Kategoriarkiv: Medier

Slik promoterte vi Arendalsuka

Innovasjon Norge hadde sitt mest ambisiøse program noensinne under årets Arendalsuka. I tillegg til tre større arrangementer på Tyholmen hotell, hadde vi et stort telt stående på Langbrygga, som vi fylte med aktiviteter. Sterkt innhold til tross, for å trekke folk må vi utmerke oss i mengden. Slik promoterte vi oss til fulle hus!

For de som ikke er kjent med Arendalsuka kan den kort beskrives som startskuddet for den politiske høsten. Her treffer du statsråder, lobbyister, lokalpolitikere, presse og mediefolk om hverandre. Alle arrangementer er gratis, og alt er åpent. I sentrum for det hele står politikk og et ønske om å sette eller påvirke agendaen.

Vi gjorde oss tidlig en erkjennelse om at vi ikke skulle prøve å trekke folk til Arendal, men tiltrekke oss oppmerksomheten til de som allerede hadde bestemt seg for å være der. Derfor begynte ikke vår promotering før en uke i forkant av konferansen. Den siste uken brukte vi derimot sosiale medier aktivt. Strategien var å være i bevisstheten til de som var i gang med å forberede seg til uka. Underveis jobbet vi parallelt aktivt med å få på våre saker i pressen. På halen av konferansen fortsatte vi å synliggjøre sesjonene vi hadde arrangert.

Arendalsuka_NRK_AnitaKrohnTraaseth_edit
Bilde fra NRKs direktesending med Anita Krohn Traaseth.

Video i forkant

I uken før oppstart postet vi en kort video hver dag. Hver enkelt av disse promoterte enkeltarrangementer, og vi benyttet personer som skulle være med som innledere eller paneldeltakere. Formålet var å sette et ansikt på hvert arrangement. Det var viktig for oss at dette var navn med tyngde og kredibilitet. Noen av videoene var gjenbruk av materiale vi allerede hadde produsert, andre lagde vi spesifikt til dette formålet. Vi mikset både profesjonelle videoer, og videoer vi selv skjøt direkte på iPhone. Alle videoer var tekstet slik at budskap kom gjennom også for de som ser video i sosiale plattformer uten lyd – som i hovedsak gjelder de fleste.

God morgen, Arendal!

Vi startet hver dag med å ønske god morgen fra Arendal, med kort informasjon om hovedpunktene i vårt program. Dette gjorde vi på Facebook, Twitter og LinkedIn – hovedkanalene. Disse kanalene ble også benyttet til å poste overordnede saker og statements – alltid akkompagnert av et relevant bilde av personer i aksjon på scenen.

Vi ønsket ikke å være så aktive at vi ble oppfattet som støy i folks feed, og twitret f.eks aldri mer enn ett hovedbudskap fra hvert arrangement i våre offisielle kanaler. Ansatte twitret selvsagt mer aktivt fra sine personlige kanaler, uten at dette var koordinert eller regissert på noe vis.

Instagram stories

Vi ønsket imidlertid også å gi hyppige stemningsrapporter underveis, men som sagt uten at dette ble påtrengende. I forkant av Arendalsuka hadde vi derfor en ambisjon om å benytte Snapchat for dette. Både for å kunne poste løpende, men også benytte anledningen til å bygge en kanal vi ikke har vært veldig aktive i. Ut av det blå kom imidlertid Instagram med sin Snapchat-kopi, Instagram Stories. På Instagram har vi helt organisk bygd en god følgerskare, som er mange ganger større enn vi har på Snapchat. For oss var det derfor et enkelt valg å heller benytte Instagram Stories. Her hadde vi en allerede etablert kanal med en funksjon som lot oss poste hyppig uten at det ble oppfattet som støy. I stedet for å smøre oss tynt på flere kanaler enn nødvendig ønsket vi å spille de vi bruker enda bedre. Vi valgte å gå for Instagram Stories.

I Instagram Stories postet vi løpende bilder fra både egne og andres arrangementer.  Dette ble kanalen med lavest terskel for å komme på, og vi mikset den med både film og bilder. De som var interessert i å følge oss i Arendal hadde muligheten til å løpende se hva vi gjorde, mens de som ikke var interessert slapp å bli eksponert for dette materialet. Tatt i betraktning at denne delen av Instagram bare var en knapp uke gammel er vi mer enn fornøyd med rekkevidden vi oppnådde gjennom Instagram Stories, som gjennomsnittlig lå på 600 views pr bilde.

Presse og podcast

Fire av våre arrangementer ble også streamet live. Dette var arrangementer vi vurderte som spesielt viktige med stor interesse fra målgruppene. Ikke bare underveis under Arendalsuka, men også i ettertid. De er derfor lagt tilgjengelig i våre videoplattformer for de som ønsker å oppdatere seg på hva som skjedde i etterkant.

Til disse arrangementene utarbeidet vi pressemeldinger og mobiliserte pressen. Det resulterte i gode presseoppslag på våre temaer, og ikke minst på Aftenpostens daglige anbefalinger for Arendalsuka. Samtidig produserte vi flere nettsaker til våre egne kanaler. Og siden vi ikke er redd for å sette ting i perspektiv gjorde NRK en direktesendt TV-reportasje med Anita Krohn Traaseths perspektiver på hvordan lokale innovasjoner har potensiale til å nå ut i verden med riktig satsing i bunn.

I etterkant av Arendalsuka fortsetter vi å dele innhold. Arrangementene som ble streamet live blir gjort tilgjengelig for gjensyn og delt. Podcast, som ble spilt inn live fra scenen sammen med fast podcast-partner Abelia, ble også publisert få dager etter uka.

Funket det?

Arendalsuka_FacebookStats
Facebook fungerte best for deling av korte videosnutter i forkant for å promotere arrangementer. Foto: statistikk fra Facebook.

Innovasjon Norge hadde, som nevnt, sitt mest ambisiøse program for Arendalsuka noensinne. Vi gikk offensivt ut, satte opp et stort telt og begynte å fylle det med aktiviteter. Med mellom 500-600 arrangementer totalt gjaldt det å skille seg ut med gode innledere og paneldeltakere, ha tidsriktige og relevante temaer, og samtidig nå gjennom lydmuren blant alle andre.

Arendalsuka opererer ikke med billetter eller adgangsbevis. Alt er gratis, og det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder. Vi visste vi hadde topp folk i alle sesjoner. Vi visste vi hadde godt innhold. Vi visste ikke hvor mange vi ville få inn i konferansesaler og i teltet for å bivåne disse.

Foto fra NRKs direktesending med Anita Krohn Traaseth.
Twitter fungerte best for løpende rapportering fra arrangementer mens de pågikk. Foto: statistikk fra Twitter.

Når vi i etterkant ser på tallene ser vi noen klare trender. Tweets med bilder fra arrangementer fikk i snitt 5 ganger så mange impressions som de uten bilder. Det er en kjent trend, og ikke spesielt overraskende. Men av disse ser vi at temaer som fikk mest oppmerksomhet i forkant av Arendalsuka, dvs. Bærekraft og Merkevaren Norge, også fikk dette når vi postet underveis i arrangementet. En interessant observasjon er imidlertid at Facebook viste seg mer effektiv uken i forkant da vi promoterte Arendalsuka, mens vi på Twitter nådde flest når uka var i gang. Det kan tyde på at Facebook fungerer bedre til korte promovideoer i forkant, mens Twitter fungerer best til løpende rapportering. Og for ordens skyld – vi brukte ikke én krone til å kjøpe oss bedre synlighet – alt ble spredd organisk.

 «Man må være kjent for å bli valgt», er et av våre mantra for Merkevaren Norge. Hadde ikke folk vært oppmerksom på våre arrangementer hadde vi ikke blitt valgt. Denne gangen var det mange som valgte oss. Fordi det vi gjorde var kjent, og nådde gjennom lydmuren.

Første mediehus til slusene!

Om seks måneder fra nå av leser vi nyheter på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Flere aktører er i ferd med å bytte betalingsmurer med betalingssluser. Samtidig vil Facebook forskyve balansen nok en gang. Vil norske mediehus lykkes med å ta betalt for sin kvalitetsjournalistikk? Er treffsikker, målrettet reklame bærende økonomisk, eller vil det være i sosiale arenaer vi konsumerer nyheter?

Vi har sett det lenge. Avisenes æra slik vi kjenner den er på hell, slik vi har sett det for film og musikkbransjen. Sosiale medier har blitt viktige trafikkdrivere for nyhetssaker, og det er nyheten og ikke avisen som lokker oss inn. Og altfor ofte – i det vi skal klikke oss inn på nyhetssaken glipper det fordi den ligger bak en betalingsmur. Glipper, ikke fordi vi er motvillig til å betale for nyheter, men fordi anstrengelsen med elendige betalingsløsninger oppleves som den digitale ekvivalenten av en fysisk mur å forsere.

