Språkrøkteren: Er han den rette?

Jeg tror jeg har funnet drømme mannen. Men det er bare en hake ved han.

(Les svaret fra språkrøkteren lenger ned i saken.)

Mitt navn er Frøydis, og jeg har nettopp troffet drømme mannen i mitt liv. Han snakker allerede om at vi skal gifte oss, og på mange måter er det nettopp dette jeg har ventet på.

Jeg har bare en hake ved det hele som gir meg frosne føtter.

Vi har det fint på alle måter, og har det aldeles nydelig i forhold til sengen. Det er ikke der skoen presser. Problemet jeg vil adressere er min samboers voksende fokus på mitt sprog. Hans kritikk har utartet seg til å bli nærmest en besittelse. Han påstår jeg lider fra sproglige sykdommer som den fryktede forholdismen. Han mener også at jeg er befengt med innholdsløse klisjeer. Ja, her om dagen annonserte han drøyt og tydelig at jeg attpåtil omgår meg med falske venner. Kjære røktokter, kan du gi noen råd? Vi er begge enige på å finne en løsning somm kan gjøre en forskjell. Men hva konkret kan vi gjøre i forhold til å få forholdet i rett kjølvann igjen?

Frustrert 29.

Språkrøkteren svarer:

Du setter fingeren på et alvorlig samlivsproblem. Din eventuelt vordende mann er ikke den eneste som plages av språklige unoter og grammatiske feil. Faktisk viser eksperimenter at hjernen reagerer kraftig når vi leser noe som er grammatisk ukorrekt. Med andre ord kan språkfeil påvirke oss negativt uten at vi selv er klar over det.

Din utkårede hevder at du er smittet av språklige sykdommer, som den utbredte forholdismen. Selv om Aftenposten har kunnet påvise en viss tilbakegang, er forholdismen ennå en av våre vanligste språklige sykdommer. Den rammer i særlig grad politikere og samfunnstopper og kan føre til misforståelser. En god regel er å bare bruke uttrykket når det betyr «sammenlignet med».

Bredt, voksende eller langvarig fokus bør du også kvitte deg med. Grunnen er todelt: Et fokus er bitte lite, det punktet der lyset samles i et kameraobjektiv, og kan altså ikke vokse. I tillegg er det en tom klisje, som særlig byråkrater og det offentlige har lagt sin elsk på.

Jobber du kanskje selv i politikken eller i det offentlige byråkrati? Tenk i så fall på at den kanskje viktigste grunnen til at politikere elsker dette uttrykket er at det ikke forplikter. Alle kan si at de har fokus på ditt og datt, men hva det innebærer rent konkret er det langt vanskeligere å svare på.

Dette er hensyn du bør ta med deg inn i forholdet ditt. For deg, så vel som for næringsliv, politikere og byråkrater, gjelder det at du kan bruke språket til å skape tillit og troverdighet. Brukt riktig og bevisst, er språket et effektivt verktøy for å bygge gode relasjoner, som mellom arbeidsgiver og ansatte, en bedrift og dens (potensielle) kunder og mellom deg og din samboer. Hvis du stadig omgir deg med dårlig språk og direkte feil, kan det ikke bare føre til usikkerhet og misforståelser. Det undergraver også tilliten du trenger fra din kjære.

Skal du redde forholdet, vil jeg derfor anbefale at du går i språkterapi. Dere har mye felles å bygge på, men i det lange løp må du jobbe bevisst med språket for å få vinne din kjæres gunst. I tillegg til terapi råder jeg deg til å følge flittig med i språkdebatter og lese gode skribenter som du kan la deg inspirere av. Så må du heller ikke miste motet når han retter på deg. Det er utvilsomt positivt ment, prøv heller å se om det er noe du kan lære av ham.

Følger du disse råd, har jeg tro på at dere kan få et godt fungerende samliv basert på gjensidig tillit. Hvis ikke, er jeg redd forholdet deres går en sikker død i møte.

Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *