Anglisismer? Nei, det er ute av spørsmål!

Kan du skrive et blogginnlegg om hvordan engelsk påvirker norsk? spurte PRprat. Anse det for gjort! svarte jeg.

Advarsel: Innlegget er pepret med anglisismer. De språk-sarte bør finne frem hjertemedisinen.

Lurer du på hvordan engelsk påvirker språket vårt og hva anglisismer er? Da er det jammen på tide å lære deg en leksjon.

En anglisisme er et ord eller uttrykk som har sitt opphav i engelsk.

Det brukes særlig om ord som er oversatt, men ikke er i samsvar med vanlige regler for grammatikk eller orddannelse.*

Mange unge blir affektert av engelske ord og uttrykk. For eksempel ordet «originalt», som stadig vinner kampen over «opprinnelig».

Advarsel: Innlegget er pepret med anglisismer. Finner du alle?

Vi voksne kan få miksede følelser og må kanskje realisere at vi taper kampen. Men det finnes også en del prisløse anglisismer. For eksempel denne lille passiaren jeg hadde med en ung mann som jeg bor sammen med. Han måtte overnatte på et billig hotell natten før en usentral eksamen.

Etter å ha vippset over det hotellet kostet, skrev jeg sms:

Der var hotellet dekket.

Han svarte:

Å, det var uforventet! (Han la til og med på et smilefjes.) Ikke så rart, egentlig, når man tenker på at «uforventet» likner på «unexpected».

Er det greit at språket vårt blir så sterkt påvirket av engelsk? Mange vil mene at anglisismer ødelegger norsken. Samtidig er språk alltid i endring, og man kan argumentere for at dette er en helt naturlig utvikling.

Det er jo egentlig ganske simpelt. Høyst sannsynlig vil vårt eget språk kontinuere å bli påvirket av andre språk, og da særlig engelsk.

Nå har jeg nådd brekningspunktet og takker hermed for meg.

PS: Er det like mange anglisismer i nynorsk, tro?

*Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Anglisisme

11 kommentarer om “Anglisismer? Nei, det er ute av spørsmål!

  1. Det verste eksempelet er nok allikevel «Jeg tenker at..», som dessverre har overtatt for «tror, synes og mener».

    1. Jeg er enig med deg. Og så tar jeg meg likevel i å si at «jeg tenker» (selv om jeg prøver å skjerpe meg). Det er akkurat som om vi tror at vi virker mer nøkterne og logiske når vi henviser til vår opphøyde «tenkning». Jeg synes dog at «i forhold til»-syken er verre, da.

  2. Takk for gode døme.
    Om det er like mange anglisismar i nynorsk, veit eg ikkje. Det kjem vel an på språkbrukaren. Det er ikkje noko ibuande meir eller mindre av slikt i dei to målformene, berre ulik praksis for språkbruk og -røkt. Ein kan sjølvsagt diskutera om det er naturleg utvikling, slik språk til alle tider har utvikla seg. Samstundes kan det vera uttrykk for litt dårleg språkkjense. Og språk er «kulturleg» (ok, eg vedgår at eg har vore litt ordmor her), like mykje som naturleg.

    Ei anna side ved språkrøkt er det nokre fagfolk får seg til å seia om språk og engelsk/norsk. I samband med at sjefen for Etterretningstenesta, generalløytnant Morten Haga Lunde, fekk utnemninga Årets nynorskbrukar, skreiv eg denne kommentaren:

    «Bra med meir nynorsk på område som dette.
    Sjølv freistar eg å bidra til det og til utvikling av norsk ordstoff innan samfunnstryggleik og beredskap. Det er litt for mange førelesarar som seier tøv av typen «dette har vi ikkje gode ord for på norsk» eller «dette kan ein ikkje seia like godt på norsk». Sjølv nokså vanlege ord, ikkje berre spesielle fagord, vert omtala slik av somme. Vel, det er rart at dei som ikkje er språkfagfolk, vågar seg på slike ukvalifiserte påstandar. Dei hadde aldri godteke tilsvarande på sitt eige samfunnsfaglege/militære felt. Mange skriv sjølvsagt avhandlingane og artiklane sine på engelsk, og det er heilt fint og ofte naudsynt. Likevel synest eg det er ein akademisk latskap i mangelen på utvikling av den norske ordskatten på ein del fagfelt. Dei burde sjå det som ein fordel å bidra til at vi kan skriva gode, flytande tekstar på norsk. Det gjer det meir leseleg både for andre fagfolk. media og for ålmenta.»

    Dette gjeld fleire område og for begge målformene.

    1. Takk for kommentar. Mitt inntrykk er faktisk at nynorskbrukere er mer bevisst på språket enn vi som bruker bokmål. Nynorsk er vakkert! Og jeg er helt enig med deg at norsk er et rikt språk.

  3. I min oppvekst i Trøndelag, het det: Huset er til salgs. ( på 50 tallet) Nå ser jeg at det averteres i avisene med at Huset er for salg! (For sale på Engelsk). Hva er riktig?

    1. Mange skriver «kommer for salg», og det funker fordi en eiendomsmegler snakker om fremtiden. Men huset er «for salg» – grøss og gru! Hvor er hjertemedisinen min?

  4. Jeg har også lagt merke til at det populært å ta danseklasser og spinningklasser. Og at det skjer for en grunn 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *