Kategoriarkiv: Måling

Fem digitale grep du kan gjøre før fredagstacoen

Den digitale bølgen har slått innover oss, og stadig flere får øynene opp for den datadrevne fremtiden. Likevel kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Kompliserte begreper til siden, her er fem ting du kan gjøre for å forbedre den digitale tilstedeværelsen for virksomheten din – i god tid før fredagstacoen.

Gjesteinnlegg skrevet av Benjamin Ulstein, rådgiver i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Digitaco – digitale verktøy er litt som fredagstacoen, man velger sine favoritter. Innimellom prøver man noe nytt, og noen ganger funker det, andre ganger ikke. Det er en miks av preferanser og vaner som utgjør nettopp din digitaco. Illustrasjon: Benjamin Ulstein

Ta eierskap over Google-søket 

Mange virksomheter slenger ut sin egen nettside og forventer at kundene kommer strømmende. I likhet med treet som faller i skogen finnes ikke nettsiden dersom ingen er der for å se den. Du kan bruke Google Keyword Planner for å finne ut hvor mange som søker på ordene og begrepene du bruker. Her kan du også finne tilstøtende begreper som du ønsker å bli assosiert med. Flett inn disse i undertitlene og brødteksten på nettsiden din.

Ofte tar det tid å klatre oppover resultatlisten, og da kan det lønne seg å sette opp annonser i Google AdWords på de søkeordene du ønsker å være synlig på. Husk at jo mer spesifikke søkeordene er, jo nærmere er du å oppfylle kundens behov. Et søk på «joggesko herre pris» har mindre søkevolum enn «joggesko», men er kanskje likevel mer verdifullt.

Planlegg brukerreisen 

For å trekke til deg kunder må du tenke som en. Hvorfor besøker folk nettsiden din, og hva ønsker de å oppnå? Gå gjennom hver enkelt side på nettstedet ditt, sett tydelige mål for hva du vil oppnå og legg til tydelige handlingsknapper på bunnen med oppfordring om å lese mer, ta kontakt eller legge inn en bestilling. Aldri la noen av sidene dine ende i bunnen uten en tydelig oppfordring om det neste de bør gjøre. Hold hånden deres hele veien til mål. Optimal Workshop tilbyr en rekke enkle verktøy du kan utforske, dersom du vil teste restrukturering av innholdet på nettsiden din, før du endrer selve siden.

Bli kjent med kundene dine 

Kunden er fortsatt den samme selv om kanalene er nye, men data du samler inn kan lære deg ting du ikke visste om målgruppen din. Sannsynligheten er stor for at du allerede bruker Google Analytics til å spore besøkstrafikk til nettsiden din. Ved hjelp av dette verktøyet kan du finne ut hvem som er mest interessert i innholdet du produserer, hvilke kanaler de befinner seg på, og hvilke budskap de responderer best på.

Men datakvaliteten er ikke bedre enn du legger opp til selv. For å finne ut mer om hvordan kundene dine responderer på det du publiserer kan du bruke UTM-koder på alt av lenker i sosiale medier og annonser. Bruk en UTM-generator, fyll inn hvilke parametre du vil følge og generer en lenke du kan dele. Resultatene fra disse lenkene finner du automatisk i Google Analytics under ‘Acquisitions » Campaigns’.

Test forskjellige budskap 

Man sitter aldri med hele fasiten på forhånd. A/B-testing er enkelt å gjennomføre både i Facebook, AdWords og på egne nettsider. Lag kopier av annonser med små endringer i budskap eller bilde, og la de gå parallelt i annonseverktøyet. Her vil du kunne se hvilke budskap som gir best resultat, og løfte de frem. Resultatene kan gi deg ny innsikt i hva som fungerer mot din målgruppe, en innsikt du kan ta med inn i det videre arbeidet og andre prosesser.

Slapp av og trekk pusten dypt 

Dette punktet kan du også spare helt til tacoen står på bordet. Det er lett å gå seg vill i tekniske begreper som SEO og PPC og en ny algoritme hver dag, men kjernen i kommunikasjon er fortsatt den samme som den alltid har vært. Det handler fortsatt om å treffe mennesker i hjertet med godt og engasjerende innhold. Det eneste som er forandret er måten man produserer og distribuerer budskapet på. Så ta et skritt om gangen, slik at din digitalisering blir en oppdagelsesreise, og ikke panikkdreven flukt mot det ukjente.

God fredag!

5 tips til (den digitale) kommunikatøren

Har du ikke allerede lagt din elsk på teknologi, anbefaler jeg å begynne flørten nå. Den teknologiske utviklingen vokser eksponentielt, og det er ikke bare barnemat å navigere i den.

Gjesteinnlegg skrevet av Louise Fuchs, kommunikasjonssjef i Schibsted Media Group, medlem av Fagrådet for kompetanse i Kommunikasjonsforeningen, og styremedlem i TENK (Tech-Nettverket for Kvinner).

Teknologi er dagens drivstoff, det påvirker alle bransjer og har blitt integrert i alle deler av livene våre. Vi kommer til å se fundamentale endringer på store, viktige samfunnsområder som helse, klima, utdanning og landbruk. Med andre ord, du kommer til å bli berørt om du ikke er det allerede. Selv om det aldri har vært flere kanaler for kommunikatører, har det heller aldri vært vanskeligere å bli hørt. De som lykkes med å trenge gjennom, er de som kan navigere i den nye digitale jungelen. Har du stilt inn det digitale kompasset ditt?

"Content" er stadig "king", men tekonologoien er diktatoren. Louise Fuchs
«Content» er stadig «king», men teknologien er diktatoren. Louise Fuchs forsøker å definere digital kompetanse for kommunikatører.

Her er et forsøk på å definere digital kompetanse for kommunikatører.

1 Kjernekompetansen din er viktig – men det er ikke nok

Fremtidens kommunikatører må beherske den tradisjonelle delen av faget, som språk, retorikk og historiefortelling, men uten en god forståelse for og innsikt i teknologiens muligheter og begrensninger har du ikke den fulle tyngden du trenger for å lykkes med å påvirke.

2 Video, video, video!

Video får stadig mer plass i sosiale nyhetsstrømmer og i nyhetsbildet for øvrig. Livestrømming vil trolig endre måten vi kommuniserer med hverandre på, mens 360-gradersvideo bare er starten på inntoget av virtuell virkelighet i sosiale medier. Det gjør video mer spennende og engasjerende og gir deg som historieforteller fantastiske muligheter.

3 Måling og innsikt

Kommunikasjon skal gjøre en forskjell som kan og skal måles. Med de mange digitale verktøy og metoder på markedet finnes det ingen unnskyldning for å skygge unna måling. Du måler for å vise egen verdi for ledelsen, for å vite om du lykkes med målet du har satt, for å vite hva du skal gjøre mer eller mindre av for å lykkes videre og for å vite om du bidrar til bedriftens strategi. Å måle er også et ansvar vi har som kommunikatører for å løfte bransjen og hverandre så vi får plass rundt bordet der beslutninger treffes.

4 Lær deg å kode

Ja, du leste riktig. Du skal ikke lære deg dette fordi du skal kunne programmere avanserte datasystemer eller lage en egen app. Men for å forstå hvordan du skal navigere i teknolandskapet og være mer enn en passiv deltaker, så må du kunne forstå kodene, bokstavelig talt. Ikke vær redd for å stille spørsmål om det er noe du ikke forstår. «Content» er stadig «king», men teknologien er diktatoren. Jo mer kunnskap du samler, desto sterkere står du.

5 Vær nysgjerrig!

Ved å være nysgjerrig og oppsøke kunnskap aktivt selv kan du tilegne deg nok teknologikunnskap til å effektivt kunne navigere og raskt stille kompasset. Du blir ikke vippet av pinnen når noen sier «chatbot», «AI», «VR», «big data», «blockchain» og droner. Du tenker bare: «Ha, så utrolig gøy det er være kommunikatør i en så spennende verden med så mange muligheter for å prøve noe nytt.»

Med disse tipsene vil jeg samtidig komme med en oppfordring: La oss slutte å snakke om dette som digital kompetanse. Nå er dette kompetanse.

Innlegget ble først publisert i fagbladet Kommunikasjon nr. 6/2016.

Ti ting kommunikasjonsfolk bør kunne om økonomi

Det økonomiske fagområdet har som alle andre fag, egen terminologi, egne modeller, egne teorier, og egne forutsetninger. Som kommunikatør er du nødt til å kunne noe om dette for å kunne presentere økonomisk informasjon på en troverdig måte.

Skrevet av gjesteblogger Espen Skalderhaug, førstelektor ved BI på Institutt for regnskap – revisjon og jus.

Disse ti tingene bør alle kommunikatører kunne om økonomi:

1)      Referanseramme

Har du tenkt over at hver eneste dag tar vi stilling til om noe er bra eller ikke bra, og svaret på spørsmålet avhenger av hva vi velger å sammenligne med. Eksempelvis, når jeg løper på tredemølla, er det dumt å sammenligne meg med verdensmesteren, en slik sammenligning vil uomtvistelig medføre en nedtur for meg. Nei, derfor er det mye smartere å legge lista på et nivå som er motiverende, på et nivå som er oppnåelig.

Slik er det i økonomi også. Virksomheter lager setter seg ulike mål for å styre, men hvor veloverveide er disse målene? Måler vi de riktige tingene, de som bringer virksomheten fremover til beste for oss alle? Benytter vi mye tid på unødvendig måling, noe som langt på vei er ødeleggende? Det finnes ikke enkle og entydige svar på disse spørsmålene, men som med så mye annet, bevissthet rundt utfordringen er ikke så dumt!

2)      Virksomhetens verdikjede

Pussig nok er det svært mange mennesker som går på jobb uten å ha en klar ide om hvorfor de er der. Forståelse av «meningen» er en forutsetning for å få til samspillet, kulturen, fellesskapet som er nødvendig for å utvikle virksomheten videre.  En verdikjede er egentlig summen av de arbeidsoppgavene som må utføres for at sluttbrukeren, kunden, skal få den leveransen hun eller han ønsker. En viktig utfordring i dette arbeidet er å finne ut hvor verdikjeden starter og hvor den slutter. Det hjelper lite å finne en måte å forbedre sitt eget arbeide på dersom konsekvensen av endringen gjør at andre i samme verdikjede får dårligere arbeidsbetingelser. Slik er det med så mye. Evner vi å tenke helhetlig til beste for kunden, eller har vi mer enn nok med å tenke på oss selv?

3)      Forskjellen mellom bokførte verdier og markedsverdier

Er du en av de som tror at regnskapet forteller deg sannheten? Dessverre er det ikke nødvendigvis slik, noen opplysninger kan rett og slett være misvisende.

Dette gjelder for eksempel boligverdi. Fra din personlige økonomi vet du at det kan være stor forskjell på hva bostedet ditt er verdt, avhengig av om vi snakker om reell salgsverdi eller om vi snakker om verdien som føres opp i selvangivelsen. Regnskapet er på en måte virksomhetens selvangivelse, en oversikt som ikke nødvendigvis gir det riktige bilde av situasjonen.

4)      Kan det lønne seg å ha gjeld, selv om du faktisk har mange penger på bankkontoen din?

Det er mange måter å se dette på, men grovt sett kan man si at svaret avhenger av hvor usikker din fremtidige inntekt er. Det som er viktig er at du overholder avtalen med din långiveren/banken. Dersom du mener det er en reell fare for at inntektene kan bortfalle i en periode, ha penger i banken slik at du overlever perioden uten at banken lurer på hvorfor renter og avdrag ikke blir betalt. Penger gir frihet, og det er verdifullt.

Har du kontroll på de økonomiske begrepene? Foto: MiaoLing Fu.
Espen Skalderhaug forklarer ti ting alle kommunikatører bør kunne om økonomi. Foto: MiaoLing Fu.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5)      Hvorfor bør din virksomhet forsøke å skille seg ut?

I økonomisk teori er uttrykket «tilleggsverdi» av stor betydning. Uttrykket poengterer at når kunder avgjør hvor de handler, da vektlegger de forskjellene. Dersom du skal velge mellom to alternativer, da er det forskjellene mellom disse som er avgjørende. Det som er «like godt» er irrelevant! Forskjellene kan være så mangt. Eksempelvis rappellerte Petter Stordalen på fremsiden av sitt nyåpnede hotell i Stockholm. Dette gjorde han for å få hotellkjeden til å fremstå som annerledes.

6)      Hvordan skal du tenke når du tar en viktig beslutning?

Det finnes faktisk modeller som lærer deg hvordan du systematisk skal fatte beslutninger av stor viktighet.  Kort oppsummert:

  • Hvilke alternativer har du?
  • Hvilke alternativer er i tråd med de langsiktige målene?
  • Hvilke alternativer gir fleksibilitet, muligheter for endring?
  • Hvilke alternativer tenker helhetlig?
  • Hvilke alternativer har du best og mest troverdig informasjon om?
  • Hvilke alternativer har du kunnskap til å bedømme? Kanskje bør du stole på andres vurderinger?

7)      Hvordan økonomer tenker om å styre i en usikker verden

Du ser mot fremtiden og ser bare «tåke», hva gjør du? Økonomer deler seg i tre grupper;

  • De som stoler på strategien/planen og «kjører på».
  • De som vektlegger fleksibilitet og tenker at det er ikke så farlig hva som skjer, jeg har uansett korreksjonsmuligheter.
  • De som mener at det er mulig å «fjerne tåken», enten ved å sette på tåkelyset (søke mer informasjon) eller ved å vente til tåken har gitt seg.

8)      Hva som ligger i uttrykket «Cash is King»

Virksomheter går sjelden konkurs på grunn av dårlige resultater, de går konkurs på grunn av mangel på kontanter. Gå ikke tom for kontanter!

9)      Hvorfor er nær sagt alle økonomiske beregninger feilaktige?

Vel, alle økonomiske beregninger er enten basert på historiske tall eller basert på forventninger om fremtiden. Uansett, tallstørrelsene er diskutable. Det er vanskelig å enes om hvordan historien skal beskrives, og det er like vanskelige å bli enige om hva som kommer til å skje fremover. Økonomiske beregninger er derfor feilaktige, men det relevante spørsmålet blir da, hvor feilaktig?

10)   Terminologi

Det økonomiske fagområdet har som alle andre fag, sin egen terminologi. Disse begrepene må du kunne:

  • Forskjellen mellom utgift, kostnad og utbetaling:
    I media er det en tendens til at disse begrepene benyttes om hverandre, men de har faktisk ulik betydning! Kostnad beskriver det vi forbruker. Utgift forteller hva vi har pådratt oss av betalingsforpliktelser mens utbetaling handler om betalingsstrømmen.
  • Hva EBITDA betyr.
    Engelske begrep benyttes i stor grad i næringslivet. Du må derfor kunne de vanligste engelske uttrykkene. Et av disse er EBITDA (Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization), driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, det forteller deg om «kjernedriften» går med overskudd eller ikke.

Vil du lære mer om økonomi? Kommunikasjonsforeningen arrangerer kurset «Økonomi for kommunikatører» 13. september.

Slik promoterte vi Arendalsuka

Innovasjon Norge hadde sitt mest ambisiøse program noensinne under årets Arendalsuka. I tillegg til tre større arrangementer på Tyholmen hotell, hadde vi et stort telt stående på Langbrygga, som vi fylte med aktiviteter. Sterkt innhold til tross, for å trekke folk må vi utmerke oss i mengden. Slik promoterte vi oss til fulle hus!

For de som ikke er kjent med Arendalsuka kan den kort beskrives som startskuddet for den politiske høsten. Her treffer du statsråder, lobbyister, lokalpolitikere, presse og mediefolk om hverandre. Alle arrangementer er gratis, og alt er åpent. I sentrum for det hele står politikk og et ønske om å sette eller påvirke agendaen.

Vi gjorde oss tidlig en erkjennelse om at vi ikke skulle prøve å trekke folk til Arendal, men tiltrekke oss oppmerksomheten til de som allerede hadde bestemt seg for å være der. Derfor begynte ikke vår promotering før en uke i forkant av konferansen. Den siste uken brukte vi derimot sosiale medier aktivt. Strategien var å være i bevisstheten til de som var i gang med å forberede seg til uka. Underveis jobbet vi parallelt aktivt med å få på våre saker i pressen. På halen av konferansen fortsatte vi å synliggjøre sesjonene vi hadde arrangert.

