Alle innlegg av Tekstdoktor Christine Calvert

«Inflanterende» ord i førjulstida

Mine søte studenter er en stadig kilde til språklig glede og overraskelse. Kjenner du for eksempel ordet «revasjere?»

For at de nye ordene ikke skal gå i glemmeboksen, har jeg skrevet ned en liste  som jeg skikker på når jeg ikke har annet å gjøre. Det er alltid en sjelsettende opplevelse.

inflanterende-ord

Det er lystbefengt å undervise, spesielt i språk. Studentene er takknemlige, og jeg er en skinnsyk kul lærer, vistnokk. Det er heldigvis sjelden at jeg får hjerneteppe når jeg står foran studentene, og mange sier at jeg er et skikkelig drivjern.

Jeg er forsovet enig med dem – det er alltid hyggelig å konstantere at språkundervisningen etter hvert funker. Vi har konkurranser om hvordan man staver priviligert/privilegert/privilligert/privligert/priveligert, og jeg fører statestikk for å ha kål på hvilken klasse som gjør det best.

KONTEKSTLØS PAUSE. Gammelt jungelord: Når det druser i badekaret, blir man ren.

Jeg blir heldigvis sjelden bedt på utrykningslag eller 20 års slag (det skulle tatt seg ut), og hvis det er uttrykk for regn, tar jeg mine forhåndsregler og holder meg hjemme. I vært fall i helgen.

De mannlige studentene lar flippskjeggene gro, og da får jeg også en pekepinne på det sykososiale miljøet i klassene.

Men, akk, tenk om jeg skulle bli gjensøkt av en sint student som vifter med fistneven? En som elger seg innpå meg og vil ha kjangs? Det skjer heldigvis aldri, godt voksen som jeg har blitt.

Til slutt vil jeg gjerne slå en bro over det hele med en stemmeskapende reklametekst for en bokhandel:

«Kan du tenke deg mørke, kalde netter med en skikkelig grøsser mellom bena?»

Ehm …

PS: Revasjere? Inflantere? Noen forslag?

Kan dine ansatte bli gode ambassadører i sosiale medier?

Det er ikke akkurat en bombe at de fleste av oss har liten tillit til reklame. Men hva hvis ansatte sprer bedriftens glade budskap i sosiale medier?

Jeg var nylig på Digitaldagen i Bergen og fikk gleden av å høre på Eirik Berge holde foredraget «Hva må til for å lykkes med å skape ambassadører av de ansatte?» Han listet opp fem hovedpunkter som ledere må være bevisst på.

1. De må ha grunn til å være stolt av bedriften de jobber i.

Min kommentar: Jeg tror at dette først og fremst gjelder for dem som har vært ansatt en stund. De fleste er ikke råstolte av bedriften fra dag 1 (og det kan faktisk virke mot sin hensikt hvis de sprer masse om jobben med én gang). Men når bedriften har bevist overfor den ansatte at hun/han har grunn til å være stolt, så er dette det beste grunnlaget for å skape en ambassadør – i alle kanaler.

Mitt råd: Ansatte ønsker å være stolt av bedriften de jobber i. Gi dem grunn til det. Da kan det hende at de deler noe i sosiale medier også.

2. Bedriften må skape godt innhold som er interessant, nyttig og/eller morsomt. Det som skal deles må gi verdi til mottaker og verdi til avsender.

Min kommentar: Hvem har lyst til å kjede sine venner eller følgere? Jo flinkere en bedrift er til å skape godt innhold, desto mer stas er det å dele.

Mitt råd: Skap innhold som er så kult at ansatte ønsker å dele – og at andre ønsker å dele videre. Les boka Contagious av Jonah Berger. Der får du seks konkrete tips til «why things catch on.»

3. De ansatte må skjønne hvorfor de deler og hvilken positiv effekt det kan ha.

Illustrasjonsfoto: Kommunikasjonsforeningen.
Illustrasjonsfoto: Kommunikasjonsforeninge

Min kommentar: Når de ansatte er involvert og vet hva bedriften vil og hvor den er på vei, er det lettere å bidra på alle mulige måter – også i sosiale medier. Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men akk …

Mitt råd: Hold de ansatte oppdatert i gode og dårlige dager. La dem bli medskapere til bedriftens historie.

4. De ansatte må vite hvordan de skal dele for å oppnå en effekt. Lag gjerne en policy, men unngå for mange forklaringer på hva de ansatte IKKE kan gjøre.

Min kommentar: Vi skal ha respekt for at alle ikke er komfortable med å dele i sosiale medier. De fleste tenker kanskje på 60-65-åringer med én gang? Husk at generasjon Z har masse erfaring med både snap og chat – men lite erfaring i offentlig deling på sosiale medier. Her kunne jeg vist mange eksempler, men så slem er jeg ikke. (Mange av dem kan ikke bruke e-post heller.)

Mitt råd: Opplæring er alltid bra. Men ikke hvis den oppfattes som sensur.

5. Gi de ansatte en belønning når de viser engasjement og, ikke minst, når de skaper godt innhold på egen hånd.

Min kommentar: Det er alltid hyggelig med en velbegrunnet klapp på skulderen.

Mitt råd: Gi ansatte som deler noe merkevarebyggende om bedriften, en tommel opp. Og la dem deretter være i fred.

Når blir det ego å dele?

En 18-åring jeg kjenner godt, sa det slik: «Dere voksne er mye mer ego i sosiale medier.» Er oppdateringer fra jobben noe andre har glede av? Hvordan virker ansatte hvis de deler mye fra arbeidsplassen sin? Begeistret? Servile? Pliktoppfyllende?

Alt dette henger sammen med hva de ellers deler. Den identiteten vi alle har bygd opp om oss selv på forhånd i sosiale medier, er avgjørende for om det blir bra å dele på vegne av jobben.

Det kommer an på

Vi stoler på vennene våre. Derfor er det bra for bedriften hvis ansatte deler. Men bare hvis de vil – og tar hensyn til hva leserne eller følgerne faktisk er interessert i.

Bedrifter som ansetter ekte relasjonsbyggere, er heldige. De som ikke «bygger relasjoner fordi det lønner seg», men som er oppriktig interessert i andre mennesker og har et ektefølt ønske om å gi verdi, er de som lykkes i sosiale medier. Og ellers i livet.

Bli en Bill Clinton, du også!

Det sies at de som har truffet ham, føler seg som det eneste mennesket i verden. Her er mine fem tips til hvordan du kan gi et godt førsteinntrykk.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert.

Da jeg begynte på mitt siste masterprogram på BI, Samspill og ledelse, fikk jeg endelig fordypet meg i noe jeg alltid har vært interessert i. Hva kan vi gjøre for å skape et godt førsteinntrykk, både for oss selv og bedriften vi jobber i? 110 forskningsartikler senere er det disse hovedpunktene jeg sitter igjen med.

1. Vær bevisst på hvert nye møte

Husk at hvert eneste møte med noen du ikke har truffet før, er en mulighet til å virkelig se ham eller henne. Det smitter over på din bedrifts omdømme også.

For et par måneder siden var jeg på oppdrag for NAV i Bodø. Jeg har faktisk aldri opplevd maken. De aller fleste ante ikke hvorfor jeg var der. Men uansett hvor jeg gikk (på toalettet, for å fylle på kaffe, hente jakke), smilte og hilste alle på meg. Som ekstern person følte jeg meg inkludert og likt. NAV Bodø er absolutt et sted jeg har lyst til å komme tilbake til.

I motsetning til dette var jeg hos en konsulentselskap i Oslo for en stund siden. Jeg skulle til og med holde kurs, så alle visste hvorfor jeg var der. Men ingen kom bort og sa hei, der jeg sto fremst i rommet. De gikk bare forbi. I pausen var de absolutt hyggelige, men jeg reflekterte over at jeg ble overrasket i begynnelsen og lurte på hvordan kurset kom til å bli.

Foto: Tekstdoktor.no
Tenker du over hvordan andre oppfatter deg? Her er Christine Calverts fem tips til å gi et godt førsteinntrykk. Foto: Peter Parker Mydske.

2. Tenk på kroppsspråket ditt

Første gang du møter noen bør du ha et åpent kroppsspråk. Dette vet du sikkert, og selv om det er «så behagelig å ha armene i kors», er det gjort mye forskning på dette området. Smil og ha blikkontakt. Når du viser at du er tilsnakkendes, vil også flere snakke med deg. Visste du forresten at forskning viser at kvinner smiler mer enn menn?

3. Oppfør deg pent mot dine medmennesker

Har du noen gang truffet en person for første gang, og så legger du merke til at hun ikke er hyggelig mot resepsjonisten? Eller har du sett fyren som går mutt om bord i bussen uten å hilse på bussjåføren – og deretter havnet på møte med ham?

Er du hyggelig mot folk rundt deg, vil vi andre få et bedre førsteinntrykk. Det er svært lite tiltalende å overse menneskene rundt oss som får hjulene til å gå rundt.

4. Tenk på om du skaper hindre for kommunikasjonen

«Kan jeg bruke shorts i et møte med ledere i mediebransjen?» spurte en usedvanlig kjekk ung redaktør (som sikkert har pene ben også) på Facebook. De fleste av oss svarte at det kommer an på hvem han skal møte og hva settingen er. Han endte med å gå i dongeri og T-skjorte og fikk bagett på møtet, så det gikk tydeligvis bra.

Forskning viser at vi liker dem som er lik oss selv. Men hvor like skal vi være?

Da jeg søkte jobb i Det Norske Veritas (nå DNVGL), tok jeg en råsjanse og kjørte motorsykkel til første intervju i skinndress og cowboystøvler. Jeg fikk høre senere at samtlige av de andre kvinnene som hadde søkt, hadde på seg stramme thaisilkedrakter og høye hæler (vi snakker 90-tallet, altså). Det å skille meg ut, men samtidig dele de samme faglige verdiene om kommunikasjon og relasjonsbygging, var det som skulle til for å lande drømmejobben.

5. Og så slipper vi ikke unna sosiale medier

Tenk på at sosiale medier er det første møtet for mange med deg og/eller bedriften din. Jeg ble ikke spesielt imponert over denne meddelelsen om Gulltaggen, Norges største konferanse om digital kreativitet. Mulig at jeg er lettsjokkert, men jeg får ikke lyst til å løpe til en lunsj hos en bedrift som tvitrer på denne måten:

gsgsg
Tenker du over hvordan du oppfattes i sosiale medier? Skjermdump fra Twitter.

Det betyr ikke at du ikke kan være kritisk, men at dine mindre positive twittermeldinger (og andre ytringer) må gi noe mer til omverdenen enn bare et gjesp.

Slik blir du en god (og populær) foredragsholder

De siste par årene har jeg vært så heldig å kunne være til hjelp for ferske foredragsholdere. Noen ganger fordi jeg skal snakke på samme scene, andre ganger fordi noen anbefaler at de tar en prat med meg. Jeg håper at disse tipsene kan være til hjelp for deg hvis du blir stressa, nervøs eller begge deler.

(Bare så det er sagt – jeg er alltid nervøs. Det gir nødvendig energi.)

Jeg ser nå for meg at du skal snakke på en større konferanse for første gang.

Før du går på scenen

  1. Hvis du blir bedt om å sende presentasjonen på forhånd, så hold fristen. Jeg vet at flere foredragsholdere etter hvert kommer på «blacklist», fordi de sender for sent, bytter presentasjon mange ganger, eller – aller verst – tar med seg ny presentasjon samme dag. Vi i publikum kan bli sure hvis vi må vente på nyoppsetting av mac/pc/presentasjon. Dette går ut over arrangementets omdømme også.
  2. Vær ute i god tid. Da får du kanskje testet presentasjonen og lyd. Dessuten er dette hyggelig gjort mot arrangørene, som blir stressa når foredragsholdere dukker opp i siste sekund. For mye kortisol er ikke bra for noen, aller minst en arrangør.
  3. Husk at du må ha på deg noe med baklomme. Vanligvis bruker du mygg (dingsen du har over øret med hudfarget minimikron på kinnet). Myggen har en klump som må plasseres i en lomme. Hvis du bruker mygg, så før ledningen inn ved nakken din og ned i klærne (og deretter i baklomma). Det er litt «newbie» å ha en myggledning dinglende rundt.
  4. Husk å ha twitteradressen din på hver slide. Hvis vi har lyst til å tvitre noe pent om deg og foredraget, er det kjedelig å rote rundt på Twitter for å finne ut hva du heter. (Ekstra tips – det er lurt å ha et fornuftig twitternavn.)
Arbeidsmiljødag Trondheim Spektrum
Christine Calvert som snakker på Arbeidsmiljødagen i Trondheim Spektrum.

Du er på scenen – tips om fremføring og innhold

  1. Husk at ingen vet hva du skal si. Jeg vet ikke hvor mange gode foredrag jeg har vært på, hvor foredragsholder etterpå sier: «Søren, jeg glemte det og det poenget, eller den gode historien jeg skulle tatt med.» Det gjør NADA! Vi aner ikke hva du har glemt.
  2. Alle, absolutt alle, ønsker at du skal gjøre det bra. Vi er sympatisk innstilt. Det gjør ingenting om du skjelver litt på hånda eller i knærne (PS: Kneskjelving synes aldri. Jeg lover!). Det som derimot ikke er så knall, er hvis du virker superkul og nonsjalant. Det er kun noen få som kan tillate seg dette, og det har med form og erfaring å gjøre.
  3. Stå støtt på gulvet. Hvis ikke du skal holde motivasjonsforedrag eller en annen type foredrag som krever masse «action», så holde deg på ett sted (hvis dette er riktig for deg). Ha ALDRI bena i kryss. (Her synder flere kvinner enn menn).
  4. Ha noe i hendene hvis du ikke vet hvor du skal gjøre av dem. Det kan være en klikker eller en tusj. Det aller beste er å ha hendene frie og bruke armene til å understreke poenger, men man kan ofte føle seg litt klønete på scenen. Ha ALDRI hendene i lommene eller armene i kryss.
  5. Ikke snakk for fort. Det er bedre å avslutte for tidlig enn for sent, så ta tiden på presentasjonen din og gi deg selv nok plass til å snakke rolig, men med energi.
  6. Snakk ALDRI om hva som ikke funker på presentasjonen din. Hvis en film ikke virker, gå videre. Hvis du har en skrivefeil (gulp) eller annen feil, er det unødvendig å fremheve det. Som regel ser vi det ikke uansett.
  7. Ikke selg produktet ditt, hvis ikke det er meningen. Det er en skikkelig «turn-off» å betale masse for å gå på konferanse og høre ett eller flere foredrag som egentlig bare er markedsføring. Foredraget ditt skal snakke for seg selv, uten påtrengende påminnelser om produkt, firma, tjeneste. (Her synder flere menn enn kvinner.)
  8. Ta imot applausen. Smil (selv om du er usikker på hvordan dette gikk). Vi vil gjerne klappe for deg! Kos deg med vel overstått foredrag, og husk å takke alle som kommenterer etterpå. Det er nedtur å høre på en som snakker ned seg selv etter et foredrag, og det ødelegger det etterlatte inntrykket.
  9. Delta på hele konferansen (hvis du kan). Som foredragsholder har du en utmerket mulighet til å bli kjent med hyggelige mennesker som er interessert i deg og ditt.

Den eneste måten vi lærer, er å prøve seg, feile litt, videreutvikle oss, ta sjanser og se på andre som er flinke. Hvis foredraget ditt går litt eller helt på trynet, er det glemt i morgen.

Med ett unntak, som jeg kommer til nå, og som ikke fortjener tall foran seg en gang: Ikke drit ut publikummet ditt! Det er svært lite sjarmerende når foredragsholder flere ganger sier: «Æ’kke dere på sosiale medier, ‘a!?», eller «Ikke alle på én gang, ‘a!» Dette er til og med dårlig oppførsel på vorspiel.

Du trenger ikke å være stormende morsom eller briljant. Vi som publikum vil bare at du skal være godt forberedt og ha respekt for oss og vår tid.

Helt til slutt:

Si alltid noe hyggelig til arrangøren etterpå hvis du har anledning (og hvis de er i lyttemodus, det merker du fort). De er mennesker, de også. Mye er på spill på store konferanser. Tidtaking, konferansier, foredragsholdere med forsinkede fly, tenk om strømmen går (det har skjedd), 100 meter damedokø de ikke tenkte på  – og hvor ble det av den glutenfrie maten?

Lykke til! Det er skummelt og veldig tilfredsstillende å holde foredrag, og du vokser på det. Si JA neste gang du blir spurt!

Klem fra en tekstdoktor nær deg 🙂

Stemmens prakt gir makt?

I likhet med andre nonverbale signaler kan en stemme fungere som et filter som understøtter eller kommer i veien i situasjoner der vi ønsker å overtale, overbevise og påvirke.

Skrevet av Tekstdoktor Christine Calvert

I 2014-15 tok jeg masterprogrammet «Påvirkning og makt i lederrollen» på BI. Jeg har alltid vært fascinert av stemmen som verktøy, både som foredragsholder og bluesvokalist.

Tekstdoktor'n synger med den stemmen hun har. Foto: Svein Hiis, Aftenposten
Tekstdoktor’n synger med den stemmen hun har. Foto: Svein Hiis, Aftenposten

Derfor var jeg også fornøyd da jeg fikk tommel opp fra professor Linda Lai for å skrive prosjektoppgave om stemmer og makt.

Det er mye internasjonal forskning om stemmer, og jeg hadde lyst til å se spesielt på stemmene til mektige kvinner i Norge. Min hypotese var at disse kvinnene har lavere grunnfrekvens enn en gjennomsnittlig kvinnestemme (200-210 Hz) – altså at de i snitt har dypere stemmer.

Forskningen min startet med et intervju av en ung herre som skal få være anonym.

Mann (18): Ikke misforstå, ikke for å være sexistisk eller noe sånt, men hvis en mann og en kvinne sier akkurat det samme, så høres ofte mannen ut som om han har mer kontroll, er mer dominant, liksom.

Jeg spilte deretter tre stemmer: En livsstilscoach med meget lys stemme, Erna Solberg (mørkere stemme) og Hadia Tajik (lys stemme).

Jeg: Hva synes du om stemmene?
Mannen: De lyse stemmene blir mer irriterende å høre på. Og så har jeg problemer med dialekter, da.
Jeg: Hva synes du om dama med den mørkeste stemmen?
Mannen: Jeg synes at hun var mer verdt å høre på. Som om hun vet hun snakker om. De andre høres ikke ut som om de har peiling på noe.
Jeg: Vet du hvem dama med den mørkeste stemmen er?
Mannen: Nei.
Jeg: Erna Solberg.
Mannen: Å, ja, hahaha!

Utgangspunktet mitt for oppgaven var Hegnars liste over de mektigste kvinnene i 2014. Jeg fant 25 taler på YouTube som jeg valgte å analysere. For å få til dette fikk jeg hjelp av Audun Skau Hansen ved UiO, som skrev en kodesnutt til meg slik at jeg kunne få en visuell fremstilling av stemmene. Slik ser for eksempel grunnfrekvensen til Erna Solberg ut (229 Hz):

Lydbilde av Erna Solbergs grunnfrekvens

For å gjøre en lang prosjektoppgave kort, så viste det seg at norske kvinner med makt ikke har dypere gjennomsnittlig grunnfrekvens enn gjennomsnittet. Jeg må nevne at fiskeriminister Elisabeth Aspaker, i en begeistret tale, trakk kraftig opp med hele 259 Hz:

Lydbilde av grunnfrekvensen til Ine Marie Eriksen Søreide

Men jeg gikk også grundigere til verks. Da jeg valgte som en tilleggsanalyse å se på seks av stemmene i en intervjusituasjon, viste det seg at stemmene til fem av de seks kvinnene var mye dypere enn når de talte. Her kan vi for eksempel se på Ine Marie Eriksen Søreide, hvor øverste skjermbilde er fra en tale (221 Hz) og nederste fra intervju (171 Hz):

christine4

Bare hør på henne når hun snakker i radio i disse ufredelige tider. Det er ganske fascinerende.

Det var kun Kristin Skogen Lund som snakket betydelig lysere i intervjusituasjonen. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at hun var den eneste som ble intervjuet av en kvinne. Kanskje kvinner med mye makt er gode til å speile andre, også med stemmen?

Eksperiment på 3 x 4 sekunder
For å få en ekstra dimensjon inn i oppgaven gjennomførte jeg et eksperiment med i underkant av 100 studenter på en høyskole. Formålet var å avdekke hvilke stemmer studenter syntes gjenspeilte mest makt. Jeg spilte av tre korte lydklipp som studentene skulle ta stilling til og spurte dem: «Hvilken av disse tre stemmene tror du har mest makt?»

Kvinnestemmene var:
Stemme A (Ine Marie Eriksen Søreide), grunnfrekvens 171 Hz
Stemme B (Monica Mæland), grunnfrekvens 209 Hz
Stemme C (Julie Brodtkorb), grunnfrekvens 264 Hz

Resultatene viste følgende:
I den største studentkategorien, kvinner og menn mellom 19 og 25 år, mente 70 prosent av mennene og 52 prosent av kvinnene at stemme A, forsvarsministeren vår, har mest makt. Til sammenlikning mente 62,5 prosent av kvinner over 30 at stemme A har mest makt.  Det kan se ut som om menn generelt forbinder dype kvinnestemmer med mer makt og at dette også gjelder for kvinner over 30.

Mine resultater er i overensstemmelse med internasjonal forskning, som viser at både menn og kvinner foretrekker kvinner med dypere stemme i lederstillinger og at kvinner blir vurdert på stemmen mer enn menn. (Som en interessant sidekommentar kan jeg legge til at internasjonal forskning viser at kvinner med lysere stemmer regnes som mer seksuelt attraktive.)

Forskning kan altså tyde på at stemmetrening og å være bevisst på stemmebruk vil være hensiktsmessig for en kvinne dersom hun ønsker å få makt og påvirkningskraft (selv om det kanskje ikke vil hjelpe hos Telenor). En ting er i alle fall sikkert: Stemmene til kvinner med makt blir ofte lagt merke til – og bemerket:

christine 5 christine6

Slik tar du bedre beslutninger

Hvor mange beslutninger tar du i løpet av en dag? Og hvor mange av dem er viktige?

Skrevet av Christine Calvert, Tekstdoktor

I 2014 tok jeg en skikkelig, skikkelig dårlig beslutning. Jeg var overhodet ikke klar over at beslutningen var dårlig den gang, eller skulle få følger for andre i 2015. Men nå i ettertid lurer jeg på dette:

Hva i huleste var det jeg tenkte på?

Jeg hadde instrukser å forholde meg til, styringsdokumenter, lang erfaring, følte meg kompetent og, ikke minst, at dette var noe jeg kunne beslutte. Og så tok jeg helt feil.

I ettertid har jeg tenkt mye på hva jeg kunne gjort annerledes. En av mine tidligere kolleger sa det slik: ”Det var som om du fikk en midlertidig blodpropp i hjernen.” (Noe jeg er veldig glad for. Han kunne jo bare sagt at jeg var en dust.)

Som kommunikatør vil vi ofte ikke bare representere oss selv, men en bedrift (eller et parti, for eksempel). Valgene vi tar, kan få følger langt utover oss selv, avdelingen eller organisasjonen. Derfor er kunnskap om og kontroll over våre beslutningsstrategier ekstremt viktig.

Foto: Tekstdoktor.no
I 2014 tok Christine Calvert en skikkelig, skikkelig dårlig beslutning. I dette blogginnlegget forteller hun om hvordan du unngår de dårlige valgene. Foto: Tekstdoktor.no.

Hva skulle jeg ønske at jeg hadde visst i 2014?

De fleste av oss liker å tro at vi er rasjonelle, i hvert fall på jobb. De færreste av oss er det. Forskning tyder på at mer enn halvparten av de viktigste beslutningene våre slår feil. I boken «En god beslutning. 7 grep for å velge rett” gir organisasjonspsykolog Nils Tore Meland konkrete råd for hva vi kan gjøre for å unngå dårlige beslutninger. Noen hovedpunker fra boken:

Finn problemet

Mange av oss kan oppleve at vi løser noe, men ikke det egentlige problemet. Og løser du feil problem, spiller det ingen rolle hvor dyktig du er. Du ender med en løsning som ikke virker – eller ingen løsning i det hele tatt. Effektive spørsmål:

1. Løser jeg rett problem?

2. Hva er det jeg ikke får med meg i denne situasjonen?

Utvid mulighetene dine

For å overleve, forenkler vi verden rundt oss. Derfor kan vi komme til å tro at det vi ser, er alt som finnes («lommelykteffekten»). Effektive spørsmål:

1. Finnes det bedre alternativer?

2. Hvis du ikke får lov å velge noen av de alternativene du har skissert – hva kan du ellers gjøre?

Smi mens jernet er lunkent

Når vi står i sammensatte og krevende valgsituasjoner, er det lurt å koble inn logikk og overveielse. Vi må regulere følelsene og få temperaturen ned. Effektive spørsmål når du er usikker på hva du skal velge:

1. Hva ville etterfølgeren min ha gjort?

2. Hvilket råd ville jeg gitt min beste venn i samme situasjon?

Forbered deg på det uventede

Overdreven optimisme og skråsikkerhet gir dårligere beslutninger. Effektive spørsmål før du setter valget ditt ut i livet:

1. Hva er det verste som kan skje hvis jeg tar denne beslutningen?

2. Hva er det beste som kan skje?

For min del «er jeg helt sikker på» at det var skråsikkerhet som slo inn. Ikke løste jeg et problem heller.

Hva med deg?

Anbefalte bøker:

  • En god beslutning. 7 grep for å velge rett. Nils Tore Meland, 2015
  • Dømmekraft. Linda Lai, 1999
  • Se gorillaen! Etikk for arbeidslivet. Øyvind Kvalnes, 2006

Redigering – å skape en smakfull tekst

Får du ofte lange tekster tilsendt før publisering? Eller blir dine egne tekster for omfattende? Her er en oppskrift som i hvert fall har hjulpet meg til å redigere for best resultat.

Calvert
Illustrasjon: Christine Calvert.

Dette trenger du for å komponere en godt balansert tekst:

1. En teskje gjennomlesning

Det høres kanskje ut som en selvfølge at du skal lese gjennom teksten først? Ja, takk, si det til en som skal redigere en årsrapport i full fart. Det kan virke enkelt å rase gjennom og rette opp der og da. Men da mister du helheten. Først ved å lese hele teksten, hvor smertefullt det enn er, vil du få en følelse av hva teksten handler om, hva som er viktig og hva som er mindre viktig.

Skal du redigere din egen tekst, er det lurt å ta en pause fra ordene dine. Dere kan bli lei av hverandre. Om ikke annet, gå ut, ta deg en kaffe og tenk på noe annet og morsommere før du redigerer. For eksempel Høstseminaret.

2. Fjern unødvendig skinn og ben

Dette er noe av det beste jeg vet. Stryk i vei. Spør deg selv hva hvert ord og hver setning bidrar til i verden. Hvorfor skrive et storkjøkken hvis leseren bare trenger en bitteliten hybelkomfyr?

3. Tilsett en pose struktur

Hvis du er så heldig at du kan stryke mye, vil teksten din trenge jevning. Det er nå du skal lese gjennom én gang til, røre sammen og avstemme smaken. Noen ganger vil du oppleve at noe du trodde var viktig og måtte være øverst, bør få en mer beskjeden plass lenger ned i teksten. Beskjedenhet er også en dyd.

4. Finsmak deg frem

Det er her din indre feinschmecker kommer inn, som en språkets Eyvind Hellstrøm. Slå opp i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka hvis du er i tvil. De er våre beste venner, sammen med Språkrådet og Korrekturavdelingen, som du finner både på .no og Twitter.

5. Lag en delikat presentasjon

Kle teksten opp i kokkeforkle eller hovmesterdress, alt etter hvilket format som passer. Du tar selvsagt hensyn til kanel kanal og målgruppe.

6. Slurp

Har du lest teksten din høyt? Det er ikke så mange som gidder å gjøre dette, men jeg lover deg at du vil nyte teksten din (eller ikke) på en ny måte hvis du også tar det auditive til hjelp. For å sitere en engelsk tekstforfatter jeg jobbet sammen med: «If you have to reread it, rewrite it!»

7. Til slutt – la andre prøvesmake

Vi tester alt mulig annet. Hvorfor ikke tekstene våre? Hvis du har en viktig tekst, kanskje en som skal gjennomgå noe så gammeldags som en trykkeprosess, la en kritisk kollega/venn/partner/kokk (Eyvind) lese.

Lykke til! Jeg håper at teksten din får mange gjester. 🙂

Kollegasamtaler på én-to -tre?

– Hei, har du et par minutter? Du kjenner en synkende følelse i magen. Et par minutter blir fort til ganske mange flere. Og du har egentlig deadline på rapporten i morgen. Og du skal hente i barnehagen. Og du ønsker samtidig å være en god kollega eller leder. Hva gjør du?

Christine-CalvertSom faglig studieleder på Norges Kreative Høyskole gjennom ti år, har jeg hatt utallige samtaler med studenter som trenger personlig veiledning. Jeg har selvfølgelig også hatt mange fine samtaler med kolleger, hvor jeg har sittet på begge sider av bordet.

Tidstyv i landskapet?

Men hvordan skal du få alt til å gå rundt? Hvor lenge skal du lytte til en student eller kollega som «looper» (som det heter på coachingspråket)? Altså snakker om samme tema om og om igjen og ikke kommer videre i sin egen indre samtale? Her er et helt konkret tips – en av favorittmodellene mine fra coachingverdenen.

Modellen heter GROW. GROW handler om vekst, selvfølgelig, men også om å oppnå effektive samtaler på relativt kort tid. Jeg har brukt verktøyet så ofte at jeg ikke lenger tenker over at den er en modell en gang. Jeg bare vet, ubevisst, at den funker.

Modellen

G står for GOAL. Du kan for eksempel starte med å si: «Jeg kan gjerne ta en kort prat. Hva er målet ditt med samtalen?» (Eller: «Hva ønsker du å få ut av samtalen», hvis du ikke liker å bruke ordet «mål».) Dette tvinger din samtalepartner til å verbalisere hva han/hun tenker. Bare dét er ganske lurt!

R for REALITY. Hvordan ser din situasjon ut i dag? Hva er du fornøyd med? Hva funker? Hva funker ikke? Hva er greia?

O for OPPORTUNITY. Okei, du er misfornøyd med lønnen, strøk på eksamen, vil videreutvikle deg, vurderer å søke ny jobb eller starte for deg selv. Hva er dine muligheter? Ditt handlingsrom? Hva kan du faktisk påvirke? Hva kan du gjøre noe med?

W for WRAP-UP. Så hva tenker du at du skal gjøre nå? Hva er du best tjent med? Hva kan du ta tak i nå? Hva skal du vurdere i et lengre perspektiv?

I denne modellen stiller du åpne spørsmål – altså ikke spørsmål som besvares med ja/nei, men hvor din kollega må utdype. Tro det eller ei, jo mer du bruker modellen, desto bedre vil du også oppleve at den funker for deg også.

Slik bygger du relasjoner i sosiale medier

Enten du er voksen jobbsøker eller akkurat ferdig med studiene, er det lurt å bygge relasjoner før du må. Det er lettere nå enn noensinne hvis du gjør det på riktig måte.

De fleste av oss bytter jobb noen ganger i løpet av livet. Mange skal kapre den første jobben etter fullførte studier. Eller kanskje du jobber for deg selv og vil ha flere oppdrag?

Hvorfor skal en bedrift velge akkurat deg?

Mange jobber blir aldri annonsert. Derfor er det lurt å posisjonere deg og dine interesser tidlig. Grunnlaget er en pakke som består av Facebook (til venner), LinkedIn (til business) og Twitter (til debatt). Disse tre mener jeg er et «must».

Å blogge er også en smart måte å fortelle verden hva du er opptatt av. Les om @selgerens historie, som har inspirert mange til å bygge omdømme i sosiale medier.

Her skriver Karl Philip Lund om hvorfor alle studenter bør blogge. Gjelder for alle som vil vise ekspertisen sin, ikke bare studenter.

Gi, og du skal få

På Twitter skal du selvfølgelig tvitre selv, men for å bli lagt merke til og bygge relasjoner kan du begynne med å retweete andre.

Slik gikk det da jeg retweetet en jeg aldri har snakket med, Mads Saurstrø fra NTNU:

prpratCC1

Seks dager senere fikk jeg en e-post:

prpratCC2

Nå gleder jeg meg til å treffe folka på NTNU.

# @

Hashtag/emneknagg/# bruker du for å tagge et emne som flere kan være interessert i på Twitter (og Instagram), som #kommunikasjonsforeningen.

Når du setter @ foran et brukernavn (dette må du finne først ved å søke), får den som eier navnet en «notification» om at du har skrevet noe om eller til vedkommende. Plutselig snakker du med sjefen for drømmejobben din!

Si, og du skal få

To avgangsstudenter på Journalistikk spurte om de kunne få følge undervisningen hos meg på Digital markedskommunikasjon. De ville lukte på jobbmuligheter.

Noen uker senere ble jeg invitert til møte hos Bring. Selv hadde jeg ikke mulighet til å ta store oppdrag utenom studielederjobben – men så kom jeg på Hanna Blisten og Maren Grini. Min facebookoppdatering viser hvordan det gikk:

prpratCC3

For både Hanna og Maren, meg, Bring OG Norges Kreative Høyskole var det bra å dele dette på Facebook. God omdømmebygging for alle. Fortell dine historier, du også.

Dine digitale valg «følger» deg

Vi var flere kvinner og menn som sendte protest til Facebook om denne siden:

prpratCC4

 

 

 

 

 

Selvfølgelig vet jeg hvem som har likt siden. Alle kan ta en skjermdump. Gjett hvem jeg aldri kommer til å ansette?

Husk å legge ut hva du er god til på LinkedIn!

Det er verdt jobben å skrape sammen en CV og skrive hva du er interessert i og god til på LinkedIn. Husk å velge dine «skills». Hvis du legger meg til og jeg vet at du er bra dame/bra mann, gir jeg deg gjerne en anbefaling ved å klikke.

Er du student og har lyst til å lære mer om personlig merkevarebygging i sosiale medier? Da anbefaler jeg denne studentkvelden 11. november

(Pssst, jeg skal dit. Evig student.)

Skrivetips fra tekstdoktoren

Drømmen for mange av oss er å skrive tekster som berører, begeistrer og, ikke minst, blir forstått. Her er noen tips for å komme i gang – og skrive bedre.

_DSC8400

Tvangsskrive

Et åpent og tomt Word-dokument håner meg med sin spottende hvithet. Her er det kun én ting å gjøre – tvangsskrive. Det er skikkelig ubehagelig, og er du som meg, kan du begynne å lure på hvorfor du valgte en jobb som innebærer produksjon av tekst. Hvorom allting er, jeg lover at det funker. Tving deg til å klatte ned noen avsnitt. Ta deg en pause eller en god natts søvn. Det er mye mer takknemlig å begynne på skrivejobben neste gang du åpner dokumentet og det finnes flere deilige ord der. Du kan til og med starte med å skrive «Velkommen til våre splitter nye nettsider» eller «Vi setter kvalitet og kunden i sentrum». Så sletter du det senere, ikke sant?

Sikt høyt

Det er bedre å «ta det helt ut» når du skriver og heller fikse på teksten etterpå. La oss si at du har en indre skala fra én til ti og skal skrive en tekst. Skriver du til en tier, vil en kunde eller sjef ofte godta en syver. Skriver du til en femmer, ender du ofte opp på en firer. Kjedelig for deg og kjedelig for leseren din. Når jeg har holdt skrivekurs og tar en oppsummeringsrunde med deltakerne etterpå, er det ofte dette rådet de setter aller mest pris på.

Ta leseren på alvor

Dette er kanskje den viktigste hemmeligheten bak en god tekst. Snakk til leseren på en ærlig og oppriktig måte. Forstå hva leseren er bekymret for, trenger eller er opptatt av. Når du bryr deg om leseren, vil det skinne gjennom i teksten. Du blir troverdig.
Her er ett av mine skrekkeksempler, som bokstavelig talt kan omhandle liv og død. Fra et stort sykehus på Østlandet om «ventetider»:

Forklaring ventetider
Forventet ventetid uttrykker behandlingsstedenes skjønnsmessige vurdering av hvor lang tid de lavest prioriterte pasientene maksimalt kommer til å vente på utredning, behandling eller innleggelse. Ventetiden oppgis i antall uker. At pasienter er høyt eller lavt prioritert betyr at sykehuset har vurdert hvor raskt pasienten trenger undersøkelse eller behandling. Pasientene som er alvorlig syke stiller først i køen.

Dette er en tekst som virkelig provoserer meg. Hvor er medmenneskeligheten og omsorgen? Hva ville du synes om å være en av de «lavest prioriterte pasientene»? Eller hvis faren din var det? Her er mitt forslag:

Hvorfor er det ventetider?
Pasienter som er alvorlig syke stiller først i køen. Derfor kan det hende at du må vente på utredning, behandling eller innleggelse.  I så fall får du beskjed fra oss om hvor mange uker du må vente.

Vær ærlig

Når Fabian Stang skriver «Kjære alle sammen. Jeg har dummet meg ut.», så tror vi på det. Les om Fabian Stangs skattebrøler her, hvis du gikk glipp av den.

Skriv enkelt (særlig hvis du jobber i det offentlige, vær så snill)

Første gang jeg søkte om å bli norsk statsborger, etter 30 år i Norge, fikk jeg avslag. Jeg hadde ikke forstått skjemaene jeg skulle fylle ut …

Hurra for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som vant Klarspråkprisen i 2014 (men litt av et navn, og vi får heller ikke aha-følelsen når det blir forkortet til BLD!). Tendensen i avisene er visstnok at den såkalte «liksen» (lesbarhetsindeksen) synker – språket blir altså enklere. Du kan teste lesbarheten på teksten din her.

Tenk på rytmen

Varier setningslengden. «Rolige» tekster kan ha litt lengre setninger med flere komma. Teksten flyter dovent av gårde og gir en følelse av fred og fuglekvitter… eller irritasjon hvis du ikke liker slike lange setninger. «Kjappe» tekster har (overraskende nok) korte ord og setninger med litt fres i. Et eksempel: Vi ser på hvordan vi leser på nett. Dagens lesere krever et effektivt nettspråk. Hva er knepene for å få dem på kroken? Hva kan vi lære av forskningen? Lær å lage titler som fungerer på nett.

Et lite tips til slutt

Hvis du trenger inspirasjon, kan jeg minne om at Kommunikasjonsforeningen holder et kurs som heter «Skriv som en gud 2.0». Snakk om kul tittel! Jeg har ikke vært på kurset selv, men jeg lurer på om det kan være på tide med litt skrivepåfyll for min del også?

(Om denne artikkelen: Textens läsbarhetsindex är 30, vilket innebär att den klassificeras som lättläst, skönlitteratur, populärtidningar.)