Kategoriarkiv: HR

Fortell meg hvem du er!

Skrevet av Frida Marie Grande

Språk, bildebruk og ordvalg er viktig i kommunikasjon. Det er vi alle klar over. Men har vi hodet med oss når vi rekrutterer?

I forrige uke la Mediabemanning ut en stilling på Kampanje.com, der de søkte ”Leder for innholdsmarkedsføring”. Selv om jeg ikke er på jakt etter jobb selv, syns jeg det er spennende å følge med på jobbmarkedet og hvordan virksomheter kommuniserer ledige stillinger.

Og det er noe jeg har undret over i lang tid. Hvorfor velger enkelte virksomheter å rekruttere gjennom et byrå uten å fortelle hvem de er? I flere jobbannonser får man ikke mer informasjon enn hva slags arbeidsoppgaver stillingen innebærer og hvilken tittel du vil få ved å ta på deg jobben.

Arbeidsgiver - for kunde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns det er pussig. Det er klart at enkelte større aktører ønsker å skjule sin identitet fordi de er i gang med å bygge opp en satsning de ikke ønsker at verden skal vite om helt ennå. Andre har kanskje slitt med et dårlig omdømme og trenger å gå nye veier for å tiltrekke seg flinke folk. Men utover dette ser jeg ingen grunn til å ikke fortelle hvem du er når du rekrutterer. Så hvorfor ser jeg det så ofte, da?

La oss gå tilbake til eksempelet jeg presenterte innledningsvis: ”Leder for innholdsmarkedsføring”. En spennende tittel som får meg til å klikke på annonsen. Men hva med veien videre? I denne annonsen står følgende arbeidsgiver oppført: Mediabemanning – for kunde. (Og det er ikke første gangen jeg ser dette).

For meg personlig er det helt fjernt å søke på en slik stilling. For hva slags innhold er det snakk om? Er det Kreftforeningen eller Kongsberg Gruppen som trenger min assistanse? Førstnevnte kunne jeg gledelig jobbet for. Sistnevnte er det ikke snakk om at jeg skal ha noe med å gjøre. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som er opptatt av hvem jeg jobber for, selv om arbeidsoppgavene i seg selv er spennende. Tenk hvor mange kvalifiserte og engasjerte kandidater du kan gå glipp av ved å skjule navnet ditt!

Det er (minst) tre gode grunner til å fortelle hvem man er, når man rekrutterer:

1.    Du når ut til de menneskene som virkelig engasjerer seg i deg og ditt virke. Mange som ikke selv kan ta jobben velger kanskje å dele den videre til sine venner, fordi de vet hvor spennende og bra din virksomhet er.

2.            Det er en arena der du kan nå ut til mennesker som ikke visste om virksomheten din fra før. Kanskje potensielle kunder ser annonsen og får øynene opp for dere?

3.            Du kan være kreativ og kommunisere ut den ledige stillingen på flere flater. Jeg syns Apeland gjør det på en fortreffelig måte, her.

HR og PR bør gå hand i hand om man ønsker å få de beste kandidatene i land. Er dere ikke enig?

Gi oss lønnen vi fortjener

Mentoren vår, du som er i bransjen! Gi oss i dag lønnen vi fortjener. Omfavn vårt engasjement, som vi og omfavner ditt talent.

zebra
Fargerik sebra søker lønn for strevet. Illustrasjonsfoto: Vaccoda Design.

Praktisk erfaring i kommunikasjonsbransjen er gull verdt for studenter som ønsker å nå langt. Vi har behov for å sette teori ut i praksis. Det vet vi — og det vet bransjen.

«Du må være kreativ! Det gjelder å skille seg ut fra mengden og vise at du har gjort relevant og spennende arbeid tidligere» blir vi stadig fortalt (gjerne med en lysende PowerPoint-slide i bakgrunnen av et kontorlandskap, kreativt illustrert med en sebra kledd i regnbuens farger). Skikkelig CV-mat og en malplassert sebra — det er hva som skal til.

Mange av oss blir sittende og granske denne sebraen mens vi tenker: Dette skal jeg få til! Jeg må bare gjøre meg synlig for de rette menneskene. Prate med de som engasjerer meg. Nøyaktig slik en sebra antakelig ville gjort.

