Alle innlegg av Yngve Kveine

Lyden av kunnskap

Kunnskap er makt. Kunnskap skaper trygghet. Og kunnskap bedrer medarbeideres prestasjoner.

bilde_BI

Illustrasjonsfoto: BI

I lys av dette er det kanskje ikke så rart at kommunikatører i alle aldre strømmer til Kommunikasjonsforeningen, Handelshøyskolen BI eller andre arenaer for å tilegne seg ny forståelse av faget vårt. For som arbeidstakere skylder vi oss selv å være oppdatert. Å falle gjennom i diskusjoner grunnet manglende innsikt er ingen forunt.

Men det må en egeninnsats til. Og noen av oss er litt mer heldig stilt enn andre. For tenk å ha en arbeidsplass der man har fri tilgang til det ypperste av hva norsk akademia har å by på. Ja, jeg snakker om jobben min ved Handelshøyskolen BI. Stedet der dyktige faglige mer enn gjerne oppdaterer oss på det nyeste innen forskning og trender.

Kaffemaskinen er en sosial arena, og som ansatt ved BI er det aldri lang vei fra svart kaffe til samtaler med professorer om hva som beveger seg innen næringsliv og akademia. Det er berikende. Og slik er det med kunnskap. Jo mer man besitter, jo mer ønsker man å tilegne seg.

Å få være en del av en institusjon med sterke miljøer og dyktige fagpersoner, som etterlater seg spor i mange og viktige sammenhenger, er et privilegium. Det høye kunnskapsnivået på BI formidles inn i studentenes ører, eksponeres gjennom medienes tabloide fremstillinger slik at den kan legge viktige premisser for nærings- og kunnskapspolitikken.

BIbusiness

Som kommunikasjonsavdeling arbeider vi hver dag med å spre denne kunnskapen til næringsliv og andre interesserte gjennom blant annet BI Business Review, som på kort tid har blitt en suksess med svært høye lesertall. Dette sier noe om behovet for påfyll i alle yrker.

Men start med din egen bedrift. For i sum representerer de fleste virksomheter en imponerende kunnskapsbank. Bruk den for alt det er verdt. Uten kunnskapsdeling, ingen stimulerende arbeidsplass.

Offensive kommunikasjonsavdelinger ønsker hele tiden å forbedre seg som medspillere og samarbeidspartnere for organisasjonen. Et godt renommé bygges gjennom et langsiktig og velkvalifisert arbeid, som man i fellesskap oppnår. Felles kunnskap kan bedre prestasjonene.

Så vær sulten, vær på hugget.

Kreativ kommunikasjon

Før sommeren skrev jeg om mine forventninger på vei inn i forfattersfæren. Nå er høstkulda underveis. “LYDEN AV ASFALT” er i butikkhyllene.

Jeg innrømmer det gjerne med en gang: Hele greia har vært mer nervepirrende enn noe annet jeg hittil har vært med på. Selvsagt var det spennende å få sin første jobb i Barne- og likestillingsdepartementet, og selvsagt er det stas å få lede en av Norges dyktigste kommunikasjonsavdelinger ved Handelshøyskolen BI. Men likevel er jobben, og kommunikasjonsyrket, innenfor rammene av det jeg kjenner fra før.

Dagsavisen

Å gi ut “LYDEN AV ASFALT” er noe helt annet. Her har jeg beveget meg ut i ukjent terreng. For i disse dager brettes mye av sjela mi ut. Selv om det ikke er en selvbiografi, eksponeres mange av mine innerste tanker og fantasier. Det er som med de ”gode” gamle ketsjup-flaskene. Plutselig kommer alt på en gang. I denne prosessen kan jeg ikke “gjemme” meg bak en rolle som kommunikator av bedriftens budskap.

Nå er det bare å legge vekk alle motforestillinger mot selveksponering og hoppe i det. Jeg kjenner at det utfordrer meg. Forhåpentligvis gjør det meg også til en bedre rådgiver i min egen organisasjon. For det har vært mye trening. Debutantfestival, Oslo bokfestival, lanseringsfest på Aschehoug, møter med lesere, intervjuer og aktivitet på sosiale medier. Særlig sosiale medier har tatt mye tid. Jeg har bestrebet meg på å svare på hver eneste henvendelse på Facebook, Instagram, Twitter og e-post. Det skulle egentlig bare mangle. Når folk først har tatt seg bryet med å lese boka, må jeg ha som minstemål å respondere på deres synspunkter.

Foreløpig har ting gått over alt forventning. Før boka ble sluppet, var jeg nøktern optimist, særlig med tanke på ”forfatterkollega” Tom Egelands ord om at de fleste debuterer til ”den store stillheten”, og vissheten om at gjennomsnittsdebutanten selger 400 bøker. Når Tigerforlaget etter knappe to ukers salg informerte meg om at førsteopplaget på 2400 er i ferd med å gå tomt, og at et nytt opplag på 1000 bøker er på vei, er det godt i overkant av hva jeg hadde forestilt meg.

Minner fra oppveksten

Jeg håper salget betyr at boka står på egne bein. Men samtidig vet jeg så altfor godt at min egen vilje og evne til å kommunisere meg selv på kreative og uvante måter også vil ha betydning for at boka blir kjent. Vi har alle en personlig merkevare vi ivaretar. Ved å gi ut bok har i alle fall jeg måttet tre langt utenfor det jeg tidligere har vært komfortabel med når det gjelder egeneksponering. Kanskje var det på tide? Kanskje burde vi alle være flinkere til å tre ut av de komfortable sonene vi til enhver tid befinner oss i? Så langt tror jeg det har gått fint. Jeg har erfart at litt oppstuss ikke er så farlig. Såpass får vel en kommunikasjonsrådgiver tåle?

Les anmeldelse i Universitas

Lyden av asfalt

Hjelp! Til høsten debuterer jeg som romanforfatter på det nystartede Tigerforlaget, et imprintforlag under Aschehoug. Det som startet som en lek med ord, ble fort mye mer.

Etter å ha sittet i min egen verden i lang tid, skal boka «Lyden av asfalt» ut til folket. Jeg vet ikke hva som venter meg, men skal forsøke å henge med i svingene. Gjennom tre år har jeg brukt all ledig tid til å skrive, tenke, flikke på ord og rive meg i håret jeg ikke har.

Ettersom nyheten har blitt kjent for stadig flere, har mange spurt meg om dette har vært en evig drøm. Svaret er vel egentlig nei. Men jeg har alltid har likt å skrive, lese bøker og kose meg med gode formuleringer.

I kommunikasjonsyrket er nøkkelen til å nå gjennom med budskapet sitt å fortelle historier. Det er aldri bortkastet tid. Med boka har jeg strukket dette ganske så langt. Og etter at jeg kom til et «point of no return» har historiene buldra inni meg. Resultatet har altså blitt en usminka oppvekstroman fra Oslo øst.

Forlaget har foreløpig omtalt boka på følgende måte:

«Lyden av asfalt er en generasjonsroman fra Oslos østkant på 1980-2000-tallet. Med musikken til Jokke & Valentinerne møter vi en utforskende guttegjeng, og dras inn i et litterært landskap fylt med samtidsreferanser og skildringer av en tid, et miljø og en hel generasjons idealer.»

Redaktørene

Det er rart å se andre beskrive det man selv har skrevet, men det må jeg vel bare venne meg til. Uansett var musikken utrolig viktig for gutta fra Linderud. I Jokke & Valentinerne fant de noen som satte ord på meningsløsheten de så ofte følte på.

Kvelden de oppdaga Jokke forandra alt. Sangene virka så jævla viktige. Deres nye helt sang ballene av både Raga, Dum Dum og deLillos. Der de andre stoppa, dundra Jokke videre så blodet spruta ut av høyttalerne.

Alltid hadde hovedpersonen i boka følt seg litt på sida. Sagt gale ting til feil tid. Men nå. Gjennom musikken. Dypt nede i kjellerstua til en kompis. Lytta han endelig til en som skreik ut all sin smerte til hele verden.

Kveld etter kveld hørte de. Pløyde de dødsfete tegneseriene som fulgte med CD`ene. Ble fullstendig frelst. For Jokke var kongen, Maradona og Gud i samme skikkelse. Ingen over. Ingen ved siden. Endelig hadde gutta funnet en helt som ikke gikk i trange skidresser.

Dette var en liten smakebit av hva jeg holder på med ved siden av jobben. Tida fremover blir spennende. I september kommer boka. Alt kan skje.

 

Bedriftens egen melodi

Høsten 2013 hadde jeg gleden av å delta på det årlige Washingtonseminaret. Hensikten var å lære om politisk kommunikasjon, krydret med ingredisenser som blant annet krisehåndtering og taleskriving. Turen var en gave for alle deltakerne med en brennenede interesse for både språkets kraft og betydning.

Et av høydepunktene var da vi møtte en karismatisk taleskriver for tidligere president Ronald Reagen. Han fortalte at han i de senere år hadde begynt å betrakte ord og taler i en mer musikalsk sammenheng. Taleskriverens tese var at en tale skal flyte som en popsang av ypperste klasse. Og mens han snakket var det nesten så jeg hørte instrumentene i bakgrunnen. Formidlingsevnen og kjærligheten til yrket begeistret alle journalistene og kommunikasjonsmenneskene som var med på turen.

Continue reading