Kategoriarkiv: Merkevarebygging

Fortell meg hvem du er!

Skrevet av Frida Marie Grande

Språk, bildebruk og ordvalg er viktig i kommunikasjon. Det er vi alle klar over. Men har vi hodet med oss når vi rekrutterer?

I forrige uke la Mediabemanning ut en stilling på Kampanje.com, der de søkte ”Leder for innholdsmarkedsføring”. Selv om jeg ikke er på jakt etter jobb selv, syns jeg det er spennende å følge med på jobbmarkedet og hvordan virksomheter kommuniserer ledige stillinger.

Og det er noe jeg har undret over i lang tid. Hvorfor velger enkelte virksomheter å rekruttere gjennom et byrå uten å fortelle hvem de er? I flere jobbannonser får man ikke mer informasjon enn hva slags arbeidsoppgaver stillingen innebærer og hvilken tittel du vil få ved å ta på deg jobben.

Arbeidsgiver - for kunde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns det er pussig. Det er klart at enkelte større aktører ønsker å skjule sin identitet fordi de er i gang med å bygge opp en satsning de ikke ønsker at verden skal vite om helt ennå. Andre har kanskje slitt med et dårlig omdømme og trenger å gå nye veier for å tiltrekke seg flinke folk. Men utover dette ser jeg ingen grunn til å ikke fortelle hvem du er når du rekrutterer. Så hvorfor ser jeg det så ofte, da?

La oss gå tilbake til eksempelet jeg presenterte innledningsvis: ”Leder for innholdsmarkedsføring”. En spennende tittel som får meg til å klikke på annonsen. Men hva med veien videre? I denne annonsen står følgende arbeidsgiver oppført: Mediabemanning – for kunde. (Og det er ikke første gangen jeg ser dette).

For meg personlig er det helt fjernt å søke på en slik stilling. For hva slags innhold er det snakk om? Er det Kreftforeningen eller Kongsberg Gruppen som trenger min assistanse? Førstnevnte kunne jeg gledelig jobbet for. Sistnevnte er det ikke snakk om at jeg skal ha noe med å gjøre. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som er opptatt av hvem jeg jobber for, selv om arbeidsoppgavene i seg selv er spennende. Tenk hvor mange kvalifiserte og engasjerte kandidater du kan gå glipp av ved å skjule navnet ditt!

Det er (minst) tre gode grunner til å fortelle hvem man er, når man rekrutterer:

1.    Du når ut til de menneskene som virkelig engasjerer seg i deg og ditt virke. Mange som ikke selv kan ta jobben velger kanskje å dele den videre til sine venner, fordi de vet hvor spennende og bra din virksomhet er.

2.            Det er en arena der du kan nå ut til mennesker som ikke visste om virksomheten din fra før. Kanskje potensielle kunder ser annonsen og får øynene opp for dere?

3.            Du kan være kreativ og kommunisere ut den ledige stillingen på flere flater. Jeg syns Apeland gjør det på en fortreffelig måte, her.

HR og PR bør gå hand i hand om man ønsker å få de beste kandidatene i land. Er dere ikke enig?

Kan skrivefeil dra velgere?

Sjelden har en enkelt språkfeil avstedkommet så mye oppmerksomhet som da Oslo Ap puttet på en apostrof for mye i ”Oslo’s skoler trenger flere lærere”. Var det med vilje? Høyre repliserte overraskende nok med enda en skrivefeil. Og innrømmer at de gjorde det med vilje.

Kan skrivefeil brukes bevisst for å oppnå ekstra omtale, og virker det i så fall etter hensikten? Det spørsmålet kan man stille seg etter at Oslo Arbeiderparti i valgkampens hete gikk ut med budskapet “Oslo’s skolebarn skal få flere lærere” – med ”få flere” lysende i Ap-rødt, i kontrast til den blå bakgrunnsfargen på Oslos trikker.

Bortsett fra politisk fargekollisjon, er det først og fremst det språklige grumset som har ført til spaltemeter av omtale. Apostrofen er engelsk, og på norsk skriver vi ”Oslos” om noe som tilhører Oslo. Akkurat som Høyre nå skriver “Oslos fremtid” på en bussreklame jeg passerte i dag.

Høyre skrev feil med vilje

Likevel var det akkurat Høyre som benyttet anledningen til å slå politisk mynt på Aps og Raymond Johansens feilaktige genitivbruk (merk at jeg i foregående setning har brukt to genitiver, begge uten apostrof). Hensikten var å skape et nytt slagord med innplantet skrivefeil: “Stem Høyre få Fabian”.

Her er det noe som skurrer. Språkrådet har kommentert saken og sier at det enten må være et komma eller en tankestrek etter Høyre. Ikke uventet er språk noe som engasjerer nordmenn (i tillegg til alkohol og religion) og blant de mange kommentarene i nyhetsartikkelen fant jeg denne, som faktisk kombinerer bade språk og religion:

”Min første tanke var at dette var et ordspill på «Stem Høyre for Fabian!» «For Fabian» var/er visst et kraftuttrykk for de dannede som ikke banner.”

Tajik donerte vekk apostrofen

Aps Hadia Tajik var raskt ute etter at Raymond Johansens apostroftabbe ble en snakkis i sosiale medier. Hennes Twitter-melding lød: “Me i Oslo Ap vil gjerne donere vekk apostrofen vår, slik at Oslo Høyre kan få seg eit komma”.

Faksimile av Aftenposten oppslag der Oslo Høyre innrømmer å ha skrevet feil med vilje.
Faksimile av Aftenpostens oppslag der Oslo Høyre innrømmer å ha skrevet feil med vilje.

Dermed var det duket for valgspråklig strid. Høyre sa blant annet dette til Aftenposten: ”Vi er fullstendig klar over det, og har lært litt av Oslo Arbeiderparti. Vi har bevisst utelatt kommaet for å få litt ekstra oppmerksomhet, sier kommunikasjonssjef Steinar Wulfsberg-Gamre.

I samme artikkel kommer kommunikasjonssjefen med følgende tilleggsopplysning:. ”Vi fikk folien omtrent samtidig som Oslo Ap, så vi tenkte det ville være morsomt.”

Morsomt og morsomt fru Blom. Det er et faktum at skrivefeil svekker tillit og troverdighet. Skal du for eksempel sende ut en pressemelding, bør den helst være fri for skrivefeil. Ellers vil du ha vanskelig for å bli tatt seriøst.

Try innrømmer ”morsom” språkblemme

Det er imidlertid ikke første gang skrivefeil bidrar til ekstra oppmerksomhet, uten at jeg skal ta stilling til om det er med positivt eller negativt fortegn. Nettavisen kunne nylig fortelle om en tilsvarende Ap-blunder.

I 1989 brukte nemlig Ap en kvart million på en installasjon på Bispelokket som forestilte en bil som krasjet inn i en betongvegg. Tittelen lød: ”Med borgelig styring kjører Norge i grøfta”.

Problemet var bare at Kjetil Try hadde brukt en engelsk tekstforfatter som hadde glemt r-en i ”borgerlig”. I ettertid sier Try til Nettavisen: ”Valgkamp og skrivefeil er blitt som bikkja i bakken. Det hører med og skaper god stemming”

Risikerer vi språklig avsporing?

I dag er bispelokket revet og snart ute av hukommelsen. Dronning Eufemias gate løper der i påvente av å bli oppgradert til en parisisk boulevard. Hva så med språkfeilene? Husker folk budskapet eller tar skrivefeilene all oppmerksomhet?

Reaksjonene på Raymonds apostroftabbe viser at vi nordmenn er opptatt av språk. Det hagler av avsporende kommentarer om kommafeil hos Tajik, andre språkfinurligheter som feil bruk av ennå/enda hos Johansen, osv.

Og slik fortsetter det. Ikke overraskende var den første kommentaren på Aftenpostens oppslag: Til Aftenpostens journalister kan det tillegges at setningen «De blå trikkene er tydelig i bybilde» har minst to feil.

Der ser du. Språkfeil er ikke bare moro. Det handler om å bli tatt seriøst, få frem budskapet og unngå avsporinger. Ikke minst når budskapet lyser fra trikken.

De riktige signalene

Språk er ikke alltid like lett. Hva som egentlig blir forstått i andre enden av en kommunikasjonslinje kan noen ganger by på overraskelser. Forsøk på å være veldig presis kan tolkes motsatt, som forsøk på å tåkelegge og dekke over den egentlige hensikten. For hva kommuniseres egentlig?

IN_kommenterer_bildebruk
Også bilder kan gi feil signaler om de brukes utenom kontekst. Innovasjon Norge orienterer om at bildet benyttet til å illustrere alvorlig sak er tatt i annen sammenheng.

Innovasjon Norge har de siste åtte månedene drevet en omstillingsprosess. En del av omstillingen innbefatter nedbemanning, som forrige uke kulminerte med beskjeden om at 51 ansatte må gå. Eller måtte de det? Hva kommuniserte egentlig Innovasjon Norge?

51 personer er ikke innplassert, skrev Innovasjon Norge i flere kanaler, og henviste til formelle juridiske prosesser der det er krav til innplassering under omstillinger. 51 personer er sparket, oppfattet verden utenfor, sannsynligvis uvitende om de formelle prosessene.

Presis begrepsbruk forvirrer

I det tallene ble offentliggjort, hadde vi beredskap i sosiale medier på eventuelle reaksjoner som kunne komme både internt og eksternt etter at tallet ble kommunisert. I stedet for de forventede kritiske røster om prosessen, om byråkrati og om bruk av skattepenger, fikk vi i stedet en diskusjon om eufemismer.

Når man i det daglige leser pressemeldinger sminket av profesjonelle kommunikatører, aktiverer en gjerne bullshit-filteret og forsøker å hente ut budskapet som ligger mellom linjene. Uten kjennskap til prosessene som kjøres internt i Innovasjon Norge var det for de fleste lett å tolke det egentlige budskapet på sitt eget vis. Faktum var at 51 ansatte i øyeblikket ikke hadde en plass å gå til i Innovasjon Norge. Samtidig var det flere åpne posisjoner i selskapet og en intern rotasjon var og er fortsatt forventet, slik at det endelige tallet vil være noe lavere enn 51.

Så, i forsøket på å kommunisere at 51 personer IKKE hadde blitt sagt opp tolket verden dette som at 51 faktisk ble sparket. I forsøket på presist å kommunisere et budskap, tolket leseren dette helt annerledes. I forsøket på å kommunisere alvoret i situasjonen med tydelig og presis begrepsbruk, fremsto Innovasjon Norge som utydelig for leseren.

Et smil sier mer enn tusen ord

Vi var imidlertid ikke de eneste som var ute og arresterte andre for feilaktige signaler. I oppslag påfølgende dag omtalte Dagens Næringsliv nedbemanningen. Midt i en vanskelig prosess, som oppleves som svært vanskelig for alle involverte, ble de møtt av en tilsynelatende bekymringsløs sjef.  For i papirutgaven var teksten ledsaget av et bilde av en smilende administrerende direktør Anita Krohn Traaseth. For når artikkelbildet ikke var merket som arkivfoto kunne dette fort oppfattes som at ledelsen ikke evnet å sette seg inn i de berørtes situasjoner. Nettopp fordi bildet kommuniserte et annet budskap enn teksten.

Omstillingen er imidlertid ikke bare nedbemanning. Innovasjon Norge jobber parallelt med å etablere en ny merkevareprofil. Som et ledd i dette arbeidet ønsket selskapet å avdekke publikums oppfatning av hva og hvem Innovasjon Norge er, og inviterte til «dugnad». Det man ikke hadde forventet var en diskusjon på hvor lett Innovasjon Norge tok på dette arbeidet som gjorde det som dugnad. Hvorfor var det ikke profesjonelle designere med i prosessen? Fikk de ansatte betalt, eller var denne «dugnaden» gratis? Skulle hvermansen uten fagkunnskap stå for designet av den nye merkevaren? Mens alt Innovasjon Norge egentlig ønsket var å danne seg en oppfatning om hvordan kundene og andre oppfattet selskapet, ble det i stedet en avsporing på prosessen bak.

Transparent kommunikasjon

Innovasjon Norge er i stor grad en sosial organisasjon, i betydningen at det etterstrebes å opptre mest mulig transparent, og i stor grad kommunisere gjennom sosiale medier. Twitter er en av de viktigste kanaler for å fange signaler utenfra. Kanalens begrensede format gjør at en av og til ikke klarer å være omstendelig nok til å få fram alle nyanser i et budskap. Man kan formidle komplekse budskaper på Twitter, men de er i stor grad ledsaget av en lenke til en nettside med den fulle versjonen. Diskusjonen blir imidlertid ofte basert på de 100+ tegnene som er til rådighet etter lenke, bilde eller mottaker er inkludert i meldingen.

Hva lærer vi av dette? Bortsett fra at Innovasjon Norge åpenbart ikke alltid er så tydelig som vi tror vi er når vi formidler våre budskap? Først og fremst at kommunikasjon er finstemte mekanismer. At budskapet ikke er kommunisert før det er forstått, at det en sier ikke nødvendigvis er det du hører. Og at dette svært ofte oppstår der vi minst venter det!

Bygg brandet ditt med Snapchat

For ett år siden var jeg overbevist om at kommersiell tilstedeværelse på Snapchat var å skyte seg selv i foten. «Ved å bruke Snapchat som kanal tror jeg mottaker kun vil føle at du trår inn i en svært privat sone», advarte jeg. Heldigvis er det ingen skam å snu, for jeg tok grundig feil.

I dag har hver fjerde nordmann Snapchat på mobilen. Enormt mange på min alder bruker tjenesten hyppig til å oppdatere venner på hva de driver med – om de er på fest, sitter på do, griller i parken, leser til eksamen eller ser på tv. Appen har blitt en hit verden over, og daglig sendes det rundt 700 millioner meldinger gjennom den.

snap1
Kilde: http://ipsos-mmi.no/some-tracker.

Gi verdi

Den økende interessen for Snapchat har fått flere store aktører til å snuse på de kommersielle mulighetene bilde- og videodelingstjenesten har å tilby, og flere ser ut til å oppnå suksess. Men hvordan?

Jeg var overbevist om at reklame i denne kanalen ville oppleves som et overtramp. Hvem ønsker å få kommersielle budskap slengt inn i en app som du primært bruker til å kommunisere med dine nærmeste? Ingen. Og det er nettopp det som er nøkkelen. Den åpenbare salgskommunikasjonen er å gå for langt. På Snapchat må du produsere godt innhold som gir verdi til kunden – noe som i seg selv ikke er noe nytt og banebrytende. Men den vesentlige forskjellen fra det vi er vant med i andre sosiale medier, er at denne kanalen er usminket og ekte. Vi må kommunisere i real time – det som skjer her og nå, ikke det vi planlegger at skal rulles ut i en perfekt reklamefilm om fire måneder.

Tenk PR, ikke marketing

snap2

 

 

 

 

 

 

 

En god regel nummer én er å tenke underholdning og informasjon, fremfor produkt. Ingen følger deg på Snapchat om du bruker det som en ren reklamekanal. Tenk PR. Tenk dialog. Lag innhold som vekker brukernes interesse og får dem engasjerte.

Fortell historier. Gi tips. Finn ut hva ditt segment interesserer seg for, og gi dem noe de vil ha glede av å være med på. Vis at du er interessert ved å svare noen av de som sender snaps til deg. Alle setter pris på oppmerksomhet, og det tar deg ikke mer enn fem sekunder å sende en snap i retur.

Hvorfor fungerer det?

Snapchat fungerer fordi brukeren selv oppsøker deg. Følgerne dine velger å se storyen din – ikke fordi noen slenger det i trynet på dem, men fordi de selv har lyst. Fordi de får noe ut av å se det du deler med dem. Fordi det ofte oppleves eksklusivt og er på brukernes premisser.

Pepsi Max er en av aktørene som har fått dette til. I februar hadde de en ti dager lang kampanje på Snapchat, der den norske New York Rangers-stjernen, Mats Zuccarello, viste frem sin hverdag gjennom bilder og video. Kampanjen var laget eksklusivt for det norske publikummet, og ga følgerne mulighet til å vinne et møte med stjernen.

Nordic Marketing Manager i PepsiCo, Christian Træland, har senere uttalt at han aldri har opplevd så mye engasjement fra konsumentene før. I løpet av Kampanjen ble om lag 5.000 bilder sendt inn til dem. 5.000 unike bilder som illustrerer hvor høyt nordmenn elsker merkevaren deres. Hva er vel bedre enn det?

snap3

Ett sted går kanskje grensen

Før du setter i gang med branding på Snapchat, er det lurt å tenke seg om to ganger. For det første: Er alle andre kanaler dere bruker på et høyt nok nivå til at dere kan satse på nye eksperimenter? Om dere famler litt med det dere allerede har, er det ingen god idé å hive seg på siste trend bare fordi «alle andre gjør det».

Er hjemmesiden deres god nok? Sørg for at grunnmuren er på plass, slik at den potensielle oppmerksomheten dere får på Snapchat ikke ender på en dårlig landingsside etter Google-søk. På Snapchat har du ikke mulighet til å føre brukeren direkte fra A til B. Da gjelder det å være synlig i andre kanaler, også.

Og til slutt: Er det virksomheten din driver med passende for hyppige bilde- og videooppdateringer? En plastisk kirurg som kaller seg The Real Dr. Miami, legger ut filmer av sine operasjoner hver dag. Det skaper uten tvil oppmerksomhet, men er det virkelig blod og gørr målgruppen din ønsker å se?

snap4

Er du klar?

Om du har det meste på plass i andre kanaler og føler at ditt brand faktisk har noe å kommunisere til en yngre målgruppe – hvorfor ikke prøve? Det er ikke til å stikke under en stol at måling og analyse er vanskelig på Snapchat, i og med at det eneste tallet du får er hvor mange som ser på storyen din eller hvor mange som sender deg bilder (om du teller). Men det er en fantastisk kanal som kan brukes til å bygge opp andre aktiviteter virksomheten din driver med, uten at det oppleves påtrengende for mottaker. Det er enkelt og greit merkevarebygging.

Sliter du med et litt gammeldags og tungt image som ikke tiltaler unge? Da ville jeg i hvert fall gitt det et forsøk.

Frida driver til daglig sin egen blogg om PR og digital markedsføring. Les den her.

Redigering – å skape en smakfull tekst

Får du ofte lange tekster tilsendt før publisering? Eller blir dine egne tekster for omfattende? Her er en oppskrift som i hvert fall har hjulpet meg til å redigere for best resultat.

Calvert
Illustrasjon: Christine Calvert.

Dette trenger du for å komponere en godt balansert tekst:

1. En teskje gjennomlesning

Det høres kanskje ut som en selvfølge at du skal lese gjennom teksten først? Ja, takk, si det til en som skal redigere en årsrapport i full fart. Det kan virke enkelt å rase gjennom og rette opp der og da. Men da mister du helheten. Først ved å lese hele teksten, hvor smertefullt det enn er, vil du få en følelse av hva teksten handler om, hva som er viktig og hva som er mindre viktig.

Skal du redigere din egen tekst, er det lurt å ta en pause fra ordene dine. Dere kan bli lei av hverandre. Om ikke annet, gå ut, ta deg en kaffe og tenk på noe annet og morsommere før du redigerer. For eksempel Høstseminaret.

2. Fjern unødvendig skinn og ben

Dette er noe av det beste jeg vet. Stryk i vei. Spør deg selv hva hvert ord og hver setning bidrar til i verden. Hvorfor skrive et storkjøkken hvis leseren bare trenger en bitteliten hybelkomfyr?

3. Tilsett en pose struktur

Hvis du er så heldig at du kan stryke mye, vil teksten din trenge jevning. Det er nå du skal lese gjennom én gang til, røre sammen og avstemme smaken. Noen ganger vil du oppleve at noe du trodde var viktig og måtte være øverst, bør få en mer beskjeden plass lenger ned i teksten. Beskjedenhet er også en dyd.

4. Finsmak deg frem

Det er her din indre feinschmecker kommer inn, som en språkets Eyvind Hellstrøm. Slå opp i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka hvis du er i tvil. De er våre beste venner, sammen med Språkrådet og Korrekturavdelingen, som du finner både på .no og Twitter.

5. Lag en delikat presentasjon

Kle teksten opp i kokkeforkle eller hovmesterdress, alt etter hvilket format som passer. Du tar selvsagt hensyn til kanel kanal og målgruppe.

6. Slurp

Har du lest teksten din høyt? Det er ikke så mange som gidder å gjøre dette, men jeg lover deg at du vil nyte teksten din (eller ikke) på en ny måte hvis du også tar det auditive til hjelp. For å sitere en engelsk tekstforfatter jeg jobbet sammen med: «If you have to reread it, rewrite it!»

7. Til slutt – la andre prøvesmake

Vi tester alt mulig annet. Hvorfor ikke tekstene våre? Hvis du har en viktig tekst, kanskje en som skal gjennomgå noe så gammeldags som en trykkeprosess, la en kritisk kollega/venn/partner/kokk (Eyvind) lese.

Lykke til! Jeg håper at teksten din får mange gjester. 🙂

PR-lederne må sette ny standard

Innovasjon er viktig for alle typer organisasjoner. Uten innovasjon, ingen fremgang. Kommunikasjon påvirker innovasjon. Men hvordan oppstår innovasjon? Hvilken rolle skal kommunikasjonsavdelingen spille?

Av Peggy Simcic Brønn, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur, BI.

Kom For Ill_4006 (Small)

Svaret på det første spørsmålet er at medarbeidere som kommuniserer med hverandre og skaper sosiale nettverk, påvirker innovasjon. Jo mer effektive de er i sin kommunikasjon, jo bedre er de på å bygge relasjoner.  Nettverkskompetansen øker. Der hvor nettverkskompetansen er høy, oppstår mer og bedre utveksling av ideer. Dermed skapes mer innovasjon. Suksess beror derfor på medarbeidernes evne til å kommunisere effektivt og bygge relasjoner internt og eksternt.

Det andre spørsmålet er imidlertid vanskeligere å svare på. Hvilken rolle skal kommunikasjonsavdelingen ha for å øke nettverkskompetansen blant sine medarbeidere? Svaret finnes i mye av foregangsarbeidet professor Anne Gregory har gjort. Den høyt anerkjente professoren er i forkant når det gjelder hvordan organisasjoner kan bruke medarbeidernes kommunikasjonskompetanse for å oppmuntre til og fremme innovasjon.

Fire P-er for PR-ledere

Inspirert av markedsføringens fire P-er, har Gregory kommet opp med The four Ps of public relations leadership, som på en elegant måte beskriver viktigheten av kommunikasjonsrollen i organisasjoner:

  • Purpose: Å hjelpe organisasjoner med å ta beslutninger basert på lytting og engasjement.
  • Principles: Å være tilstede overalt i organisasjonen for å ivareta rollen som djevelens advokat.
  • People: Legge vekt på den verdien som blir skapt gjennom relasjoner.
  • Process: Vektlegge samhandling, samarbeid og samskaping.

Av de fire P-ene løfter Gregory frem People, altså menneskene, som den aller viktigste. Organisasjoner oppnår mål gjennom mennesker. Mennesker som jobber for, gjennom og med en virksomhet, er kritiske faktorer for å skape innovasjon.

Kommunikasjonssjef: Reis deg!

For femten år siden begynte professor Anne Gregory å utfordre kommunikasjonsledere til handling: Hvis du er kommunikasjonssjef, reis deg og vis det! I praksis betyr det å være en pådriver for å bygge organisasjoner som fremmer samarbeid og samskaping, i følge Gregory. Det innebærer dessuten at du må påvirke virksomheten til å få øynene opp for de immaterielle eiendelene som skaper finansiell verdi for organisasjoner gjennom innovasjon; nemlig relasjoner og kompetanse.

Gregory kommer til Kommunikasjonsdagen i mars. Jeg gleder meg til å høre hennes foredrag om ledelse og håper at hun vil oppfordre norske kommunikasjonssjefer til handling.

Det er på tide at norske kommunikasjonsledere hever lista, setter en ny faglig standard og tar større kontroll over fagdebatten.

www.kommunikasjonsdagen.no

#komdagen

Strategisk bruk av digitale kanaler

Skal din bedrift lykkes med å nå ut med sitt budskap, bør du ha en plan for hvilke kanaler som brukes. Slik jobber vi i Innovasjon Norge i våre digitale kanaler.

innovasjonnorge
Innovasjon Norges profil på Facebook.

Det publikum du har på Facebook er ikke nødvendigvis det samme du har på Twitter, og de agerer gjerne ulikt på samme innhold. Innholdet bor like gjerne på offisielle nettsider som i blogger. Det er uansett en forutsetning at dette er relevant og nyttig for leserne.

De overordnede målene for vår bruk av digitale kanaler er å distribuere våre kjernebudskap, hjelpe kunder til digital selvbetjening, delta i ordskiftet og være i dialog med kunder og andre interessenter. Hver eneste dag er disse kanalene eksponenter for hva vi gjør til tusenvis av mennesker. Måten Innovasjon Norge opptrer på i digitale kanaler har stor innvirkning på hvordan vi oppfattes av både kunder, presse, oppdragsgivere og publikum. Da er det essensielt å etterstrebe konsistent, presis og effektiv kommunikasjon.

Eget nettsted, egen historie

Nettstedet InnovasjonNorge.no ser vi på som vår primære kanal for å fortelle vår versjon av hvem vi er og hva vi tilbyr. Nettstedet er utformet for å informere om hvilke tjenester og finansielle instrumenter vi tilbyr. Vi ønsker å fremstå som en attraktiv partner for gründere, etablerte bedrifter og de som søker internasjonalisering. Samtidig forsøker vi å speile den omfattende bredden i arbeidet vi gjør, og eksponere felter der vi innehar ekspertkompetanse. Vi vet vi fortsatt har et stykke å gå, men jobber med å gjøre dette bedre.

Sosiale medier som lytteposter

Sosiale medier bruker vi som distribusjonskanaler for å spre våre budskap, og for å være i dialog med både kunder og andre målgrupper. Sosiale medier er samtidig viktige lytteposter for feedback fra alle vi er i kontakt med. I våre sosiale kanaler er vi bevisst fremoverlente og interesserte. Og ikke minst – i sosiale medier kan vi fremstå bredere enn vi ellers gjør. Der vi bruker nettsidene til utelukkende å fortelle vår historie, ser vi på sosiale medier som servicekanaler der vi gjerne også forteller hva andre relevante aktører gjør. Vi tror våre følgere setter pris på å få relevant innhold i nyhetsstrømmen sin, uten at det nødvendigvis er vi som arrangerer dette.

Blogg som ekstra fargepalett

Bloggformatet bærer for oss i seg en kombinasjon av kvalitetene vi finner på offisielle nettsider og de i sosiale medier. Blogger har som oftest en tydelig avsender, men bloggenes budskap kan være både bredere og dypere enn de en beretter på offisielle nettsider. Der vi på egne nettsider forteller historien om hva vi gjør og hvilke tjenester vi tilbyr, kan en blogg like gjerne fokusere på muligheter i markedet, men som da i tur kan aktualisere tjenester. Blogger handler for oss derfor like mye om handlingsrom, politikk og forskning som å være beskrivende av våre tjenester – sistnevnte bruker jo vi nettsidene til. Blogger fungerer dermed som en ekstra fargepalett for de som en interessert i å utforske eller gjøre dypdykk i områder vi jobber på.

Samspill i kommunikasjonsmiksen

Dette er korte karakteristikker av de viktigste former for digitale kanaler, sett fra Innovasjon Norges ståsted. Selv om vi har beskrevet de hver for seg er det imidlertid viktig ikke å se på disse som isolerte kanaler. De er alle en del av kommunikasjonsmiksen, og utfyller hverandre.

Sosiale kanaler er ofte det første møtet med aktører en ikke har vært i kontakt med tidligere, og blant de som forholder seg til Innovasjon Norge for første gang kommer nok mange via sosiale kanaler. Vi vet at mange har hørt om oss, men langt færre vet hva vi driver med. Da er godt innhold vårt viktigste verktøy for å bygge bro over kunnskapskløften, for å fortelle hvem vi er og hva vi driver med. Nettstedet skal både fungere som første kontaktflate for de som aldri har vært i kontakt med Innovasjon Norge, like mye som for de som kjenner oss godt.

Sosiale bruksmønstre

Sosiale medier er lett å bruke, men kan være krevende å beherske. De kan bare læres gjennom egenerfaring. Myk tone og glimt i øyet er lov, likeså å prøve ut idéer og bruke målgruppene der ute som kilde for innspill.

Sosiale medier er differensierte, og ulike kanaler kjennetegnes av ulike bruksmønstre. Vi sprer gjerne samme budskap i flere kanaler, og forholder oss til at brukerne responderer ulikt i disse. Fellesnevneren for bruk av sosiale medier er at dette skal aktualisere saker på tvers av plattformer, også analoge. Om vi går tettere inn på hvordan Innovasjon Norge forholder seg til de ulike sosiale kanalene ser vi at Facebook og Instagram for oss fungerer best som kanaler for markedsføring og nettverksbygging. Twitter har også denne funksjonen, men er samtidig den viktigste arenaen for diskusjon og relasjonsbygging.  Det er her viktig å nevne at disse bruksmønstrene ikke er valg eller definisjoner vi har gjort, men at det er de vi ser går igjen i disse kanalene.

I tillegg til de ovennevnte sosiale plattformene er vi også tilstede i etablerte sosiale medier som YouTube, Flickr, LinkedIn, og nå også den ferske Ello. Dette er både for å utnytte kjerneegenskapene som ligger i noen av disse, men også for å sikre eget brand, og at vi har en stemme i disse kanalene.

Måling og evaluering

Lykkes vi med å formidle de budskap vi ønsker? Vi forsøker å danne oss et bilde av dette ved å kombinere kvalitative og kvantitative parametere. På egne nettsider måler vi besøksmengde, som vi supplerer med kvalitative tilbakemeldinger fra de som er på nettsidene våre.

I sosiale medier ønsker vi også å nå flest mulig relevante mennesker i våre målgrupper. Dette gjør vi best ved å skape engasjerende innhold som våre følgere responderer på, deler videre og engasjerer seg i. I sosiale kanaler måler vi rekkevidde og engasjement. Vi ønsker selvsagt at flest mulig følger oss i sosiale kanaler, men det viktigste er å ha oppmerksomheten til de relevante og interesserte menneskene.

Hva gjør dere?

Dette er kompaktversjonen av hvordan vi forholder oss til kommunikasjon i digitale kanaler, hvordan vi jobber med dette stoffet hver dag. De tendenser og bruksmønstre vi ser på vår kant er imidlertid ikke nødvendigvis de samme som de du og andre opplever. Alle brukergrupper er ulike, og det som er viktige kanaler for oss, er kanskje mindre viktige for dere, eller kjennetegnes av helt andre former for interaksjon. Vi håper du som har lest dette tar deg tid til å fortelle om hvilke likheter – og ulikheter – dere har på deres kant. Eller kanskje du er helt uenig i hvordan vi burde prioritere vårt arbeid?

Vi vil gjerne lære av andre, med åpenhet om egen filosofi, strategi og arbeidsform.

Legg igjen en kommentar, da vel – så lærer vi av hverandre!

5 spørsmål for tydeligere kommunikasjon

Kommunikasjonsrådgivere er filteret de fleste må gjennom når et selskap skal ut med et nytt budskap. De er filteret som stiller plagsomme spørsmål om budskap og målgruppe, og tidvis oppfattes som kverulant som på irriterende vis skal mene noe om hva andre mener. Heldigvis, for dette hjelper både ansatte og organisasjon til å bli bedre.

En tidligere kollega i et annet selskap hadde som mantra å starte dagen med å se seg i speilet og med stor patos si «Nei, nei, nei». Nå vil de fleste med rette hevde at dette er en i overkant negativ tilnærming til både kunder og arbeidsoppgaver, men en stor del av jobben til kommunikasjonsfolk er faktisk å si nei. Årsaken til det er enkel.

Flaskepost
Sørg for at riktig budskap treffer riktig målgruppe på riktig tidspunkt. Eller send flaskepost. (Foto: Wendy)

Jeg har jobbet tett på kommunikasjonsrådgivere i mange år, og runder i skrivende stund ett års-jubileum i Innovasjon Norges kommunikasjonsavdeling. Min bakgrunn er teknisk, med bakgrunn som webutvikler. Som webhode har den medført mye av de samme utfordringene som kommunikatørene har: finne frem til kjernen av informasjon som skal kommuniseres, skrelle bort det som ikke er viktig, og finne raskeste vei effektivt å formidle dette til mottakeren. Enkelt! I hvert fall i teorien.

Alle som har jobbet med kommunikasjon vet det finnes et uendelig mye større behov for å presentere innhold enn det finnes etterspørsel for å konsumere dette innholdet. Alle ønsker å fortelle verden sitt budskap, og alle vil ha det i store bokstaver, godt synlig på nettsiden. Hadde kommunikasjonsfolk gitt etter og praktisert informasjonsformidling på den måten hadde vi alle plassert hele lagerbeholdningen i utstillingsvinduet, og overlatt sorteringsjobben til brukeren selv. Det ville vært direkte uhøflig.

Hvilken oppgave skal kunden løse?

Før noen besøker nettsiden eller leser brosjyren vår, bør vi ha tenkt over hvilken oppgave kundene ønsker å løse? De færreste er nemlig der kun for å slå i hjel tid med å lese trivia om oss. Kundene, jeg kaller de det selv om ikke alle er i en kjøpsprosess, er på jakt etter konkret informasjon, eller få utført en konkret oppgave. Blant kundene på nettsidene hos oss i Innovasjon Norge vet vi for eksempel at veldig mange er på jakt etter informasjon om hvilke økonomiske støtteordninger vi kan bidra med, samt hvordan en raskest mulig kan få tilgang på disse. Det er da vår oppgave å tilrettelegge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig, og lett å forstå. Samtidig har vi vår egen agenda der vi ønsker å få kunden til å forstå at det ligger mye, ofte enda mer, verdi i å bruke oss som rådgivere, enn få penger på bok. Derfor prøver vi å tilrettelegge for at også dette innholdet er lett tilgjengelig, naturlig å oppsøke og lett å forstå.

Passer budskapet i kommunikasjonsplanen?

Det er kommunikasjonsrådgiverens jobb å sørge for at budskapet selskapet formidler kommer klarest mulig frem. Det innebærer å sortere og prioritere slik at kundens behov går foran. Noen ganger passer alt det andre rett og slett ikke inn i budskapet som skal formidles, og kan tvert i mot virke som forvirrende desinformasjon for mottakerne. Derfor må hun, for et flertall av kommunikasjonsfolk er kvinner, ofte si nei. Ikke for å være kjipe, men fordi det er lurt for helheten i det som kommuniseres, lurt for selskapet og derfor også lurt for deg og meg.

Derfor – når kommunikasjonsavdelingen får besøk av kollega med ambisjon om å bruke nettsidene til å fortelle verden om den siste utvikling fra sitt arbeidsfelt, bruk noen sentrale spørsmål for å bedømme hvordan budskapet eventuelt skal promoteres.

  • Hvem er målgruppen, og hvor stor er den?
    Er kundene våre en homogen gruppe, og er det samme målgruppe du prøver å nå? Eller er det flere segmenter, der du ønsker å kommunisere med et mindre utvalg? Skal vi skyte med kanon eller luftpistol? Dette vil være svært viktig for å avgjøre om vi plasserer budskapet på topp i vår kommunikasjon, eller om vi bruker nisjekanaler.
  • Hvordan passer budskapets kjerne inn i totalkommunikasjonen?
    Tenk stort og finn ut på hvilken måte dette passer inn i det store budskapet som selskapet formidler. Kanskje er ikke kjernen i saken det en først tenkte, men noe helt annet når en ser saken fra et totalperspektiv. Tenk på hvordan saken kan vinkles og formes.
  • Hvilket volum vil det være i dette stoffet?
    Ha en formening om dette er en enkeltsak, eller om det er et ledd i en hel informasjonsstrøm om temaet. Dette bør, i kombinasjon med foregående punkter, være førende for form og promotering av innholdet.
  • Kan sosiale medier være aktuelle kanaler, og klarer vi å drive de?
    Får en ikke plass i de redaktørstyrte kanalene, kan sosiale medier være et alternativ. En forutsetning da er å være tydelig på tema, og at det finnes en målgruppe å kommunisere med. Er vi ikke tydelig på tema blir dette fort forvirrende for kunder om vi opptrer i flere kanaler med ulike fokus. Er det ikke en tydelig målgruppe å henvende seg mot er det sannsynligvis bortkastet tid. Konkurransen om oppmerksomhet er også i sosiale medier så stor at det ikke lenger er nok bare å være tilstede. Man må hele tiden jobbe med å produsere relevant innhold for ikke å drukne i informasjonsstrømmen. Om det legges opp til toveis kommunikasjon må vi være rigget til å håndtere dette.
  • Hvilke kanaler har vi brukt fram til nå?
    Finnes det eksisterende kommunikasjonskanaler som har vært benyttet fram til nå? Hvis de ikke lenger er tilfredsstillende for å formidle innhold kan de være effektive kanaler for å opplyse om hvilke kanaler som nå blir brukt. Har du en nyhetsliste, Facebook-gruppe eller diskusjonsforum der målgruppen nås, benytt disse for å fortelle om det nye budskapet.

På samme måte som vi må prioritere og sortere hvordan vi presenterer vårt budskap til våre kunder, er det hensiktsmessig å gjøre disse øvelsene for å sortere også internt. Det er ikke sikkert kommunikasjonsrådgiveren er enige i bestillerens vurderinger, men dette er smart for selskapets egen bevissthet rundt det vi ønsker å si. Sammen jobber en fram det endelige budskapet og legger en plan for hvordan det presenteres kundene. Til det beste for kunden, det beste for selskapet og det beste for oss som ansatte.

 

Vite mer om hvem som jobber med kommunikasjon i Norge? Sjekk Den den norske kommunikatøren.

Bedriftens egen melodi

Høsten 2013 hadde jeg gleden av å delta på det årlige Washingtonseminaret. Hensikten var å lære om politisk kommunikasjon, krydret med ingredisenser som blant annet krisehåndtering og taleskriving. Turen var en gave for alle deltakerne med en brennenede interesse for både språkets kraft og betydning.

Et av høydepunktene var da vi møtte en karismatisk taleskriver for tidligere president Ronald Reagen. Han fortalte at han i de senere år hadde begynt å betrakte ord og taler i en mer musikalsk sammenheng. Taleskriverens tese var at en tale skal flyte som en popsang av ypperste klasse. Og mens han snakket var det nesten så jeg hørte instrumentene i bakgrunnen. Formidlingsevnen og kjærligheten til yrket begeistret alle journalistene og kommunikasjonsmenneskene som var med på turen.

Continue reading