Kategoriarkiv: Kommunikasjonsplanlegging

Slik promoterte vi Arendalsuka

Innovasjon Norge hadde sitt mest ambisiøse program noensinne under årets Arendalsuka. I tillegg til tre større arrangementer på Tyholmen hotell, hadde vi et stort telt stående på Langbrygga, som vi fylte med aktiviteter. Sterkt innhold til tross, for å trekke folk må vi utmerke oss i mengden. Slik promoterte vi oss til fulle hus!

For de som ikke er kjent med Arendalsuka kan den kort beskrives som startskuddet for den politiske høsten. Her treffer du statsråder, lobbyister, lokalpolitikere, presse og mediefolk om hverandre. Alle arrangementer er gratis, og alt er åpent. I sentrum for det hele står politikk og et ønske om å sette eller påvirke agendaen.

Vi gjorde oss tidlig en erkjennelse om at vi ikke skulle prøve å trekke folk til Arendal, men tiltrekke oss oppmerksomheten til de som allerede hadde bestemt seg for å være der. Derfor begynte ikke vår promotering før en uke i forkant av konferansen. Den siste uken brukte vi derimot sosiale medier aktivt. Strategien var å være i bevisstheten til de som var i gang med å forberede seg til uka. Underveis jobbet vi parallelt aktivt med å få på våre saker i pressen. På halen av konferansen fortsatte vi å synliggjøre sesjonene vi hadde arrangert.

Arendalsuka_NRK_AnitaKrohnTraaseth_edit
Bilde fra NRKs direktesending med Anita Krohn Traaseth.

Video i forkant

I uken før oppstart postet vi en kort video hver dag. Hver enkelt av disse promoterte enkeltarrangementer, og vi benyttet personer som skulle være med som innledere eller paneldeltakere. Formålet var å sette et ansikt på hvert arrangement. Det var viktig for oss at dette var navn med tyngde og kredibilitet. Noen av videoene var gjenbruk av materiale vi allerede hadde produsert, andre lagde vi spesifikt til dette formålet. Vi mikset både profesjonelle videoer, og videoer vi selv skjøt direkte på iPhone. Alle videoer var tekstet slik at budskap kom gjennom også for de som ser video i sosiale plattformer uten lyd – som i hovedsak gjelder de fleste.

God morgen, Arendal!

Vi startet hver dag med å ønske god morgen fra Arendal, med kort informasjon om hovedpunktene i vårt program. Dette gjorde vi på Facebook, Twitter og LinkedIn – hovedkanalene. Disse kanalene ble også benyttet til å poste overordnede saker og statements – alltid akkompagnert av et relevant bilde av personer i aksjon på scenen.

Vi ønsket ikke å være så aktive at vi ble oppfattet som støy i folks feed, og twitret f.eks aldri mer enn ett hovedbudskap fra hvert arrangement i våre offisielle kanaler. Ansatte twitret selvsagt mer aktivt fra sine personlige kanaler, uten at dette var koordinert eller regissert på noe vis.

Instagram stories

Vi ønsket imidlertid også å gi hyppige stemningsrapporter underveis, men som sagt uten at dette ble påtrengende. I forkant av Arendalsuka hadde vi derfor en ambisjon om å benytte Snapchat for dette. Både for å kunne poste løpende, men også benytte anledningen til å bygge en kanal vi ikke har vært veldig aktive i. Ut av det blå kom imidlertid Instagram med sin Snapchat-kopi, Instagram Stories. På Instagram har vi helt organisk bygd en god følgerskare, som er mange ganger større enn vi har på Snapchat. For oss var det derfor et enkelt valg å heller benytte Instagram Stories. Her hadde vi en allerede etablert kanal med en funksjon som lot oss poste hyppig uten at det ble oppfattet som støy. I stedet for å smøre oss tynt på flere kanaler enn nødvendig ønsket vi å spille de vi bruker enda bedre. Vi valgte å gå for Instagram Stories.

I Instagram Stories postet vi løpende bilder fra både egne og andres arrangementer.  Dette ble kanalen med lavest terskel for å komme på, og vi mikset den med både film og bilder. De som var interessert i å følge oss i Arendal hadde muligheten til å løpende se hva vi gjorde, mens de som ikke var interessert slapp å bli eksponert for dette materialet. Tatt i betraktning at denne delen av Instagram bare var en knapp uke gammel er vi mer enn fornøyd med rekkevidden vi oppnådde gjennom Instagram Stories, som gjennomsnittlig lå på 600 views pr bilde.

Presse og podcast

Fire av våre arrangementer ble også streamet live. Dette var arrangementer vi vurderte som spesielt viktige med stor interesse fra målgruppene. Ikke bare underveis under Arendalsuka, men også i ettertid. De er derfor lagt tilgjengelig i våre videoplattformer for de som ønsker å oppdatere seg på hva som skjedde i etterkant.

Til disse arrangementene utarbeidet vi pressemeldinger og mobiliserte pressen. Det resulterte i gode presseoppslag på våre temaer, og ikke minst på Aftenpostens daglige anbefalinger for Arendalsuka. Samtidig produserte vi flere nettsaker til våre egne kanaler. Og siden vi ikke er redd for å sette ting i perspektiv gjorde NRK en direktesendt TV-reportasje med Anita Krohn Traaseths perspektiver på hvordan lokale innovasjoner har potensiale til å nå ut i verden med riktig satsing i bunn.

I etterkant av Arendalsuka fortsetter vi å dele innhold. Arrangementene som ble streamet live blir gjort tilgjengelig for gjensyn og delt. Podcast, som ble spilt inn live fra scenen sammen med fast podcast-partner Abelia, ble også publisert få dager etter uka.

Funket det?

Arendalsuka_FacebookStats
Facebook fungerte best for deling av korte videosnutter i forkant for å promotere arrangementer. Foto: statistikk fra Facebook.

Innovasjon Norge hadde, som nevnt, sitt mest ambisiøse program for Arendalsuka noensinne. Vi gikk offensivt ut, satte opp et stort telt og begynte å fylle det med aktiviteter. Med mellom 500-600 arrangementer totalt gjaldt det å skille seg ut med gode innledere og paneldeltakere, ha tidsriktige og relevante temaer, og samtidig nå gjennom lydmuren blant alle andre.

Arendalsuka opererer ikke med billetter eller adgangsbevis. Alt er gratis, og det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder. Vi visste vi hadde topp folk i alle sesjoner. Vi visste vi hadde godt innhold. Vi visste ikke hvor mange vi ville få inn i konferansesaler og i teltet for å bivåne disse.

Foto fra NRKs direktesending med Anita Krohn Traaseth.
Twitter fungerte best for løpende rapportering fra arrangementer mens de pågikk. Foto: statistikk fra Twitter.

Når vi i etterkant ser på tallene ser vi noen klare trender. Tweets med bilder fra arrangementer fikk i snitt 5 ganger så mange impressions som de uten bilder. Det er en kjent trend, og ikke spesielt overraskende. Men av disse ser vi at temaer som fikk mest oppmerksomhet i forkant av Arendalsuka, dvs. Bærekraft og Merkevaren Norge, også fikk dette når vi postet underveis i arrangementet. En interessant observasjon er imidlertid at Facebook viste seg mer effektiv uken i forkant da vi promoterte Arendalsuka, mens vi på Twitter nådde flest når uka var i gang. Det kan tyde på at Facebook fungerer bedre til korte promovideoer i forkant, mens Twitter fungerer best til løpende rapportering. Og for ordens skyld – vi brukte ikke én krone til å kjøpe oss bedre synlighet – alt ble spredd organisk.

 «Man må være kjent for å bli valgt», er et av våre mantra for Merkevaren Norge. Hadde ikke folk vært oppmerksom på våre arrangementer hadde vi ikke blitt valgt. Denne gangen var det mange som valgte oss. Fordi det vi gjorde var kjent, og nådde gjennom lydmuren.

5 raske tips til den travle innholdsmarkedsføreren

Kreative prosesser og innholdsproduksjon er arbeidsoppgaver som fort kan kreve mye tid. Ofte har du en haug av andre oppgaver som må gjøres i tillegg til å produsere innhold. Det ideelle scenarioet er å bruke mindre tid på innholdsproduksjon, uten at det går utover kvaliteten. Dersom du får god oversikt, og strukturerer arbeidet ditt, tror jeg mye er gjort.

Her er mine tips for å spare dyrebare minutter i arbeidshverdagen.

1 Lag en god innholdsplan

Innholdsplanen bør gi deg oversikt over når faste oppgaver forfaller. F.eks. at nyhetsbrevet sendes ut hver mandag, at Linkedin-siden oppdateres en gang om dagen, og at Instagram-poster skal ut to ganger om dagen. Dette vil gi deg oversikt over den totale mengden innhold du må produsere.

Innholdsplan - fast innhold - eks

Videre bør innholdsplanen bestå av en detaljert dag til dag plan over hva som skal publiseres, i hvilke kanaler, hva du ønsker å oppnå, hva det skal inneholde (tekst, bilde, video), samt en mulighet til å krysse av etter hvert som innholdet blir ferdig produsert. Er dere flere som lager innholdet sammen, bør det også være en tydelig ansvarsfordeling. Når du er inne i en god flyt, sitter ofte de gode ideene litt løsere, enn når du må starte den kreative prosessen på nytt hver gang du skal lage innhold.

Innholdsplan - eksempel

Det kan selvfølgelig oppstå hendelser underveis, som gjør at du blir nødt til å endre på planen, men når du vet hva som skal publiseres når, er det lettere å ha oversikt og spare tid.

Last ned et eksempel på en innholdsplan her: Innholdsplan – eksempel

2 Forhåndsproduser og forhåndspubliser alt innhold som ikke må lages i sanntid

Utnytt kanalene som lar deg produsere innhold i forkant. Da kan du heller sette av tid  i løpet av arbeidsdagen til å lage innhold i de kanalene som krever sanntidspubisering, som f.eks. Snapchat.

Både Facebook og Twitter lar deg forhåndspublisere innlegg. På Twitter må du vel og merke benytte  ads.twitter.com for å få tilgang til forhåndspubliseringen. Appen og nettsiden «Later» gir deg muligheten til å planlegge og forhåndspublisere poster på Instagram.

3 Automatiser de oppgavene du kan automatisere

Tjenesten IFTTT, «if this, then that», lar deg automatisere innholdsarbeidet ditt, slik at du f.eks. kan sette opp at hver gang du publiserer et innlegg på Facebook-siden din, så skal det genereres en tweet på Twitter-kontoen din.

Bruker du nyhetsbrev bør du lage en automatisk velkomstepost som sendes ut til alle nye mottakere. Samtidig kan du også sette opp at alle nye abonnenter mottar to til tre eposter som en oppstart den påfølgende uken. Da  ligger du hele tiden på forskudd uten  å måtte produsere alt innhold i sanntid, samtidig som abonnentene dine føler seg ivaretatt.

4 Lag maler for å svare på kundehenvendelser

Lag standardiserte maler som besvarer typiske henvendelser. Da kan du lett tilpasse svarene dine til hver enkelt kunde, uten å bruke for mye tid. Opplever du at mange av henvendelsene er like, er det en god indikasjon på at du ikke har kommunisert dette tydelig nok for kundene dine. Da bør du se nærmere på hvordan du bedre kan få frem dette gjennom nettsiden din eller andre kanaler. Dersom det ikke er naturlig å la det konkrete svaret ligge godt synlig på forsiden din, kan det være lurt å lage en FAQ-side på nettsiden din, med de henvendelsene du oftest mottar. En godt produsert FAQ-side er også en side der du kan hente inn flere poeng med tanke på synlighet i søkemotorer.

5 Gjenbruk innhold

Det er en kjent sak at du ikke trenger å finne opp hjulet på nytt hver gang. Etter hvert som du bygger deg opp en større innholdsbase, vil du kunne gjenbruke innhold som fortsatt er dagsaktuelt. Du kan for eksempel ta en tekst du har brukt i et blogginnlegg, og tilpasse det til det formatet eller tekstsjangeren en annen kanal behøver f.eks. et nyhetsbrev.

Enten du skal produsere Facebook-poster, nyhetsbrevtekster, blogginnlegg, Snapchat- eller Instagram-stories, er oppskriften til tidsbesparelse å starte med en god og strukturert plan på hvordan du skal utføre oppgavene dine. Følg med på tiden underveis mens du arbeider, og sett deg tidsfrister slik at du kan jobbe mest mulig effektivt. Jeg regner med at du som har lest dette er en travel innholdsmarkedsfører, så da er det vel bare å sette i gang med oppgavene som venter på deg.

Lykke til!

Vet du hvilken stemme du skriver med?

Ordene du bruker, påvirker hvordan du oppfattes. Denne nye modellen hjelper deg å justere virksomhetens stemmeprofil.

Tone of voice er den stemmen din virksomhet formidler i skrift – kort sagt den stemmen du skriver med. Kate Meyer, spesialist på brukeropplevelser (UX), lanserte før sommerferien en modell hvor hun hevder at alle budskap kan forstås ut fra noen få dimensjoner eller skalaer. Vi kan sammenligne modellen med spakene på en lydforsterker. Ved å dra i spakene kan du justere stemmeprofilen din, akkurat som du justerer lydbildet på en forsterker.

Målet var å lage et verktøy for å skape den optimale og tilpassede nettstemmen til enhver virksomhet. Kate startet med å samle ord fra bedrifters nettsteder. Ved å eliminere sære ord, ord som var like i betydning og på annet vis raffinere lista, endte hun opp med 37 tone-ord, som utgjorde grunnlaget for modellen.

Akkurat som du kan regulere lydbildet fra en forsterker, kan du justere stemmen du skriver med. En ny modell beskriver variablene du kan bruke. Foto: NTB scanpix.
Akkurat som du kan regulere lydbildet fra en forsterker, kan du justere stemmen du skriver med. En ny modell beskriver variablene du kan bruke. Foto: NTB scanpix.

Her er modellen

Kate brukte så ordene til å sette opp fire skalaer etter følgende prinsipper:

Alvorlig – morsom: Prøver forfatteren å være morsom? OBS: Om forsøket er vellykket eller ikke, er underordnet i denne sammenheng.

Formell – uformell: Er ordvalget formelt eller mer løst og ledig, som i en samtale?

Respektfull – respektløs: Skriver forfatteren med respekt om temaet? Eller risikerer leseren å bli irritert? Det er sjelden noen skriver respektløst med vilje, men i forsøket på å skille seg fra konkurrentene, ender mange likevel med å irritere leseren, hevder Kate.