Erfaringer fra film- og musikkbransjene viser at vi er villige til å betale for innhold, bare det er enkelt og brukervennlig. Men da er det en forutsetning at mekanismene for å gjøre betalingen ikke bare er en analog abonnementsmodell flyttet over på skjerm. Vi konsumerer i større grad enkeltnyheter, ikke hele aviser. Distribusjon gjennom sosiale medier styrker nemlig ikke den tradisjonelle lojaliteten til avisa du pleide å hente i postkassa.

Mikrobetaling på vei

Når vi har manglet en enkel måte å betale for litt, har mediehusene prøvd å få oss til å betale for alt, det har endt opp med at vi ikke betaler for noe. Nå ser det imidlertid ut til å løsne!

Miles slipper i februar pilot på sin Partikkel, som er en av flere mikrobetalingstjenester på vei ut i markedet. WideScribe sier de også vil lansere mikrobetaling for enkeltartikler i februar. DNB traff blink med sin VIPPS-tjeneste, og er i ferd med å utvide bruksmulighetene til å gjelde samme område. Netlife Research har sitt dugnadsprosjekt Slanter, som de etter sigende håper å få på lufta i løpet av seks måneder. Reneste ketchupeffekten med andre ord. Spørsmålet er da – er det plass til alle?

Fra det som har vært et vakuum i markedet virker det nå som det med ett blir mange parallelle løsninger, som sikter på å dekke det samme behovet. Vi har ennå ikke sett noen av disse i aksjon, og vi vet ikke i hvilken grad de kan kombineres. Det som blir spennende er å se hvordan dette tas i mot både av mediehus og forbrukere, og hvordan pengestrømmene vil gå. Der Partikkel vil ta en liten andel av hver transaksjon, sier WideScribe de vil lisensiere bruken uten å ta hensyn til volum som genereres gjennom deres løsning. Hvorvidt skatteetatens motstand om momsfritak for enkeltartikler vil påvirke dette bildet blir også interessant.

– Betalingsmurer og adblockers er symptomer på et digitalt økosystem som ikke funker! Alain Fassotte, Dappd

Dappd mener de har formelen for fortsatt å overleve på reklame uten å kreve brukerbetaling på toppen. De hevder å kunne gi oss reklame vi faktisk ønsker å se. Klarer de det kan annonsørene treffe akkurat de målgruppene som er interessert i deres produkter. Så interessert at reklamens lønnsomhet gjør brukerbetaling overflødig. Store ord, man kanskje ikke uten grunn de snart er på vei til prestisjefylte SXSW i Austin for å selge seg inn blant de store.

Arvesølv vs. kritisk masse

Den største av dem alle sitter selvsagt ikke avventende på sidelinjen. Facebook ruller ut Instant Articles, som lar deg lese hele nettavisa uten å forlate Facebook. De utvider sin arena der vi som konsumenter i stadig mindre grad trenger å forlate Facebooks økosystem. I stedet for å være en trafikkdriver til andre nettsteder, beholder de brukeren lengst mulig for å eksponere dem for reklame fra egne annonsører. Presentert gjennom Facebooks nye annonseformat Canvas Adds, som etter sigende tilbyr så flotte reklamer at de i større grad oppleves som berikende enn invaderende støy.

Utdrag av store aktører som tar i bruk Facebooks Instant Articles som distribusjonskanal. Foto: Faksimile media.fb.com
Utdrag av store aktører som tar i bruk Facebooks Instant Articles som distribusjonskanal. Foto: Faksimile media.fb.com.

Mediehusenes dilemma blir ikke enklere med disse nye alternativene. Superenkle betalingssluser som lar oss betale med ett enkelt tastetrykk er det som må til for at vi skal betale for enkeltartikler. Om Dappd virkelig holder det de proklamerer finnes det kanskje nok annonsører til å holde liv i avisene. De fleste mediehus ønsker jo fortsatt å rendyrke eget arvesølv. Spørsmålet er om de må ofre arvesølvet til fordel for bedre synlighet og rekkevidde for å attrahere en kritisk masse av brukere, som for mange er ensbetydende med Facebook. Eller om de klarer å stå utenfor. Jeg tror utenforlandet holder en stund, men ikke særlig lenge. Den bærekraftige modellen for fortsatt god kvalitetsjournalistikk finnes, men om arvesølvet får være med på veien gjenstår å se.

Fortell meg hvem du er!

Skrevet av Frida Marie Grande

Språk, bildebruk og ordvalg er viktig i kommunikasjon. Det er vi alle klar over. Men har vi hodet med oss når vi rekrutterer?

I forrige uke la Mediabemanning ut en stilling på Kampanje.com, der de søkte ”Leder for innholdsmarkedsføring”. Selv om jeg ikke er på jakt etter jobb selv, syns jeg det er spennende å følge med på jobbmarkedet og hvordan virksomheter kommuniserer ledige stillinger.

Og det er noe jeg har undret over i lang tid. Hvorfor velger enkelte virksomheter å rekruttere gjennom et byrå uten å fortelle hvem de er? I flere jobbannonser får man ikke mer informasjon enn hva slags arbeidsoppgaver stillingen innebærer og hvilken tittel du vil få ved å ta på deg jobben.

Arbeidsgiver - for kunde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns det er pussig. Det er klart at enkelte større aktører ønsker å skjule sin identitet fordi de er i gang med å bygge opp en satsning de ikke ønsker at verden skal vite om helt ennå. Andre har kanskje slitt med et dårlig omdømme og trenger å gå nye veier for å tiltrekke seg flinke folk. Men utover dette ser jeg ingen grunn til å ikke fortelle hvem du er når du rekrutterer. Så hvorfor ser jeg det så ofte, da?

La oss gå tilbake til eksempelet jeg presenterte innledningsvis: ”Leder for innholdsmarkedsføring”. En spennende tittel som får meg til å klikke på annonsen. Men hva med veien videre? I denne annonsen står følgende arbeidsgiver oppført: Mediabemanning – for kunde. (Og det er ikke første gangen jeg ser dette).

For meg personlig er det helt fjernt å søke på en slik stilling. For hva slags innhold er det snakk om? Er det Kreftforeningen eller Kongsberg Gruppen som trenger min assistanse? Førstnevnte kunne jeg gledelig jobbet for. Sistnevnte er det ikke snakk om at jeg skal ha noe med å gjøre. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som er opptatt av hvem jeg jobber for, selv om arbeidsoppgavene i seg selv er spennende. Tenk hvor mange kvalifiserte og engasjerte kandidater du kan gå glipp av ved å skjule navnet ditt!

Det er (minst) tre gode grunner til å fortelle hvem man er, når man rekrutterer:

1.    Du når ut til de menneskene som virkelig engasjerer seg i deg og ditt virke. Mange som ikke selv kan ta jobben velger kanskje å dele den videre til sine venner, fordi de vet hvor spennende og bra din virksomhet er.

2.            Det er en arena der du kan nå ut til mennesker som ikke visste om virksomheten din fra før. Kanskje potensielle kunder ser annonsen og får øynene opp for dere?

3.            Du kan være kreativ og kommunisere ut den ledige stillingen på flere flater. Jeg syns Apeland gjør det på en fortreffelig måte, her.

HR og PR bør gå hand i hand om man ønsker å få de beste kandidatene i land. Er dere ikke enig?

Lyden av asfalt

Hjelp! Til høsten debuterer jeg som romanforfatter på det nystartede Tigerforlaget, et imprintforlag under Aschehoug. Det som startet som en lek med ord, ble fort mye mer.

Etter å ha sittet i min egen verden i lang tid, skal boka «Lyden av asfalt» ut til folket. Jeg vet ikke hva som venter meg, men skal forsøke å henge med i svingene. Gjennom tre år har jeg brukt all ledig tid til å skrive, tenke, flikke på ord og rive meg i håret jeg ikke har.

Ettersom nyheten har blitt kjent for stadig flere, har mange spurt meg om dette har vært en evig drøm. Svaret er vel egentlig nei. Men jeg har alltid har likt å skrive, lese bøker og kose meg med gode formuleringer.

I kommunikasjonsyrket er nøkkelen til å nå gjennom med budskapet sitt å fortelle historier. Det er aldri bortkastet tid. Med boka har jeg strukket dette ganske så langt. Og etter at jeg kom til et «point of no return» har historiene buldra inni meg. Resultatet har altså blitt en usminka oppvekstroman fra Oslo øst.

Forlaget har foreløpig omtalt boka på følgende måte:

«Lyden av asfalt er en generasjonsroman fra Oslos østkant på 1980-2000-tallet. Med musikken til Jokke & Valentinerne møter vi en utforskende guttegjeng, og dras inn i et litterært landskap fylt med samtidsreferanser og skildringer av en tid, et miljø og en hel generasjons idealer.»

Redaktørene

Det er rart å se andre beskrive det man selv har skrevet, men det må jeg vel bare venne meg til. Uansett var musikken utrolig viktig for gutta fra Linderud. I Jokke & Valentinerne fant de noen som satte ord på meningsløsheten de så ofte følte på.

Kvelden de oppdaga Jokke forandra alt. Sangene virka så jævla viktige. Deres nye helt sang ballene av både Raga, Dum Dum og deLillos. Der de andre stoppa, dundra Jokke videre så blodet spruta ut av høyttalerne.

Alltid hadde hovedpersonen i boka følt seg litt på sida. Sagt gale ting til feil tid. Men nå. Gjennom musikken. Dypt nede i kjellerstua til en kompis. Lytta han endelig til en som skreik ut all sin smerte til hele verden.

Kveld etter kveld hørte de. Pløyde de dødsfete tegneseriene som fulgte med CD`ene. Ble fullstendig frelst. For Jokke var kongen, Maradona og Gud i samme skikkelse. Ingen over. Ingen ved siden. Endelig hadde gutta funnet en helt som ikke gikk i trange skidresser.

Dette var en liten smakebit av hva jeg holder på med ved siden av jobben. Tida fremover blir spennende. I september kommer boka. Alt kan skje.

 

Digitalt innhold – henger vi med?

– Nyhetene ble brakt til deg av Facebook, din primære nyhetsformidler. Dette kunne meget vel vært en reklamejingle. Medier har for lengst sluttet å konkurrere bare med tilsvarende medier, de konkurrerer også på tvers av plattformer.  Facebook har allerede passert NRK1 i daglig oppslutning, noe som må sies å være et paradoks for en plattform som selv ikke produserer eget innhold. Og det før Facebook Paper slippes her hjemme.

Paper har ennå ikke funnet veien til det norske markedet, men tester gjort også her i Norge utroper tjenesten til Facebooks beste så langt. Facebook Paper lar brukeren selv velge nyhetskategorier, for så å gi deg innhold basert på dine valg. Hvilke nyhetskilder som vurderes som gode nok i de ulike kategorier er mer uklart. Facebook selv sier at Paper vil være et valgfritt alternativ til den tradisjonelle Facebook-siden. Unnlater de samtidig å si at de ser Paper som et valgfritt alternativ til tradisjonelle nettaviser?

Det potensielt skumle med Facebook Paper, er at de vil konkurrere med de norske nettavisenes selvskrevne førsteplass i folks bevissthet

Andreas Thorsheim, adm.dir, Bergens Tidende

Paper har ennå ikke blitt rullet ut i stor skala, og det vites ennå ikke om dette er en prøveballong eller en kommende storsatsning. Facebook lærte kanskje noe i 2012 da børsintroduksjonen sendte selskapet ned en veldig bratt bakke. Dette hadde sin bakgrunn i at en vesentlig del av selskapets brukermasse raskt flyttet over på mobile plattformer. Raskere enn Facebook klarte å eksponere de for reklame.

Innhold finner sine kanaler
I dag er Facebook største aktør for reklame på mobile enheter i Norge. Nyhetsmediene sliter imidlertid med dårlig inntjening fra annonsører, uansett plattform. Etter å ha kastet mye penger på iPad-hypen, uten egentlig å få så mye igjen for det, forsøker man seg nå med betalingsmurer på nett. Stadig flere bruker dette virkemiddelet for å forsøke å hente kroner ut av en plattform som kannibaliserer produktets opprinnelig distribusjon. Men på samme måte som musikkbransjen innså at produktet deres ikke var en fysisk plastplate, men innspilt musikk, må nyhetsmediene innse at produktet ikke er tekst trykket på papir, men rett og slett innhold. Innhold som må finne sine distribusjonskanaler.

Avis610
Har Aftenposten skjønt samspillet mellom analog og digital distribusjon av sitt innhold?

Aftenposten ser i øyeblikket ut til å lykkes med sin massive satsing på digitale plattformer. De har klart å distribuere sitt produkt, journalistikk, over i nye kanaler, og har nådd det punkt der leserinntekter er større enn annonseinntekter. Avisen har riktignok hatt en stor gruppe lojale papirabonnenter å spille på, men dette viser at folk er betalingsvillig så lenge de får godt innhold levert på hensiktsmessig vis. Dette er samme grunn til at Netflix og WiMP er populære tjenester for innhold uten tradisjonell fysisk distribusjon.

Men selv om de nå har fått et pusterom, som andre bare kan drømme om – har de kommet i mål? Definitivt ikke! På samme måte som nyhetsmedier selger reklameplass, ønsker også vi andre som sysler med informasjon og kommunikasjon våre budskap eksponert i størst mulig flater. Også vi slåss med Aftenposten, Netflix og WiMP om de samme brukernes oppmerksomhet, og har felles interesse i å trekke lesere til eget innhold.

Gitt premissene i åpningen: Har vi allerede kommet så langt at vi må tilpasse innhold og formidling til Facebook og andre sosiale medier for å oppnå kritisk lesermengde? Må vi allerede nå bli enda flinkere å tilpasse innhold til distribusjonskanalen? Facebook Paper, Cardboard, NewsFlash – eller hva som måtte komme neste gang?

Utvikler vi digitale produkter raskt nok?
Det daglige mediekonsumet foregår ikke lenger med papiravisen i godstolen etter middagsluren. Heller ikke så mye på desktop på kontoret– der har vi andre ting å sysle med. Det daglige mediekonsumet foregår i stedet løpende gjennom hele dagen, gjerne i pausene mellom andre aktiviteter. Mellom møter, når vi venter på trikken, når vi er på puben, – alle situasjoner der noen ekstra sekunders uvirksomhet får oss til å flakke med blikket etter stimuli. Pausene der vi gjør ingenting er borte fordi vi heller bruker de på de raske oppdateringene, gjerne med sosiale kanaler som startpunkt.

Tiden for godt innhold og kvalitetsjournalistikk er ikke forbi. Den har fortsatt livets rett, men bare hos de aktører som evner å forstå det nye digitale paradigmet. Aktører som tilpasser og videreutvikler eget innhold til å passe inn – også distribuert i nye sosiale plattformer, som blir viktigere og viktigere for vårt konsum av innhold og nyheter. Som skjønner at produktet er fristilt distribusjonsformen, men samtidig gir brukerne noe ekstra på veien.

Klarer vi å utvikle de digitale produktene raskt nok når vi samtidig driver og distribuere produktene våre på papirark? Ingen enkel oppgave, men hvem sa dette skulle bli enkelt?

 

Om kattebilder, tørre ordspill og alvorstung debatt

Stedet der morgendagens nettkultur kommer til verden er for øyeblikket Reddit. Her er det du bør vite om nettstedet der kattebilder, tørre ordspill og alvorstung debatt går sammen i en salig, avhengighetsdannende blanding.

Foto: Haakon Stensrud

Skrevet av: Haakon Stensrud
Praksisstudent fra Høgskulen i Volda

Nettstedet Reddit, en mer eller mindre vittig sammentrekning av ordene «read/edit» og «read it» har den siste tiden hatt en kraftig oppsving av interesse fra det norske internetts mange tuber og rør. Men hva er det? Hvorfor er det blitt så populært? Og burde du som jobber med kommunikasjon egentlig bry deg om et nettsted som bevisst har valgt å ha en klein robot med røde øyne som maskot?

Konseptet er like enkelt som det er avhengighetsdannende. Hvem som helst kan poste en link til innhold på nettet – en artikkel, et bilde, kanskje en video – og gi det en kort beskrivelse. Under denne linken kan så hvem som helst stemme frem det de syntes er mest interessant eller stemme ned det de ikke syntes noe særlig om.

Under linken åpnes det også automatisk et kommentarfelt, der hver individuelle kommentar er underlagt de samme reglene som linken. Linkende ordnes i underkategorier kalt «subreddits» og det er stort sett lite til ingen restriksjoner på hva slags innhold som kan postes – dog det er vanlig at man på forhånd advarer andre om man legger ut kontroversielt innhold.

Resultatet er et unikt demokratisk stemmesystem med en aldri så liten anarkistisk brodd der tanken om at «det gode innholdet» skal kunne flyte til toppen på en naturlig måte står sterkt.

Få filtre gir bein å gå på
Formelen har vist seg å være svært populær blant internettets utallige, navnløse brukere. For øyeblikket ligger statistikken på rundt 731 millioner unike besøkende i 2013, mot rundt 400 millioner i 2012. Disse besøkende postet rundt 40 millioner poster, la igjen 404 millioner kommentarer og stemte alskens artikler, foto, videoer, spørsmål og tanker frem og tilbake 6,7 milliarder ganger i fjor.

Mye av denne populariteten har trolig rot i den frie og relativt ufiltrerte debatten som foregår på Reddit. Imotsetning til andre større nettaktører som helst vil samle opp så mye informasjon om deg og din person som mulig, krever ikke Reddit en gang en e-postadresse fra sine brukere. Tanken er at innholdet brukerne legger ut skal være i fokus, ikke brukerne selv.

En slik rå og ufiltrert debatt kan til tider skeie ut i det absurde, men stemmesystemet legger også til rette for at mer innsiktsfulle kommentarer kan flyte til toppen.

Få filtre, et effektivt stemmesystem, lite reklame og en ukomplisert registreringsprosess har også bidratt til å gi Reddit et mer eller mindre fortjent omdømme som et sted med en autentisk og uformell atmosfære. Det er denne autentiske tonen som for øyeblikket er Reddits største styrke og det er nettopp dette kjente aktører som blant annet Bill Gates, Barack Obama, Sir David Attenborough og astronauten Chris Hadfield har dratt nytte av når de har latt seg intervjue av tusenvis av Reddit-brukere i subredditen «Ask Me Anything».

Hva kan kommunikatøren bruke Reddit til?
Viralt potensiale:
Det demokratiske stemmesystemet gjør som nevnt at «det gode innholdet» i utgangspunktet skal kunne flyte til toppen. Har du skapt godt innhold kan Reddit være en utmerket kanal å spre det i. Kreativt, morsomt og tankevekkende innhold blir ofte belønnet på Reddit, og treffer du riktig nerve med ditt innhold kan det potensielt gi deg den oppmerksomheten prosjektet ditt fortjener. Vær imidlertid obs, ingen liker å bli lurt, og dette gjelder i aller høyeste grad brukere av Reddit. Er det noe som ikke stemmer overens eller skurrer med innholdet ditt blir det fort oppdaget, og knappen for nedstemming kan da for mange bli minst like lett å trykke på som knappen for å stemme opp. I så måte må man vel også kunne si at Reddit kan fungere som en solid lakmustest for kommunikatører som er tilhengere av såkalt «fortjent oppmerksomhet».

Inntrykk av målgrupper: Reddit har som nevnt tusenvis av underkategorier, såkalte «subreddits». Sjansene for at det skulle finnes en subreddit for den målgruppen du ønsker å nå med ditt prosjekt er med andre ord stor. Reddits oppsett gjør det enkelt og raskt å skape seg et generelt inntrykk av holdninger, tanker og oppdaterte hendelser for målgruppen man vil nå.

Engasjement: Som tidligere nevnt har større aktører brukt subredditen «Ask Me Anything» (AMA) til å skape engasjement, men denne funksjonen er ikke bare forbeholdt Bill Gates. Fra Norge fikk blant annet en tidligere ansatt hos Nasjonalbiblioteket som hadde jobbet med å digitalisere bibliotekets arkiver mye oppmerksomhet for ikke så lenge siden. Nøkkelordene for en å gjennomføre en god AMA er å være ærlig og åpen samt å holde en god og uformell tone med brukerne. Gjør man en AMA riktig kan det skape gode resultater!

I de nye digitale medier opprettes nye kanaler og tjenester i hyppig tempo. Noen vokser seg store, mens andre knapt overlever lanseringen. Utenlands har Reddit vært tilstede i snart et tiår, men har fått begrenset oppmerksomhet her til lands før nylig. Om nordmenn vil trykke Reddit til sitt bryst på samme måte som blant annet Facebook og Twitter er vanskelig å spå – men enn så lenge kan det nok ikke være så dumt å holde et aldri så lite øye med den snodige roboten og hans lysende blikk.

Linker:
Subreddit for Norge

Subreddit for Norge på engelsk

Guide til gjennomføring av en AMA

OL og reklame: Dårlig PR er dyr PR

Er ikke all PR god PR? Den første helgen der nordmenn utelukkende må forholde seg til en kommersiell TV-kanal for å følge overføringene fra vinter-OL tyder på at så ikke er tilfelle. Reaksjonene mot både reklamefrekvens og -innhold tyder på at annonsører er redd for at de ved å reklamere er i ferd med å kjøpe seg et dårlig omdømme.

prprat telenor
Skjermdump fra Telenors reklamefilm.

Ingen liker å bli servert reklame under OL-sendinger. Ingen liker å bli servert reklame. Punktum. Selv om en skulle tro vi var vant til reklameavbrudd etter flere somre med Tour de France på kommersiell TV er det noe hellig med vinter-OL. Facebook-siden «Vi som vil ha tilbake OL-sendingene på NRK» har i øyeblikket passert 88.000 tilhengere, og vokser stadig. Det har heller ikke hjulpet særlig på misnøyen at TV2 klønet det til ved å gå til reklame midt i de spennende sekundene før det ble klart at Ståle Sandbech vant sølv i snowboard slopestyle. Dårlig valg, innrømmet TV2-ledelsen etterpå, etter mye kjeft i sosiale medier. Continue reading

Overrask meg!

Hvorfor havnet ikke DU på førstesidene i året som gikk? Enten du er statsminister og skal holde nyttårstale, skrive kronikk for sjefen eller forfatte en pressemelding, vil litt kreativ ordbruk få fart på sakene.

FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?
FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?

Continue reading

Hvor mange nettjournalister kjenner du?

Skrevet av Ingeborg Volan

Nettavisene bør være førstevalget, ikke sistevalget, for kommunikasjonsrådgivere som ønsker å nå igjennom til det norske folk.

I 2013 kjenner jeg mange kommunikasjonsfolk som synes et oppslag på Dagsrevyen eller TV2-nyhetene er den største PR-suksessen de kan oppnå. En dobbeltside i Aftenposten eller VG på papir er heller ikke verst, og gode planer for å få saker på trykk i lokalavisene kan skaffe deg Gullkorn.

Men veldig, veldig sjelden har jeg hørt en kommunikasjonsrådgiver si at de store nettavisene er førstevalget hvis de sitter på en god sak. Enda sjeldnere er planene for å slippe nyheten via Facebook først, eller for å lage innhold som er ekstremt delbart i sosiale medier.

De holdningene bør endre seg. For hvis du virkelig ønsker å komme med i nyhetssyklusen til det norske folk – særlig alle oss under 45 – er det nettet som gjelder.

Facebook-avhengigheten vokser

Nye medievanerTNS Gallup har nettopp sluppet sin nye «Social Media Tracker». Undersøkelsen ser på de sosiale medienes posisjon i folks hverdag. Vel så interessant er at undersøkelsen også bekrefter nettmedienes sterke posisjon i befolkningen.

På spørsmålet «hvilke av de følgende medier synes du er viktigst å følge med på for å holde deg oppdatert på nyheter?», svarer 88 prosent av 15-29-åringene at nettavisene er viktigst. For aldersgruppen 30-45 år svarer 79 prosent det samme. For TV er svarene henholdsvis 63 og 61 prosent. For de litt eldre er TV viktigste kanal, men også for gruppen 46-59 år er nettet nest viktigste kanal for nyheter.

Facebook er også blitt en viktig kilde til oppdatering på nyheter, særlig for de yngre. Faktisk er Facebook tredje viktigste kanal for nyheter for gruppen 15-29 år, godt foran radio, papiravis eller Twitter. Og hvis de kom på nett etter en uke uten internett (skrekk og gru!), ville 45 prosent av dem sjekket Facebook aller først. De eldre ville dukket rett ned i eposten sin.

Digital PR er smart PR

Bildet nyanseres noe når TNS Gallup spør hvor man synes man blir best informert om riksnyheter eller lokale nyheter. For også unge nordmenn oppgir at TV er den kilden de helst stoler på for riksdekkende nyheter, mens nettet, lokale papiraviser og Facebook er de viktigste kildene for lokale nyheter.

Hvis innholdet ditt ikke finnes på nett, kan det verken googles, retweetes eller deles på Facebook. TV-innholdet er allerede godt tilgjengelig digitalt, mens en dobbeltside i VG generelt er lite delbar. Konklusjonen for kommunikasjonsbransjen er dermed denne: Skal du berøre nordmenn under 45, bør din neste bestevenn være en nettjournalist.