Økonomien begrenser

Dessverre oppstår det problemer i vår lyserosa boble når virkeligheten inntreffer og det viser seg at engasjementet vårt er på kollisjonskurs med det beskjedne stipendet vi får utbetalt fra Lånekassen. For de aller fleste holder det ikke å være fargerik og ambisiøs — pengene vi får er ikke tilpasset boligprisene, ei heller streberne som ønsker et internship der de ikke får en eneste krone utbetalt.

Vi er ikke i posisjon til å kreve høyere saldo på den bunnskrapte brukskontoen vår. Har man først blitt en fargerik sebra i bransjen, ja, da gjør man alt i sin makt for å beholde den posisjonen. Ingen vil la verdifulle muligheter gå fra seg ved å sette seg på bakbeina. Lønn er med andre ord ikke en del av vokabularet til oss nederst på rangstigen. Vi må tilpasse oss og være takknemlige overfor de som faktisk gir oss en sjanse.

I feil retning

Jeg og mange med meg er fullt klar over at erfaring gir oss et forsprang på mange av våre medstudenter. Men la oss være ærlige: Erfaring betaler ikke regninger, skaffer oss ikke mat på bordet og sikrer ikke en god helse.

At bransjen har en kultur som er på vei i feil retning, bekymrer meg av flere grunner. For det første legger det til rette for et kolossalt stressnivå for de som virkelig går all in; med fulltidsstudier, tre frivillige verv, et internship og en jobb i kassa på Kiwi, er det ingen tvil om at enhver ville blitt utslitt. I tillegg til potensielt dårligere mental og fysisk helse, er det klart at skolefokuset blir svekket. Og hvordan skal vi kunne sette teori ut i praksis hvis vi ikke har tilegnet oss noen teori, fordi vi er for opptatte med praksisen? Dessuten kan et klasseskille lett oppstå, der de som har en pappa med døgnåpen lommebok har større forutsetninger for å ta på seg ulønnede internships enn det andre har.

Det blir for dumt.

Er dere villige til å investere i oss?

Så da spør jeg arbeidsgiverne der ute: Når vi er ferdigutdannede og skal søke jobb — ønsker dere en falmet sebra, som er nær å møte veggen, og som ikke har hatt mulighet til å sette seg skikkelig inn i pensum? Eller vil dere ha en fargeklatt som har god helse, orden på det vedkommende har studert og er sulten på å ta virksomheten din til nye høyder?

Dersom det siste alternativet er å foretrekke, så foreslår jeg at dere ser nærmere på muligheten for å ansette en student i en deltidsstilling hos dere — med lønn. La meg presisere at jeg ikke er ute etter luksus blant studenter. Det er snakk om å gi nok. Nok penger til at vi slipper å ha den ekstra kassajobben som sliter oss ut. For meg virker det åpenbart at den lille summen er gull verdt dersom dere får tak i en student som gir jernet — dere investerer tross alt i fremtiden.

Vi skal ikke gi opp

Min oppfordring til alle kommunikasjonsstudenter er å beholde trua. Vi har en haug av bedrifter og organisasjoner som arbeider med kommunikasjon i dette landet, og jeg er sikker på at flere kunne trengt en assistent med nye innvendinger og en kreativ tankegang. Reis til bedriften som interesserer deg, ring kommunikasjonsrådgiveren du kom i prat med på seminaret du deltok på forrige uke. Vis at du er interessert og at du faktisk er en student det er verdt å satse på!

Et felles mål for bransjen

Vi er alle enige om èn ting: God kommunikasjon er viktig, og for å oppnå det er vi avhengige av flinke fagfolk. Jeg kan ikke gjøre noe for å sørge for at studenter får betalt der de har praksis, så jeg legger i dag ansvaret over på dere arbeidsgivere. Gi oss mulighet til å blomstre. Gi oss grunner til å snakke varmt om den bransjen vi skal inn i. La oss være stolte over en bransje som ser behovet til fremtidens kommunikatører, og som handler deretter.

Nå er det på tide at vi legger Powerpointen med den stilige sebraen og de flotte fargene til side. Vi vet hva dere ønsker av oss. Det vi er avhengige av er å få de riktige verktøyene til å kunne oppnå dette!

Spørsmålet er om dere er villige til å hjelpe oss.

Når CSR gir likere muligheter

Samfunnsansvar er ikke filantropi. Bedrifter som forstår det, og som klarer å knytte CSR-aktivitetene til kjernevirksomheten sin, bygger et kraftig verktøy som skaper både intern kultur og ekstern forretning.

Kom For Ill_4006 (Small)Illustrasjonsfoto: Kommunikasjonsforeningen.

La det være sagt først som sist: Som de fleste andre private næringslivsaktører, er vi til for å tjene penger. Men, på tross av at Milton Friedman beskrev bedrifters sosiale engasjement som «hyklerske utkledingsøvelser», tror vi at man bør være like opptatt av hvordan man tjener penger som at man tjener dem.

Vi kjemper hver dag med flinke konkurrenter om de beste hodene. For å tiltrekke de rette talentene, er ikke god lønn og utviklende arbeidsoppgaver alene lenger gode nok grunner til å velge oss. Videre er vi ute i pitcher og leverer anbud daglig – der vi konkurrerer mot mange som leverer (tilsynelatende) akkurat det samme som oss. Vi har derfor behov for å differensiere oss. Et godt gjennomtenkt CSR-program fungerer som en god identitets- og kulturbygger for oss – både internt og eksternt.

Ville bidra med mer

Sentralt i Mercuri Urvals forretning står troen på menneskers potensial. Videre er vi opptatt av å være en garantist for like muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, politisk standpunkt eller legning. Disse prinsippene lever vi etter hver dag. Likevel innså vi at vi jobber med svært ressurssterke kunder og kandidater, og vi ville gjerne bidra med noe mer. Vi fant vår match i SOS Barnebyer: Sammen med dem bygger og drifter vi en skole for jenter og vanskeligstilte barn i Lusaka, Zambia. Gjennom dette arbeidet bidrar vi konkret med realisering av potensial og tilrettelegging for like muligheter, også globalt.

Må utnytte kunnskapspotensialet

Michael Porter mener at CSR ikke handler om å dele en kake av en allerede gitt størrelse, men at å ta et reelt samfunnsansvar vil bidra til å gjøre kaken større. For å forstå hvordan vi hver dag utøver vårt samfunnsansvar, tar vi utgangspunkt i følgende erkjennelse: Humankapital er en knapp ressurs som på grunn av den globale demografiske utviklingen vil bli stadig knappere. En lavere andel av befolkningen vil i fremtiden være i arbeidsfør alder og færre av oss vil måtte ‘brødfø’ resten.

Vår evne til å bli stadig mer effektive avhenger av at så mye som mulig av det totale globale kunnskapspotensialet utvikles og utnyttes. Det globale, akkumulerte kunnskapspotensialet består av alle enkeltindividers kompetanser, ferdigheter og evner – og nettopp derfor vil alle initiativer som bidrar til individers talentutvikling bidra til vårt felles beste.

Vi forsøker gjennom dette å bidra til å forstå og videreutvikle den globale talentpoolen, og å løse utfordringen med å skape like muligheter for alle – også utenfor våre hjemmemarkeder.

Reelle strategier – ikke filantropi

Tanken om at bedrifter må skape felles verdi (Creating Shared Value) med samfunnet rundt, og gjennom dette bli mer konkurransedyktige og lønnsomme, er blitt rådende blant ledende næringslivsledere og akademikere. Dette tankegodset har langt på vei erstattet tradisjonell CSR-tankegang. For å overleve og styrke sin lønnsomhet, må bedriftene ha strategier for å bidra til økonomiske og sosiale fremskritt for samfunnet de er en del av. Dette ansvaret handler ikke om å gjøre gode gjerninger (filantropi), men å utvikle reelle strategier for lønnsomhet i tråd med samfunnets behov.

Bedrifters evne til meningsfull differensiering vil være et av de viktigste suksesskriteriene i årene som kommer. Det er essensielt at selskaper tør å stå for noe som skiller dem fra konkurrentene.

«Not all profit is equal. Profits involving a social purpose represent a higher form of capitalism, one that creates a positive cycle of company and community prosperity.»

Kilder: Harward Business Review: “Creating Shared Value” (januar/februar 2011); Eirik Øiestad, Släger; Svein Olsen, Mercuri Urval.

Søknadsskriving for nybegynnere

For at du skal skrive en god jobbsøknad til stat og kommune, må du vite hvordan utvelgelse og vurdering foregår hos arbeidsgiveren.

kaimyhre.com_DSC8274Denne vinteren og våren har jeg blitt invitert til å snakke om kommunikasjonsbransjen for studenter ved to anledninger. Studentene er naturlig nok opptatt av hvordan de skal få seg jobb etter endt studium. Flere har derfor bedt meg om råd og veiledning etter presentasjonene.

Ut fra spørsmålene og e-postene jeg har fått, er det mitt inntrykk at mange studenter mangler kunnskap om ansettelsesprosesser i det offentlige. Hele 46 prosent av medlemsmassen i Kommunikasjonsforeningen arbeider i stat, kommune og fylkeskommune. Det kan derfor være nyttig å vite litt om hva som skjer i kulissene når en stilling du har lyst på er ledig. Her følger derfor en kort innføring i hvordan ansettelser skjer i det offentlige. Det er sikkert litt forskjell på prosessene ulike steder, og det brukes sikkert varierende begreper, men prinsippene for en ansettelse er de samme.

Ikke tilfeldig utlysningstekst

Først og fremst: Som leder i det offentlige kan du ikke uten videre hyre inn noen du synes virker handlekraftig og dyktig til å jobbe for deg. Utlysning av stillinger og ansettelser er strengt regulert for at prosessene skal være rettferdige, transparente og godt dokumentert. En utlysningstekst kan kanskje virke tilfeldig rasket sammen for deg som søker jobb. Men det er den ikke. Utlysningen inneholder informasjon om arbeidsoppgaver, kvalifikasjonskrav og krav til personlige egenskaper. En utlysning blir gjerne utarbeidet i samarbeid mellom lederen for kommunikasjonsenheten og HR-avdelingen. Noen steder er også fagforeningene involvert. Stillingsannonsen må samsvare med behovene for kompetanse kommunikasjonsenheten har.

Svar på kvalifikasjonskravene

Når du skriver søknaden din, er det viktig at du svarer på kravene i annonsen. Står det at du må ha en mastergrad, holder det ikke med bachelor. Står det at du skal ha erfaring med mediekontakt, må du faktisk ha det – og beskrive det i søknaden. Når kandidater velges ut til intervju, gjennomgås søknadene av lederen for kommunikasjonsavdelingen. Vedkommende kan ikke velge fritt i bunken, men må kalle inn søkerne som er kvalifisert ut fra kravene i annonsen. Ofte er tillitsvalgte involvert for å sjekke at utvelgelse går riktig for seg. Derfor er det viktig at du konsentrerer deg om å vise at du oppfyller kvalifikasjonskravene. Kommer det tydelig frem i søknaden, er sjansene gode for å få presentert seg i et intervju.

Beskriv personlige egenskaper

De personlige egenskapene er det vanskeligere å dokumentere at du oppfyller, men du bør likevel forsøke å si noe om hvorfor du passer til stillingen – basert på kravene i annonsen. Du vil garantert bli oppfordret til å fortelle om deg selv på intervjuet. Da kan det være lurt at du tar utgangspunkt i kravene til personlige egenskaper som du kjenner fra annonsen. De som skal være referanser vil også få spørsmål om dine personlige egenskaper. Det er smart at de vet hva som kreves av stillingen når de blir oppringt. Send dem gjerne utlysningsteksten, slik at de vet hva som står der.

Innstilling

Når intervjuer er gjennomført og referanser er sjekket, skriver kommunikasjonslederen en såkalt innstilling. En innstilling er et dokument hvor det gjøres en vurdering av søkere som er intervjuet og en begrunnelse for hvem man vil ansette. De som blir innstilt må oppfylle kvalifikasjonskravene i annonsen. Det er vanlig å rangere søkerne og innstille eksempelvis tre kandidater. Dersom nummer én på listen takker nei til jobben, går tilbudet videre til personen som er innstilt som nummer to.

Mister du motet av alle disse formalitetene? Selv om det er mange regler og krav i en ansettelsesprosess i det offentlige, er det alltid mulig å stikke seg ut på en positiv måte. Har du hatt verv du er stolt av? Har du skrevet noe om fag eller bransje du vil trekke frem? Har du et nettverk du er stolt av, eller en god sak du jobber for? Det er alltid rom for å trekke frem positive saker, selv om kvalifikasjonskravene er absolutte. Alle som leser søknader setter pris på kandidater som har ytt litt ekstra i en eller annen sammenheng – særlig når det er mange om beinet.

Be om tilbakemelding

Husk at du har krav på å få vite hva som foregår underveis. Du kan for eksempel be om å få se søkerlisten til stillingen dersom du er nysgjerrig på hvem du konkurrerer med. Du har også krav på en god begrunnelse hvis du ikke når opp i en prosess. Be om en vurdering for å lære hva du kan gjøre annerledes til en annen gang.

