Alle innlegg av Ole Christian Apeland

Tid for å beskjære planen din?

Et par dager i året lever jeg opp til etternavnet mitt og klatrer opp i trærne. Det får meg alltid til å tenke på strategi. 

Beskjæring

Vi har noen riktig gamle epletrær i hagen. For å få dem til å gi mye god frukt, bruker jeg et par dager i tretoppene med sakser og sager hver vår.

Beskjæringen krever like mange hundre beslutninger som det er kvister. Jeg må ha et tydelig bilde av hvordan hvert tre skal bli, velge hvilke grener som skal få vokse seg store og bære frukt, og hvilke som må bort for å gi rom og lys til de andre. Det er ikke alltid så enkelt, men det hjelper å gå ned fra stigen iblant og betrakte trærne på litt avstand.

Hver gang jeg står på stigen, går tankene til strategi. Parallellene til både virksomhetsstrategi og kommunikasjonsstrategi er klare. Akkurat som i eplehagen, handler strategi om å ha et klart bilde av hva man skal ende opp med, og gjøre valg som bygger opp under det. De store grenene er som hovedområdene i strategien. De må få rom og næring til å vokse.

Grener, kvister og skudd er som aktiviteter og ideer. Noen strekker seg i feil retning og skal bort, andre skal få utvikle seg. Noe som så bra ut og fikk vokse for et par år siden har ikke utviklet seg som ventet, og må bort. I hagen, som på jobben, er oppgaven å tålmodig dyrke det som er riktig, og så raskt som mulig fjerne alt det andre.

Hvordan er det med strategien og planen din? Er det tydelig hvilke grener som skal bære frukt, og får de nok lys? Har det dukket opp noen kvister i aktivitetsplanen din som strekker seg i feil retning og tar næring fra andre? Er det tid for å ta noen skritt tilbake og se hvordan verket ser ut for andre? Ta deg en tur i vårsolen og tenk. Kanskje blir alt bedre med litt beskjæring.

PS: Når jeg sier at jeg lever opp til etternavnet mitt ved å klatre i epletrær, er det ikke bare fordi aper klatrer. Gårdsnavnet Apeland kommer av apal-land, eller epleland som vi ville sagt i dag.

Derfor bruker «alle» rådgivere

For noen år siden kunne man høre kommunikasjonsledere si at de ikke brukte eksterne rådgivere. Det er sjelden i dag. Hvorfor?

Mitt inntrykk er at de aller fleste kommunikasjonsansvarlige nå ser verdien av eksterne ressurser, på samme måte som de andre i ledergruppen bruker eksterne ressurser for å kvalitetssikre områder som juss, økonomi og IKT.

apeland

Min erfaring er at det er fem vanlige og gode grunner til å bruke eksterne kommunikasjonsrådgivere:

1. Et annet perspektiv

Eksterne rådgivere ser deg og virksomheten din fra utsiden, og har dermed et annet bilde enn deg. Alle i en organisasjon blir ”husblinde” og har derfor stor nytte av en ekstern samtalepartner, særlig når det gjelder ekstern kommunikasjon.

2. Fersk kompetanse

Erfarne rådgivere har arbeidet med svært mange virksomheter og nær sagt alle typer situasjoner. Dessuten holder de løpende kontakt med mange virksomheter til enhver tid. Selv om du er en erfaren kommunikasjonsleder, vil en god rådgiver alltid tilføre ny kunnskap.

3. Nødvendig og rimelig kapasitet

Når viktige ting skjer i en virksomhet, skjer det ofte mye samtidig. Eksterne rådgivere sikrer at du får gjort alt i tide, samtidig som du sparer penger ved å ikke måtte bemanne for ”toppene”. Langsiktige relasjoner til rådgivere sikrer også kontinuitet når ansatte kommer og går.

4. Verdifull kreativitet

Gode ideer er gull verdt. Kommunikasjonsbyråer er gode til å utvikle gode ideer, og et kreativt byrå vil alltid komme opp med andre ideer enn en intern stab. Det er alltid verdifullt å ha en god, kreativ kilde.

5. Et tegn på kvalitet

Ved å bruke eksterne rådgivere sikrer du kvaliteten i arbeidet ditt. Dessuten viser du din leder og dine medarbeidere at du sikter høyt, er åpen for impulser, og ikke er en som tror du kan alt best selv. Den gamle frasen om at den som tror han er ferdig utlært, ikke er utlært, men ferdig, gjelder fortsatt. Smarte ledere er alltid på jakt etter ny kunnskap, og bruk av rådgivere er et bevis på det.

Som sagt er det stadig sjeldnere jeg møter kommunikasjonsfolk som ikke bruker rådgivere. Når det skjer, er forklaringen vanligvis at de ikke har økonomi til det. Jeg tror dette skyldes en myte om at det alltid koster titusenvis av kroner å bruke oss. Det er synd at denne oppfatningen skal være en barriere.

Min erfaring er at alle kan få god hjelp for noen få tusen kroner, og at man opplever stor verdi selv om man bare kjøper én time med råd. Mange av oss arbeider også gratis for gode formål. Derfor er økonomi ingen grunn til å ikke ha gode hjelpere på utsiden.

På hver sin planet

I de siste ukene har jeg snakket med dyktige kommunikasjonsrådgivere, engasjerte kommunikasjonsmedarbeidere og ledende akademikere innen vårt fag. Alle snakker om fagets utvikling. Men ikke med hverandre.

HaakonStensrud-3528
HØSTSEMINARET: Offentlige kommunikatører var i flertall på Høstseminaret på Lillehammer. Bare et fåtall representerte næringslivet, byråene og høyskolene, ifølge Ole Christian Apeland.

Høstseminaret til Kommunikasjonsforeningen på Lillehammer var et godt arrangement, men det var som vanlig kommunikatører fra offentlig sektor som fylte mesteparten av salen. Jeg traff få fra næringslivet, ingen av de ledende akademikerne og ingen andre ledere fra de større byråene.

Introvert fagfest

På Gullkorn, den årlige prisutdelingen i regi av Komm, hyllet noen få byråer seg selv med et fåtall kunder til stede. Heller ikke der så jeg noen sentrale lærekrefter. Men så skal det også sies at salen var ganske dunkel, så de kan ha vært der uten at jeg så dem. Det er ganske ironisk at byråene, som lever av å gjøre andre synlige, samles til en svært introvert fagfest.

De som underviser våre kommende kolleger har, etter hva jeg vet, ingen egen arena for å samles på tvers av høyskolene. Treffer man fagkrefter fra flere institusjoner samlet, er det gjerne på konferanser i regi av andre. Riktignok har BI Center for Corporate Communication hatt et par samlinger, men det har ikke blitt noen tradisjon.

Felles utfordring

Disse tre gruppene former vårt fag. Alle er fulle av meninger. Om faget, og om hverandre. For man snakker om hverandre: Byråfolket snakker om kundene, kundene snakker om byråene, akademikerne snakker om begge, og noen snakker om akademikerne. Men ofte snakkes det om bransjekolleger som ikke er til stede.

Skal faget utvikle seg optimalt, tror jeg vi bør vi snakke mer sammen. Det nytter ikke å sitte på hver sin planet i vårt lille kommunikasjonsfaglige solsystem. Vi har felles utfordringer i å bygge opp kunnskap om og respekt for vårt fagfelt, og vi bør samarbeide bedre om å vise verden hvordan vi skaper verdier for bedrifter, etater, organisasjoner og samfunnet som helhet.

Samling i Oslo?

Kommunikasjonsforeningen er som største organisasjon den naturlige initiativtakeren. Neste høst arrangeres Høstseminaret i hovedstaden. Det hadde vært et stort framskritt om komiteen klarte å samle et representativt utvalg av både rådgivere, akademikere, offentlige og private kommunikatører til dette seminaret, og legge til rette for gode fellesdiskusjoner om fagets framtid. For det finnes faktisk store mengder intelligent liv på de andre planetene.

Hvis alle andre var som meg…

”Hvis alle andre var som meg, så ville alt bli bra. Men ingen andre er som meg, så langt i, langt ifra! Huff!”

tantesofiebilde2Foto: Beate Solberg, barnesteder.no

Det er den pågående debatten – eller kanskje rettere det pågående munnhuggeriet – om byråenes åpenhet og kundelister som får meg til å tenke på Tante Sofie og hennes sinte vise.

Kommunikasjonsbyråene praktiserer åpenhet på ulike måter. Noen sier de ikke vil fortelle om sine kunder, men gjør det litt likevel. Noen skryter av tilsynelatende alt de gjør. Den som skriker høyest av alle har i åpenhetens navn offentliggjort en liste over 38 av sine 50 største kunder.

Jeg er stor tilhenger av åpenhet. Derfor har det alltid vært en del av Apelands avtale med kundene at vi bekrefter kundeforhold hvis media eller andre spør. En ”skryteliste” på nettet har vi ikke, delvis fordi vi ikke er så glad i skryt, og delvis fordi det er krevende å holde en slik liste oppdatert.

Den lille gruppen sertifiserte kommunikasjonsbyråer som utgjør bransjeforeningen KOMM praktiserer med andre ord åpenhet på ganske ulike måter. Det eneste vi alle er helt enige om, og (etter hva jeg vet) alltid praktiserer, er at vi er åpne om hvem vi representerer når vi kontakter media eller andre på vegne av oppdragsgivere.

Etter flere tiår med ulikheter, hever nå noen byråledere røsten og krever at alle skal følge samme praksis. Og da mener de, slik jeg forstår det, den praksisen de selv har valgt. Dette er avgjørende for bransjens omdømme, hevder de.

Men er det egentlig nødvendig at alle er like? Kan vi ikke leve med ulikheter og stole på at kunder og andre ser forskjell på byråene og velger partnere med en åpenhetspraksis man er komfortabel med?

Et av de første punktene i KOMMs etiske retningslinjer sier at et medlem skal omtale og behandle konkurrenter med respekt. Kanskje man da burde respektere at kolleger velger en annen praksis enn en selv?

Riktignok heter det i et gammelt munnhell at ”det er fra sine egne man skal ha det”. Og det er bra at en bransjeforening har takhøyde for debatt. Men etter min mening bør ikke Tante Sofie sette standarden for debattkulturen.

Er kommunikasjon sløsing med skattepenger?

Noen bekymrer seg over at offentlige virksomheter bruker kommunikasjonsbyråer. Jeg synes det er verre at noen virksomheter ikke gjør det.

Fem kommuner, en fylkeskommune, NSB og Akershus Universitetssykehus står på listen over kunder landbruksminister Sylvi Listhaug arbeidet for da hun var kommunikasjonsrådgiver.

– Kommunene og fylkeskommunenes kjøp av tjenester hos First House framstår i betydelig grad som misbruk av skattepenger og sløsing, sier leder av finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syversen (KrF), til Dagsavisen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier til avisen at bruken av PR-rådgivere bare virker mot sin hensikt, og at han som skattebetaler synes dette er problematisk. Continue reading

Arkitekt eller vaktmester?

Skrevet av Ole Christian Apeland, adm. dir. i Apeland.

Mange kommunikasjonsfolk klager over at de ikke blir anerkjent som strateger av toppleder og styre. Jeg tror det kan ha en sammenheng med manglende rollebevissthet.

Choice.

En av de smarteste kvinnene jeg kjenner, er også veldig snill og servicevillig. En gang hun nettopp hadde begynt i ny jobb, ble resepsjonisten syk, og det var spørsmål om noen andre kunne steppe inn litt i resepsjonen. Min snille venninne sa seg villig, og det førte til at hun ofte senere ble brukt som resepsjonsvikar. Continue reading