Kan skrivefeil dra velgere?

Sjelden har en enkelt språkfeil avstedkommet så mye oppmerksomhet som da Oslo Ap puttet på en apostrof for mye i ”Oslo’s skoler trenger flere lærere”. Var det med vilje? Høyre repliserte overraskende nok med enda en skrivefeil. Og innrømmer at de gjorde det med vilje.

Kan skrivefeil brukes bevisst for å oppnå ekstra omtale, og virker det i så fall etter hensikten? Det spørsmålet kan man stille seg etter at Oslo Arbeiderparti i valgkampens hete gikk ut med budskapet “Oslo’s skolebarn skal få flere lærere” – med ”få flere” lysende i Ap-rødt, i kontrast til den blå bakgrunnsfargen på Oslos trikker.

Bortsett fra politisk fargekollisjon, er det først og fremst det språklige grumset som har ført til spaltemeter av omtale. Apostrofen er engelsk, og på norsk skriver vi ”Oslos” om noe som tilhører Oslo. Akkurat som Høyre nå skriver “Oslos fremtid” på en bussreklame jeg passerte i dag.

Høyre skrev feil med vilje

Likevel var det akkurat Høyre som benyttet anledningen til å slå politisk mynt på Aps og Raymond Johansens feilaktige genitivbruk (merk at jeg i foregående setning har brukt to genitiver, begge uten apostrof). Hensikten var å skape et nytt slagord med innplantet skrivefeil: “Stem Høyre få Fabian”.

Her er det noe som skurrer. Språkrådet har kommentert saken og sier at det enten må være et komma eller en tankestrek etter Høyre. Ikke uventet er språk noe som engasjerer nordmenn (i tillegg til alkohol og religion) og blant de mange kommentarene i nyhetsartikkelen fant jeg denne, som faktisk kombinerer bade språk og religion:

”Min første tanke var at dette var et ordspill på «Stem Høyre for Fabian!» «For Fabian» var/er visst et kraftuttrykk for de dannede som ikke banner.”

Tajik donerte vekk apostrofen

Aps Hadia Tajik var raskt ute etter at Raymond Johansens apostroftabbe ble en snakkis i sosiale medier. Hennes Twitter-melding lød: “Me i Oslo Ap vil gjerne donere vekk apostrofen vår, slik at Oslo Høyre kan få seg eit komma”.

Faksimile av Aftenposten oppslag der Oslo Høyre innrømmer å ha skrevet feil med vilje.
Faksimile av Aftenpostens oppslag der Oslo Høyre innrømmer å ha skrevet feil med vilje.

Dermed var det duket for valgspråklig strid. Høyre sa blant annet dette til Aftenposten: ”Vi er fullstendig klar over det, og har lært litt av Oslo Arbeiderparti. Vi har bevisst utelatt kommaet for å få litt ekstra oppmerksomhet, sier kommunikasjonssjef Steinar Wulfsberg-Gamre.

I samme artikkel kommer kommunikasjonssjefen med følgende tilleggsopplysning:. ”Vi fikk folien omtrent samtidig som Oslo Ap, så vi tenkte det ville være morsomt.”

Morsomt og morsomt fru Blom. Det er et faktum at skrivefeil svekker tillit og troverdighet. Skal du for eksempel sende ut en pressemelding, bør den helst være fri for skrivefeil. Ellers vil du ha vanskelig for å bli tatt seriøst.

Try innrømmer ”morsom” språkblemme

Det er imidlertid ikke første gang skrivefeil bidrar til ekstra oppmerksomhet, uten at jeg skal ta stilling til om det er med positivt eller negativt fortegn. Nettavisen kunne nylig fortelle om en tilsvarende Ap-blunder.

I 1989 brukte nemlig Ap en kvart million på en installasjon på Bispelokket som forestilte en bil som krasjet inn i en betongvegg. Tittelen lød: ”Med borgelig styring kjører Norge i grøfta”.

Problemet var bare at Kjetil Try hadde brukt en engelsk tekstforfatter som hadde glemt r-en i ”borgerlig”. I ettertid sier Try til Nettavisen: ”Valgkamp og skrivefeil er blitt som bikkja i bakken. Det hører med og skaper god stemming”

Risikerer vi språklig avsporing?

I dag er bispelokket revet og snart ute av hukommelsen. Dronning Eufemias gate løper der i påvente av å bli oppgradert til en parisisk boulevard. Hva så med språkfeilene? Husker folk budskapet eller tar skrivefeilene all oppmerksomhet?

Reaksjonene på Raymonds apostroftabbe viser at vi nordmenn er opptatt av språk. Det hagler av avsporende kommentarer om kommafeil hos Tajik, andre språkfinurligheter som feil bruk av ennå/enda hos Johansen, osv.

Og slik fortsetter det. Ikke overraskende var den første kommentaren på Aftenpostens oppslag: Til Aftenpostens journalister kan det tillegges at setningen «De blå trikkene er tydelig i bybilde» har minst to feil.

Der ser du. Språkfeil er ikke bare moro. Det handler om å bli tatt seriøst, få frem budskapet og unngå avsporinger. Ikke minst når budskapet lyser fra trikken.

9 kommentarer om “Kan skrivefeil dra velgere?

  1. «Skal du for eksempel sende ut en pressemelding, bør den helst være fri for skrivefeil. Ellers vil du ha vanskelig forn å bli tatt seriøst.»
    Forn å bli tatt seriøst?

    1. Ja, nå kan dere lure på om det var med vilje.
      Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare…..

  2. «Likevel var det akkurat Høyre som benyttet anledningen til å slå politisk mynt på Aps og Raymond Johansens feilaktige genitivbruk (merk at jeg i foregående setning har brukt to genitiver, begge uten apostrof)»

    Det aller festligste med dette innlegget er at her er apostrof det korrekte. Det heter «Ap’s».

      1. Jeg tar aldeles ikke feil. I forbokstavord hvor siste bokstav ikke er en versal, skal det brukes genitivsapostrof.

        1. Du tar nok feil, jo. Det KAN brukes apostrof der (en mye omdiskutert regel som trolig snart blir avskaffet), men det er ikke obligatorisk. 🙂

          1. Hvilket fortsatt gjør at forfatter er på viddene når han forsøker å gjøre et poeng av hvor grammatisk korrekt han er ved å utelate apostrofen her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *