Alle innlegg av Frida Marie Grande

Slik tar du bedre bilder på jobb

Skrevet av Frida Marie Grande

Syns du det er vanskelig å ta bilder som beveger, engasjerer eller rett og slett ser profesjonelle ut? Med denne fempunktslisten skal jeg forsøke å hjelpe deg i riktig retning.

I 2015 bør kommunikasjonsrådgivere også ta gode bilder. Vi trenger det til pressemeldinger,  hjemmeside, Facebook, Twitter, LinkedIn, Instagram og andre digitale flater.

En god tekst behøver et interessevekkende element. Vi vil flytte leseren fra Facebook  til en ønsket landingsside. For å gjøre det trenger vi et eller annet som trigger målgruppen til å trykke på linken. Fotografiet kan være nettopp dette.

1. Lys er viktigere enn utstyr

Mange er overdrevent opptatt av fotoutstyr, men det trenger du ikke være. Gode bilder har to ting til felles: lys som fungerer og et godt øye bak kamera. Å finne gode lyskilderer viktig uansett om du bruker en iPhone  eller  et profesjonelt Canon-kamera.

Naturlig lys er som regel en langt bedre lyskilde enn en blitz. Er du innendørs er løsningen ofte å gå bort til et vindu, og la lyset utenifra gjøre jobben. Er du ute mens sola steker? Plasser personen du skal fotografere i skyggen.

Lys er viktigere enn utstyr

2. Komposisjon

Bildet over ville for mange blitt oppfattet som visuelt bedre dersom personen sto litt mer mot høyre. Det blir ofte mer interessant å se på bildet når hovedobjektet ikke befinner seg på midten. Tenk derfor alltid  på ulike utsnitt når du fotograferer. Prøv deg frem med forskjellige vinkler og ulike plasseringer av objektet. Etter to-tre ulike forsøk finner du fort en løsning som fungerer langt bedre enn den første.

Les om det gylne snitt her.

Komposisjon

3. Mennesker er som regel mer spennende enn andre illustrasjoner

Vi har alle sett litt for mange iStock-bilder i news feeden vår. Fremfor å kjøpe disse bildene, bør du heller ta dem selv! Det har to gevinster: 1. bildet blir langt mer troverdig og 2. du løfter frem de ansatte, og viser hvor stolt virksomheten er av å ha nettopp disse menneskene med på laget.

Mennesker er som regel mer spennende enn andre illustrasjoner

4. Det er ikke farlig å gå nært

Når man fotograferer mennesker er den mest komfortable løsningen å holde seg litt på avstand – kanskje zoome for å få det utsnittet man vil ha. Ikke gjør det! De beste bildene kommer når fotografen tør å ta noen skritt nærmere, tilbake eller til siden. Det er i hvert fall min erfaring. Selv bruker jeg kun faste objektiver (som det ikke går an å zoome med), og på den måten unngår man å bli lat. Stikkord: bevegelse, bevegelse, bevegelse.

4
5. Vær obs på objekter i bakgrunnen

Det er fort gjort å glemme hva som er i bakgrunnen av personen du fotograferer. En klassisk feil mange gjør er at en lyktestolpe, kvist, lampe eller lignende objekter stikker ut av hodet på personen du fotograferer. Dette kan være svært uheldig. Som da jeg tok  bilder av rektoren på Universitet i Oslo og  ettertid så  at han hadde fått en gelétopp på hodet. Ikke akkurat det jeg var ute etter.

5
For den som vil investere litt i utstyr

Mange av dere har helt sikkert et speilreflekskamera på jobb, og det er klart at skikkelig utstyr gjør jobben enklere. Et godt og lite kostbart tips er å gå til innkjøp av en 50mm. Dette objektivet er perfekt til både portrettfotografering og stemningsbilder på eventer. Den enkleste til Canon, med blender 1.8, er nesten gratis. Går du et par tusenlapper opp i pris får du en 50mm med blender 1.4 og er du spesielt interessert, slik som meg, anbefaler jeg å kjøpe en 50mm 1.2. Med dette i hånden kan du oppleve ren magi!

Med disse tipsene håper jeg det blir enklere for deg å ta gode bilder på jobb. Tenk alltid på hvordan du kan leke med lys, utsnitt og ulike vinkler for å få akkurat det bildet du er ute etter. Når du har lært deg en del av reglene, er det også enklere å bryte dem. Og husk: øvelse gjør mester!

Alle bilder er tatt av artikkelforfatter, Frida Marie Grande.

Fortell meg hvem du er!

Skrevet av Frida Marie Grande

Språk, bildebruk og ordvalg er viktig i kommunikasjon. Det er vi alle klar over. Men har vi hodet med oss når vi rekrutterer?

I forrige uke la Mediabemanning ut en stilling på Kampanje.com, der de søkte ”Leder for innholdsmarkedsføring”. Selv om jeg ikke er på jakt etter jobb selv, syns jeg det er spennende å følge med på jobbmarkedet og hvordan virksomheter kommuniserer ledige stillinger.

Og det er noe jeg har undret over i lang tid. Hvorfor velger enkelte virksomheter å rekruttere gjennom et byrå uten å fortelle hvem de er? I flere jobbannonser får man ikke mer informasjon enn hva slags arbeidsoppgaver stillingen innebærer og hvilken tittel du vil få ved å ta på deg jobben.

Arbeidsgiver - for kunde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg syns det er pussig. Det er klart at enkelte større aktører ønsker å skjule sin identitet fordi de er i gang med å bygge opp en satsning de ikke ønsker at verden skal vite om helt ennå. Andre har kanskje slitt med et dårlig omdømme og trenger å gå nye veier for å tiltrekke seg flinke folk. Men utover dette ser jeg ingen grunn til å ikke fortelle hvem du er når du rekrutterer. Så hvorfor ser jeg det så ofte, da?

La oss gå tilbake til eksempelet jeg presenterte innledningsvis: ”Leder for innholdsmarkedsføring”. En spennende tittel som får meg til å klikke på annonsen. Men hva med veien videre? I denne annonsen står følgende arbeidsgiver oppført: Mediabemanning – for kunde. (Og det er ikke første gangen jeg ser dette).

For meg personlig er det helt fjernt å søke på en slik stilling. For hva slags innhold er det snakk om? Er det Kreftforeningen eller Kongsberg Gruppen som trenger min assistanse? Førstnevnte kunne jeg gledelig jobbet for. Sistnevnte er det ikke snakk om at jeg skal ha noe med å gjøre. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som er opptatt av hvem jeg jobber for, selv om arbeidsoppgavene i seg selv er spennende. Tenk hvor mange kvalifiserte og engasjerte kandidater du kan gå glipp av ved å skjule navnet ditt!

Det er (minst) tre gode grunner til å fortelle hvem man er, når man rekrutterer:

1.    Du når ut til de menneskene som virkelig engasjerer seg i deg og ditt virke. Mange som ikke selv kan ta jobben velger kanskje å dele den videre til sine venner, fordi de vet hvor spennende og bra din virksomhet er.

2.            Det er en arena der du kan nå ut til mennesker som ikke visste om virksomheten din fra før. Kanskje potensielle kunder ser annonsen og får øynene opp for dere?

3.            Du kan være kreativ og kommunisere ut den ledige stillingen på flere flater. Jeg syns Apeland gjør det på en fortreffelig måte, her.

HR og PR bør gå hand i hand om man ønsker å få de beste kandidatene i land. Er dere ikke enig?

Bygg brandet ditt med Snapchat

For ett år siden var jeg overbevist om at kommersiell tilstedeværelse på Snapchat var å skyte seg selv i foten. «Ved å bruke Snapchat som kanal tror jeg mottaker kun vil føle at du trår inn i en svært privat sone», advarte jeg. Heldigvis er det ingen skam å snu, for jeg tok grundig feil.

I dag har hver fjerde nordmann Snapchat på mobilen. Enormt mange på min alder bruker tjenesten hyppig til å oppdatere venner på hva de driver med – om de er på fest, sitter på do, griller i parken, leser til eksamen eller ser på tv. Appen har blitt en hit verden over, og daglig sendes det rundt 700 millioner meldinger gjennom den.

snap1
Kilde: http://ipsos-mmi.no/some-tracker.

Gi verdi

Den økende interessen for Snapchat har fått flere store aktører til å snuse på de kommersielle mulighetene bilde- og videodelingstjenesten har å tilby, og flere ser ut til å oppnå suksess. Men hvordan?

Jeg var overbevist om at reklame i denne kanalen ville oppleves som et overtramp. Hvem ønsker å få kommersielle budskap slengt inn i en app som du primært bruker til å kommunisere med dine nærmeste? Ingen. Og det er nettopp det som er nøkkelen. Den åpenbare salgskommunikasjonen er å gå for langt. På Snapchat må du produsere godt innhold som gir verdi til kunden – noe som i seg selv ikke er noe nytt og banebrytende. Men den vesentlige forskjellen fra det vi er vant med i andre sosiale medier, er at denne kanalen er usminket og ekte. Vi må kommunisere i real time – det som skjer her og nå, ikke det vi planlegger at skal rulles ut i en perfekt reklamefilm om fire måneder.

Tenk PR, ikke marketing

snap2

 

 

 

 

 

 

 

En god regel nummer én er å tenke underholdning og informasjon, fremfor produkt. Ingen følger deg på Snapchat om du bruker det som en ren reklamekanal. Tenk PR. Tenk dialog. Lag innhold som vekker brukernes interesse og får dem engasjerte.

Fortell historier. Gi tips. Finn ut hva ditt segment interesserer seg for, og gi dem noe de vil ha glede av å være med på. Vis at du er interessert ved å svare noen av de som sender snaps til deg. Alle setter pris på oppmerksomhet, og det tar deg ikke mer enn fem sekunder å sende en snap i retur.

Hvorfor fungerer det?

Snapchat fungerer fordi brukeren selv oppsøker deg. Følgerne dine velger å se storyen din – ikke fordi noen slenger det i trynet på dem, men fordi de selv har lyst. Fordi de får noe ut av å se det du deler med dem. Fordi det ofte oppleves eksklusivt og er på brukernes premisser.

Pepsi Max er en av aktørene som har fått dette til. I februar hadde de en ti dager lang kampanje på Snapchat, der den norske New York Rangers-stjernen, Mats Zuccarello, viste frem sin hverdag gjennom bilder og video. Kampanjen var laget eksklusivt for det norske publikummet, og ga følgerne mulighet til å vinne et møte med stjernen.

Nordic Marketing Manager i PepsiCo, Christian Træland, har senere uttalt at han aldri har opplevd så mye engasjement fra konsumentene før. I løpet av Kampanjen ble om lag 5.000 bilder sendt inn til dem. 5.000 unike bilder som illustrerer hvor høyt nordmenn elsker merkevaren deres. Hva er vel bedre enn det?

snap3

Ett sted går kanskje grensen

Før du setter i gang med branding på Snapchat, er det lurt å tenke seg om to ganger. For det første: Er alle andre kanaler dere bruker på et høyt nok nivå til at dere kan satse på nye eksperimenter? Om dere famler litt med det dere allerede har, er det ingen god idé å hive seg på siste trend bare fordi «alle andre gjør det».

Er hjemmesiden deres god nok? Sørg for at grunnmuren er på plass, slik at den potensielle oppmerksomheten dere får på Snapchat ikke ender på en dårlig landingsside etter Google-søk. På Snapchat har du ikke mulighet til å føre brukeren direkte fra A til B. Da gjelder det å være synlig i andre kanaler, også.

Og til slutt: Er det virksomheten din driver med passende for hyppige bilde- og videooppdateringer? En plastisk kirurg som kaller seg The Real Dr. Miami, legger ut filmer av sine operasjoner hver dag. Det skaper uten tvil oppmerksomhet, men er det virkelig blod og gørr målgruppen din ønsker å se?

snap4

Er du klar?

Om du har det meste på plass i andre kanaler og føler at ditt brand faktisk har noe å kommunisere til en yngre målgruppe – hvorfor ikke prøve? Det er ikke til å stikke under en stol at måling og analyse er vanskelig på Snapchat, i og med at det eneste tallet du får er hvor mange som ser på storyen din eller hvor mange som sender deg bilder (om du teller). Men det er en fantastisk kanal som kan brukes til å bygge opp andre aktiviteter virksomheten din driver med, uten at det oppleves påtrengende for mottaker. Det er enkelt og greit merkevarebygging.

Sliter du med et litt gammeldags og tungt image som ikke tiltaler unge? Da ville jeg i hvert fall gitt det et forsøk.

Frida driver til daglig sin egen blogg om PR og digital markedsføring. Les den her.

Dynamisk eller død

Den nye delingsøkonomien utfordrer det markedet vi kjenner i dag, og lar Ola Nordmann konkurrere med kjemper som Plaza og Thon. Uoppmerksomme virksomheter vil lide samme skjebne som Kodak om de ikke er innovative og dynamiske nå.

Den nye delingsøkonomien er nådeløs og vil ta sin plass i samfunnet vårt, enten de etablerte direktørene, med sine så langt populære virksomheter, vil det eller ei. Med tjenester som Uber og AirBnb har vi allerede vært vitne til hvor raskt en digital tjeneste kan vokse seg mektig og stor nok til å konkurrere med etablerte næringer over hele verden.

Delingsøkonomien bygger på tjenester som legger til rette for at mennesker kan samhandle på en helt annen måte enn det vi gjorde før. Ola Nordmann kan leie ut stølen eller hytta si til et amerikansk par som ønsker en virkelig kulturell opplevelse av Norge, fremfor et anonymt hotellrom, på samme måte som han kan gjøre tilsvarende i Minnesota eller New Delhi.

Mange mennesker ser ut til å like det delingsøkonomien har å by på. Den er kommet for å bli.

Tillit skaper tillit

Tjenesten AirBnb er en markedsplass, som minner om Couchsurfing, der man kan leie rom fra privatpersoner i alt fra en liten leilighet til et stort slott, verden over. Virksomheten ble grunnlagt i 2008, og har de siste syv årene etablert seg i over 190 land, med et imponerende resultat på over 25.000.000 gjester og 1.000.000 utleiesteder.

AirBnb er et klart eksempel på delingsøkonomiens inntog i samfunnet vårt. Tjenesten bygger på tillit, og forutsetter at utleier og leietaker tar del i oppbygningen av nettverket, i form av å skrive anmeldelser om hverandre. Det er denne funksjonen som gjør at hver og en av oss kan stole på at det er trygt å overnatte hos et ukjent menneske, i en fremmed by. Omtalene og stjernerangeringen brukerne gir, bygger opp en database med troverdige leiere og utleiere som andre mennesker kan dra fordel av i lang tid fremover.

Tjenesten gjør det mulig å tjene gode penger på å dele av de ressurser man har, samtidig som man kan bygge gode vennskap verden over. Dette utfordrer hotellkjedene fordi det er et unikt tilbud de ikke har. Et hjemmelaget måltid hos en lokal familie, vil for mange fremstå langt mer verdifullt enn hvilken som helst hotellmiddag. Dette er et klart problem for næringen.

AirBnb
Kilde: http://www.collaborativeconsumption.com

Til delingsøkonomien skiller oss ad

Uavhengig av bransje mener jeg det er avgjørende å følge med på de digitale trendene som dukker opp nå. Vi må følge med. Være dynamiske.

Samfunnet vårt blir stadig mer globalisert, og tjenester vi benytter oss av er ikke lenger betinget av landegrenser. Kodak er et klart eksempel på hvor galt det kan gå dersom man benekter nye trender. Det populære fotoselskapet gikk fra å være verdens mektigste tilbyder innen foto, med 145.000 ansatte, til å sakte men sikkert dø ut i det andre virksomheter begynte å blomstre. De aksepterte ikke forandringene som skjedde i markedet. De forsto ikke kundens behov.

