Kategoriarkiv: Omdømme

Strategisk bruk av digitale kanaler

Skal din bedrift lykkes med å nå ut med sitt budskap, bør du ha en plan for hvilke kanaler som brukes. Slik jobber vi i Innovasjon Norge i våre digitale kanaler.

innovasjonnorge
Innovasjon Norges profil på Facebook.

Det publikum du har på Facebook er ikke nødvendigvis det samme du har på Twitter, og de agerer gjerne ulikt på samme innhold. Innholdet bor like gjerne på offisielle nettsider som i blogger. Det er uansett en forutsetning at dette er relevant og nyttig for leserne.

De overordnede målene for vår bruk av digitale kanaler er å distribuere våre kjernebudskap, hjelpe kunder til digital selvbetjening, delta i ordskiftet og være i dialog med kunder og andre interessenter. Hver eneste dag er disse kanalene eksponenter for hva vi gjør til tusenvis av mennesker. Måten Innovasjon Norge opptrer på i digitale kanaler har stor innvirkning på hvordan vi oppfattes av både kunder, presse, oppdragsgivere og publikum. Da er det essensielt å etterstrebe konsistent, presis og effektiv kommunikasjon.

Eget nettsted, egen historie

Nettstedet InnovasjonNorge.no ser vi på som vår primære kanal for å fortelle vår versjon av hvem vi er og hva vi tilbyr. Nettstedet er utformet for å informere om hvilke tjenester og finansielle instrumenter vi tilbyr. Vi ønsker å fremstå som en attraktiv partner for gründere, etablerte bedrifter og de som søker internasjonalisering. Samtidig forsøker vi å speile den omfattende bredden i arbeidet vi gjør, og eksponere felter der vi innehar ekspertkompetanse. Vi vet vi fortsatt har et stykke å gå, men jobber med å gjøre dette bedre.

Sosiale medier som lytteposter

Sosiale medier bruker vi som distribusjonskanaler for å spre våre budskap, og for å være i dialog med både kunder og andre målgrupper. Sosiale medier er samtidig viktige lytteposter for feedback fra alle vi er i kontakt med. I våre sosiale kanaler er vi bevisst fremoverlente og interesserte. Og ikke minst – i sosiale medier kan vi fremstå bredere enn vi ellers gjør. Der vi bruker nettsidene til utelukkende å fortelle vår historie, ser vi på sosiale medier som servicekanaler der vi gjerne også forteller hva andre relevante aktører gjør. Vi tror våre følgere setter pris på å få relevant innhold i nyhetsstrømmen sin, uten at det nødvendigvis er vi som arrangerer dette.

Blogg som ekstra fargepalett

Bloggformatet bærer for oss i seg en kombinasjon av kvalitetene vi finner på offisielle nettsider og de i sosiale medier. Blogger har som oftest en tydelig avsender, men bloggenes budskap kan være både bredere og dypere enn de en beretter på offisielle nettsider. Der vi på egne nettsider forteller historien om hva vi gjør og hvilke tjenester vi tilbyr, kan en blogg like gjerne fokusere på muligheter i markedet, men som da i tur kan aktualisere tjenester. Blogger handler for oss derfor like mye om handlingsrom, politikk og forskning som å være beskrivende av våre tjenester – sistnevnte bruker jo vi nettsidene til. Blogger fungerer dermed som en ekstra fargepalett for de som en interessert i å utforske eller gjøre dypdykk i områder vi jobber på.

Samspill i kommunikasjonsmiksen

Dette er korte karakteristikker av de viktigste former for digitale kanaler, sett fra Innovasjon Norges ståsted. Selv om vi har beskrevet de hver for seg er det imidlertid viktig ikke å se på disse som isolerte kanaler. De er alle en del av kommunikasjonsmiksen, og utfyller hverandre.

Sosiale kanaler er ofte det første møtet med aktører en ikke har vært i kontakt med tidligere, og blant de som forholder seg til Innovasjon Norge for første gang kommer nok mange via sosiale kanaler. Vi vet at mange har hørt om oss, men langt færre vet hva vi driver med. Da er godt innhold vårt viktigste verktøy for å bygge bro over kunnskapskløften, for å fortelle hvem vi er og hva vi driver med. Nettstedet skal både fungere som første kontaktflate for de som aldri har vært i kontakt med Innovasjon Norge, like mye som for de som kjenner oss godt.

Sosiale bruksmønstre

Sosiale medier er lett å bruke, men kan være krevende å beherske. De kan bare læres gjennom egenerfaring. Myk tone og glimt i øyet er lov, likeså å prøve ut idéer og bruke målgruppene der ute som kilde for innspill.

Sosiale medier er differensierte, og ulike kanaler kjennetegnes av ulike bruksmønstre. Vi sprer gjerne samme budskap i flere kanaler, og forholder oss til at brukerne responderer ulikt i disse. Fellesnevneren for bruk av sosiale medier er at dette skal aktualisere saker på tvers av plattformer, også analoge. Om vi går tettere inn på hvordan Innovasjon Norge forholder seg til de ulike sosiale kanalene ser vi at Facebook og Instagram for oss fungerer best som kanaler for markedsføring og nettverksbygging. Twitter har også denne funksjonen, men er samtidig den viktigste arenaen for diskusjon og relasjonsbygging.  Det er her viktig å nevne at disse bruksmønstrene ikke er valg eller definisjoner vi har gjort, men at det er de vi ser går igjen i disse kanalene.

I tillegg til de ovennevnte sosiale plattformene er vi også tilstede i etablerte sosiale medier som YouTube, Flickr, LinkedIn, og nå også den ferske Ello. Dette er både for å utnytte kjerneegenskapene som ligger i noen av disse, men også for å sikre eget brand, og at vi har en stemme i disse kanalene.

Måling og evaluering

Lykkes vi med å formidle de budskap vi ønsker? Vi forsøker å danne oss et bilde av dette ved å kombinere kvalitative og kvantitative parametere. På egne nettsider måler vi besøksmengde, som vi supplerer med kvalitative tilbakemeldinger fra de som er på nettsidene våre.

I sosiale medier ønsker vi også å nå flest mulig relevante mennesker i våre målgrupper. Dette gjør vi best ved å skape engasjerende innhold som våre følgere responderer på, deler videre og engasjerer seg i. I sosiale kanaler måler vi rekkevidde og engasjement. Vi ønsker selvsagt at flest mulig følger oss i sosiale kanaler, men det viktigste er å ha oppmerksomheten til de relevante og interesserte menneskene.

Hva gjør dere?

Dette er kompaktversjonen av hvordan vi forholder oss til kommunikasjon i digitale kanaler, hvordan vi jobber med dette stoffet hver dag. De tendenser og bruksmønstre vi ser på vår kant er imidlertid ikke nødvendigvis de samme som de du og andre opplever. Alle brukergrupper er ulike, og det som er viktige kanaler for oss, er kanskje mindre viktige for dere, eller kjennetegnes av helt andre former for interaksjon. Vi håper du som har lest dette tar deg tid til å fortelle om hvilke likheter – og ulikheter – dere har på deres kant. Eller kanskje du er helt uenig i hvordan vi burde prioritere vårt arbeid?

Vi vil gjerne lære av andre, med åpenhet om egen filosofi, strategi og arbeidsform.

Legg igjen en kommentar, da vel – så lærer vi av hverandre!

Gi oss lønnen vi fortjener

Mentoren vår, du som er i bransjen! Gi oss i dag lønnen vi fortjener. Omfavn vårt engasjement, som vi og omfavner ditt talent.

zebra
Fargerik sebra søker lønn for strevet. Illustrasjonsfoto: Vaccoda Design.

Praktisk erfaring i kommunikasjonsbransjen er gull verdt for studenter som ønsker å nå langt. Vi har behov for å sette teori ut i praksis. Det vet vi — og det vet bransjen.

«Du må være kreativ! Det gjelder å skille seg ut fra mengden og vise at du har gjort relevant og spennende arbeid tidligere» blir vi stadig fortalt (gjerne med en lysende PowerPoint-slide i bakgrunnen av et kontorlandskap, kreativt illustrert med en sebra kledd i regnbuens farger). Skikkelig CV-mat og en malplassert sebra — det er hva som skal til.

Mange av oss blir sittende og granske denne sebraen mens vi tenker: Dette skal jeg få til! Jeg må bare gjøre meg synlig for de rette menneskene. Prate med de som engasjerer meg. Nøyaktig slik en sebra antakelig ville gjort.

Økonomien begrenser

Dessverre oppstår det problemer i vår lyserosa boble når virkeligheten inntreffer og det viser seg at engasjementet vårt er på kollisjonskurs med det beskjedne stipendet vi får utbetalt fra Lånekassen. For de aller fleste holder det ikke å være fargerik og ambisiøs — pengene vi får er ikke tilpasset boligprisene, ei heller streberne som ønsker et internship der de ikke får en eneste krone utbetalt.

