Kategoriarkiv: Omdømme

Fem digitale grep du kan gjøre før fredagstacoen

Den digitale bølgen har slått innover oss, og stadig flere får øynene opp for den datadrevne fremtiden. Likevel kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Kompliserte begreper til siden, her er fem ting du kan gjøre for å forbedre den digitale tilstedeværelsen for virksomheten din – i god tid før fredagstacoen.

Gjesteinnlegg skrevet av Benjamin Ulstein, rådgiver i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Digitaco – digitale verktøy er litt som fredagstacoen, man velger sine favoritter. Innimellom prøver man noe nytt, og noen ganger funker det, andre ganger ikke. Det er en miks av preferanser og vaner som utgjør nettopp din digitaco. Illustrasjon: Benjamin Ulstein

Ta eierskap over Google-søket 

Mange virksomheter slenger ut sin egen nettside og forventer at kundene kommer strømmende. I likhet med treet som faller i skogen finnes ikke nettsiden dersom ingen er der for å se den. Du kan bruke Google Keyword Planner for å finne ut hvor mange som søker på ordene og begrepene du bruker. Her kan du også finne tilstøtende begreper som du ønsker å bli assosiert med. Flett inn disse i undertitlene og brødteksten på nettsiden din.

Ofte tar det tid å klatre oppover resultatlisten, og da kan det lønne seg å sette opp annonser i Google AdWords på de søkeordene du ønsker å være synlig på. Husk at jo mer spesifikke søkeordene er, jo nærmere er du å oppfylle kundens behov. Et søk på «joggesko herre pris» har mindre søkevolum enn «joggesko», men er kanskje likevel mer verdifullt.

Planlegg brukerreisen 

For å trekke til deg kunder må du tenke som en. Hvorfor besøker folk nettsiden din, og hva ønsker de å oppnå? Gå gjennom hver enkelt side på nettstedet ditt, sett tydelige mål for hva du vil oppnå og legg til tydelige handlingsknapper på bunnen med oppfordring om å lese mer, ta kontakt eller legge inn en bestilling. Aldri la noen av sidene dine ende i bunnen uten en tydelig oppfordring om det neste de bør gjøre. Hold hånden deres hele veien til mål. Optimal Workshop tilbyr en rekke enkle verktøy du kan utforske, dersom du vil teste restrukturering av innholdet på nettsiden din, før du endrer selve siden.

Bli kjent med kundene dine 

Kunden er fortsatt den samme selv om kanalene er nye, men data du samler inn kan lære deg ting du ikke visste om målgruppen din. Sannsynligheten er stor for at du allerede bruker Google Analytics til å spore besøkstrafikk til nettsiden din. Ved hjelp av dette verktøyet kan du finne ut hvem som er mest interessert i innholdet du produserer, hvilke kanaler de befinner seg på, og hvilke budskap de responderer best på.

Men datakvaliteten er ikke bedre enn du legger opp til selv. For å finne ut mer om hvordan kundene dine responderer på det du publiserer kan du bruke UTM-koder på alt av lenker i sosiale medier og annonser. Bruk en UTM-generator, fyll inn hvilke parametre du vil følge og generer en lenke du kan dele. Resultatene fra disse lenkene finner du automatisk i Google Analytics under ‘Acquisitions » Campaigns’.

Test forskjellige budskap 

Man sitter aldri med hele fasiten på forhånd. A/B-testing er enkelt å gjennomføre både i Facebook, AdWords og på egne nettsider. Lag kopier av annonser med små endringer i budskap eller bilde, og la de gå parallelt i annonseverktøyet. Her vil du kunne se hvilke budskap som gir best resultat, og løfte de frem. Resultatene kan gi deg ny innsikt i hva som fungerer mot din målgruppe, en innsikt du kan ta med inn i det videre arbeidet og andre prosesser.

Slapp av og trekk pusten dypt 

Dette punktet kan du også spare helt til tacoen står på bordet. Det er lett å gå seg vill i tekniske begreper som SEO og PPC og en ny algoritme hver dag, men kjernen i kommunikasjon er fortsatt den samme som den alltid har vært. Det handler fortsatt om å treffe mennesker i hjertet med godt og engasjerende innhold. Det eneste som er forandret er måten man produserer og distribuerer budskapet på. Så ta et skritt om gangen, slik at din digitalisering blir en oppdagelsesreise, og ikke panikkdreven flukt mot det ukjente.

God fredag!

Vet du hvordan du skal argumentere?

En av retorikkens tidligste oppgaver var forsvarstalen, som lot tiltalte argumentere for sin uskyld. Derfor var selve argumentasjonsdelen av denne typen tale sentral, og det finnes flere tekster, både antikke og moderne, om hvordan man bør bygge opp argumentasjon.

Gjesteinnlegg skrevet av Anne Bergvad, daglig leder i kommunikasjonsbyrået Retorika

Å argumentere er å bevise


Heldigvis trenger vi ikke lenger å skrive våre egne forsvarstaler. Likevel er retorikkens oppskrifter og tips for overbevisende tale stadig like aktuelle. Det er en stor del av livet å argumentere for vår sak, enten det måtte være i forbindelse med et jobbintervju eller et prosjekt du ønsker å gjennomføre på jobben. Saken det skal argumenteres for, er ofte fastsatt før argumentene kan komme. Dermed er det ofte ikke opp til oss hva som skal legges fram. Derfor gjelder det å arbeide med hvordan man legger fram saken.

Argumentene skal bygge opp under saken og dens troverdighet, og er derfor knyttet til det retoriske bevismidlet logos, som appellerer til tilhøreren eller leserens fornuft. Etymologien bak vårt ord argumentasjon kommer fra det latinske argumentum, som oversettes med ”vise” eller ”bevise”. Altså handler argumentasjon om å skaffe bevis for at det man påstår er sant. Talen eller tekstens logos styrkes ved at det som legges fram – og måten det legges fram på – oppfattes som fornuftig og sannsynlig for den enkelte lytter eller leser, og retorikken byr på en velutstyrt verktøykasse for å få til nettopp det.

Anne Bergvad Daglig leder, Retorika
Anne Bergvad lærer deg hvordan du kan lage gode argumenter.

Syllogismer og enthymemer


I selve argumentasjonsstrukturen sverger logikken til syllogismer, og retorikken til enthymemer. En syllogisme består av to premisser, og en konklusjon. Det berømte eksempelet her er ”alle mennesker er dødelige. Sokrates er et menneske. Altså er Sokrates dødelig”. Syllogismen benytter seg gjerne av ord som alle, ingen eller noen, for å styrke gyldigheten bak argumentasjonen. Et enthymem kan vi forklare som en syllogisme hvor ett av premissene eller konklusjonen gjøres underforstått. Dette kan for eksempel gi argumentasjonsstrukturer som ”Sokrates kan dø, han er jo et menneske”, eller ”alle mennesker er dødelige, klart Sokrates kan dø”. Bruken av enthymemer framfor syllogismer er særlig lønnsom i løpende tekst eller tale, da de gjerne virker mer ”naturlige” i uttale. Mens en syllogisme støtter seg på rene fakta ved å basere seg på to sanne premisser, og konkludere derifra, støtter et enthymem seg på sannsynligheten framfor sannheten, da den må virke ut fra kun ett premiss, og konkludere ut fra det. Spranget blir altså lengre, og kan derfor ikke regnes som ”sann” på samme måte som syllogismen. Likevel kan sannsynligheten være minst like overbevisende som sannheten.

Toulmins argumentasjonsmodell


Den engelske filosofen Stephen Toulmin har utviklet en egen argumentasjonsmodell, med utgangspunkt i praktisk argumentasjon, som forankrer påstandene i hjemler med belegg. For eksempel kan jeg påstå at det ikke er min tur til å ta oppvasken i dag, og belegge det med at jeg tok den i går. Påstanden hjemles med at den som tok oppvasken tirsdag, skal slippe å ta den onsdag.

Ideen bak argumentasjonsmodeller som de nevnt over, er at en påstand uten belegg, eller grunnlag, kun er nettopp en påstand. Påstander virker ikke overbevisende på en leser eller lytter uten at de virker fornuftige eller sannsynlige på ham. Og da må påstandene belegges.

Refutatio og confirmatio

Noen ganger er det ikke nok å legge fram argumentene på en fornuftig måte – i alle fall ikke om publikum ikke har noen tiltro til deg, eller ikke hører etter, før du begynner å argumentere. Logos må løftes og styrkes av ethos, som gir taleren eller skribenten troverdighet.

Å bygge opp ethos i en tekst eller tale er gjerne en jobb som gjøres på forhånd, enten i form av ditt kjente navn og omdømme, eller gjennom innledningen i teksten din. Et virkemiddel som bidrar til å styrke ethos, er refutatio. Retorikken anbefaler å dele argumentasjonsdelen i forsvarstaler i to. Den ene delen skal kunne brukes til å fremme ens egne synspunkter og argumenter, og den andre delen brukes til å gjendrive, eller angripe og motsi, motpartens argumenter. Å motsi motparten kan virker styrkende på ethos. Hvis du starter din argumentasjon med å anerkjenne motpartens synspunkter, forteller du tilhørerne dine at du allerede har tenkt på det samme, uten å ta samme standpunkt. Det reflekterer stor innsikt i saken.

Av og til har vi ingen motpart å argumentere mot. Hvorfor argumenterer vi, i så fall? Våre ideer og standpunkt er verdt å forsvare overfor eventuelle kritikere. Vi står ofte også overfor veivalg og må argumentere bade for oss selv og andre om hvilken vei vi skal ta videre. Uavhengig hva vi ønsker å bruke argumentene for, eller mot, lønner det seg å bruke begge for å diskutere og lettere kunne forsvare saken. Aristoteles sa selv at det er et kjennetegn ved det utdannede sinn å kunne se flere sider av samme sak.

Kan dine ansatte bli gode ambassadører i sosiale medier?

Det er ikke akkurat en bombe at de fleste av oss har liten tillit til reklame. Men hva hvis ansatte sprer bedriftens glade budskap i sosiale medier?

Jeg var nylig på Digitaldagen i Bergen og fikk gleden av å høre på Eirik Berge holde foredraget «Hva må til for å lykkes med å skape ambassadører av de ansatte?» Han listet opp fem hovedpunkter som ledere må være bevisst på.

1. De må ha grunn til å være stolt av bedriften de jobber i.

Min kommentar: Jeg tror at dette først og fremst gjelder for dem som har vært ansatt en stund. De fleste er ikke råstolte av bedriften fra dag 1 (og det kan faktisk virke mot sin hensikt hvis de sprer masse om jobben med én gang). Men når bedriften har bevist overfor den ansatte at hun/han har grunn til å være stolt, så er dette det beste grunnlaget for å skape en ambassadør – i alle kanaler.

Mitt råd: Ansatte ønsker å være stolt av bedriften de jobber i. Gi dem grunn til det. Da kan det hende at de deler noe i sosiale medier også.

2. Bedriften må skape godt innhold som er interessant, nyttig og/eller morsomt. Det som skal deles må gi verdi til mottaker og verdi til avsender.

Min kommentar: Hvem har lyst til å kjede sine venner eller følgere? Jo flinkere en bedrift er til å skape godt innhold, desto mer stas er det å dele.

Mitt råd: Skap innhold som er så kult at ansatte ønsker å dele – og at andre ønsker å dele videre. Les boka Contagious av Jonah Berger. Der får du seks konkrete tips til «why things catch on.»

3. De ansatte må skjønne hvorfor de deler og hvilken positiv effekt det kan ha.

Illustrasjonsfoto: Kommunikasjonsforeningen.
Illustrasjonsfoto: Kommunikasjonsforeninge

Min kommentar: Når de ansatte er involvert og vet hva bedriften vil og hvor den er på vei, er det lettere å bidra på alle mulige måter – også i sosiale medier. Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men akk …

Mitt råd: Hold de ansatte oppdatert i gode og dårlige dager. La dem bli medskapere til bedriftens historie.

4. De ansatte må vite hvordan de skal dele for å oppnå en effekt. Lag gjerne en policy, men unngå for mange forklaringer på hva de ansatte IKKE kan gjøre.

Min kommentar: Vi skal ha respekt for at alle ikke er komfortable med å dele i sosiale medier. De fleste tenker kanskje på 60-65-åringer med én gang? Husk at generasjon Z har masse erfaring med både snap og chat – men lite erfaring i offentlig deling på sosiale medier. Her kunne jeg vist mange eksempler, men så slem er jeg ikke. (Mange av dem kan ikke bruke e-post heller.)

Mitt råd: Opplæring er alltid bra. Men ikke hvis den oppfattes som sensur.

5. Gi de ansatte en belønning når de viser engasjement og, ikke minst, når de skaper godt innhold på egen hånd.

Min kommentar: Det er alltid hyggelig med en velbegrunnet klapp på skulderen.

Mitt råd: Gi ansatte som deler noe merkevarebyggende om bedriften, en tommel opp. Og la dem deretter være i fred.

Når blir det ego å dele?

En 18-åring jeg kjenner godt, sa det slik: «Dere voksne er mye mer ego i sosiale medier.» Er oppdateringer fra jobben noe andre har glede av? Hvordan virker ansatte hvis de deler mye fra arbeidsplassen sin? Begeistret? Servile? Pliktoppfyllende?

Alt dette henger sammen med hva de ellers deler. Den identiteten vi alle har bygd opp om oss selv på forhånd i sosiale medier, er avgjørende for om det blir bra å dele på vegne av jobben.

Det kommer an på

Vi stoler på vennene våre. Derfor er det bra for bedriften hvis ansatte deler. Men bare hvis de vil – og tar hensyn til hva leserne eller følgerne faktisk er interessert i.

Bedrifter som ansetter ekte relasjonsbyggere, er heldige. De som ikke «bygger relasjoner fordi det lønner seg», men som er oppriktig interessert i andre mennesker og har et ektefølt ønske om å gi verdi, er de som lykkes i sosiale medier. Og ellers i livet.

Bli en Bill Clinton, du også!

Det sies at de som har truffet ham, føler seg som det eneste mennesket i verden. Her er mine fem tips til hvordan du kan gi et godt førsteinntrykk.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert.

Da jeg begynte på mitt siste masterprogram på BI, Samspill og ledelse, fikk jeg endelig fordypet meg i noe jeg alltid har vært interessert i. Hva kan vi gjøre for å skape et godt førsteinntrykk, både for oss selv og bedriften vi jobber i? 110 forskningsartikler senere er det disse hovedpunktene jeg sitter igjen med.

1. Vær bevisst på hvert nye møte

Husk at hvert eneste møte med noen du ikke har truffet før, er en mulighet til å virkelig se ham eller henne. Det smitter over på din bedrifts omdømme også.

For et par måneder siden var jeg på oppdrag for NAV i Bodø. Jeg har faktisk aldri opplevd maken. De aller fleste ante ikke hvorfor jeg var der. Men uansett hvor jeg gikk (på toalettet, for å fylle på kaffe, hente jakke), smilte og hilste alle på meg. Som ekstern person følte jeg meg inkludert og likt. NAV Bodø er absolutt et sted jeg har lyst til å komme tilbake til.

I motsetning til dette var jeg hos en konsulentselskap i Oslo for en stund siden. Jeg skulle til og med holde kurs, så alle visste hvorfor jeg var der. Men ingen kom bort og sa hei, der jeg sto fremst i rommet. De gikk bare forbi. I pausen var de absolutt hyggelige, men jeg reflekterte over at jeg ble overrasket i begynnelsen og lurte på hvordan kurset kom til å bli.

Foto: Tekstdoktor.no
Tenker du over hvordan andre oppfatter deg? Her er Christine Calverts fem tips til å gi et godt førsteinntrykk. Foto: Peter Parker Mydske.

2. Tenk på kroppsspråket ditt

Første gang du møter noen bør du ha et åpent kroppsspråk. Dette vet du sikkert, og selv om det er «så behagelig å ha armene i kors», er det gjort mye forskning på dette området. Smil og ha blikkontakt. Når du viser at du er tilsnakkendes, vil også flere snakke med deg. Visste du forresten at forskning viser at kvinner smiler mer enn menn?

3. Oppfør deg pent mot dine medmennesker

Har du noen gang truffet en person for første gang, og så legger du merke til at hun ikke er hyggelig mot resepsjonisten? Eller har du sett fyren som går mutt om bord i bussen uten å hilse på bussjåføren – og deretter havnet på møte med ham?

Er du hyggelig mot folk rundt deg, vil vi andre få et bedre førsteinntrykk. Det er svært lite tiltalende å overse menneskene rundt oss som får hjulene til å gå rundt.

4. Tenk på om du skaper hindre for kommunikasjonen

«Kan jeg bruke shorts i et møte med ledere i mediebransjen?» spurte en usedvanlig kjekk ung redaktør (som sikkert har pene ben også) på Facebook. De fleste av oss svarte at det kommer an på hvem han skal møte og hva settingen er. Han endte med å gå i dongeri og T-skjorte og fikk bagett på møtet, så det gikk tydeligvis bra.

Forskning viser at vi liker dem som er lik oss selv. Men hvor like skal vi være?

Da jeg søkte jobb i Det Norske Veritas (nå DNVGL), tok jeg en råsjanse og kjørte motorsykkel til første intervju i skinndress og cowboystøvler. Jeg fikk høre senere at samtlige av de andre kvinnene som hadde søkt, hadde på seg stramme thaisilkedrakter og høye hæler (vi snakker 90-tallet, altså). Det å skille meg ut, men samtidig dele de samme faglige verdiene om kommunikasjon og relasjonsbygging, var det som skulle til for å lande drømmejobben.

5. Og så slipper vi ikke unna sosiale medier

Tenk på at sosiale medier er det første møtet for mange med deg og/eller bedriften din. Jeg ble ikke spesielt imponert over denne meddelelsen om Gulltaggen, Norges største konferanse om digital kreativitet. Mulig at jeg er lettsjokkert, men jeg får ikke lyst til å løpe til en lunsj hos en bedrift som tvitrer på denne måten:

gsgsg
Tenker du over hvordan du oppfattes i sosiale medier? Skjermdump fra Twitter.

Det betyr ikke at du ikke kan være kritisk, men at dine mindre positive twittermeldinger (og andre ytringer) må gi noe mer til omverdenen enn bare et gjesp.

Det slitsomme omdømmet

Har vi blitt så opptatt av omdømme og synlighet at vi har glemt hva det egentlig handler om: å gjøre en god jobb?

Alle forstår at omdømme er viktig, men vi vet ikke helt hvorfor. Som min kollega Dag sa: Omdømmet er kanskje litt som helsa – den blir ikke skikkelig viktig før man blir syk. Men hva med omdømmet når hverdagen egentlig går helt greit?

Fagartiklene om omdømme på kommunikasjon.no viser at ekspertene er ganske enige: omdømme handler om hvordan «folk» oppfatter en virksomhet – og oppfatningene henger tett sammen med forventningene vi har til virksomheten. I boka «Åpen eller innadvendt» omtaler Peggy Brønn og Øyvind Ihlen omdømme ganske enkelt som omgivelsenes oppfatning av organisasjonen over tid. I «Det gode selskap» definerer Nils M. Apeland omdømme som summen av oppfatninger ulike interessentgrupper har av en virksomhet.

Omdømme handler om å gjøre en god jobb

Omdømmeordet har et ufortjent godt omdømme, og for nybegynnere kan begrepet virke som en universalløsning. Det mener Karl Fredrik Tangen, førstelelektor ved Markedshøyskolen.  «Hvis folk jobbet litt mindre med omdømmet og litt mer med det de skulle jobbe med, så ville de fått et bedre omdømme», uttalte professoren til E24 i 2011.

Alle forstår at omdømme er vikitg, men glemmer vi noen ganger hva det egentlig handler om?
Alle forstår at omdømme er viktig, men glemmer vi noen ganger hva det egentlig handler om?

Han får støtte fra eksperter som Peggy Brønn, Øyvind Ihlen og Nils M. Apeland: Et godt omdømme er en konsekvens av at virksomheten leverer i tråd med forventningene – og klarer å skape de gode relasjonene til gruppene med størst betydning for virksomhetens suksess. Medieomtale er ikke så viktig som mange tror, men kan være kronen på verket om virksomheten er veldrevet.

Altså: et godt omdømme betinger at vi har noe å «selge». Vi må selvsagt være forberedt på å håndtere negative omdømmesaker på en best mulig måte. Positiv medieomtale kan være nyttig for å bygge og forsterke posisjonen – og til å pynte brura.

Hjelper det å måle omdømmet?

Det spørs, svarer ekspertene. «Å måle globalt omdømme i store befolkningsgrupper eller i opinionen som helhet, er trolig bare av marginal verdi for de fleste virksomheter», uttalte BI-professor Pål Kraft til bladet Kommunikasjon i 2012. Han anbefalte skreddersydde omverdensanalyser for å forstå hva viktige interessentgrupper tenker om oss.

Professor Øyvind Ihlen mener også at omdømmeundersøkelser har klare begrensninger. Ihlen mener det økende antallet omdømmemålinger på markedet skyldes – ironisk nok – at vi har blitt mer opptatt av å tallfeste og synliggjøre effekten av kommunikasjon. Spørsmålet er om vi måler de rette tingene og bruker de riktige metodene.

Altså: vi må ha klart for oss hvem vi trenger mer informasjon fra, hva vi skal bruke informasjonen til – og hvordan vi best kan skaffe oss den. Kanskje er fem møter med sentrale interessenter i noen tilfeller en riktigere og billigere metode enn en omdømmeundersøkelse.

«Vi må bli mer synlige»

Lederes forventning om at kommunikasjon skal bidra til et godt – og gjerne bedre – omdømme, følges gjerne av et ønske om økt synlighet.

Det er naturlig å ønske at andre skal forstå og sette pris på at virksomheten egentlig gjør en god jobb. Av og til stemmer det nok at «min kone ikke forstår meg»: En del virksomheter får ikke den anerkjennelsen de fortjener. Andre har kanskje et ufortjent godt omdømme.

Hvorfor skal vi egentlig bli mer synlige?

Men som for omdømme kan det være uklart hva økt synlighet innebærer. Økt synlighet er som kjent ikke vanskelig. Det krever bare at man tråkker i salaten med jevne mellomrom. Det er mer krevende å oppnå positiv medieomtale, som ledere ofte legger i synlighet. Det er en snever forståelse. Den strategiske gevinsten av økt medieomtale kan være uklar. Muligens kunne vi fått mer effekt om vi brukte kommunikasjonsressursene på andre ting, som å forklare samfunnsoppdraget eller dialog med viktige interessenter.

Skal vi ta bestillingen på alvor, betyr det at vi må bruke mer ressurser på synlighet og mindre på noe annet. Vi kan kanskje argumentere for at vi skal gjøre mer av alt ved å bruke ressursene smartere og jobbe annerledes, men konsekvensen er trolig at kommunikasjonsstrategien blir en urealistisk ønskeliste.

Vi må tørre å stille kontrollspørsmål

Det krever sin kvinne og mann å sette ned foten når toppledelsen bestiller økt synlighet. En god rådgiver tør å stille spørsmål. Her er eksempler på noen spørsmål jeg har brukt som verktøy for å avklare hva ønsket om økt synlighet egentlig innebærer:

  1. Hva mener du med «økt synlighet» – hva har skjedd når vi har lykkes?
  2. Hvordan bidrar økt synlighet til å nå virksomhetens strategiske mål?
  3. Er vi forberedt på å bruke – og betale for – større ressurser på å oppnå økt synlighet – og på hvilke områder skal vi da bruke færre ressurser på?

Ingenting trumfer substans

For ordens skyld: jeg mener selvsagt ikke at omdømme og synlighet er fjas eller at alle omdømmeundersøkelser er meningsløse. Men vi må forsikre oss om at vi og våre ledere har gode, konkrete svar på de strategiske kjernespørsmålene hva, hvorfor, hvordan, hvor og når.

Omdømme må handle om å gjøre en god jobb. Ingenting trumfer substans.

Portvoktere eller døråpnere?

Hva betyr det når kommunikasjonsfolk forplikter seg til aldri å tilbakeholde informasjon som ikke er taushetsbelagt?

Skrevet av Ketil Raknes, Høyskolelektor ved Markedshøyskolen. Ketil skal i samtale med Anine Kierulf og Mariken Holter snakke om åpenhet og kommunikatørens rolle på årets Høstseminar.

Høstseminaret har i år valgt å sette fokus på hvorvidt profesjonelle kommunikasjonsfolk bidrar til eller forhindrer mer åpenhet og gjennomsiktig maktutøvelse i Norge. Er man blitt maktens klakører som hindrer åpenhet og innsyn eller er man portåpnerne som åpner opp samfunnsdebatten og gir tilgang til de lukkede rom?

I PR-faget er man sjelden interessert i hva du mener om deg selv, man er mer interessert i hva viktige interessenter mener om deg. Hvis man spør folk flest er ikke bildet veldig oppløftende. Ifølge innbyggerundersøkelsen mente 44 prosent av befolkningen at ”det offentlige er åpent for innbyggernes innsyn i saker”. Spør man journalistene ser det enda dårligere ut. Ifølge rapporten ”Proffere PR presser pressen” som ble publisert av Redaktørforeningen i 2014 er en av hovedkonklusjonene at økningen i antallet informasjonsfolk i offentlig sektor verken øker eller bedrer informasjonen redaksjonene ønsker tilgang til. Den nylig avgåtte redaktøren i Bergens Tidende, Gard Steiro, uttalte ”vi ser at tilgjengeligheten er blitt dårligere for oss. Ikke mye dårligere, men den er blitt dårligere. Og de er blitt mye proffere i den forstand at de oppsøker oss mer, og er blitt mer kontante i kritikken av oss. De lager mer støy når de er misfornøyde. Det er min opplevelse.” I etterkant av SKUP-konferansen i 2015 skrev lederen av Pressens Offentlighetsutvalg, Siri Gedde Dahl, en kronikk i Aftenposten der hun pekte på at ”nærmere 40 av 63 innsendte rapporter til årets SKUP-konferanse, arrangert av Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, beskriver til dels betydelige problemer med tilgang til offentlige dokumenter og til kilder på departements- og regjeringsnivå.”

ketil raknes
Ketil Raknes er Høyskolelektor ved Markedshøyskolen. Han skal i samtale med Anine Kierulf og Mariken Holter snakke om åpenhet og kommunikatørens rolle på årets Høstseminar.

Så kan man jo innvende at det ville være merkelig dersom journalistene på noe tidspunkt var fornøyd med både kilde og informasjonstilgangen i offentlig sektor. Et viktige bakteppe for denne utviklingen er at journalistene generelt føler seg på defensiven overfor den stadig voksende mengden av profesjonelle kommunikasjonsfolk. De 10 siste årene har antallet medlemmer i Norsk Kommunikasjonsforening økt med 36 prosent, mens antallet medlemmer i Norske Journalistlag har økt med 3 prosent. Det er fortsatt dobbelt så mange journalister som kommunikasjonsfolk i Norge, men kommunikasjonsfolkene haler innpå. Samtidig bør det være urovekkende for profesjonelle informatører at journalistene mener utviklingen er på vei i helt feil retning og at tilgangen blir dårligere og dårligere.

Et viktig poeng denne diskusjonen ofte overser er at offentlige kommunikatører i de fleste tilfeller er underlagt en politisk ledelse som gir sterke føringer på hvordan offentlighetsloven skal praktiseres. Da jeg selv var statssekretær i Miljøverndepartementet gikk alle henvendelser om innsyn i saker via min pult for godkjenning. Det var neppe informasjonsavdelingen i Oslo kommune som insisterte på at de hemmeligholdte rapportene om avvik i eldreomsorgen i Oslo ikke skulle publiseres før etter valget. Det var også Oslos politikere som gikk i spissen for å anmelde Rødts leder Bjørnar Moxnes for å lekke taushetsbelagte opplysninger til mediene. De samme politikerne som tapte rettssaken så det sang, nekter i ettertid å stille opp i mediene for å forklare sin fremferd.

Dermed speiler konferansens tema et sentralt etisk problem hos profesjonelle kommunikasjonsfolk. I Kommunikasjonsforeningens etiske prinsipper kan man lese at kommunikatører forplikter seg til ”aldri å holde tilbake informasjon som ikke er taushetsbelagt.”. Men hva skal man som profesjonell kommunikatør gjøre når en får beskjed av sine ledere om å gjøre nettopp det? Hvis man skal tolke de etiske retningslinjene strengt burde man jo protestere høylydt hver gang man er vitne til at noen trenerer eller vanskeliggjør offentlig innsyn eller begrenser ansattes ytringsfrihet. Hvis kommunikasjonsfaget skal bli tatt på alvor som en profesjon, må en ta slike problemer på langt større alvor enn en gjør i dag. Høstkonferansen kan være en god start på det.

Kan skrivefeil dra velgere?

Sjelden har en enkelt språkfeil avstedkommet så mye oppmerksomhet som da Oslo Ap puttet på en apostrof for mye i ”Oslo’s skoler trenger flere lærere”. Var det med vilje? Høyre repliserte overraskende nok med enda en skrivefeil. Og innrømmer at de gjorde det med vilje.

Kan skrivefeil brukes bevisst for å oppnå ekstra omtale, og virker det i så fall etter hensikten? Det spørsmålet kan man stille seg etter at Oslo Arbeiderparti i valgkampens hete gikk ut med budskapet “Oslo’s skolebarn skal få flere lærere” – med ”få flere” lysende i Ap-rødt, i kontrast til den blå bakgrunnsfargen på Oslos trikker.

Bortsett fra politisk fargekollisjon, er det først og fremst det språklige grumset som har ført til spaltemeter av omtale. Apostrofen er engelsk, og på norsk skriver vi ”Oslos” om noe som tilhører Oslo. Akkurat som Høyre nå skriver “Oslos fremtid” på en bussreklame jeg passerte i dag.

Høyre skrev feil med vilje

Likevel var det akkurat Høyre som benyttet anledningen til å slå politisk mynt på Aps og Raymond Johansens feilaktige genitivbruk (merk at jeg i foregående setning har brukt to genitiver, begge uten apostrof). Hensikten var å skape et nytt slagord med innplantet skrivefeil: “Stem Høyre få Fabian”.

Her er det noe som skurrer. Språkrådet har kommentert saken og sier at det enten må være et komma eller en tankestrek etter Høyre. Ikke uventet er språk noe som engasjerer nordmenn (i tillegg til alkohol og religion) og blant de mange kommentarene i nyhetsartikkelen fant jeg denne, som faktisk kombinerer bade språk og religion:

”Min første tanke var at dette var et ordspill på «Stem Høyre for Fabian!» «For Fabian» var/er visst et kraftuttrykk for de dannede som ikke banner.”

Tajik donerte vekk apostrofen

Aps Hadia Tajik var raskt ute etter at Raymond Johansens apostroftabbe ble en snakkis i sosiale medier. Hennes Twitter-melding lød: “Me i Oslo Ap vil gjerne donere vekk apostrofen vår, slik at Oslo Høyre kan få seg eit komma”.

Faksimile av Aftenposten oppslag der Oslo Høyre innrømmer å ha skrevet feil med vilje.
Faksimile av Aftenpostens oppslag der Oslo Høyre innrømmer å ha skrevet feil med vilje.

Dermed var det duket for valgspråklig strid. Høyre sa blant annet dette til Aftenposten: ”Vi er fullstendig klar over det, og har lært litt av Oslo Arbeiderparti. Vi har bevisst utelatt kommaet for å få litt ekstra oppmerksomhet, sier kommunikasjonssjef Steinar Wulfsberg-Gamre.

I samme artikkel kommer kommunikasjonssjefen med følgende tilleggsopplysning:. ”Vi fikk folien omtrent samtidig som Oslo Ap, så vi tenkte det ville være morsomt.”

Morsomt og morsomt fru Blom. Det er et faktum at skrivefeil svekker tillit og troverdighet. Skal du for eksempel sende ut en pressemelding, bør den helst være fri for skrivefeil. Ellers vil du ha vanskelig for å bli tatt seriøst.

Try innrømmer ”morsom” språkblemme

Det er imidlertid ikke første gang skrivefeil bidrar til ekstra oppmerksomhet, uten at jeg skal ta stilling til om det er med positivt eller negativt fortegn. Nettavisen kunne nylig fortelle om en tilsvarende Ap-blunder.

I 1989 brukte nemlig Ap en kvart million på en installasjon på Bispelokket som forestilte en bil som krasjet inn i en betongvegg. Tittelen lød: ”Med borgelig styring kjører Norge i grøfta”.

Problemet var bare at Kjetil Try hadde brukt en engelsk tekstforfatter som hadde glemt r-en i ”borgerlig”. I ettertid sier Try til Nettavisen: ”Valgkamp og skrivefeil er blitt som bikkja i bakken. Det hører med og skaper god stemming”

Risikerer vi språklig avsporing?

I dag er bispelokket revet og snart ute av hukommelsen. Dronning Eufemias gate løper der i påvente av å bli oppgradert til en parisisk boulevard. Hva så med språkfeilene? Husker folk budskapet eller tar skrivefeilene all oppmerksomhet?

Reaksjonene på Raymonds apostroftabbe viser at vi nordmenn er opptatt av språk. Det hagler av avsporende kommentarer om kommafeil hos Tajik, andre språkfinurligheter som feil bruk av ennå/enda hos Johansen, osv.

Og slik fortsetter det. Ikke overraskende var den første kommentaren på Aftenpostens oppslag: Til Aftenpostens journalister kan det tillegges at setningen «De blå trikkene er tydelig i bybilde» har minst to feil.

Der ser du. Språkfeil er ikke bare moro. Det handler om å bli tatt seriøst, få frem budskapet og unngå avsporinger. Ikke minst når budskapet lyser fra trikken.

De riktige signalene

Språk er ikke alltid like lett. Hva som egentlig blir forstått i andre enden av en kommunikasjonslinje kan noen ganger by på overraskelser. Forsøk på å være veldig presis kan tolkes motsatt, som forsøk på å tåkelegge og dekke over den egentlige hensikten. For hva kommuniseres egentlig?

IN_kommenterer_bildebruk
Også bilder kan gi feil signaler om de brukes utenom kontekst. Innovasjon Norge orienterer om at bildet benyttet til å illustrere alvorlig sak er tatt i annen sammenheng.

Innovasjon Norge har de siste åtte månedene drevet en omstillingsprosess. En del av omstillingen innbefatter nedbemanning, som forrige uke kulminerte med beskjeden om at 51 ansatte må gå. Eller måtte de det? Hva kommuniserte egentlig Innovasjon Norge?

51 personer er ikke innplassert, skrev Innovasjon Norge i flere kanaler, og henviste til formelle juridiske prosesser der det er krav til innplassering under omstillinger. 51 personer er sparket, oppfattet verden utenfor, sannsynligvis uvitende om de formelle prosessene.

Presis begrepsbruk forvirrer

I det tallene ble offentliggjort, hadde vi beredskap i sosiale medier på eventuelle reaksjoner som kunne komme både internt og eksternt etter at tallet ble kommunisert. I stedet for de forventede kritiske røster om prosessen, om byråkrati og om bruk av skattepenger, fikk vi i stedet en diskusjon om eufemismer.

Når man i det daglige leser pressemeldinger sminket av profesjonelle kommunikatører, aktiverer en gjerne bullshit-filteret og forsøker å hente ut budskapet som ligger mellom linjene. Uten kjennskap til prosessene som kjøres internt i Innovasjon Norge var det for de fleste lett å tolke det egentlige budskapet på sitt eget vis. Faktum var at 51 ansatte i øyeblikket ikke hadde en plass å gå til i Innovasjon Norge. Samtidig var det flere åpne posisjoner i selskapet og en intern rotasjon var og er fortsatt forventet, slik at det endelige tallet vil være noe lavere enn 51.

Så, i forsøket på å kommunisere at 51 personer IKKE hadde blitt sagt opp tolket verden dette som at 51 faktisk ble sparket. I forsøket på presist å kommunisere et budskap, tolket leseren dette helt annerledes. I forsøket på å kommunisere alvoret i situasjonen med tydelig og presis begrepsbruk, fremsto Innovasjon Norge som utydelig for leseren.

Et smil sier mer enn tusen ord

Vi var imidlertid ikke de eneste som var ute og arresterte andre for feilaktige signaler. I oppslag påfølgende dag omtalte Dagens Næringsliv nedbemanningen. Midt i en vanskelig prosess, som oppleves som svært vanskelig for alle involverte, ble de møtt av en tilsynelatende bekymringsløs sjef.  For i papirutgaven var teksten ledsaget av et bilde av en smilende administrerende direktør Anita Krohn Traaseth. For når artikkelbildet ikke var merket som arkivfoto kunne dette fort oppfattes som at ledelsen ikke evnet å sette seg inn i de berørtes situasjoner. Nettopp fordi bildet kommuniserte et annet budskap enn teksten.

Omstillingen er imidlertid ikke bare nedbemanning. Innovasjon Norge jobber parallelt med å etablere en ny merkevareprofil. Som et ledd i dette arbeidet ønsket selskapet å avdekke publikums oppfatning av hva og hvem Innovasjon Norge er, og inviterte til «dugnad». Det man ikke hadde forventet var en diskusjon på hvor lett Innovasjon Norge tok på dette arbeidet som gjorde det som dugnad. Hvorfor var det ikke profesjonelle designere med i prosessen? Fikk de ansatte betalt, eller var denne «dugnaden» gratis? Skulle hvermansen uten fagkunnskap stå for designet av den nye merkevaren? Mens alt Innovasjon Norge egentlig ønsket var å danne seg en oppfatning om hvordan kundene og andre oppfattet selskapet, ble det i stedet en avsporing på prosessen bak.

Transparent kommunikasjon

Innovasjon Norge er i stor grad en sosial organisasjon, i betydningen at det etterstrebes å opptre mest mulig transparent, og i stor grad kommunisere gjennom sosiale medier. Twitter er en av de viktigste kanaler for å fange signaler utenfra. Kanalens begrensede format gjør at en av og til ikke klarer å være omstendelig nok til å få fram alle nyanser i et budskap. Man kan formidle komplekse budskaper på Twitter, men de er i stor grad ledsaget av en lenke til en nettside med den fulle versjonen. Diskusjonen blir imidlertid ofte basert på de 100+ tegnene som er til rådighet etter lenke, bilde eller mottaker er inkludert i meldingen.

Hva lærer vi av dette? Bortsett fra at Innovasjon Norge åpenbart ikke alltid er så tydelig som vi tror vi er når vi formidler våre budskap? Først og fremst at kommunikasjon er finstemte mekanismer. At budskapet ikke er kommunisert før det er forstått, at det en sier ikke nødvendigvis er det du hører. Og at dette svært ofte oppstår der vi minst venter det!

Bygg brandet ditt med Snapchat

For ett år siden var jeg overbevist om at kommersiell tilstedeværelse på Snapchat var å skyte seg selv i foten. «Ved å bruke Snapchat som kanal tror jeg mottaker kun vil føle at du trår inn i en svært privat sone», advarte jeg. Heldigvis er det ingen skam å snu, for jeg tok grundig feil.

I dag har hver fjerde nordmann Snapchat på mobilen. Enormt mange på min alder bruker tjenesten hyppig til å oppdatere venner på hva de driver med – om de er på fest, sitter på do, griller i parken, leser til eksamen eller ser på tv. Appen har blitt en hit verden over, og daglig sendes det rundt 700 millioner meldinger gjennom den.

snap1
Kilde: http://ipsos-mmi.no/some-tracker.

Gi verdi

Den økende interessen for Snapchat har fått flere store aktører til å snuse på de kommersielle mulighetene bilde- og videodelingstjenesten har å tilby, og flere ser ut til å oppnå suksess. Men hvordan?

Jeg var overbevist om at reklame i denne kanalen ville oppleves som et overtramp. Hvem ønsker å få kommersielle budskap slengt inn i en app som du primært bruker til å kommunisere med dine nærmeste? Ingen. Og det er nettopp det som er nøkkelen. Den åpenbare salgskommunikasjonen er å gå for langt. På Snapchat må du produsere godt innhold som gir verdi til kunden – noe som i seg selv ikke er noe nytt og banebrytende. Men den vesentlige forskjellen fra det vi er vant med i andre sosiale medier, er at denne kanalen er usminket og ekte. Vi må kommunisere i real time – det som skjer her og nå, ikke det vi planlegger at skal rulles ut i en perfekt reklamefilm om fire måneder.

Tenk PR, ikke marketing

snap2

 

 

 

 

 

 

 

En god regel nummer én er å tenke underholdning og informasjon, fremfor produkt. Ingen følger deg på Snapchat om du bruker det som en ren reklamekanal. Tenk PR. Tenk dialog. Lag innhold som vekker brukernes interesse og får dem engasjerte.

Fortell historier. Gi tips. Finn ut hva ditt segment interesserer seg for, og gi dem noe de vil ha glede av å være med på. Vis at du er interessert ved å svare noen av de som sender snaps til deg. Alle setter pris på oppmerksomhet, og det tar deg ikke mer enn fem sekunder å sende en snap i retur.

Hvorfor fungerer det?

Snapchat fungerer fordi brukeren selv oppsøker deg. Følgerne dine velger å se storyen din – ikke fordi noen slenger det i trynet på dem, men fordi de selv har lyst. Fordi de får noe ut av å se det du deler med dem. Fordi det ofte oppleves eksklusivt og er på brukernes premisser.

Pepsi Max er en av aktørene som har fått dette til. I februar hadde de en ti dager lang kampanje på Snapchat, der den norske New York Rangers-stjernen, Mats Zuccarello, viste frem sin hverdag gjennom bilder og video. Kampanjen var laget eksklusivt for det norske publikummet, og ga følgerne mulighet til å vinne et møte med stjernen.

Nordic Marketing Manager i PepsiCo, Christian Træland, har senere uttalt at han aldri har opplevd så mye engasjement fra konsumentene før. I løpet av Kampanjen ble om lag 5.000 bilder sendt inn til dem. 5.000 unike bilder som illustrerer hvor høyt nordmenn elsker merkevaren deres. Hva er vel bedre enn det?

snap3

Ett sted går kanskje grensen

Før du setter i gang med branding på Snapchat, er det lurt å tenke seg om to ganger. For det første: Er alle andre kanaler dere bruker på et høyt nok nivå til at dere kan satse på nye eksperimenter? Om dere famler litt med det dere allerede har, er det ingen god idé å hive seg på siste trend bare fordi «alle andre gjør det».

Er hjemmesiden deres god nok? Sørg for at grunnmuren er på plass, slik at den potensielle oppmerksomheten dere får på Snapchat ikke ender på en dårlig landingsside etter Google-søk. På Snapchat har du ikke mulighet til å føre brukeren direkte fra A til B. Da gjelder det å være synlig i andre kanaler, også.

Og til slutt: Er det virksomheten din driver med passende for hyppige bilde- og videooppdateringer? En plastisk kirurg som kaller seg The Real Dr. Miami, legger ut filmer av sine operasjoner hver dag. Det skaper uten tvil oppmerksomhet, men er det virkelig blod og gørr målgruppen din ønsker å se?

snap4

Er du klar?

Om du har det meste på plass i andre kanaler og føler at ditt brand faktisk har noe å kommunisere til en yngre målgruppe – hvorfor ikke prøve? Det er ikke til å stikke under en stol at måling og analyse er vanskelig på Snapchat, i og med at det eneste tallet du får er hvor mange som ser på storyen din eller hvor mange som sender deg bilder (om du teller). Men det er en fantastisk kanal som kan brukes til å bygge opp andre aktiviteter virksomheten din driver med, uten at det oppleves påtrengende for mottaker. Det er enkelt og greit merkevarebygging.

Sliter du med et litt gammeldags og tungt image som ikke tiltaler unge? Da ville jeg i hvert fall gitt det et forsøk.

Frida driver til daglig sin egen blogg om PR og digital markedsføring. Les den her.

PR-lederne må sette ny standard

Innovasjon er viktig for alle typer organisasjoner. Uten innovasjon, ingen fremgang. Kommunikasjon påvirker innovasjon. Men hvordan oppstår innovasjon? Hvilken rolle skal kommunikasjonsavdelingen spille?

Av Peggy Simcic Brønn, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur, BI.

Kom For Ill_4006 (Small)

Svaret på det første spørsmålet er at medarbeidere som kommuniserer med hverandre og skaper sosiale nettverk, påvirker innovasjon. Jo mer effektive de er i sin kommunikasjon, jo bedre er de på å bygge relasjoner.  Nettverkskompetansen øker. Der hvor nettverkskompetansen er høy, oppstår mer og bedre utveksling av ideer. Dermed skapes mer innovasjon. Suksess beror derfor på medarbeidernes evne til å kommunisere effektivt og bygge relasjoner internt og eksternt.

Det andre spørsmålet er imidlertid vanskeligere å svare på. Hvilken rolle skal kommunikasjonsavdelingen ha for å øke nettverkskompetansen blant sine medarbeidere? Svaret finnes i mye av foregangsarbeidet professor Anne Gregory har gjort. Den høyt anerkjente professoren er i forkant når det gjelder hvordan organisasjoner kan bruke medarbeidernes kommunikasjonskompetanse for å oppmuntre til og fremme innovasjon.

Fire P-er for PR-ledere

Inspirert av markedsføringens fire P-er, har Gregory kommet opp med The four Ps of public relations leadership, som på en elegant måte beskriver viktigheten av kommunikasjonsrollen i organisasjoner:

  • Purpose: Å hjelpe organisasjoner med å ta beslutninger basert på lytting og engasjement.
  • Principles: Å være tilstede overalt i organisasjonen for å ivareta rollen som djevelens advokat.
  • People: Legge vekt på den verdien som blir skapt gjennom relasjoner.
  • Process: Vektlegge samhandling, samarbeid og samskaping.

Av de fire P-ene løfter Gregory frem People, altså menneskene, som den aller viktigste. Organisasjoner oppnår mål gjennom mennesker. Mennesker som jobber for, gjennom og med en virksomhet, er kritiske faktorer for å skape innovasjon.

Kommunikasjonssjef: Reis deg!

For femten år siden begynte professor Anne Gregory å utfordre kommunikasjonsledere til handling: Hvis du er kommunikasjonssjef, reis deg og vis det! I praksis betyr det å være en pådriver for å bygge organisasjoner som fremmer samarbeid og samskaping, i følge Gregory. Det innebærer dessuten at du må påvirke virksomheten til å få øynene opp for de immaterielle eiendelene som skaper finansiell verdi for organisasjoner gjennom innovasjon; nemlig relasjoner og kompetanse.

Gregory kommer til Kommunikasjonsdagen i mars. Jeg gleder meg til å høre hennes foredrag om ledelse og håper at hun vil oppfordre norske kommunikasjonssjefer til handling.

Det er på tide at norske kommunikasjonsledere hever lista, setter en ny faglig standard og tar større kontroll over fagdebatten.

www.kommunikasjonsdagen.no

#komdagen