Er du en reser på språk?

Skrevet av Rune Wikstøl, språkrøkter i NTB.

Dermed er spørsmålet stilt: reser eller racer? Uansett, språk får fart på følelsene. Det engasjerer. Det merket vi på Høstseminaret der 85 deltakere tok NTBs språktest. Hva ble fasiten – og lærdommen?

Deltok du på Kommunikasjonsforeningens Høstseminar 2015? Da var du kanskje en av de 85 som sendte inn svar på NTBs språktest. I så fall har du fått et svar på hvordan du gjorde det. Men til deg og alle andre som tok testen kan jeg røpe litt mer: Hvordan står det egentlig til med norske kommunikasjonsarbeideres språkkunnskaper?

Først av alt må jeg si jeg ble mektig imponert over engasjementet en slik test utløser. Det er fjerde gang jeg har laget språktest til bruk på Høstseminaret, og hver gang har interessen vært upåklagelig, uansett nivå. I år klarte 4 av 85 full score (12 poeng). I motsatt ende av skalaen var det ingen med null poeng, men 4 med ett til fem poeng. Over halvparten hadde faktisk 10 poeng eller mer, mens resten var sånn midt på treet.

De største gjengangerne

Se vi på hva som volder norske kommunikatører størst problemer, er det komma som er den store gjengangeren. De fleste har problemer med når det skal være/ikke være komma, og den vanligste regelen ser ut til å være ”Sett komma der du føler for det”.

I tillegg sliter mange med ord og uttrykk, som for eksempel at det heter å barke sammen og ikke brake sammen. Den siste varianten er en sammenblanding med å brake løs. Mange slet også med uttrykket å ta til orde for, som skal skrives uten t. Skriver vi ordet, blir uttalen endret, og vi hører at det blir feil.

Kommaet kan bli din bane

Uansett testresultat, står jeg tilbake med en lærdom av et slikt eksperiment: At språk engasjerer. De mest kverulantiske kommenterer detaljer jeg knapt har registrert selv, og på diskusjoner kan det nesten fortone seg som en kamp på liv og død: Bare et komma kan avgjøre din skjebne.

Hva kan vi lære av dette? Jo, at språk ikke er hva som helst. Om det ikke akkurat er en kamp på liv og død, er det en kamp som engasjerer. Og sist, men ikke minst: Språkfeil blir lagt merke til. Har du mange av dem, er det nettopp disse som kan bli din død.

Oppblåsbar rabarbara?

Er det nå så farlig, vil mange spørre. Om  bjørnetjeneste er en kjempekosetjeneste, eller at skamrose brukes om å rose mye, er det så feil? Viser det ikke bare at språket er i utvikling?

Her er sosiale medier et nyttig verktøy. Nylig gjorde Statoil en grammatisk tabbe i en annonsekampanje. De brukte lengre der det skulle være lenger. Og ble hengt ut, blant annet i NRK. Hvem husker lenger budskapet i kampanjen, annet enn at Statoil rent språklig tabbet seg ut?

Faksimile fra NRK.
Kan du forskjellen på lenger og lengre? Det kunne ikke Statoil i denne kampanjen. Språkfeilen kostet selskapet dyrt. Skjermdump fra NRK.

Tine gjorde noe lignende her for ikke så lenge siden. De skulle lansere en ny yoghurt, med rabarbra og kalte den rabarbarayoughurt. Den lille a-en ekstra førte selvfølgelig øyeblikkelig til uthenging på sosiale medier.

Den ultimate party-booster

Summa summarum: I Norge er det lov å skrive som en full sjømann, skrev Sanna Saromaa i en kronikk i VG for drøyt et år siden. Responsen på språktesten og egne skrivekurs jeg holder viser noe annet: Folk er superinteressert i språk og opphengt i de minste detaljer.

Og skriver du feil, da er det din sikre død. I hvert fall for din troverdighet og tillit. Men vil du få fart på en fest, er det bare å sprite opp med en språktest, så er vi i gang!

3 kommentarer om “Er du en reser på språk?

  1. Kanskje du skal slutte å skrive stor bokstav etter kolon når det ikke er en helsetning som følger? Takk.

  2. rabarbarayoughurt – i tillegg til en ekstra A, er det ikke også en ekstra U?

    …siden vi alle her liker å pirke 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *