Alle innlegg av Christine Viland

Christine Viland

Om Christine Viland

Christine Viland har gjennom de siste ti årene opparbeidet seg bred kommunikasjonserfaring innen tradisjonelle PR-grener som merkevarebygging, lederprofilering, sosiale medier og events, og fra kommunikasjonsnøtter som endringsprosesser, krisekommunikasjon og myndighetskontakt. Hun er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, har tidligere jobbet som rådgiver i Geelmuyden.Kiese og vært aktiv i student- og lokalradio, som journalist, redaktør og styremedlem. Christine jobber i dag som kommunikasjonsdirektør i Nordic Choice Hotels, et konsern som består av 190 hoteller, 3 kjeder og ca. 13000 medarbeidere.

Tre tips til en bedre tale

Gjennom ti år har jeg skrevet alt fra konfirmasjonstaler til store teatertaler ment for flere tusen mennesker. Her er mine tre beste tips, som jeg ikke har lest i en bok.

Sett punktum etter ti minutter

Er du en taleskriver som selv aldri holder taler? Prøv og du vil forstå hvilken kraftanstrengelse en tale er. 50 % av opplevelsen består av talerens evne til å gi teksten energi og nerve. Ytterst få makter å holde intensiteten oppe i lenger enn ti minutter. Den gode nyheten er at de fleste får sagt usedvanlig mye på ti minutter, forutsatt at man bestemmer seg for det. Så hvis du kan, sett punktum etter ti minutter. Dersom du ikke kan velge, men har fått tildelt en viss tid – for eksempel 50 minutter – skriv for all del ikke en 50 minutters lang tekst. Skriv 5 x 10 minutter. Mellom hver del legger du inn et lengre avbrekk som gir taleren muligheten til å puste og hente ny energi. Det kan være noe så enkelt som å utbringe en skål, vise en film eller involvere publikum på et vis. De neste ti minuttene bør ha et annet temperament for å gi teksten dynamikk. Tenk at du skriver en symfoni med fem akter. Temaet er gjennomgående men energi og intensitet veksler med tydelige taktskifter mellom hver del. Denne oppbyggingen gir taleren de beste forutsetningene til å holde egen – og dermed publikums – energi oppe gjennom hele talen

Christine Viland gir deg sine beste taletips som hun ikke har lest i en bok. Illustrasjonsfoto: iStock.
Christine Viland gir deg sine beste taletips, som hun ikke har lest i en bok. Illustrasjonsfoto: iStock.

Tenk kontekst

Med kontekst, så mener jeg ikke hvem målgruppen er eller hva som er anledningen for talen. Det har du mest sannsynlig allerede tenkt på. Jeg sikter til alle de praktiske eller fysiske elementene som kan slå hardt inn over opplevelsen. For eksempel om publikum sitter på harde, vonde trebenker eller om de allerede har stått ute og ventet i tre timer. For noen år siden hadde jeg skrevet det jeg anså som en av mine beste taler. Det var en tale som skulle vare i hele 40 minutter. Jeg elsket hvert eneste ord, for hvert ord var nøye utvalgt, veiet og satt sammen i noe jeg mente nærmet seg kunst. Jeg gledet meg til å føle responsen fra salen! Det jeg ikke hadde tatt med i betraktning var at klokken var 18.00. Publikum hadde vært på seminar hele dagen. Etter talen skulle deltakerne rett på middag. De var stivpyntede, sultne, tissetrengte men viktigst av alt: de hadde drukket. Mye. De var absolutt ikke mottakelige for 40 minutter med talekunst. Taleren mistet publikum etter de første ti (surprise). De neste 30 minuttene var en pine. Den beste talen jeg til da hadde skrevet ble til den dårligste, nettopp fordi jeg ikke tok hensyn til de banale omstendighetene.

The crack in everything

I dag er vi så godt vant med eminente talere og perfekt retorikk at mye god tale har mistet sin effekt. Vi lengter etter noe ekte, noe ærlig. There is a crack in everything, sang Cohen. En virkelig strålende tale har alltid et innslag av noe uventet, spontant, uperfekt. Det kan være et annerledes anslag, en digresjon, noe selvopplevd, noe utleverende eller sårbart. Vi liker det uperfekte. Vi elsker andres feil. Jeg er ganske sikker på at dere liker denne teksten bedre med historien om mitt livs dårligste tale enn uten. Feil gir troverdighet. Det perfekte er løgn. Så gi for all del talen din rom for det sårbare, krevende, kompliserte og vanskelige, det dønn ærlige og uventede. Det spiller taleren god. Det er disse øyeblikkene vi husker. Det er disse historiene som gir taleren kraft og bygger ethos.

Hva er ditt beste taletips?

Tre begreper som kan gi bedre rådgivning

Enten vi liker det eller ikke, så tar vi med oss mye mer enn fakta inn i rådgivningsprosessen. Derfor trenger vi også mer enn gode researchmetoder i verktøykassen. Her er tre begreper som kan være nyttige.

Forforståelse

Forforståelse er brillene vi forstår verden gjennom. Disse brillene består av tidligere erfaringer, vår bakgrunn og kunnskap som tas for gitt. Forforståelsen vår disponerer oss blant annet til å tro at andre tenker, tolker og resonnerer på samme måte som oss. Konsekvensen er at vi kan ta for gitt hva andre mener om en sak, at vi tolker all respons som bekreftelser på vårt eget verdensbilde, og dermed ikke plukker opp viktige korrigeringer. Vi risikerer å overvurdere kraften i våre egne budskap eller undervurdere styrken i andres. For eksempel tok Clinton-kampanjen for gitt at Donald Trump ble oppfattet som en tufs, og fikk dessverre lide for denne feilslutningen.

Kan vi fri oss fra vår egen forforståelse? Nei. Men vi kan bli mer bevisst på hva vi tar med oss inn i rådgivningssituasjonen, og dermed nøytralisere effekten av det.

Smak

Fakta forstyrres forbausende ofte av noe så ubestemmelig som smak. Det handler ikke bare om hva som sies, men også om hvem som sier det og i hvilken grad vi identifiserer oss med vedkommende. Sylvi Listhaug har den siste uken reist en debatt om feministelitismen. Blant spørsmålene hun rimelig nok har fått er hvordan akkurat hun, som statsråd med høy inntekt, bosatt på vestkanten, kan definere seg ut av eliten. Det Sylvi Listhaug egentlig snakker om er estetikk. Hun representerer en estetikk som skiller seg fra hennes meningsmotstanderes, og hun opplever seg dømt på grunn av den.

Oppfatter du noe som harry eller folkelig, populistisk eller ekte, løgn og sannhet er også et utslag av smak. Om du ikke har et bevisst forhold til det, vil smaken din farge vurderingene og dermed rådgivningen.

Vi trenger mer en gode researchmetoder i verktøykassen. Ved å være bevisst på egen forforståelse, smak og empati kan du bli en bedre rådgiver for andre. Foto: illustrasjonsfoto.
Vi trenger mer en gode researchmetoder i verktøykassen. Ved å være bevisst på egen forforståelse, smak og empati kan du bli en bedre rådgiver for andre. Foto: illustrasjonsfoto.

Empati

Da står vi igjen med det siste begrepet: Empati. En høyt utviklet evne til empati er en rådgivers kanskje viktigste egenskap. Empati handler om å ta et skritt til siden, ut av dine egne erfaringer og smakspreferanser, og forsøke å sette deg inn i hodene og hjertene til dem du snakker til. Det høres lett ut. Veldig få gjør det. De proffeste kommunikatørene blant oss synder faktisk mest. Hvem snakker for eksempel våre politikere til? Jeg tror i for stor grad til kollegaer, meningsmotstandere og journalister, og avstanden mellom politikernes tale og velgernes opplevelse vokser.

Råd til rådgiveren

Så mitt råd til rådgiveren: Uansett om det er politikere, næringslivsledere, byråkrater eller markedssjefer du jobber for, så er det verdt å jobbe systematisk med empati. Bruk empati som et verktøy for å fri deg fra deg selv, og utvikle mer effektive budskap skapt for målgruppen. Start med å definere hvem som er dine viktigste med- og motspillere. Fortsett med å utvikle noen idealtyper. Bruk så rollespill for å teste budskapene dine. Forsøk å høre hva du sier med de andres ører. Jeg tror du vil bli overrasket hvor annerledes ett og samme budskap virker på “Mann, 60 år, bussjåfør, bosatt på Toten” og “Kvinne, 45 år, skrankeadvokat fra Oslo Vest”.

Sist men ikke minst: Prioritér målgruppene nådeløst. Det krever litt mot, men er det eneste middelet mot et tamt og tomt innhold som ingen vil høre på.

Krisen som aldri kom – Fem tips som styrker kriseberedskapen

Noen kriser kommer aldri. Ikke fordi hendelsen tilfeldigvis går under medienes radar eller feies under teppet. Noen kriser kommer aldri, rett og slett fordi de ikke oppstår. Den viktigste fasen i krisearbeidet – risikovurdering og forebygging – er paradoksalt nok den vi kommunikasjonsfolk kanskje bruker minst tid på.

De fleste virksomheter er utsatt for risiko: brann, sykdom, dødsfall og produktfeil. I tillegg kommer uryddige underleverandører, uoversiktlige verdikjeder, dårlig ledelse og juridiske gråsoner. Ansvaret for HMS, varekjede, leverandører og etiske retningslinjer sitter gjerne i andre avdelinger enn kommunikasjon. Likevel er oppfølging av nettopp disse områdene kritiske for vår fagavdeling. Selv jobber jeg med kommunikasjon i et konsern som ledes av en profilert eier og som består av tre kjeder, med nesten 190 hoteller i fem land. Jeg har ansvaret for en strategisk funksjon i en desentralisert organisasjon, der beslutningsansvaret skal sitte tettest mulig på driften. Men det gjør oss også sårbare. Kommunikasjonsforeningen har derfor utfordret meg til å formulere mine tips til kriseforebygging.

Christine Viland er ny blogger på PRprat. Hun gir deg sine beste tips for å styrke arbeidet med krisekommunikasjon. Foto: Tord Erik Andresen.
Christine Viland er ny blogger på PRprat. Hun gir deg sine beste tips for å styrke arbeidet med krisekommunikasjon. Foto: Tord Erik Andresen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-Formaliser din krisekompetanse

Mye av kompetansen til kommunikasjonsarbeidere  er såkalt  taus kunnskap. Den sitter i kroppene våre i form av erfaring. Selv om vi har mye å bidra med, er ikke det nødvendigvis åpenbart for en som aldri har jobbet med kommunikasjon. Formaliser derfor det du kan, inviter deg selv med på neste driftsmøte og vis hvordan du kan bidra.

– Vær på tilbudssiden

Ingen liker en tante Sofie som vifter pekefingeren over sine kollegaer. En god rådgiver er alltid på tilbudssiden. Krisekurs, krisemanualer, beredskapstrening, Q&As, 24/7 kriseberedskapstelefon, og åpen spørretime er bare noen tiltak som kan bidra til opplevelsen av god kriseservice.

– Lag et eget krisesesonghjul

Trolig finnes det tidsrom da virksomheten din er under et sterkere press enn ellers, eller områder som er mer utsatt. Bruk tiden i forkant av disse periodene til å minne om viktigheten av å teste egne rutiner samt dokumentere og utbedre eventuelle avvik umiddelbart.

– Lær av andres feil

Det er viktig og nødvendig å lære av egne feil. Men det er enda bedre å lære av andres feil. Blir konkurrenten tatt med buksa nede, kan det være din virksomhet uken etter. Ser du et kriseoppslag som er det minste relevant for din virksomhet, er det en gylden anledning til å sette ett eller flere egne områder under lupen. Sirkulerer gjerne oppslaget og oppfordre til en ekstra gjennomgang.

– Tro på deg selv!

Du er mest sannsynlig en av dem som kan aller mest om kriseberedskap i din virksomhet. Jo flere som har en grunnleggende forståelse av kriseberedskap, dess sterkere vil din virksomhet stå rustet. Ved å dele din kunnskap  vil du mest sannsynlig også erfare å bli en verdsatt rådgiver og sparringspartner.