La kundene kommunisere

Vi er nå en del av et samfunn som i stadig større grad består av markeder bygget på tillit og ærlighet. Med brukeromtaler og stjernerangeringer skal det lite til før du faller av lasset, dersom du ikke har noe godt å komme med. For å overleve må du lytte, observere og la kundene dine kommunisere. Gode omtaler er bevis på at det du driver med er verdt å betale for, og jeg tror det er sånn du vil opparbeide deg en kundebase i årene som kommer.

Er dette et tema du ønsker å lære mer om? FINN og SINTEF har frokostseminar om den norske delingsøkonomien førstkommende fredag: http://www.eventbrite.com/e/frokostseminar-den-norske-delingskonomien-tickets-15401688866?aff=esli

Hvordan kommunisere selvmord?

Kommunikasjon har mye å si for selvmordsstatistikken. Med riktig innhold kan vi redde liv. På samme måte kan feil innhold føre til fatale konsekvenser.

Dette semesteret har jeg et fag som heter Kampanjestrategier på skolen. Blant de 750 sidene jeg har i pensum er det spesielt åtte sider, med et tungt og alvorstynget budskap, som har fanget min interesse. Sidene handler om selvmord og hvordan prinsippet om sosiale bevis påvirker selvmordsstatistikken.

Sosiale bevis

Prinsippet om sosiale bevis sier at vi avgjør hva vi mener er riktig, ved å finne ut hva andre mennesker synes er riktig. Dette gjelder spesielt når vi bedømmer hva som er riktig oppførsel: Vi anser en oppførsel som riktig i den grad vi ser at andre oppfører seg likedan.

Med kunnskap om dette kan vi jobbe strategisk for økt oppmerksomhet rundt en kampanje eller en merkevare, og det er absolutt interessant. Men hva har sosiale bevis å si for menneskers tanker om liv og død?

Mediene har et enormt ansvar

En sosiolog ved University of California har forsket på sosiale bevis i selvmordssammenheng, og viser til det som kalles «Werther-effekten». For over hundre år siden ble det publisert en roman som handler om hvordan en ung mann ved navn Werther begår selvmord. Forfatteren fikk umiddelbar berømmelse for boken, men den startet også en bølge av liknende selvmord i hele Europa. Phillips har sporet denne effekten frem til vår tid og resultatet er slående: Antall selvmord øker dramatisk etter et førstesideoppslag med en selvmordshistorie, og effekten synes å være sterkest i de områdene der saken har fått stor publisitet. Antall mennesker som dør i flykrasj med rutefly øker også med 1000 prosent etter selvmordshistorier med høy publisitet. Det virker helt absurd, men leser du forskningen selv så gir det mening.

I en av Philips’ studier fra USA i perioden 1947 – 1968 kommer det også frem at det i gjennomsnitt var 58 flere mennesker enn vanlig som tok livet sitt i løpet av de to første månedene etter hvert førstesideoppslag om selvmord. Likevel er det noe som kanskje overrasker meg i enda større grad: Forskningen til Philips viser også at graden av identifikasjon var ufattelig sterk. Når en historie om en ung persons selvmord ble publisert var det unge mennesker som endte livet sitt i ettertid, og når historien dreide seg om en eldre persons selvmord fikk det tilsvarende effekt på eldre.

Identifikasjon er et viktig nyhetskriterie, men i saker som dette kan det gå fryktelig galt.

Siden Philips’ studie er det gjort over 50 undersøkelser av imiterende selvmordsatferd i flere land, og disse kommer frem til det samme: Medienes omtale av selvmord kan i høyeste grad føre til at flere ender livet sitt.

Positiv trend

Vi vet at valget hver enkelt nyhetsredaksjon tar vedrørende vinkling og innhold i en selvmordsak kan være helt avgjørende for mange menneskeliv. Blir informasjon håndtert feil kan det få fatale konsekvenser. Forsidesaker om selvmord har tatt liv – vi ønsker ikke at det skal skje igjen.

Norsk presse går frem som et godt eksempel på hvordan medier bør håndtere dette temaet. Jeg vil påstå at vi nå er vitne til en positiv trend der selvmord blir løftet frem på riktig måte. Kronikken til Lene Malin i høst ble lest av mange, og kan nok ha ført til at noen der ute stanset opp og revurderte valget om å ende sitt eget liv.

marlin

Filmen «LEVE» er også et godt tiltak for forebygging av selvmord. Skal vi tro prinsippet om sosiale bevis bør denne videoen påvirke «målgruppen» i riktig retning. Unge mennesker som kan identifisere seg med disse vil kanskje tenke «hvis hun klarte seg, så skal jeg også klare meg». Flere norske medier delte denne videoen i høst og det ble jeg oppriktig stolt over.

Forankret i Vær Varsom-plakaten

Da jeg leste saken om Odin på 13 år som valgte å ende livet sitt etter mange år med mobbing, var jeg hele tiden redd for at selvmordsmetoden skulle bli beskrevet i artikkelen. Da jeg kom til siste setning pustet jeg lettet ut og tenkte at her har redaksjonen i VG tatt mange gode valg. Tittel og ingress setter mobbing på dagsordenen samtidig som selvmord ikke blir glorifisert. Redaksjonen har nok gått etter sømmene i punkt 4.9 i vær varsom-plakaten her.

Hva kan PR-folk gjøre?

Som enkeltpersoner har vi et ansvar for våre medmennesker. Som kommunikatører mener jeg vi har et ansvar for å bidra med vår kunnskap om påvirkning og formidling. Klarer vi å lage en kampanje som senker selvmordsstatistikken en gang for alle?

På verdensbasis er det omtrent 1 million mennesker som ender livet sitt hvert år. I Norge er antallet om lag 500. Vi har en lang vei å gå.

La oss fortsette kampen

I hvilken grad vi kommuniserer selvmord, og hvordan vi gjør det, er utslagsgivende. Er det noen der ute som vil sette seg ned med meg og drodle rundt ideer til en kampanje? Kall meg gjerne naiv, men jeg oppfordrer i hvert fall til diskusjon om hva vi som PR-folk kan bidra med. Jeg tror nemlig vi kan få til noe bra sammen.

Til slutt vil jeg for øvrig anbefale alle å lese boken «Påvirkning – Teori og praksis» av Robert B. Cialdini. PR-nerd eller ei – denne boken har alle godt av å lese!

Gi oss lønnen vi fortjener

Mentoren vår, du som er i bransjen! Gi oss i dag lønnen vi fortjener. Omfavn vårt engasjement, som vi og omfavner ditt talent.

zebra
Fargerik sebra søker lønn for strevet. Illustrasjonsfoto: Vaccoda Design.

Praktisk erfaring i kommunikasjonsbransjen er gull verdt for studenter som ønsker å nå langt. Vi har behov for å sette teori ut i praksis. Det vet vi — og det vet bransjen.

«Du må være kreativ! Det gjelder å skille seg ut fra mengden og vise at du har gjort relevant og spennende arbeid tidligere» blir vi stadig fortalt (gjerne med en lysende PowerPoint-slide i bakgrunnen av et kontorlandskap, kreativt illustrert med en sebra kledd i regnbuens farger). Skikkelig CV-mat og en malplassert sebra — det er hva som skal til.

Mange av oss blir sittende og granske denne sebraen mens vi tenker: Dette skal jeg få til! Jeg må bare gjøre meg synlig for de rette menneskene. Prate med de som engasjerer meg. Nøyaktig slik en sebra antakelig ville gjort.

Økonomien begrenser

Dessverre oppstår det problemer i vår lyserosa boble når virkeligheten inntreffer og det viser seg at engasjementet vårt er på kollisjonskurs med det beskjedne stipendet vi får utbetalt fra Lånekassen. For de aller fleste holder det ikke å være fargerik og ambisiøs — pengene vi får er ikke tilpasset boligprisene, ei heller streberne som ønsker et internship der de ikke får en eneste krone utbetalt.

Vi er ikke i posisjon til å kreve høyere saldo på den bunnskrapte brukskontoen vår. Har man først blitt en fargerik sebra i bransjen, ja, da gjør man alt i sin makt for å beholde den posisjonen. Ingen vil la verdifulle muligheter gå fra seg ved å sette seg på bakbeina. Lønn er med andre ord ikke en del av vokabularet til oss nederst på rangstigen. Vi må tilpasse oss og være takknemlige overfor de som faktisk gir oss en sjanse.

I feil retning

Jeg og mange med meg er fullt klar over at erfaring gir oss et forsprang på mange av våre medstudenter. Men la oss være ærlige: Erfaring betaler ikke regninger, skaffer oss ikke mat på bordet og sikrer ikke en god helse.

At bransjen har en kultur som er på vei i feil retning, bekymrer meg av flere grunner. For det første legger det til rette for et kolossalt stressnivå for de som virkelig går all in; med fulltidsstudier, tre frivillige verv, et internship og en jobb i kassa på Kiwi, er det ingen tvil om at enhver ville blitt utslitt. I tillegg til potensielt dårligere mental og fysisk helse, er det klart at skolefokuset blir svekket. Og hvordan skal vi kunne sette teori ut i praksis hvis vi ikke har tilegnet oss noen teori, fordi vi er for opptatte med praksisen? Dessuten kan et klasseskille lett oppstå, der de som har en pappa med døgnåpen lommebok har større forutsetninger for å ta på seg ulønnede internships enn det andre har.

Det blir for dumt.

Er dere villige til å investere i oss?

Så da spør jeg arbeidsgiverne der ute: Når vi er ferdigutdannede og skal søke jobb — ønsker dere en falmet sebra, som er nær å møte veggen, og som ikke har hatt mulighet til å sette seg skikkelig inn i pensum? Eller vil dere ha en fargeklatt som har god helse, orden på det vedkommende har studert og er sulten på å ta virksomheten din til nye høyder?

Dersom det siste alternativet er å foretrekke, så foreslår jeg at dere ser nærmere på muligheten for å ansette en student i en deltidsstilling hos dere — med lønn. La meg presisere at jeg ikke er ute etter luksus blant studenter. Det er snakk om å gi nok. Nok penger til at vi slipper å ha den ekstra kassajobben som sliter oss ut. For meg virker det åpenbart at den lille summen er gull verdt dersom dere får tak i en student som gir jernet — dere investerer tross alt i fremtiden.

Vi skal ikke gi opp

Min oppfordring til alle kommunikasjonsstudenter er å beholde trua. Vi har en haug av bedrifter og organisasjoner som arbeider med kommunikasjon i dette landet, og jeg er sikker på at flere kunne trengt en assistent med nye innvendinger og en kreativ tankegang. Reis til bedriften som interesserer deg, ring kommunikasjonsrådgiveren du kom i prat med på seminaret du deltok på forrige uke. Vis at du er interessert og at du faktisk er en student det er verdt å satse på!

Et felles mål for bransjen

Vi er alle enige om èn ting: God kommunikasjon er viktig, og for å oppnå det er vi avhengige av flinke fagfolk. Jeg kan ikke gjøre noe for å sørge for at studenter får betalt der de har praksis, så jeg legger i dag ansvaret over på dere arbeidsgivere. Gi oss mulighet til å blomstre. Gi oss grunner til å snakke varmt om den bransjen vi skal inn i. La oss være stolte over en bransje som ser behovet til fremtidens kommunikatører, og som handler deretter.

Nå er det på tide at vi legger Powerpointen med den stilige sebraen og de flotte fargene til side. Vi vet hva dere ønsker av oss. Det vi er avhengige av er å få de riktige verktøyene til å kunne oppnå dette!

Spørsmålet er om dere er villige til å hjelpe oss.