Arendalsuka_NRK_AnitaKrohnTraaseth_edit
Bilde fra NRKs direktesending med Anita Krohn Traaseth.

Video i forkant

I uken før oppstart postet vi en kort video hver dag. Hver enkelt av disse promoterte enkeltarrangementer, og vi benyttet personer som skulle være med som innledere eller paneldeltakere. Formålet var å sette et ansikt på hvert arrangement. Det var viktig for oss at dette var navn med tyngde og kredibilitet. Noen av videoene var gjenbruk av materiale vi allerede hadde produsert, andre lagde vi spesifikt til dette formålet. Vi mikset både profesjonelle videoer, og videoer vi selv skjøt direkte på iPhone. Alle videoer var tekstet slik at budskap kom gjennom også for de som ser video i sosiale plattformer uten lyd – som i hovedsak gjelder de fleste.

God morgen, Arendal!

Vi startet hver dag med å ønske god morgen fra Arendal, med kort informasjon om hovedpunktene i vårt program. Dette gjorde vi på Facebook, Twitter og LinkedIn – hovedkanalene. Disse kanalene ble også benyttet til å poste overordnede saker og statements – alltid akkompagnert av et relevant bilde av personer i aksjon på scenen.

Vi ønsket ikke å være så aktive at vi ble oppfattet som støy i folks feed, og twitret f.eks aldri mer enn ett hovedbudskap fra hvert arrangement i våre offisielle kanaler. Ansatte twitret selvsagt mer aktivt fra sine personlige kanaler, uten at dette var koordinert eller regissert på noe vis.

Instagram stories

Vi ønsket imidlertid også å gi hyppige stemningsrapporter underveis, men som sagt uten at dette ble påtrengende. I forkant av Arendalsuka hadde vi derfor en ambisjon om å benytte Snapchat for dette. Både for å kunne poste løpende, men også benytte anledningen til å bygge en kanal vi ikke har vært veldig aktive i. Ut av det blå kom imidlertid Instagram med sin Snapchat-kopi, Instagram Stories. På Instagram har vi helt organisk bygd en god følgerskare, som er mange ganger større enn vi har på Snapchat. For oss var det derfor et enkelt valg å heller benytte Instagram Stories. Her hadde vi en allerede etablert kanal med en funksjon som lot oss poste hyppig uten at det ble oppfattet som støy. I stedet for å smøre oss tynt på flere kanaler enn nødvendig ønsket vi å spille de vi bruker enda bedre. Vi valgte å gå for Instagram Stories.

I Instagram Stories postet vi løpende bilder fra både egne og andres arrangementer.  Dette ble kanalen med lavest terskel for å komme på, og vi mikset den med både film og bilder. De som var interessert i å følge oss i Arendal hadde muligheten til å løpende se hva vi gjorde, mens de som ikke var interessert slapp å bli eksponert for dette materialet. Tatt i betraktning at denne delen av Instagram bare var en knapp uke gammel er vi mer enn fornøyd med rekkevidden vi oppnådde gjennom Instagram Stories, som gjennomsnittlig lå på 600 views pr bilde.

Presse og podcast

Fire av våre arrangementer ble også streamet live. Dette var arrangementer vi vurderte som spesielt viktige med stor interesse fra målgruppene. Ikke bare underveis under Arendalsuka, men også i ettertid. De er derfor lagt tilgjengelig i våre videoplattformer for de som ønsker å oppdatere seg på hva som skjedde i etterkant.

Til disse arrangementene utarbeidet vi pressemeldinger og mobiliserte pressen. Det resulterte i gode presseoppslag på våre temaer, og ikke minst på Aftenpostens daglige anbefalinger for Arendalsuka. Samtidig produserte vi flere nettsaker til våre egne kanaler. Og siden vi ikke er redd for å sette ting i perspektiv gjorde NRK en direktesendt TV-reportasje med Anita Krohn Traaseths perspektiver på hvordan lokale innovasjoner har potensiale til å nå ut i verden med riktig satsing i bunn.

I etterkant av Arendalsuka fortsetter vi å dele innhold. Arrangementene som ble streamet live blir gjort tilgjengelig for gjensyn og delt. Podcast, som ble spilt inn live fra scenen sammen med fast podcast-partner Abelia, ble også publisert få dager etter uka.

Funket det?

Arendalsuka_FacebookStats
Facebook fungerte best for deling av korte videosnutter i forkant for å promotere arrangementer. Foto: statistikk fra Facebook.

Innovasjon Norge hadde, som nevnt, sitt mest ambisiøse program for Arendalsuka noensinne. Vi gikk offensivt ut, satte opp et stort telt og begynte å fylle det med aktiviteter. Med mellom 500-600 arrangementer totalt gjaldt det å skille seg ut med gode innledere og paneldeltakere, ha tidsriktige og relevante temaer, og samtidig nå gjennom lydmuren blant alle andre.

Arendalsuka opererer ikke med billetter eller adgangsbevis. Alt er gratis, og det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder. Vi visste vi hadde topp folk i alle sesjoner. Vi visste vi hadde godt innhold. Vi visste ikke hvor mange vi ville få inn i konferansesaler og i teltet for å bivåne disse.

Foto fra NRKs direktesending med Anita Krohn Traaseth.
Twitter fungerte best for løpende rapportering fra arrangementer mens de pågikk. Foto: statistikk fra Twitter.

Når vi i etterkant ser på tallene ser vi noen klare trender. Tweets med bilder fra arrangementer fikk i snitt 5 ganger så mange impressions som de uten bilder. Det er en kjent trend, og ikke spesielt overraskende. Men av disse ser vi at temaer som fikk mest oppmerksomhet i forkant av Arendalsuka, dvs. Bærekraft og Merkevaren Norge, også fikk dette når vi postet underveis i arrangementet. En interessant observasjon er imidlertid at Facebook viste seg mer effektiv uken i forkant da vi promoterte Arendalsuka, mens vi på Twitter nådde flest når uka var i gang. Det kan tyde på at Facebook fungerer bedre til korte promovideoer i forkant, mens Twitter fungerer best til løpende rapportering. Og for ordens skyld – vi brukte ikke én krone til å kjøpe oss bedre synlighet – alt ble spredd organisk.

 «Man må være kjent for å bli valgt», er et av våre mantra for Merkevaren Norge. Hadde ikke folk vært oppmerksom på våre arrangementer hadde vi ikke blitt valgt. Denne gangen var det mange som valgte oss. Fordi det vi gjorde var kjent, og nådde gjennom lydmuren.

Ingen måling uten mål

Effektmåling er en høyaktuell problemstilling, men før du i det hele tatt tenker på måling, må du formulere sylskarpe og smarte mål. Hvordan kan du ellers vite at du har nådd målet, hvis du ikke vet hvor du skal?

Gjesteinnlegg skrevet av Svein Inge Leirgulen, mediedirektør DNV GL, og sentralstyremedlem i Kommunikasjonsforeningen. Leirgulen sitter i arbeidsgruppen for foreningens effektprosjekt.

Foto: Kommunikasjonsforeningen.
Svein Inge Leirgulen mener det er viktig å sette smarte mål. Han sitter i arbeidsgruppen for Kommunikasjonsforeningens effektprosjekt. Foto: Kommunikasjonsforeningen.

Vi har lite fokus på effektmåling i bransjen vår – det er bekreftet av Kommunikasjonsforeningens ferske undersøkelse. Mangelen på måling er ikke unik i Norge, og temaet er høyaktuelt også i utlandet. Jeg deltok nylig på årskonferansen til  AMEC i London,  her la de fram en  undersøkelse som bekrefter det samme som i Norge – mangel på ressurser, tid, penger og kultur for måling er tydelige og store barrierer for å verdsette kommunikasjonsarbeidet.

Men, det er minst like viktig at vi kommunikatører er i stand til å sette tydelige mål. Ellers blir det umulig å lage en indeks å måle etter. Det er ikke mangel på kreativ taktikk i bransjen som er problemet. Du kan ikke vite om tiltakene har fungert hvis du ikke har bestemt deg for hva du vil oppnå med hvem, eller hvorfor, hvor og når du vil oppnå dette.  For det handler jo for det meste om å skape en eller annen form for endring hos målgruppen. Det blir derfor en svært viktig øvelse å formulere hvordan endringen ser ut.

Det engelske begrepet «SMART goal» gir gode retningslinjer for hvordan du kan lage klare mål. Følg disse og du blir ekspert i finmotorisk målformulering:

S = Spesific (spesifikt).
Bruk så klare verb, adjektiver, substantiver og adverb som mulig. Ikke svulstig og abstrakt ordbruk, takk!  For å gjøre det enklere og tydeligere, så kan du også dele opp målet i flere delmål.

M = Measureable (målbare).
Gjør det klart hvordan suksess kan måles, dvs. når vet du at du har lykkes? Hvilke konkrete måltall eller indikasjoner må oppnås? Her kan du for eksempel angi en konkret ønsket endring i adferd blant målgruppen, som «….gjennom fysisk observasjon skal det registreres en økning på 10% av de som legger ned dolokket etter endt besøk».

A = Attainable (oppnåelig).
Du må være realistisk, ellers vil du aldri oppnå målene. De store hårete målene tilhører visjoner og brede strategier. Spør deg selv: Er dette målet mulig å oppnå? Er de for ambisiøse med de midlene vi har tilgjengelig? Klarer vi å flytte fjellet, eller må vi være fornøyd med å flytte noen steiner første fase?

R = Relevant.
Relevans betyr at målet må henges opp i organisasjonens øvrige strategi, taktiske planer eller kommunikasjonsstrategi. Du må også forsikre deg om at målet er intuitivt forståelig for de som skal jobbe mot det.

T = Time based (tidsramme).
For at et mål skal kunne måles, så må det ha milepæler eller en finale. Dvs. at på et gitt tidspunkt skal den ønskede endringen være oppnådd. For eksempel «innen utgangen av 2017 skal 10% flere enn i 2016 legge ned dolokket.»

Dette trenger ikke være så veldig vanskelig, men det er utrolig viktig at målformuleringen sitter skikkelig og er vanntett. Når et SMART-mål er på plass, så har du klargjort nøyaktig hva kommunikasjonsteamet ønsker å oppnå og hvordan dere skal komme dit. Og det kan være morsomt. Faktisk så opplever jeg diskusjoner med kollegene mine om målformulering som (nesten) like stimulerende som i den kreative fasen hvor taktikken skal utarbeides. Det blir dessuten mye lettere å være kreativ når man vet hva som skal oppnås og hvilke rammer man kan spinne innenfor.

Men i all hovedsak, tydelige mål gjør det enklere å se om man har oppnådd ønsket effekt eller må gjøre taktiske endringer underveis. Og som ellers i livet: har du gjort grunnarbeidet bra, så går resten av byggingen mye lettere og raskere.

Jeg hører gjerne fra dere som har laget knakende gode og smarte mål! 

Vi må måle mer!

Ja da, jeg vet at dere har hørt det før. Kommunikasjonsfolk må bli flinkere til å måle effekten av arbeidet de gjør. Hvordan skal vi ellers bevise vår verdi?

Innlegget er skrevet av Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.

Men selv om «alle» snakker om det, er det fortsatt få som gjør det. I forbindelse med vår årlige lønnsundersøkelse ville vi forsøke å kartlegge hvor utbredt måling er blant våre medlemmer. Tallene viser at bare 27,6 prosent av foreningens medlemmer måler effekten av kommunikasjonsarbeidet regelmessig. Og det er rett og slett for få. Andelen som måler sporadisk i forbindelse med aktiviteter og kampanjer er heldigvis høyere, 48,8 prosent, men sporadisk er ikke godt nok. Skal kommunikasjonsmedarbeiderne få innflytelse på arbeidsplassen, må man kunne vise til at jobben som gjøres har effekt.

Skjermbilde

På Kommunikasjonsdagen i mars kom Richard Bagnall, styremedlem i Amec, den internasjonale foreningen for måling og evaluering, med et godt råd: Measure what matters! Du trenger ikke måle alt, men du må måle det som er av betydning. Hvordan vet du at du har oppnådd ønsket effekt? Antall klikk viser ikke endringer i holdning eller adferd.

Økt interesse

Vi i foreningen merker en økende interesse for kunnskap om måling blant medlemmene. Innsparingstiltak på arbeidsplassen gjør at kommunikasjonsutøverne ser behovet for å vise med tall og fakta hvordan kommunikasjonsarbeidet har bidratt til å nå virksomhetens mål, og hatt en effekt på selve bunnlinjen. I medlemsundersøkelsen vår, som blir avsluttet i disse dager, sier mer enn halvparten at de er interessert i å lære mer om måling av effekt. Dette tar vi på alvor, og i løpet av høsten skal vi arrangere seminarer om måling i tillegg til å dele verktøy og maler medlemmene kan bruke.

Sammen med BIs senter for virksomhetskommunikasjon skal vi gjennomføre en dybdeundersøkelse om effektmåling for å få mer kunnskap om arbeidet som gjøres, eller ikke gjøres, og årsaker til det. Det kan gi oss noen svar på hvorfor situasjonen er som den er, og ikke minst hjelpe oss å forstå hvordan vi kan bidra til å få flere til å begynne å måle.

Vi vil også gjerne lære av din erfaring. Så hvis du er blant den fjerdedelen som måler, håper jeg at du vil ta kontakt med oss. Det er lettere å løfte kommunikasjonsfaget om vi gjør det sammen!

Kampanje har også skrevet om tallene fra undersøkelsen.

Slik blir du mer synlig på Youtube

Youtube har blitt den nest største søkemotoren på nettet, og i Norge er Youtube.com det tredje mest besøkte nettstedet, kun slått av Google.no og Facebook.com. I følge Youtube selv har seertiden til til besøkende økt med 60 % sammenlignet med foregående år. Å bruke Youtube gir derfor et stort potensiale til å nå ut til mange, men hva skal til for at nettopp din video vises når noen søker på Youtube? Her kommer noen tips til hvordan du øker synligheten på dine Youtube-videoer.

Forholdet mellom Youtube, Google og SEO

Youtube er eid av Google, og mye av det vi kjenner igjen fra søkemotoroptimalisering (SEO) på Google gjelder derfor også på Youtube. Google vektlegger innhold som engasjerer brukerne, gir brukerne nyttig og relevant informasjon og som øker brukernes motivasjon for å bli værende på en nettside. Sosiale elementer har også blitt en stadig viktigere faktor innenfor SEO, og det handler i større grad om å produsere godt innhold som skaper engasjement og som brukerne finner relevant for sitt søk.

Søkemotoroptimalisering på Youtube

Youtube rangerer videoer ut i fra antall visninger, delinger, engasjement, nøkkelordsrelevans og kanalens posisjon i markedet. For å øke synligheten din må du først og fremst identifisere dine viktigste nøkkelord og setninger som du ønsker å være synlig på. Når du har funnet disse, må du bruke dem aktivt, både når du oppretter kanalen din og når du publiserer videoer. Strukturen på Youtube består av kanaler eller innholdsprodusenter, som deler videoer på sine kanaler. Derfor skal jeg først gi deg 6 tips til hva du bør tenke på når du oppretter en Youtube-kanal, og deretter 6 tips til hvordan du kan søkemotoroptimalisere hver enkelt video.

Optimalisering av kanalen

1. Lag en tydelig strategi
For å legge ut videoer på Youtube trenger du å opprette en Youtube-kanal. Det første du bør gjøre er å lage en strategi for kanalen din. Strategien bør si noe om hva kanalen din skal handle om, hva slags innhold du skal  lage, definere hvem målgruppen er, bestemme hva slags tone of voice du skal uttrykke og ikke minst hva kanalen din skal hete.

2. Beskriv kanalen med relevante nøkkelord
Deretter bør du lage en beskrivelse av kanalen din. Her bør du inkludere viktige nøkkelord for det innholdet du skal produsere. Nøkkelordene må være det du tror din målgruppe vil søke på. Dette kan være med på å påvirke at kanalen din blir vist i relevante søk.

3. Gjør lenkene dine synlige på kanalens forside
I tillegg til å beskrive kanalen, kan du kan velge å legge til lenker til landingssider eller andre sosiale medier. Disse lenkene blir da synlige på kanalens forside, og kan således være med på å drive trafikk eksempelvis til nettsiden din.

bilde1-kanalbeskrivelse

4. Tilpass kanalens forside til dine seere
På kanalens forside kan du velge hvilken video som skal vises for nye seere, og samtidig velge at en annen video vises for eksisterende følgere. Det kan være lurt å la eksisterende følgere få se det siste du har lastet opp, mens du til nye seere kan vise dine mest populære videoer for å tiltrekke deg nye følgere. Du kan også legge til flere områder på kanalens forside, som for eksempel spillelister, siste opplastede videoer eller dine mest likte videoer.

5. Kategoriser videoene dine i spillelister
Lag spillelister med innhold som er relatert til hverandre. For eksempel kan du bruke merkevaren din som kanalnavn, og sette opp spillelister ut i fra de ulike produktkategoriene du tilbyr. Bruk relevante nøkkelord for de ulike kategoriene når du navngir og lager beskrivelser til spillelistene dine.

6. Tilpass din egen URL
En egendefinert URL er mer brukervennlig og lettere å huske for dine følgere. URLen til kanalen din blir da: youtube.com/dinurl. For å kunne lage en egendefinert URL må kanalen være minst 30 dager gammel, du må ha minst 100 følgere, og kanalen må ha både profilbilde og et toppbilde. Det vil altså si at du er avhengig av å lage engasjerende innhold, før dette er mulig. Vær oppmerksom på at du kan ikke endre URL senere.

Optimalisering av videoene dine

1. Tenk søkevennlig når du skriver tittel
Tittelen til videoen din er avgjørende for synligheten i Youtube-søket. Plasser de viktigste nøkkelordene tidlig i tittelen. I tillegg til å bruke gode, søkevennlige nøkkelord, bør du også tenke på at tittelen må være så interessant for din målgruppe at de får lyst til å trykke på den.

2. Navngi videofilene med de viktigste nøkkelordene
Ta utgangspunkt i tittelen din, og navngi videofilene ved å bruke de viktigste nøkkelordene dine, før du laster den opp på Youtube. Dette kan være med på å påvirke videoens synlighet i søk.

3. Lag en innholdsrik videobeskrivelse
Du bør bruke videobeskrivelsen til å fortelle Youtube hva filmen din inneholder. Inkluder nøkkelordene. I tillegg til de viktigste nøkkelordene, kan du også bruke sekundærnøkkelord for å beskrive videoens innhold. Husk at teksten må appellere til seerne dine. Alle som trykker på videoen din kommer ikke til å se hele fra start til slutt. Tenk at videobeskrivelsen skal overbevise seerne om hvorfor de skal bli værende og se videoen ferdig. Under videobeskrivelsen kan du i tillegg skrive inn lenker til eget nettsted, samt lenker til dine andre kanaler i sosiale medier.

bilde2-videobeskrivelse

4. Last opp et relevant miniatyrbilde
Dette er bildet som vises ved siden av tittelen til videoen din. Bildet i seg selv påvirker ikke synligheten i søket, men er ofte avgjørende når brukere bestemmer seg for om de skal se videoen din eller ikke. Som nevnt tidligere påvirker antall visninger rangeringen i søket, og således spiller miniatyrbildet indirekte en stor rolle for søkesynligheten. Det kan være lurt å velge et bilde som oppsummerer og sier noe om hva vi kan forvente å se i videoen.

5. Engasjement påvirker synlighet
Sosiale faktorer blir stadig viktigere for søkesynlighet, både på Youtube og i Google-søket. På Youtube betyr dette antall delinger, kommentarer, likes og følgere. Lag derfor innhold som retter seg mot publikum, og oppfordrer seerne dine til å engasjere seg i innholdet ditt.

6. Knytt innholdet opp mot akutelle tags
Tags brukes for å knytte innholdet i videoene opp mot nøkkelordene dine. Også her bør du plassere de viktigste ordene (taggene) først. Bruk kun tags som er relevante for ditt innhold.

Youtube Analytics

Når du har opprettet en kanal og begynner å publisere innhold, vil du få tilgang på statistikk fra Youtube som viser aktiviteten på kanalen din. For å se hvordan dine tiltak for å søkemotoroptimalisere videoene har fungert, vil et viktig nøkkeltall være traffic sources. Her ser du hvordan seerne dine har funnet deg. Du kan velge om du ønsker å se på tall for kanalen i sin helhet, eller om du vil dykke dypere inn i tallene til de enkelte videoene dine.

bilde3-youtube-analytics

Når du nå har kommet i gang med å søkemotoroptimalisere innholdet ditt på Youtube, vil jeg gi deg noen siste råd på veien:

  • Lag relevant innhold for din målgruppe.
  • Gi videoene dine et personlig preg, slik at seerne i større grad opplever at du snakker direkte til dem.
  • Lag videoer som svarer på spørsmål seerne (eller kundene) dine ofte stiller om deg eller dine produkter.
  • Legg en strategi for hvor og hvordan du skal spre videoene dine. Bruk andre sosiale medier til å gi en smakebit på innholdet ditt, sammen med en lenke som fører inn til Youtube-kanalen din.
  • Gjør research på Google Trends for å finne ut hva som er populært å søke på.

Og helt til slutt, husk at Youtube er et online community, der interaksjon med seerne er viktig for å lykkes!

Bygg brandet ditt med Snapchat

For ett år siden var jeg overbevist om at kommersiell tilstedeværelse på Snapchat var å skyte seg selv i foten. «Ved å bruke Snapchat som kanal tror jeg mottaker kun vil føle at du trår inn i en svært privat sone», advarte jeg. Heldigvis er det ingen skam å snu, for jeg tok grundig feil.

I dag har hver fjerde nordmann Snapchat på mobilen. Enormt mange på min alder bruker tjenesten hyppig til å oppdatere venner på hva de driver med – om de er på fest, sitter på do, griller i parken, leser til eksamen eller ser på tv. Appen har blitt en hit verden over, og daglig sendes det rundt 700 millioner meldinger gjennom den.

snap1
Kilde: http://ipsos-mmi.no/some-tracker.

Gi verdi

Den økende interessen for Snapchat har fått flere store aktører til å snuse på de kommersielle mulighetene bilde- og videodelingstjenesten har å tilby, og flere ser ut til å oppnå suksess. Men hvordan?

Jeg var overbevist om at reklame i denne kanalen ville oppleves som et overtramp. Hvem ønsker å få kommersielle budskap slengt inn i en app som du primært bruker til å kommunisere med dine nærmeste? Ingen. Og det er nettopp det som er nøkkelen. Den åpenbare salgskommunikasjonen er å gå for langt. På Snapchat må du produsere godt innhold som gir verdi til kunden – noe som i seg selv ikke er noe nytt og banebrytende. Men den vesentlige forskjellen fra det vi er vant med i andre sosiale medier, er at denne kanalen er usminket og ekte. Vi må kommunisere i real time – det som skjer her og nå, ikke det vi planlegger at skal rulles ut i en perfekt reklamefilm om fire måneder.

Tenk PR, ikke marketing

snap2

 

 

 

 

 

 

 

En god regel nummer én er å tenke underholdning og informasjon, fremfor produkt. Ingen følger deg på Snapchat om du bruker det som en ren reklamekanal. Tenk PR. Tenk dialog. Lag innhold som vekker brukernes interesse og får dem engasjerte.

Fortell historier. Gi tips. Finn ut hva ditt segment interesserer seg for, og gi dem noe de vil ha glede av å være med på. Vis at du er interessert ved å svare noen av de som sender snaps til deg. Alle setter pris på oppmerksomhet, og det tar deg ikke mer enn fem sekunder å sende en snap i retur.

Hvorfor fungerer det?

Snapchat fungerer fordi brukeren selv oppsøker deg. Følgerne dine velger å se storyen din – ikke fordi noen slenger det i trynet på dem, men fordi de selv har lyst. Fordi de får noe ut av å se det du deler med dem. Fordi det ofte oppleves eksklusivt og er på brukernes premisser.

Pepsi Max er en av aktørene som har fått dette til. I februar hadde de en ti dager lang kampanje på Snapchat, der den norske New York Rangers-stjernen, Mats Zuccarello, viste frem sin hverdag gjennom bilder og video. Kampanjen var laget eksklusivt for det norske publikummet, og ga følgerne mulighet til å vinne et møte med stjernen.

Nordic Marketing Manager i PepsiCo, Christian Træland, har senere uttalt at han aldri har opplevd så mye engasjement fra konsumentene før. I løpet av Kampanjen ble om lag 5.000 bilder sendt inn til dem. 5.000 unike bilder som illustrerer hvor høyt nordmenn elsker merkevaren deres. Hva er vel bedre enn det?

snap3

Ett sted går kanskje grensen

Før du setter i gang med branding på Snapchat, er det lurt å tenke seg om to ganger. For det første: Er alle andre kanaler dere bruker på et høyt nok nivå til at dere kan satse på nye eksperimenter? Om dere famler litt med det dere allerede har, er det ingen god idé å hive seg på siste trend bare fordi «alle andre gjør det».

Er hjemmesiden deres god nok? Sørg for at grunnmuren er på plass, slik at den potensielle oppmerksomheten dere får på Snapchat ikke ender på en dårlig landingsside etter Google-søk. På Snapchat har du ikke mulighet til å føre brukeren direkte fra A til B. Da gjelder det å være synlig i andre kanaler, også.

Og til slutt: Er det virksomheten din driver med passende for hyppige bilde- og videooppdateringer? En plastisk kirurg som kaller seg The Real Dr. Miami, legger ut filmer av sine operasjoner hver dag. Det skaper uten tvil oppmerksomhet, men er det virkelig blod og gørr målgruppen din ønsker å se?

snap4

Er du klar?

Om du har det meste på plass i andre kanaler og føler at ditt brand faktisk har noe å kommunisere til en yngre målgruppe – hvorfor ikke prøve? Det er ikke til å stikke under en stol at måling og analyse er vanskelig på Snapchat, i og med at det eneste tallet du får er hvor mange som ser på storyen din eller hvor mange som sender deg bilder (om du teller). Men det er en fantastisk kanal som kan brukes til å bygge opp andre aktiviteter virksomheten din driver med, uten at det oppleves påtrengende for mottaker. Det er enkelt og greit merkevarebygging.

Sliter du med et litt gammeldags og tungt image som ikke tiltaler unge? Da ville jeg i hvert fall gitt det et forsøk.

Frida driver til daglig sin egen blogg om PR og digital markedsføring. Les den her.