Vi er ikke i posisjon til å kreve høyere saldo på den bunnskrapte brukskontoen vår. Har man først blitt en fargerik sebra i bransjen, ja, da gjør man alt i sin makt for å beholde den posisjonen. Ingen vil la verdifulle muligheter gå fra seg ved å sette seg på bakbeina. Lønn er med andre ord ikke en del av vokabularet til oss nederst på rangstigen. Vi må tilpasse oss og være takknemlige overfor de som faktisk gir oss en sjanse.

I feil retning

Jeg og mange med meg er fullt klar over at erfaring gir oss et forsprang på mange av våre medstudenter. Men la oss være ærlige: Erfaring betaler ikke regninger, skaffer oss ikke mat på bordet og sikrer ikke en god helse.

At bransjen har en kultur som er på vei i feil retning, bekymrer meg av flere grunner. For det første legger det til rette for et kolossalt stressnivå for de som virkelig går all in; med fulltidsstudier, tre frivillige verv, et internship og en jobb i kassa på Kiwi, er det ingen tvil om at enhver ville blitt utslitt. I tillegg til potensielt dårligere mental og fysisk helse, er det klart at skolefokuset blir svekket. Og hvordan skal vi kunne sette teori ut i praksis hvis vi ikke har tilegnet oss noen teori, fordi vi er for opptatte med praksisen? Dessuten kan et klasseskille lett oppstå, der de som har en pappa med døgnåpen lommebok har større forutsetninger for å ta på seg ulønnede internships enn det andre har.

Det blir for dumt.

Er dere villige til å investere i oss?

Så da spør jeg arbeidsgiverne der ute: Når vi er ferdigutdannede og skal søke jobb — ønsker dere en falmet sebra, som er nær å møte veggen, og som ikke har hatt mulighet til å sette seg skikkelig inn i pensum? Eller vil dere ha en fargeklatt som har god helse, orden på det vedkommende har studert og er sulten på å ta virksomheten din til nye høyder?

Dersom det siste alternativet er å foretrekke, så foreslår jeg at dere ser nærmere på muligheten for å ansette en student i en deltidsstilling hos dere — med lønn. La meg presisere at jeg ikke er ute etter luksus blant studenter. Det er snakk om å gi nok. Nok penger til at vi slipper å ha den ekstra kassajobben som sliter oss ut. For meg virker det åpenbart at den lille summen er gull verdt dersom dere får tak i en student som gir jernet — dere investerer tross alt i fremtiden.

Vi skal ikke gi opp

Min oppfordring til alle kommunikasjonsstudenter er å beholde trua. Vi har en haug av bedrifter og organisasjoner som arbeider med kommunikasjon i dette landet, og jeg er sikker på at flere kunne trengt en assistent med nye innvendinger og en kreativ tankegang. Reis til bedriften som interesserer deg, ring kommunikasjonsrådgiveren du kom i prat med på seminaret du deltok på forrige uke. Vis at du er interessert og at du faktisk er en student det er verdt å satse på!

Et felles mål for bransjen

Vi er alle enige om èn ting: God kommunikasjon er viktig, og for å oppnå det er vi avhengige av flinke fagfolk. Jeg kan ikke gjøre noe for å sørge for at studenter får betalt der de har praksis, så jeg legger i dag ansvaret over på dere arbeidsgivere. Gi oss mulighet til å blomstre. Gi oss grunner til å snakke varmt om den bransjen vi skal inn i. La oss være stolte over en bransje som ser behovet til fremtidens kommunikatører, og som handler deretter.

Nå er det på tide at vi legger Powerpointen med den stilige sebraen og de flotte fargene til side. Vi vet hva dere ønsker av oss. Det vi er avhengige av er å få de riktige verktøyene til å kunne oppnå dette!

Spørsmålet er om dere er villige til å hjelpe oss.

Når CSR gir likere muligheter

Samfunnsansvar er ikke filantropi. Bedrifter som forstår det, og som klarer å knytte CSR-aktivitetene til kjernevirksomheten sin, bygger et kraftig verktøy som skaper både intern kultur og ekstern forretning.

Kom For Ill_4006 (Small)Illustrasjonsfoto: Kommunikasjonsforeningen.

La det være sagt først som sist: Som de fleste andre private næringslivsaktører, er vi til for å tjene penger. Men, på tross av at Milton Friedman beskrev bedrifters sosiale engasjement som «hyklerske utkledingsøvelser», tror vi at man bør være like opptatt av hvordan man tjener penger som at man tjener dem.

Vi kjemper hver dag med flinke konkurrenter om de beste hodene. For å tiltrekke de rette talentene, er ikke god lønn og utviklende arbeidsoppgaver alene lenger gode nok grunner til å velge oss. Videre er vi ute i pitcher og leverer anbud daglig – der vi konkurrerer mot mange som leverer (tilsynelatende) akkurat det samme som oss. Vi har derfor behov for å differensiere oss. Et godt gjennomtenkt CSR-program fungerer som en god identitets- og kulturbygger for oss – både internt og eksternt.

Ville bidra med mer

Sentralt i Mercuri Urvals forretning står troen på menneskers potensial. Videre er vi opptatt av å være en garantist for like muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, politisk standpunkt eller legning. Disse prinsippene lever vi etter hver dag. Likevel innså vi at vi jobber med svært ressurssterke kunder og kandidater, og vi ville gjerne bidra med noe mer. Vi fant vår match i SOS Barnebyer: Sammen med dem bygger og drifter vi en skole for jenter og vanskeligstilte barn i Lusaka, Zambia. Gjennom dette arbeidet bidrar vi konkret med realisering av potensial og tilrettelegging for like muligheter, også globalt.

Må utnytte kunnskapspotensialet

Michael Porter mener at CSR ikke handler om å dele en kake av en allerede gitt størrelse, men at å ta et reelt samfunnsansvar vil bidra til å gjøre kaken større. For å forstå hvordan vi hver dag utøver vårt samfunnsansvar, tar vi utgangspunkt i følgende erkjennelse: Humankapital er en knapp ressurs som på grunn av den globale demografiske utviklingen vil bli stadig knappere. En lavere andel av befolkningen vil i fremtiden være i arbeidsfør alder og færre av oss vil måtte ‘brødfø’ resten.

Vår evne til å bli stadig mer effektive avhenger av at så mye som mulig av det totale globale kunnskapspotensialet utvikles og utnyttes. Det globale, akkumulerte kunnskapspotensialet består av alle enkeltindividers kompetanser, ferdigheter og evner – og nettopp derfor vil alle initiativer som bidrar til individers talentutvikling bidra til vårt felles beste.

Vi forsøker gjennom dette å bidra til å forstå og videreutvikle den globale talentpoolen, og å løse utfordringen med å skape like muligheter for alle – også utenfor våre hjemmemarkeder.

Reelle strategier – ikke filantropi

Tanken om at bedrifter må skape felles verdi (Creating Shared Value) med samfunnet rundt, og gjennom dette bli mer konkurransedyktige og lønnsomme, er blitt rådende blant ledende næringslivsledere og akademikere. Dette tankegodset har langt på vei erstattet tradisjonell CSR-tankegang. For å overleve og styrke sin lønnsomhet, må bedriftene ha strategier for å bidra til økonomiske og sosiale fremskritt for samfunnet de er en del av. Dette ansvaret handler ikke om å gjøre gode gjerninger (filantropi), men å utvikle reelle strategier for lønnsomhet i tråd med samfunnets behov.

Bedrifters evne til meningsfull differensiering vil være et av de viktigste suksesskriteriene i årene som kommer. Det er essensielt at selskaper tør å stå for noe som skiller dem fra konkurrentene.

«Not all profit is equal. Profits involving a social purpose represent a higher form of capitalism, one that creates a positive cycle of company and community prosperity.»

Kilder: Harward Business Review: “Creating Shared Value” (januar/februar 2011); Eirik Øiestad, Släger; Svein Olsen, Mercuri Urval.

NM i overdrivelser

Det er tre ting du bør unngå hvis du skal skrive slik at leseren tror på deg: Superlativer, klisjeer og dårlig språk. Boligannonsene har en rik forekomst av alle tre.

gripende
Megleren skal ha ros for innsatsvilje og glød. Annonsen jeg ble vist av en kollega, viste et bilde av utsikten fra en leilighet i Bærum, noen trær og et gløtt av fjorden i det fjerne. Der bildeteksten vanligvis bare ville vært ”Utsikt”, leste jeg imidlertid følgende bildetekst:

Fra kjøkkenet ser man en pen kombinasjon av naturskjønne trær og en gripende utsikt.

Akkurat “gripende» var kanskje å ta i. Og det syntes også oppdragsgiveren, altså boligselgeren, som forferdet viste meg annonseutkastet før det ble lagt ut. «Gripende» ble sporenstreks rettet til «herlig».

Men utsikt står sentralt i boligannonser, og jeg fatter økt interesse, i hvert fall rent språklig, når jeg støter på en En spennende og virkningsfull åpning i veggen – også kalt vindu …

Less is more

Men hva skal en stakkars eiendomsmegler gjøre når fantastisk og herlig er brukt opp og man ikke kommer på flere adjektiver? I en Sørenga-annonse leser jeg om en fantastisk vinkelterrasse, mens takterrassen tre linjer ned har en fantastisk utsikt i alle himmelretninger.

Svaret er kanskje rett og slett å kutte dem og la bildene tale for seg selv. Uansett kan det virke både pompøst og påtvungent, og når alt er fantastisk og flott, svekker det troverdigheten mer enn det styrker.

Vi snakker med andre ord om begrensningens kunst. En nøktern tekst er mer troverdig enn en som skriker etter å bli trodd. Adjektiver og superlativer er imidlertid én ting, en annen gjenganger er redselen for ikke å få med alt, uttrykt ved de tre bokstavene bl.a.

Bla bla bla…

Blant annet eller bl.a. brukes i hytt og vær for å få leseren til å tro at her er det mye mer. Men blir vi noe klokere? I leiligheten på Sørenga omtales badet på følende vis: Flott bad med bl.a. gulvvarme.

Blant annet? Ja, og i ren Nytt på nytt-stil kan vi jo nevne at badet også har dusj og vask.

Ett beslektet uttrykk er osv. – og så videre: Man oppsøker mange verdifulle egenskaper og fasiliteter blant leiligheter, slik som god standard, parkeringsmuligheter, peis, utsikt, egen uteplass, optimale solforhold og så videre, for å gå tilbake til bærumsleiligheten.

Ja, hva ligger egentlig i dette og så videre? Hvorfor ikke være konkret å ta det med, eller var det kanskje ikke så mye? Da er det bedre å stryke og holde seg til det som faktisk er verdt å nevne.

Én blir flere

Vi slipper ikke helt blant annet, og vender tilbake til Sørenga: Dagligvarehandelen kan gjøres ved bl.a. Coop Prix Sørenga og nærbutikk (07-23, 7 dager i uken). På Sørenga er det bare én dagligvarehandel, og da er bl. a. helt overflødig. Hvorfor heller ikke skrive: Dagligvarer får du du i din egen nærbutikk, COOP Sørenga, som er åpen til kl. 23 inkludert søndag.

Flotte tur- og friluftsområder ved bl.a. Klosterparken, Middelalderparken og Ekeberg med skulpturpark, heter det videre. Men hvor ligger så bl.a.?

Bortsett fra de skjønne naturområdene ligger leiligheten på Sørenga i et nyetablert, urbant og meget attraktivt satsingsområde i stadig utvikling. Les støy og byggearbeider. Sørenga er ikke ferdig utbygd før om et par år.

Leiligheten fra 2012 skryter også av balansert ventilasjon, men hvor mange vet hva det konkret innebærer, og at det var et krav myndighetene innførte I 2007, samt at det ble vanlig allerede fra 80-tallet?

Er du en substantivjunkie?

Til slutt et par ord om substantivsyke og passiv. Begge deler bidrar til avstand til leseren i alle typer tekster. Hvorfor er da boligannonsene så fulle av dette?

Ett eksempel, også fra Sørenga: Eiendommen har også nærhet til flotte tur- og friluftsområder, i tillegg til at den har nærhet til et godt utvalg av daglige servicetilbud.

Og videre: Området gir mulighet for offentlig kommunikasjon. Ja, hva slags muligheter snakker vi egentlig om?

Substantiveringer har vi også, som her i Bærum: Man sover godt på denne siden også, spesielt siden leilighetens plassering befinner seg helt innerst i blindveien. Men vi ville aldri sagt at Stortingets plassering befinner seg i sentrum av Oslo, ville vi vel?

Her har også soverommet en egen og direkte inngang til badet, som kan være en behagelighet for svært mange. Hva er galt med at det er behagelig?

Meglerspråket er en glimrende anledning til å studere forskjønnende omskrivninger. I Bærum har soverommene moderat størrelse. Altså er de små og kan brukes som en kombinasjon av flere formål.

Hva med skrivestue?

PS. Til våren skal jeg selge leiligheten min. Kan du skrive en annonse som selger på troverdighet, er det bare å kontakte meg. Den har en utsikt i rivende utvikling, praktisk nærhet til Oslo S, mens terrassen fremstår som en av leilighetens mer attraktive behagligheter. Blant annet.

Bloggerens egen utsikt er for tiden i en gripende utvikling.
Bloggerens egen utsikt er for tiden i en gripende utvikling.


 

5 spørsmål for tydeligere kommunikasjon

Kommunikasjonsrådgivere er filteret de fleste må gjennom når et selskap skal ut med et nytt budskap. De er filteret som stiller plagsomme spørsmål om budskap og målgruppe, og tidvis oppfattes som kverulant som på irriterende vis skal mene noe om hva andre mener. Heldigvis, for dette hjelper både ansatte og organisasjon til å bli bedre.

En tidligere kollega i et annet selskap hadde som mantra å starte dagen med å se seg i speilet og med stor patos si «Nei, nei, nei». Nå vil de fleste med rette hevde at dette er en i overkant negativ tilnærming til både kunder og arbeidsoppgaver, men en stor del av jobben til kommunikasjonsfolk er faktisk å si nei. Årsaken til det er enkel.

Flaskepost
Sørg for at riktig budskap treffer riktig målgruppe på riktig tidspunkt. Eller send flaskepost. (Foto: Wendy)

Jeg har jobbet tett på kommunikasjonsrådgivere i mange år, og runder i skrivende stund ett års-jubileum i Innovasjon Norges kommunikasjonsavdeling. Min bakgrunn er teknisk, med bakgrunn som webutvikler. Som webhode har den medført mye av de samme utfordringene som kommunikatørene har: finne frem til kjernen av informasjon som skal kommuniseres, skrelle bort det som ikke er viktig, og finne raskeste vei effektivt å formidle dette til mottakeren. Enkelt! I hvert fall i teorien.

Alle som har jobbet med kommunikasjon vet det finnes et uendelig mye større behov for å presentere innhold enn det finnes etterspørsel for å konsumere dette innholdet. Alle ønsker å fortelle verden sitt budskap, og alle vil ha det i store bokstaver, godt synlig på nettsiden. Hadde kommunikasjonsfolk gitt etter og praktisert informasjonsformidling på den måten hadde vi alle plassert hele lagerbeholdningen i utstillingsvinduet, og overlatt sorteringsjobben til brukeren selv. Det ville vært direkte uhøflig.

Hvilken oppgave skal kunden løse?

Før noen besøker nettsiden eller leser brosjyren vår, bør vi ha tenkt over hvilken oppgave kundene ønsker å løse? De færreste er nemlig der kun for å slå i hjel tid med å lese trivia om oss. Kundene, jeg kaller de det selv om ikke alle er i en kjøpsprosess, er på jakt etter konkret informasjon, eller få utført en konkret oppgave. Blant kundene på nettsidene hos oss i Innovasjon Norge vet vi for eksempel at veldig mange er på jakt etter informasjon om hvilke økonomiske støtteordninger vi kan bidra med, samt hvordan en raskest mulig kan få tilgang på disse. Det er da vår oppgave å tilrettelegge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig, og lett å forstå. Samtidig har vi vår egen agenda der vi ønsker å få kunden til å forstå at det ligger mye, ofte enda mer, verdi i å bruke oss som rådgivere, enn få penger på bok. Derfor prøver vi å tilrettelegge for at også dette innholdet er lett tilgjengelig, naturlig å oppsøke og lett å forstå.

Passer budskapet i kommunikasjonsplanen?

Det er kommunikasjonsrådgiverens jobb å sørge for at budskapet selskapet formidler kommer klarest mulig frem. Det innebærer å sortere og prioritere slik at kundens behov går foran. Noen ganger passer alt det andre rett og slett ikke inn i budskapet som skal formidles, og kan tvert i mot virke som forvirrende desinformasjon for mottakerne. Derfor må hun, for et flertall av kommunikasjonsfolk er kvinner, ofte si nei. Ikke for å være kjipe, men fordi det er lurt for helheten i det som kommuniseres, lurt for selskapet og derfor også lurt for deg og meg.

Derfor – når kommunikasjonsavdelingen får besøk av kollega med ambisjon om å bruke nettsidene til å fortelle verden om den siste utvikling fra sitt arbeidsfelt, bruk noen sentrale spørsmål for å bedømme hvordan budskapet eventuelt skal promoteres.

