) eller annen feil, er det unødvendig å fremheve det. Som regel ser vi det ikke uansett.
  7. Ikke selg produktet ditt, hvis ikke det er meningen. Det er en skikkelig «turn-off» å betale masse for å gå på konferanse og høre ett eller flere foredrag som egentlig bare er markedsføring. Foredraget ditt skal snakke for seg selv, uten påtrengende påminnelser om produkt, firma, tjeneste. (Her synder flere menn enn kvinner.)
  8. Ta imot applausen. Smil (selv om du er usikker på hvordan dette gikk). Vi vil gjerne klappe for deg! Kos deg med vel overstått foredrag, og husk å takke alle som kommenterer etterpå. Det er nedtur å høre på en som snakker ned seg selv etter et foredrag, og det ødelegger det etterlatte inntrykket.
  9. Delta på hele konferansen (hvis du kan). Som foredragsholder har du en utmerket mulighet til å bli kjent med hyggelige mennesker som er interessert i deg og ditt.

Den eneste måten vi lærer, er å prøve seg, feile litt, videreutvikle oss, ta sjanser og se på andre som er flinke. Hvis foredraget ditt går litt eller helt på trynet, er det glemt i morgen.

Med ett unntak, som jeg kommer til nå, og som ikke fortjener tall foran seg en gang: Ikke drit ut publikummet ditt! Det er svært lite sjarmerende når foredragsholder flere ganger sier: «Æ’kke dere på sosiale medier, ‘a!?», eller «Ikke alle på én gang, ‘a!» Dette er til og med dårlig oppførsel på vorspiel.

Du trenger ikke å være stormende morsom eller briljant. Vi som publikum vil bare at du skal være godt forberedt og ha respekt for oss og vår tid.

Helt til slutt:

Si alltid noe hyggelig til arrangøren etterpå hvis du har anledning (og hvis de er i lyttemodus, det merker du fort). De er mennesker, de også. Mye er på spill på store konferanser. Tidtaking, konferansier, foredragsholdere med forsinkede fly, tenk om strømmen går (det har skjedd), 100 meter damedokø de ikke tenkte på  – og hvor ble det av den glutenfrie maten?

Lykke til! Det er skummelt og veldig tilfredsstillende å holde foredrag, og du vokser på det. Si JA neste gang du blir spurt!

Klem fra en tekstdoktor nær deg 🙂

Stemmens prakt gir makt?

I likhet med andre nonverbale signaler kan en stemme fungere som et filter som understøtter eller kommer i veien i situasjoner der vi ønsker å overtale, overbevise og påvirke.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert

I 2014-15 tok jeg masterprogrammet «Påvirkning og makt i lederrollen» på BI. Jeg har alltid vært fascinert av stemmen som verktøy, både som foredragsholder og bluesvokalist.

Tekstdoktor'n synger med den stemmen hun har. Foto: Svein Hiis, Aftenposten
Tekstdoktor’n synger med den stemmen hun har. Foto: Svein Hiis, Aftenposten

Derfor var jeg også fornøyd da jeg fikk tommel opp fra professor Linda Lai for å skrive prosjektoppgave om stemmer og makt.

Det er mye internasjonal forskning om stemmer, og jeg hadde lyst til å se spesielt på stemmene til mektige kvinner i Norge. Min hypotese var at disse kvinnene har lavere grunnfrekvens enn en gjennomsnittlig kvinnestemme (200-210 Hz) – altså at de i snitt har dypere stemmer.

Forskningen min startet med et intervju av en ung herre som skal få være anonym.

Mann (18): Ikke misforstå, ikke for å være sexistisk eller noe sånt, men hvis en mann og en kvinne sier akkurat det samme, så høres ofte mannen ut som om han har mer kontroll, er mer dominant, liksom.

Jeg spilte deretter tre stemmer: En livsstilscoach med meget lys stemme, Erna Solberg (mørkere stemme) og Hadia Tajik (lys stemme).