Et godt råd til slutt: Pass på språket! Når du søker en kommunikasjonsstilling, må du legge vekt på å skrive godt og korrekt. Det finnes mange språkpedanter i denne bransjen. Slurvefeil og gal bruk av «i forhold til» kan gjøre at du havner i bunken med personer som ikke kommer til intervju, særlig hvis ”god skriftlig og muntlig fremstillingsevne” er et krav i annonsen.

Lykke til!

Lik lønn for likt arbeid

Den typiske kommunikasjonsrådgiveren i Norge er en kvinne på 40 år ansatt i staten. Hun har 5 års høyere utdanning, som er mer enn sin mannlige gjennomsnittskollega. På overflaten kan det kanskje virke som at likestillingskampen er i mål i vår kvinnedominerte forening. Du skal imidlertid ikke grave dypt i medlemsstatistikken for å finne et par uløste problemer.

Den norske kvinnelige kommunikatøren

Skrevet av Nils Petter Strømmen, styreleder i Kommunikasjonsforeningen.

Kommunikasjonsforeningens lønnsundersøkelse viser at den jevne kommunikatør både har til terminbeløpet på studielånet og soya på salmalaksen. Det er likevel verdt å se nærmere på forskjeller når det kommer til lønn og kjønn innenfor kommunikasjonsyrket. Gjennomsnittslønna ligger på 594 000 for kvinner og 710 000 for menn. Continue reading

Hvem skaper mye av lite?

Hjelp, han slutter! Eller er det kanskje ikke så farlig? Noen begynner. Andre slutter. Som leder i en kunnskapsbedrift er det din jobb å vite hvem du har råd til å miste og hvem du for all del må holde på.

Dette bør ikke gjøres gjennom et rigid og kvantitativt karaktersystem som Making Waves svært modig gikk bort fra. En ansatts kompetanse, motivasjon og potensial kan ikke reduseres til tall.

Fra stemplingsur til humankapital

Vi er ikke en gjeng med fabrikkarbeidere som kan styres med stoppeklokker og effektiviseringstiltak i Taylors ånd. Continue reading

«MEG FØRST!»

mennesker_frontSynes du de unge kollegene dine er krevende? Nintendo-generasjonen, iPod-generasjonen, den digitale generasjonen, ‘meg først’-generasjonen. Betegnelsene på generasjon y, de håpefulle født på 80 og 90-tallet, er mange.

Som en naturlig del av et generasjonsskifte jobber y-ene på en helt annen måte enn sine foreldre. Se bare på hvordan vi lærer: Fra en les og pugg-tilnærming («flere byer i Belgia!») til en teknologisk og interaktiv læringsmetodikk som legger vekt på samarbeid og informasjonsdeling. Vi kan på mange måter si at læring har gått fra versjon 1.0 til 2.0, hvor alle er med som aktive deltakere fremfor passive puggere. Continue reading

Å lede de beste

møte

De mest talentfulle medarbeidere lar seg ikke motivere og engasjere av de samme faktorene som ‘vanlige’ kunnskapsarbeidere, argumenterer Gareth Jones og Roberto Goeffe, forfatterne av boken «Cleaver, Leading Your Smartest Most Creative People».

Noe av det viktigste en leder av en kunnskapsbedrift gjør, er å gjøre organisasjonen attraktiv for kandidater med høy ytelse og høyt fremtidig potensial. Likevel ser vi ofte at mye av ressursene går med til «bråkmakerne» i den andre enden av skalaen. Å eie de kloke hodene er blitt mer viktig i den post-industrielle kunnskapsbaserte økonomien enn noen gang. Jones og Goeffe peker på at de beste talentene blir demotivert av byråkratiske prosesser, tung intern politikk og utilstrekkelig ledelse. Continue reading

Hvordan skape en fornøyd taper

Det er ikke likegyldig hvordan du kommuniserer jobbavslag til kandidater. Tvert i mot, kan en bevisst tilnærming sikre deg gode relasjoner for fremtiden.

Det er alltid bare én som får jobben. De andre kandidatene føler at de blir stående igjen som tapere.  Men, en taper i en runde kan være en vinner i en annen. Derfor er det viktig å ikke forbruke jobbsøkere – og dermed risikere at dammen du rekrutterer fra blir mindre for hver prosess i et stadig mer krevende marked. Continue reading