Nøktern – entusiastisk: Er ordvalget nøkternt og faktaorientert eller løper følelsene løpsk?

Kate mener modellen kan gjøre det enklere å justere budskapet i tråd med hvordan virksomheten ønsker å bli oppfattet. Ønsket kan selvsagt variere, og innstillingene  endrer du med tanke på det aktuelle budskapet og leserens modus til enhver tid.

Slik bruker du modellen i praksis

Vi kunne brukt Kates originaleksempel på engelsk, men siden norsk og engelsk tross alt er to forskjellige språk har jeg prøvd å lage et norsk eksempel som illustrerer de fire dimensjonene. La oss anta at nettsidene til din virksomhet stenges for vedlikehold i helgen. Hvordan ønsker du å formulere budskapet?

Først skrur vi alle spakene til venstre og skriver en alvorlig, formell, respektfull og nøktern variant: Våre nettsider er nede for vedlikehold i helgen. Vi beklager på det sterkeste.

Deretter skyver vi spaken formell/uformell mot høyre. Det gjør vi for eksempel ved å endre våre nettsider til nettsidene våre, altså etterstilt eiendomspronomen i stedet for foranstilt. Dessuten bruker vi hunkjønnsformen av helg: Nettsidene våre er nede for vedlikehold i helga. Vi beklager.

Så tilsetter vi en dæsj entusiasme ved å skru vi på en litt mer muntlig, samtalepreget form, kombinert med at vi reduserer litt på respekten ved ta bort faktainformasjon om vedlikehold og subjekt i den siste setningen: Nettsidene våre er dessverre er nede i helga. Beklager veldig.

Til slutt skyver vi på humorspaken, justerer opp entusiasmen, og frisker opp det hele med et utropstegn, med fare for at enkelte lesere kan bli lettere irritert: Sorry mac, men nettsidene våre er utrolig nok nede i helga. Kom tilbake neste uke, du!

Hva bør du se opp for?

Dermed er det bare å gå i gang. Norsk og engelsk er forskjellig. På engelsk er det for eksempel mer uformelt å skrive we’re i stedet for we are. Noe lar seg oversette direkte, som utilize/use, altså benytte/bruke. En del paralleller til klarspråk versus byråkratstil ser vi også, som å bruke aktive verb i stedet for substantiveringer: Gjøre en undersøkelse er hakket mer formelt enn bare å undersøke.

Passiv er også noe du bør tenke på i en slik modell: Svaret bes sendt innen en uke er mer formelt en Vi ber om at du svarer innen en uke. Smak på hvilken av de to som skaper størst avstand og vurder om avstanden i det aktuelle på sin plass eller om den gjør kommunikasjonen tyngre.

Så skal det sies at stemmen din ikke bare er bestemt av ord, men også bilder, formgivning og andre ymse elementer på nettsiden. Men alt handler til syvende og sist om hvordan du og din virksomhet faktisk blir oppfattet, og det er her mange går i fella. Vi glemmer å se oss selv utenfra. I redsel for å ikke bli hørt eller fremstå som enkle, strør vi om oss med fjongt stammespråk og glemmer det som bør være målet: Å få til en samtale med leseren.

Så hvis målet er dialog, skyv spakene og hør selv!

Bruk kanalmiksen!

Mange av oss har flere digitale kanaler vi kommuniserer gjennom. Mange av oss fyller disse med det samme innholdet. Slutt med det! Finn heller ut hvordan du kan differensiere innholdet ditt. Bruk kanalene til å fortelle ulike historier til ulike målgrupper for å få frem ditt hovedbudskap.

I Innovasjon Norge betaler vi aldri for native advertising. Vi kjøper aldri bannerannonser. Vi kjøper aldri plass til redaksjonelt innhold. I stedet for å betale for synlighet i redaksjonelle kanaler er vår strategi at innholdet vi produserer skal være så godt og relevant at målgruppene finner frem til oss av kvalitative årsaker. Og vi gjør det ved å differensiere. I mange kanaler.

Ved å bygge flere kanaler kan du kommunisere svært målrettet. Vet du hvem du prater til er det lettere å spisse innholdet slik at det får merverdi for leser, lytter og seer. Det som ferske gründere ønsker å lære mer om er ikke alltid sammenfallende med hva vekstbedrifter med eksportambisjoner er opptatt av. Ei heller bonden som ønsker å effektivisere egen gårdsdrift. Selv om hver kanal benyttet når en relativt begrenset, homogen gruppe, vil nemlig totaliteten kunne utgjøre treffpunkter mot grupper med stor diversitet.

Innovasjon Norge har en ekstremt bred arbeidsflate. Vi treffer næringslivet innenfor alle sektorer og bransjer. Vi treffer den unge entreprenøren med drømmer om å skape sin egen arbeidsplass, vi treffer bonden som driver gården som har vært i familien i generasjoner, og vi møter konsernlederen med ansvar for store bedrifter med ekspansjonsplaner. Vi møter politikere, byråkrater og samfunnsdebattanter. Om vi forsøker å fortelle alle den samme historien bommer vi. Tilsvarende, om vi forsøker å presse alle historiene inn i én kanal bommer vi. Det blir støy. Derfor må vi differensiere.

internet streaming images
Tenker du over hvilket innhold du deler i hvilke kanaler? Foto: Thinkstockphotos.com.

Vi ser store variasjoner på hvordan våre følgere agerer i sosiale medier. På Facebook og Instagram får vi likes og heiarop, på Twitter og LinkedIn får vi diskusjon og debatt. Begge deler er like viktige, da de oppfyller ulike behov. Det forteller oss at folk agerer ulikt i ulike kanaler, og at det sannsynligvis er ulike mennesker som følger oss i de ulike kanalene. Slik er det også i våre øvrige digitale flater. La oss bruke noen av de som eksempler:

  • InnovasjonNorge.no
    Hovedkanalen vår, selve moderskipet. I den konsentrerer vi innholdet rundt våre kunderettede tjenester og nyheter om våre aktiviteter. Alt vi snakker om i denne kanalen går direkte på vår tjenesteportefølje, og er hovedinngang for de som ønsker bistand fra oss på finansiering, rådgivning og nettverksbygging.
  • Innovasjonsbloggen
    I denne kanalen er vi både smal og tung. Smal i forstand at vi kan blogge om emner der vi går veldig i dybden på analyser for spesielt interesserte. Analysene som kan fungere som underlag for utspill som for noen kan virke provoserende. I Innovasjonsbloggen vil vi gjerne utfordre det bestående, og ta en innovasjonspolitisk posisjon.
  • Opportunities Abroad
    Innovasjon skjer over hele landet, og vi er til stede over hele landet. Markedene til våre kunder er ofte over hele verden, og vi har derfor kontorer over hele verden. Gjennom vår brede tilstedeværelse ser vi ofte åpninger i nye markeder, som ikke er så lett å få øye på her hjemme. Da er det viktig for oss å synliggjøre disse markedene. Dette gjør vi gjennom bloggen, hvor vi snakker om mulighetsrommene, som i tur gjør våre (potensielle) kunder oppmerksom på våre tjenester.
  • Gründerpulsen
    Gründere finnes det mange av, og de kommer i alle former og farger. På Gründerpulsen skriver vi ingenting selv, men tilbyr en plattform der gründere deler av sine erfaringer. Vi gjør ingen bestillinger på innhold, ingen sensur eller føringer på innhold – vi stiller bare krav om at dette har relevant overføringsverdi for andre gründere.

Dette er noen av kanalene vi bruker i vår inbound marketing. Dette er kanalene vi bruker for å distribuere ulike historier til ulike målgrupper. Dette er kanalene vi bruker for å nå det felles mål å synliggjøre våre tjenester for våre kunder, og hvordan vi således kan bidra til at kundene når sine mål.

Ved å produsere kvalitativt godt innhold som gir nytteverdi for dine kunder eller målgrupper, vil du kunne bygge et sterkt omdømme. Ved å fremstå som en aktør med kompetanse på områder som er verdifulle for dine kunder, vil du i tur kunne selge tjenester eller produkter.  Og da bør du ikke bare tenke tekst og bilde, men også flermedialt. Er noen grupper lettere å nå med bruk av lyd eller video?

Ved å få publikum til å kretse rundt ditt innhold kan du få kundene til å oppsøke deg i stedet for at du må oppsøke dem.  Da har du allerede vunnet store deler av kundens beslutningsprosess. Det kan fort merkes på bunnlinjen.

Hva kan vi lære av tjenestedesignerne?

I løpet av 2016 vil alle landets kommunikasjonsrådgivere ha hørt om tjenestedesign. Jeg skal fortelle deg hvorfor.

Skrevet av Ståle Tvete Vollan, leder for Fagrådet for kompetanse i Kommunikasjonsforeningen.

Virksomheten din skal sannsynligvis utvikle en mer brukerorientert organisasjon, du skal hjelpe til med å lage gode brukeropplevelser over tid, og det er et stadig jag etter mer effektive interne prosesser. Så ja, enten du lager brosjyrer, tar telefonen, publiserer nettløsninger eller utformer språkprofiler er du et ledd i tjenesteytelsen.

80 prosent av oss arbeider i en eller annen tjenesteytende sektor, ifølge SSB. Statoil topper næringslivets lister over landets største selskaper. Men det er ikke selve oljen som er ryggraden i norsk økonomi, det er tjenestene vi leverer og kompetansen rundt næringene som er det virkelige gullet.

En enkel forklaring er at en tjenestedesigner intervjuer og kartlegger hva som skjer når din arbeidsplass leverer en tjeneste, og hvordan mottakeren opplever dette.

Illustrasjon: Halogen
Illustrasjon av Halogen

Noen eksempler fra helsesektoren

Selv arbeider jeg ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset er landets største flerkulturelle arbeidsplass, har 1.500 senger og et budsjett på over 20 milliarder kroner. Sist jeg sjekket var vi også landets største arbeidsplass på fastlandet, med over 22.500 lønnsmottakere.

På Oslo universitetssykehus har vi gode erfaringer med tjenestedesign som metode for å gi et bedre pasientløp for brystkreftpasienter. Et annet eksempel er tilbudet som er under utvikling for personer med alvorlig psykiske lidelser, som psykose og bipolar lidelse.

Hva så, hva må utvikles nå?

En tjeneste oppleves og brukes individuelt, skriver Difi, men den kjennetegnes ved at den produseres og konsumeres samtidig. Dermed kan vi kalle innovasjon av servicebransjene for et grep, og tjenestedesign en metode. Denne metoden skal gjøre kunden, pasienten, brukeren eller borgeren din mer fornøyd med det du leverer.

En tjeneste består av en rekke kontaktpunkter – en rekke individuelle møter som til sammen danner en helhetlig opplevelse. Det er summen av den opplevde kvaliteten i hvert av disse møtene som til slutt vil utgjøre brukerens opplevelse av tjenestens kvalitet. Det betyr at alle som møter brukeren må være enige om hvilken opplevelse brukeren skal ha, og da kreves det god kommunikasjon, både internt og eksternt.

Kommunikatørens rolle i tjenestedesign

Våren 2015 intervjuet de to masterstudentene Jackson og Landa Hanson 60 personer og fulgte fem prosesser for å finne ut hvordan tjenestedesign faktisk blir gjennomført. Resultatet var nokså nedslående, fordi mange gode prosjekter strander i det øyeblikket virksomhetene skal begynne å utføre endringene.

Det å sørge for at alle som møter brukeren forteller den samme historien, både i ord og i handling – er noe av det mest krevende og mest avgjørende for at man skal lykkes med å innføre nye tjenester, eller endringer i de tjenestene vi har fra før.

Ordbruken, «tjenestedesign», kan minne om nytale og hule ord. Eventuelt kan det bli oppfattet som rådyrt konsulentspråk myntet på usikre ledere. Jeg tror ikke det stemmer. Du kan godt kalle tjenestedesign et mer forlokkende begrep for «omorganisering». For endringer må til.

Selv vi med monopol må levere bedre tjenester

I helsevesenet og i de støttesystemene hvor jeg har jobbet hele mitt yrkesliv har vi praktisert brukermedvirkning, og at de som mottar hjelpen vår må bli hørt. Her må kommunikasjonsrådgiverne stadig bruke sin kompetanse for å oppnå virksomhetens mål samtidig som de det angår blir hørt. Med digitaliseringen er alle sektorer stilt mer åpne for kritikk, for forbedringer og for kravstore mottakere. Viljen til å betale skatt i Norge, samt politikernes vilje til å bevilge penger til oss i det offentlige, er avhengig av at vi leverer.

Med tjenestedesign blir kunder, pasienter og brukere hørt. Forbrukermakt og endringer som tvinger seg fram gjennom press i sosiale medier, er bare starten. Tjenestedesignerne setter brukerne i sentrum, det bør du også gjøre.

Sett tjenestedesign på agendaen, spill en avgjørende rolle og vær involvert fra start.

Vil du lære mer om tjenestedesign? Kommunikasjonsforeningen arrangerer kurset: Tjenestedesign for kommunikatører – tjenestereisen med brukeren i sentrum tirsdag 24. mai.

Det slitsomme omdømmet

Har vi blitt så opptatt av omdømme og synlighet at vi har glemt hva det egentlig handler om: å gjøre en god jobb?

Alle forstår at omdømme er viktig, men vi vet ikke helt hvorfor. Som min kollega Dag sa: Omdømmet er kanskje litt som helsa – den blir ikke skikkelig viktig før man blir syk. Men hva med omdømmet når hverdagen egentlig går helt greit?

Fagartiklene om omdømme på kommunikasjon.no viser at ekspertene er ganske enige: omdømme handler om hvordan «folk» oppfatter en virksomhet – og oppfatningene henger tett sammen med forventningene vi har til virksomheten. I boka «Åpen eller innadvendt» omtaler Peggy Brønn og Øyvind Ihlen omdømme ganske enkelt som omgivelsenes oppfatning av organisasjonen over tid. I «Det gode selskap» definerer Nils M. Apeland omdømme som summen av oppfatninger ulike interessentgrupper har av en virksomhet.

Omdømme handler om å gjøre en god jobb

Omdømmeordet har et ufortjent godt omdømme, og for nybegynnere kan begrepet virke som en universalløsning. Det mener Karl Fredrik Tangen, førstelelektor ved Markedshøyskolen.  «Hvis folk jobbet litt mindre med omdømmet og litt mer med det de skulle jobbe med, så ville de fått et bedre omdømme», uttalte professoren til E24 i 2011.

Alle forstår at omdømme er vikitg, men glemmer vi noen ganger hva det egentlig handler om?
Alle forstår at omdømme er viktig, men glemmer vi noen ganger hva det egentlig handler om?

Han får støtte fra eksperter som Peggy Brønn, Øyvind Ihlen og Nils M. Apeland: Et godt omdømme er en konsekvens av at virksomheten leverer i tråd med forventningene – og klarer å skape de gode relasjonene til gruppene med størst betydning for virksomhetens suksess. Medieomtale er ikke så viktig som mange tror, men kan være kronen på verket om virksomheten er veldrevet.

Altså: et godt omdømme betinger at vi har noe å «selge». Vi må selvsagt være forberedt på å håndtere negative omdømmesaker på en best mulig måte. Positiv medieomtale kan være nyttig for å bygge og forsterke posisjonen – og til å pynte brura.

Hjelper det å måle omdømmet?

Det spørs, svarer ekspertene. «Å måle globalt omdømme i store befolkningsgrupper eller i opinionen som helhet, er trolig bare av marginal verdi for de fleste virksomheter», uttalte BI-professor Pål Kraft til bladet Kommunikasjon i 2012. Han anbefalte skreddersydde omverdensanalyser for å forstå hva viktige interessentgrupper tenker om oss.

Professor Øyvind Ihlen mener også at omdømmeundersøkelser har klare begrensninger. Ihlen mener det økende antallet omdømmemålinger på markedet skyldes – ironisk nok – at vi har blitt mer opptatt av å tallfeste og synliggjøre effekten av kommunikasjon. Spørsmålet er om vi måler de rette tingene og bruker de riktige metodene.

Altså: vi må ha klart for oss hvem vi trenger mer informasjon fra, hva vi skal bruke informasjonen til – og hvordan vi best kan skaffe oss den. Kanskje er fem møter med sentrale interessenter i noen tilfeller en riktigere og billigere metode enn en omdømmeundersøkelse.

«Vi må bli mer synlige»

Lederes forventning om at kommunikasjon skal bidra til et godt – og gjerne bedre – omdømme, følges gjerne av et ønske om økt synlighet.

Det er naturlig å ønske at andre skal forstå og sette pris på at virksomheten egentlig gjør en god jobb. Av og til stemmer det nok at «min kone ikke forstår meg»: En del virksomheter får ikke den anerkjennelsen de fortjener. Andre har kanskje et ufortjent godt omdømme.

Hvorfor skal vi egentlig bli mer synlige?

Men som for omdømme kan det være uklart hva økt synlighet innebærer. Økt synlighet er som kjent ikke vanskelig. Det krever bare at man tråkker i salaten med jevne mellomrom. Det er mer krevende å oppnå positiv medieomtale, som ledere ofte legger i synlighet. Det er en snever forståelse. Den strategiske gevinsten av økt medieomtale kan være uklar. Muligens kunne vi fått mer effekt om vi brukte kommunikasjonsressursene på andre ting, som å forklare samfunnsoppdraget eller dialog med viktige interessenter.

Skal vi ta bestillingen på alvor, betyr det at vi må bruke mer ressurser på synlighet og mindre på noe annet. Vi kan kanskje argumentere for at vi skal gjøre mer av alt ved å bruke ressursene smartere og jobbe annerledes, men konsekvensen er trolig at kommunikasjonsstrategien blir en urealistisk ønskeliste.

Vi må tørre å stille kontrollspørsmål

Det krever sin kvinne og mann å sette ned foten når toppledelsen bestiller økt synlighet. En god rådgiver tør å stille spørsmål. Her er eksempler på noen spørsmål jeg har brukt som verktøy for å avklare hva ønsket om økt synlighet egentlig innebærer:

  1. Hva mener du med «økt synlighet» – hva har skjedd når vi har lykkes?
  2. Hvordan bidrar økt synlighet til å nå virksomhetens strategiske mål?
  3. Er vi forberedt på å bruke – og betale for – større ressurser på å oppnå økt synlighet – og på hvilke områder skal vi da bruke færre ressurser på?

Ingenting trumfer substans

For ordens skyld: jeg mener selvsagt ikke at omdømme og synlighet er fjas eller at alle omdømmeundersøkelser er meningsløse. Men vi må forsikre oss om at vi og våre ledere har gode, konkrete svar på de strategiske kjernespørsmålene hva, hvorfor, hvordan, hvor og når.

Omdømme må handle om å gjøre en god jobb. Ingenting trumfer substans.

Fortell meg hvem du er!

Skrevet av Frida Marie Grande

Språk, bildebruk og ordvalg er viktig i kommunikasjon. Det er vi alle klar over. Men har vi hodet med oss når vi rekrutterer?

I forrige uke la Mediabemanning ut en stilling på Kampanje.com, der de søkte ”Leder for innholdsmarkedsføring”. Selv om jeg ikke er på jakt etter jobb selv, syns jeg det er spennende å følge med på jobbmarkedet og hvordan virksomheter kommuniserer ledige stillinger.

Og det er noe jeg har undret over i lang tid. Hvorfor velger enkelte virksomheter å rekruttere gjennom et byrå uten å fortelle hvem de er? I flere jobbannonser får man ikke mer informasjon enn hva slags arbeidsoppgaver stillingen innebærer og hvilken tittel du vil få ved å ta på deg jobben.

Arbeidsgiver - for kunde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns det er pussig. Det er klart at enkelte større aktører ønsker å skjule sin identitet fordi de er i gang med å bygge opp en satsning de ikke ønsker at verden skal vite om helt ennå. Andre har kanskje slitt med et dårlig omdømme og trenger å gå nye veier for å tiltrekke seg flinke folk. Men utover dette ser jeg ingen grunn til å ikke fortelle hvem du er når du rekrutterer. Så hvorfor ser jeg det så ofte, da?

La oss gå tilbake til eksempelet jeg presenterte innledningsvis: ”Leder for innholdsmarkedsføring”. En spennende tittel som får meg til å klikke på annonsen. Men hva med veien videre? I denne annonsen står følgende arbeidsgiver oppført: Mediabemanning – for kunde. (Og det er ikke første gangen jeg ser dette).

For meg personlig er det helt fjernt å søke på en slik stilling. For hva slags innhold er det snakk om? Er det Kreftforeningen eller Kongsberg Gruppen som trenger min assistanse? Førstnevnte kunne jeg gledelig jobbet for. Sistnevnte er det ikke snakk om at jeg skal ha noe med å gjøre. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som er opptatt av hvem jeg jobber for, selv om arbeidsoppgavene i seg selv er spennende. Tenk hvor mange kvalifiserte og engasjerte kandidater du kan gå glipp av ved å skjule navnet ditt!

Det er (minst) tre gode grunner til å fortelle hvem man er, når man rekrutterer:

1.    Du når ut til de menneskene som virkelig engasjerer seg i deg og ditt virke. Mange som ikke selv kan ta jobben velger kanskje å dele den videre til sine venner, fordi de vet hvor spennende og bra din virksomhet er.

2.            Det er en arena der du kan nå ut til mennesker som ikke visste om virksomheten din fra før. Kanskje potensielle kunder ser annonsen og får øynene opp for dere?

3.            Du kan være kreativ og kommunisere ut den ledige stillingen på flere flater. Jeg syns Apeland gjør det på en fortreffelig måte, her.

HR og PR bør gå hand i hand om man ønsker å få de beste kandidatene i land. Er dere ikke enig?

Tid for å beskjære planen din?

Et par dager i året lever jeg opp til etternavnet mitt og klatrer opp i trærne. Det får meg alltid til å tenke på strategi. 

Beskjæring

Vi har noen riktig gamle epletrær i hagen. For å få dem til å gi mye god frukt, bruker jeg et par dager i tretoppene med sakser og sager hver vår.

Beskjæringen krever like mange hundre beslutninger som det er kvister. Jeg må ha et tydelig bilde av hvordan hvert tre skal bli, velge hvilke grener som skal få vokse seg store og bære frukt, og hvilke som må bort for å gi rom og lys til de andre. Det er ikke alltid så enkelt, men det hjelper å gå ned fra stigen iblant og betrakte trærne på litt avstand.

Hver gang jeg står på stigen, går tankene til strategi. Parallellene til både virksomhetsstrategi og kommunikasjonsstrategi er klare. Akkurat som i eplehagen, handler strategi om å ha et klart bilde av hva man skal ende opp med, og gjøre valg som bygger opp under det. De store grenene er som hovedområdene i strategien. De må få rom og næring til å vokse.

Grener, kvister og skudd er som aktiviteter og ideer. Noen strekker seg i feil retning og skal bort, andre skal få utvikle seg. Noe som så bra ut og fikk vokse for et par år siden har ikke utviklet seg som ventet, og må bort. I hagen, som på jobben, er oppgaven å tålmodig dyrke det som er riktig, og så raskt som mulig fjerne alt det andre.

Hvordan er det med strategien og planen din? Er det tydelig hvilke grener som skal bære frukt, og får de nok lys? Har det dukket opp noen kvister i aktivitetsplanen din som strekker seg i feil retning og tar næring fra andre? Er det tid for å ta noen skritt tilbake og se hvordan verket ser ut for andre? Ta deg en tur i vårsolen og tenk. Kanskje blir alt bedre med litt beskjæring.

PS: Når jeg sier at jeg lever opp til etternavnet mitt ved å klatre i epletrær, er det ikke bare fordi aper klatrer. Gårdsnavnet Apeland kommer av apal-land, eller epleland som vi ville sagt i dag.