Jeg: Hva synes du om stemmene?
Mannen: De lyse stemmene blir mer irriterende å høre på. Og så har jeg problemer med dialekter, da.
Jeg: Hva synes du om dama med den mørkeste stemmen?
Mannen: Jeg synes at hun var mer verdt å høre på. Som om hun vet hun snakker om. De andre høres ikke ut som om de har peiling på noe.
Jeg: Vet du hvem dama med den mørkeste stemmen er?
Mannen: Nei.
Jeg: Erna Solberg.
Mannen: Å, ja, hahaha!

Utgangspunktet mitt for oppgaven var Hegnars liste over de mektigste kvinnene i 2014. Jeg fant 25 taler på YouTube som jeg valgte å analysere. For å få til dette fikk jeg hjelp av Audun Skau Hansen ved UiO, som skrev en kodesnutt til meg slik at jeg kunne få en visuell fremstilling av stemmene. Slik ser for eksempel grunnfrekvensen til Erna Solberg ut (229 Hz):

Lydbilde av Erna Solbergs grunnfrekvens

For å gjøre en lang prosjektoppgave kort, så viste det seg at norske kvinner med makt ikke har dypere gjennomsnittlig grunnfrekvens enn gjennomsnittet. Jeg må nevne at fiskeriminister Elisabeth Aspaker, i en begeistret tale, trakk kraftig opp med hele 259 Hz:

Lydbilde av grunnfrekvensen til Ine Marie Eriksen Søreide

Men jeg gikk også grundigere til verks. Da jeg valgte som en tilleggsanalyse å se på seks av stemmene i en intervjusituasjon, viste det seg at stemmene til fem av de seks kvinnene var mye dypere enn når de talte. Her kan vi for eksempel se på Ine Marie Eriksen Søreide, hvor øverste skjermbilde er fra en tale (221 Hz) og nederste fra intervju (171 Hz):

christine4

Bare hør på henne når hun snakker i radio i disse ufredelige tider. Det er ganske fascinerende.

Det var kun Kristin Skogen Lund som snakket betydelig lysere i intervjusituasjonen. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at hun var den eneste som ble intervjuet av en kvinne. Kanskje kvinner med mye makt er gode til å speile andre, også med stemmen?

Eksperiment på 3 x 4 sekunder
For å få en ekstra dimensjon inn i oppgaven gjennomførte jeg et eksperiment med i underkant av 100 studenter på en høyskole. Formålet var å avdekke hvilke stemmer studenter syntes gjenspeilte mest makt. Jeg spilte av tre korte lydklipp som studentene skulle ta stilling til og spurte dem: «Hvilken av disse tre stemmene tror du har mest makt?»

Kvinnestemmene var:
Stemme A (Ine Marie Eriksen Søreide), grunnfrekvens 171 Hz
Stemme B (Monica Mæland), grunnfrekvens 209 Hz
Stemme C (Julie Brodtkorb), grunnfrekvens 264 Hz

Resultatene viste følgende:
I den største studentkategorien, kvinner og menn mellom 19 og 25 år, mente 70 prosent av mennene og 52 prosent av kvinnene at stemme A, forsvarsministeren vår, har mest makt. Til sammenlikning mente 62,5 prosent av kvinner over 30 at stemme A har mest makt.  Det kan se ut som om menn generelt forbinder dype kvinnestemmer med mer makt og at dette også gjelder for kvinner over 30.

Mine resultater er i overensstemmelse med internasjonal forskning, som viser at både menn og kvinner foretrekker kvinner med dypere stemme i lederstillinger og at kvinner blir vurdert på stemmen mer enn menn. (Som en interessant sidekommentar kan jeg legge til at internasjonal forskning viser at kvinner med lysere stemmer regnes som mer seksuelt attraktive.)

Forskning kan altså tyde på at stemmetrening og å være bevisst på stemmebruk vil være hensiktsmessig for en kvinne dersom hun ønsker å få makt og påvirkningskraft (selv om det kanskje ikke vil hjelpe hos Telenor). En ting er i alle fall sikkert: Stemmene til kvinner med makt blir ofte lagt merke til – og bemerket:

christine 5 christine6