Kategoriarkiv: Åpenhet

Tillit koster

Telenors Asia sjef og daværende Uninor sjef Sigve Brekke delte hver eneste utvikling i den vanskelige lisenssaken med alle medarbeidere, selv når det så som mørkest ut.
Telenors Asia sjef og daværende Uninor sjef Sigve Brekke delte hver eneste utvikling i den vanskelige lisenssaken med alle medarbeidere, selv når det så som mørkest ut.

Da jeg ankom India for et drøyt år siden gikk jeg rett i et allmøte i kriserammede Uninor. Det hadde gått 6 måneder siden Telenor hadde mistet sine lisenser til å drive televirksomhet, og ingen løsning var i sikte. Budskapet var like klart som det var nedslående: «det er fortsatt ingen nyheter om lisenser eller ny auksjon». Continue reading

Julehilsen fra styreleder

Nils Petter StrømmenSkrevet av Nils Petter Strømmen.

Siden april i år har jeg vært styreleder i Kommunikasjonsforeningen. De første åtte månedene har vært lærerike og morsomme, men også hektiske og utfordrende.

I ukene etter landsmøtet gikk jeg med den vedtatte strategien og handlingsplanen i jakkelomma. Jeg ville være forberedt og svare flinkt, hvis en journalist ringte for å spørre om mine visjoner og ambisjoner for vervet.  Jeg skulle snakke om profesjonalisering av kommunikasjonsfaget og betydningen av å synliggjøre godt kommunikasjonsarbeid. Og selvsagt skulle jeg smette inn noe om åpenhet og det konkrete vedtaket om å jobbe for et lobbyregister i Norge.

Den første journalisten ringte 4. september. Han ville vite hva jeg syntes om Brennpunkt-dokumentaren «Halv makt i denne sal», som tok for seg PR-bransjens innflytelse på politiske prosesser. Joda, jeg kunne jo godt mene at den var både ubalansert og mytebasert med i overkant mye skummel musikk, selv om jeg aller helst skulle ha snakket om verdien av godt kommunikasjonsarbeid.

Så kom regjeringsskiftet. Og med regjeringsskiftet Listhaug-saken. Og siden da har veldig mye handlet om politikk, PR og åpenhet. Utredninger og mediefremstøt om lobbyregister ble fremskyndet, lobby for lobbyregister iverksatt og journalister har ringt i ett sett. Men det har vært få muligheter og lite tid til å snakke om profesjonalisering av faget og synliggjøring av godt kommunikasjonsarbeid.

Heldigvis vet jeg at det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg vet at de ti lokallagene og to studentlagene har hatt mange og godt besøkte medlemsmøter med høy faglig kvalitet. Jeg vet at fagrådet for kompetanse har satt opp flere kurs enn noen gang, med høy deltagelse og gode evalueringer. Jeg vet at Høstseminaret i Stavanger var en faglig, kulturell og sosial suksess. Og jeg vet at sekretariatet og skribentene i fagbladet vårt Kommunikasjon fortløpende bidrar med faglig inspirasjon og veiledning gjennom redaksjonelle saker og upåklagelig medlemsservice.

Listhaug-saken har udiskutabelt satt sitt preg på mediebildet og kommunikasjonssfæren i 2013. Det er en sak jeg vil huske med blandede følelser. På den ene siden har den gitt oss i Kommunikasjonsforeningen en enestående mulighet til å fronte synspunkter om åpne kundelister og vårt ønske om et lobbyregister. På den andre siden har den satt både PR-bransjen og kommunikasjonsfaget i et mistenkelig og ufordelaktig lys. Helt unødvendig. Jeg mener fortsatt, som jeg skrev i et innlegg i DN i oktober, at både innkjøpere og tilbydere av kommunikasjonstjenester sammen må skape en ny åpenhetskultur. PR-bransjen og kundene bør selv ta ansvaret for at vi ikke avtaler oss til unødvendig hemmelighold, som kan lede oss inn i nye Listhaug-saker. Det er både demokratiet og kommunikasjonsfaget tjent med. Min oppfatning er at bransjen allerede har tatt et skritt i riktig retning, som en direkte konsekvens av tilfellet Listhaug. Sånn sett har vi mye å takke den nye landbruksministeren og de fortsatt ukjente kundene for.

Åpenhetsdiskusjonen og debatten om innføring av lobbyregister i Norge skal leve videre i 2014, og vi skal forhåpentligvis snakke enda mer om kommunikasjonsfaget – også utenfor våre egne kanaler. 2014 vil selvsagt også bli preget av både nye og etablerte kurs, medlemsmøter over hele landet og ikke minst våre to store og tradisjonsrike arrangementer. Kommunikasjonsdagen går av stabelen på Fornebu 27. mars med temaet «Fremtidens kommunikasjonsavdeling». I oktober arrangerer lokallaget Innlandet Høstseminaret 2014 under fanen «Kommunikasjon som berører». Du er herved invitert.

Jeg vil med dette takke ansatte og tillitsvalgte i Kommunikasjonsforeningen for en fremragende innsats i 2013, og ønske alle medlemmer og lesere av PR-prat en riktig god jul og et godt nytt kommunikasjonsår – i full åpenhet!

Åpenhetsdebatten sett fra sidelinja

Skrevet av: Kirstina Reitan

Illustrasjon- åpene kundelisterStyreleder i Kommunikasjonsforeningen, Nils Petter Strømmen, skriver i DN om debatten rundt norske PR-byråers mangel på åpenhet om hvilke kunder de jobber for (Pr-bransjen må åpne opp’, 23. oktober 2013). Det får meg til å tenke at det har skjedd lite de siste 13 åra.

I 2000 studerte jeg til en mastergrad i PR ved University of Stirling i Skottland og skrev den avsluttende masteroppgaven min om mangelen på åpenhet om kunder blant PR-byråer i Norge. Grunnen til at jeg mente emnet var interessant, var at norsk praksis var veldig ulik praksisen i Storbritannia, der byråer (og deres ansatte) gjerne snakker høyt og tydelig om hvilke kunder de jobber for. Jeg argumenterte da for at mer åpenhet kan hjelpe til med å avmystifisere bransjen.

Veilederen min var vel ikke helt overbevist om hvor interessant emnet var, for det er rett og slett ikke en debatt en har på de britiske øyer. Her har bransjebladet PRWeeks nettside stadig nyheter om byråers kundevinn, ofte med informasjon også om hvilken utfordring PR-byrået er ansatt for a takle og antydninger om kontraktsummen. Selvfølgelig er det begrensninger i forhold til hvilken informasjon om kunden en kan snakke om eksternt – det er vanlig å skrive under på en taushetserklæring som sier at en ikke kan offentliggjøre markedssensitiv informasjon, for eksempel.

Jeg jobber nå for en internasjonal organisasjon med hovedsete i London og har akkurat hyra et nytt PR-byrå i Dubai. Et viktig kriterium i utvelgingsprosessen har vært hvilke kunder byrået og dets ansatte har jobba for før – det er et klart pluss hvis de har jobba for liknende organisasjoner eller hjulpet organisasjoner med liknende utfordringer – og også hvilke kunder de jobber for nå. For å unngå interessekonflikt, vil vi ikke at byrået jobber for en av våre direkte konkurrenter.

Det er interessant at det i et land som Norge, hvor åpenheten på noen områder er ansett som ekstrem i internasjonal målestokk (offentlige skattelister kunne aldri forekomme i Storbritannia; her er en som regel kontrakt-pålagt om å ikke snakke med kolleger om hvor mye en tjener), er så lite åpenhet rundt PR-bransjen. Dubai og de Forente Arabiske Emirater er ikke akkurat kjent for sin åpenhet, men kundene sine har byråene ingen problemer med å snakke om.

Kirstina er media relations manager hos ICAEW i London. Innlegget reflekterer hennes personlige synspunkter og ikke nødvendigvis organisasjonens meninger.

Bufetat Midt-Norge vinner av Kommunikasjonforeningens Åpenhetspris 2013

apenhetsprisen
Foto: Haakon Stensrud

Da Kommunikasjonsforeningen bestemte seg for en åpenhetspris var det mye som skulle sorteres. Hva er åpenhet i informasjonsalderen? Ut ifra de innsendte kandidater som ble nominert,  så vi raskt at tilrettelegging av informasjon også blir høyt verdsatt i vårt samfunn. Tilgjengelighet blir høyt verdsatt. Og gjennonmsiktighet. Etter noen runder med etiske problemstillinger innså vi at tilgjengelighet er ikke det samme som åpenhet. Informasjon og gjennomsiktighet behøver heller ikke å være det. Åpenhet er et et bevisst valg. Også knyttet til hvilken informasjon man velger å dele og hvilket det ikke er nødvendig å dele. Continue reading

Pølser og politisk påvirkningsarbeid

stortinget

Skrevet av Unni Strømstad

Det er bra at flere lærer å påvirke de som styrer.

Politisk påvirkningsarbeid kan bidra til bedre beslutninger fordi en sak blir belyst fra flere sider. Derfor er det bra for demokratiet at flest mulig har kunnskap om hvordan man påvirker beslutningene til de som bestemmer.

Den tyske statsmannen Otto von Bismarck sa «den som vet hvordan lover og pølser blir lavet, får aldri mer en rolig natts søvn».

Men jeg hadde faktisk sovet mye bedre dersom jeg visste at det ikke bare var Bjarne Håkon Hansen og andre som har jobbet tett på eliten, som vet hvordan man påvirker politiske beslutninger.

Påvirkning i praksis
Med kurset ”Politisk påvirkningsarbeid i praksis” forsøker Kommunikasjonsforeningen å gjøre politisk påvirkningsarbeid lettere tilgjengelig også for personer og organisasjoner som ikke har flere hundre tusen til å leie inn PR- byråer.

På kurset lærer deltagerne hvordan politikere tar beslutninger og på hvilken måte man kan nå frem med viktig informasjon til de som styrer. Kurset er i utgangspunktet rettet mot personer som jobber i en kommunikasjonsavdeling, men kan også passe for andre ledere og nøkkelpersoner.

Problematisk?
Politisk påvirkning blir først problematisk hvis du ikke forteller hvem du jobber for.  Kommunikasjonsforeningen jobber for åpenhet og er tilhenger av et offentlig lobbyregister. Et lobbyregister bør også omfatte andre yrkesgrupper som jobber med påvirkning, for eksempel advokater og interesseorganisasjoner.

Neste runde av kurset ”Politisk påvirkningsarbeid i praksis” går av stabelen 26. november 2013.

Unni Strømstad leder fagrådet for kompetanse i Kommunikasjonsforeningen. 

En bransje med innflytelse

Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Therese Manus HønningstadFredag før påske var dagen endelig her, vi fikk overlevert førsteutkastet til forskningsrapporten om kommunikasjon og innflytelse. Siden i høst har forskere ved Institutt for samfunnsforskning og Proba samfunnsanalyse forsket på bransjen vår på oppdrag fra Kommunikasjonsforeningen. Bakgrunnen var at sentralstyret ønsket å finne ut mer om tilstanden til bransjen vår. De ville undersøke om veksten de siste årene også har ført til at kommunikasjonsarbeidere har fått større innflytelse. Det er så mange myter og så lite empiri om kommunikasjonsfaget og kommunikasjonsbransjen, og det ønsket de å gjøre noe med. Continue reading

Sosiale medier i forvaltningen – hva brukes de til?


I mars kom Difi ut med rapporten «Sosiale medier i forvaltningen». Rapporten viser at forvaltningen i stadig større grad bruker sosiale medier, men at mediene brukes til formidling, ikke brukerinvolvering. I tillegg diskuterer Difi en del utfordringer knyttet til det offentliges bruk av sosiale medier og da spesielt med tanke på forvaltningens ansvar, verdigrunnlag, forpliktelser, lover og regler. Continue reading

Slik skriver du for søppelkurven

PR-folk burde google David Lachapelles bilder før de begynner på en pressemelding.

There is nothing more boring than a photo of a beautiful model in a beautiful bikini on a beautiful beach.

Ordene tilhører den amerikanske fotografen David LaChapelle. Hva har så dette med norske pressemeldinger å gjøre?

Svaret er «boring» – eller klisjeene, om du vil. Ønsker du at en pressemelding skal gå rett i journalistens søppelkurv er oppskriften enkel: Fyll meldingen med klisjeer. Resultatet er et eneste langt redaksjonsgjesp. Continue reading