  • Hvem er målgruppen, og hvor stor er den?
    Er kundene våre en homogen gruppe, og er det samme målgruppe du prøver å nå? Eller er det flere segmenter, der du ønsker å kommunisere med et mindre utvalg? Skal vi skyte med kanon eller luftpistol? Dette vil være svært viktig for å avgjøre om vi plasserer budskapet på topp i vår kommunikasjon, eller om vi bruker nisjekanaler.
  • Hvordan passer budskapets kjerne inn i totalkommunikasjonen?
    Tenk stort og finn ut på hvilken måte dette passer inn i det store budskapet som selskapet formidler. Kanskje er ikke kjernen i saken det en først tenkte, men noe helt annet når en ser saken fra et totalperspektiv. Tenk på hvordan saken kan vinkles og formes.
  • Hvilket volum vil det være i dette stoffet?
    Ha en formening om dette er en enkeltsak, eller om det er et ledd i en hel informasjonsstrøm om temaet. Dette bør, i kombinasjon med foregående punkter, være førende for form og promotering av innholdet.
  • Kan sosiale medier være aktuelle kanaler, og klarer vi å drive de?
    Får en ikke plass i de redaktørstyrte kanalene, kan sosiale medier være et alternativ. En forutsetning da er å være tydelig på tema, og at det finnes en målgruppe å kommunisere med. Er vi ikke tydelig på tema blir dette fort forvirrende for kunder om vi opptrer i flere kanaler med ulike fokus. Er det ikke en tydelig målgruppe å henvende seg mot er det sannsynligvis bortkastet tid. Konkurransen om oppmerksomhet er også i sosiale medier så stor at det ikke lenger er nok bare å være tilstede. Man må hele tiden jobbe med å produsere relevant innhold for ikke å drukne i informasjonsstrømmen. Om det legges opp til toveis kommunikasjon må vi være rigget til å håndtere dette.
  • Hvilke kanaler har vi brukt fram til nå?
    Finnes det eksisterende kommunikasjonskanaler som har vært benyttet fram til nå? Hvis de ikke lenger er tilfredsstillende for å formidle innhold kan de være effektive kanaler for å opplyse om hvilke kanaler som nå blir brukt. Har du en nyhetsliste, Facebook-gruppe eller diskusjonsforum der målgruppen nås, benytt disse for å fortelle om det nye budskapet.

På samme måte som vi må prioritere og sortere hvordan vi presenterer vårt budskap til våre kunder, er det hensiktsmessig å gjøre disse øvelsene for å sortere også internt. Det er ikke sikkert kommunikasjonsrådgiveren er enige i bestillerens vurderinger, men dette er smart for selskapets egen bevissthet rundt det vi ønsker å si. Sammen jobber en fram det endelige budskapet og legger en plan for hvordan det presenteres kundene. Til det beste for kunden, det beste for selskapet og det beste for oss som ansatte.

 

Vite mer om hvem som jobber med kommunikasjon i Norge? Sjekk Den den norske kommunikatøren.

Kan forskere by på seg selv?

Ja. Et rungende høyt ja er svaret. Utfordringen er at det ikke er så mange av dem som gjør det. Hvorfor? Skyldes det sjenanse? Skyldes det redsel for å bli oppfattet som useriøse av kolleger? Eller skyldes det at forskerne ikke blir gitt muligheten og opplæringen i å fortelle sine historier og i å presentere?

Teksten er skrevet av Gunn Janne Myrseth, kommunikasjonssjef i Christian Michelsen Research og sentralstyremedlem i Norsk Kommunikasjonsforening.

Presentasjon

Jeg jobber i et lite forskningsmiljø i Bergen. 170 dyktige naturvitere. De er de flinkeste på sitt fagområde og dette vil vi at verden skal vite. Derfor har vi satt i gang med egen skolering på kommunikasjon. Skolering som skal gjøre dem tryggere i møtet med nye kunder og forskningsmiljøer, på scenen, i pressen og i teamarbeid. Ikke alle er nemlig «like utadvente og lette i kroppen» som oss avdankede journalister. De er flinke fagfolk, men det skorter på evnen til å fortelle verden om dette. Men det er det faktisk mulig å gjøre noe med. Vi tok utgangspunkt i følgende scenarier:

A:

  • Redsel for å dra til kundemøter – i alle fall alene.
  • Redsel for å kontakte kunde når det gjelder hva som skal gjøres, å presentere et problem, å sprekke på tiden eller rett og slett å ikke tørre å spørre hva kunden mener. Ja, selv en telefonsamtale er altså skrekk.

Resultat: Dårlig kundeoppfølging. Store økonomiske tap grunnet tidsoverskridelser og kunden er mistet for alltid. Våre ansatte blir ulykkelige, og opplever å ikke beherske jobben sin.

B:

  • Møter med kunder etableres, men på grunn av kompetansegap mellom kunden og vår ekspert blir det dårlig klima. Eksperten glemmer å snakke kundens språk.

Resultat: Ingen kontrakt.

Kan vi gjøre noe?

JA!

  • Det er viktig at budskap og kommunikasjon legges til rette slik at budskap når frem. Dette er ikke kundens ansvar, men vårt. Det er nemlig ikke alltid at våre forskere møter doktor Persen. Markedsdirektør Olsen kan være sendt ut.
  • Målgruppesiktet kommunikasjon er viktig; ikke bare i møtet med journalister, men alle i omverdenen.

Jeg kunne ha ramset opp mye, mye mer, men budskapet vårt er såre enkelt. Ved bruk av vår kommunikasjonsskole skal vi få en bedre drift, og ikke minst sikre at våre medarbeidere kan bli dyktigere selgere ved at de gjennom CMR-skolen blir tryggere på seg selv og sin historie. Trening gjør som kjent mester.

Vi valgte et slogan: «Med CMR-skolen blir du tøff, trygg, åpen og leken».

Trygg: «Jeg besitter en unik og viktig kunnskap»

Tøff: «Fordi jeg besitter viktig og unik kunnskap er jeg verdt å lytte til»

Åpen: «Du inkluderer og har dialog med omverdenen»

Leken: «Gi av deg selv. Man trenger ikke fremstå som en tørrpinne for å bli tatt på alvor»

Fortell din historie

Vi utfordrer dem med eksterne gjester: – Dette må komme innenfra, og dere må ville det selv. Vi skal gi dere selvtillit og tro på at dere klarer det. Sitat Audun Farbrot, sjef for forskningsformidling på BI og forfatter av diverse bøker og blogger om forskningskommunikasjon. Vi hyrer inn skuespillere fra Den Nasjonale Scene og friteatrene og trener dem i teatersport og møter med seg selv. Om det er kunder eller journalister, om det er på telefon, på scenen eller i møter: Du skal fortelle din historie. Møte med omverdenen er et møte i dialog med verden.

Derfor spiller det for så vidt ikke så stor rolle om det er et debattinnlegg, et innsalgsmøte overfor en potensiell bidragsyter, et nyhetsintervju, et foredrag eller et besøk hos Skavlan. Det det handler om er å by på seg selv, snakke/skrive forståelig, selge inn et budskap med troverdighet og skape interesse.

Vi coacher ved hjelp av oss selv, skuespillere og kommunikasjonsrådgiver Astrid Tomassen. Før opptredener eller møter er det viktig å gå igjennom følgende:

  • Hvem møter du?
  • Hva ønsker de av deg?
  • Hva trenger han/hun/de å vite?
  • Hva kan du?
  • Hvordan fortelle dette?

Vi har nå holdt på i fire år. Vi har begynt å få et godt internt rykte og bes nå om å utvide tilbudet. Det er kjekt! Det er et resultat av at alle forskerne, på våre finaledager, fremfører sitt selvvalgte tema med glød og innlevelse og kreative krumspring. Og alle byr de på seg selv!

Bedriftens egen melodi

Høsten 2013 hadde jeg gleden av å delta på det årlige Washingtonseminaret. Hensikten var å lære om politisk kommunikasjon, krydret med ingredisenser som blant annet krisehåndtering og taleskriving. Turen var en gave for alle deltakerne med en brennenede interesse for både språkets kraft og betydning.

Et av høydepunktene var da vi møtte en karismatisk taleskriver for tidligere president Ronald Reagen. Han fortalte at han i de senere år hadde begynt å betrakte ord og taler i en mer musikalsk sammenheng. Taleskriverens tese var at en tale skal flyte som en popsang av ypperste klasse. Og mens han snakket var det nesten så jeg hørte instrumentene i bakgrunnen. Formidlingsevnen og kjærligheten til yrket begeistret alle journalistene og kommunikasjonsmenneskene som var med på turen.

Continue reading

OL og reklame: Dårlig PR er dyr PR

Er ikke all PR god PR? Den første helgen der nordmenn utelukkende må forholde seg til en kommersiell TV-kanal for å følge overføringene fra vinter-OL tyder på at så ikke er tilfelle. Reaksjonene mot både reklamefrekvens og -innhold tyder på at annonsører er redd for at de ved å reklamere er i ferd med å kjøpe seg et dårlig omdømme.

prprat telenor
Skjermdump fra Telenors reklamefilm.

Ingen liker å bli servert reklame under OL-sendinger. Ingen liker å bli servert reklame. Punktum. Selv om en skulle tro vi var vant til reklameavbrudd etter flere somre med Tour de France på kommersiell TV er det noe hellig med vinter-OL. Facebook-siden «Vi som vil ha tilbake OL-sendingene på NRK» har i øyeblikket passert 88.000 tilhengere, og vokser stadig. Det har heller ikke hjulpet særlig på misnøyen at TV2 klønet det til ved å gå til reklame midt i de spennende sekundene før det ble klart at Ståle Sandbech vant sølv i snowboard slopestyle. Dårlig valg, innrømmet TV2-ledelsen etterpå, etter mye kjeft i sosiale medier. Continue reading

Overrask meg!

Hvorfor havnet ikke DU på førstesidene i året som gikk? Enten du er statsminister og skal holde nyttårstale, skrive kronikk for sjefen eller forfatte en pressemelding, vil litt kreativ ordbruk få fart på sakene.

FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?
FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?

Continue reading