Oslos nyhetsløse nettsider

Først av alt vil jeg gratulere Oslo kommune med nye nettsider. Med moderne design, universell utforming, strukturert innhold og klart språk er dette en himmelvid forbedring i forhold til de gamle nettsidene. Men hvor er nyhetene?

Skrevet av Cathrina de Lange, Virksomhetsleder informasjon og service i Nedre Eiker kommune. Kronikken stod opprinnelig på trykk i fagbladet Kommunikasjon, nr. 2/2015.

OsloKommune

Dette er kanskje riktig for Oslo kommune, men burde ikke ukritisk adopteres av andre kommuner. Mellomstore og mindre kommuner har blant annet en helt annet grad av nærhet til målgruppene, i tillegg til at mediehverdagen ofte er en helt annen.

Kommunelovens § 4 om aktiv informasjon

Den aller viktigste grunnen til at nyheter ikke bør fjernes fra en kommunal nettside, finnes i Kommunelovens § 4 som sier at kommunene skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Med aktiv informasjon menes informasjon utover statisk og katalogisert informasjon om tjenester og tilbud. Lovteksten og kommentarutgaven er fra 1992 og sier naturlig ikke noe om bruk av nettsider eller andre kanaler. Nettsidene er imidlertid kommunens viktigste kanal, og er derfor det viktigste verktøyet for å oppfylle loven.

Videre må demokratiperspektivet alltid vektlegges ved utforming av nettsider. Ved å informere aktivt om virksomheten, synliggjøres det blant annet hva kommunens midler, det vil si fellesskapets penger, benyttes til. Det er også et viktig mål å få innbyggerne til å engasjere seg i lokaldemokratiet, noe aktiv informasjon kan bidra til å oppnå.

Et tredje moment som taler for aktiv informasjon er at innbyggernes forventninger til kommunenes tjenestetilbud øker for hver dag, samtidig som kommunenes økonomi blir strammere. Aktiv informasjon er et viktig middel for å avstemme innbyggernes forventninger og hva de faktisk kan få, spesielt i perioder med endringer i tjenestetilbudet.

Viktig for å bygge omdømme

Medieutviklingen tyder på at egne kanaler blir stadig viktigere. I boka «Suksess i egne kanaler» (2014) av Bonvik og Lemoen Lunde går det frem at flere stoler mer på markedsinformasjon direkte fra en virksomhet enn presseomtale. Man skal ikke se bort fra at situasjonen for en offentlig virksomhet er enda bedre, blant annet fordi folk stoler mer på offentlig informasjon. I tillegg består medielandskapet rundt mange kommuner av lokale medier som ikke engang utkommer daglig. Nyheter på egne nettsider gir med andre ord kommunene en unik mulighet til å informere målgruppene direkte og bygge omdømme.

Et godt omdømme er ikke minst viktig for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Allerede i dag er det hard kamp om de kloke hodene og de varme hendene, og verre skal det bli i følge fremtidige prognoser. Ved hjelp av aktiv informasjon og bevisst arbeid med employer branding, kan kommunene vise seg frem som en faglig attraktiv arbeidsplass.

«Ingen leser nyheter»

Et mye brukt argument for å droppe nyheter er at «ingen leser nyheter». Dette argumentet skal kommunikatører være svært forsiktig med å adoptere. I Nedre Eiker kommune er det nylig gjennomført en toppoppgaveundersøkelse. Resultatet fra undersøkelsen viser at nyheter var den oppgaven flest respondenter oppga at de kom for å få løst. Årsakene kan være mange, men den etablerte praksisen før undersøkelsen er viktig å ha i bakhodet. Nedre Eiker kommune har i flere år publisert nyheter forholdsvis aktivt. Innbyggerne og andre målgrupper har dermed trolig lært seg at de finner aktuell informasjon på nettsidene, enten det gjelder i en krisesituasjon eller i hverdagen.

Litt overraskende viste samme undersøkelse at det er mange ansatte som benytter nettsidene som nyhetskanal. Dette kan være ansatte som ikke bruker PC i jobben og som på fritiden går til kommunens nettsider for å holde seg informert. Denne dimensjonen er også viktig å ha med seg, siden de ansatte som kjent er en arbeidsgivers aller viktigste ambassadører.

Kjenn din besøkelsestid!

I arbeidet med Oslo kommunes nettsider har interaksjonsdesignere hatt stor innflytelse. Kommunikatører i kommune-Norge må nå kjenne sin besøkelsestid og ta diskusjonen for at ikke Kommunelovens § 4 og omdømmearbeid glemmes i iveren etter å følge den nye trenden Oslo er i ferd med å etablere. For med en god kommunikasjonsstrategi, og innholdsstrategi for alle egne medier, kan nyheter på nettsidene bli kommunens viktigste måte å nå ut til målgruppene.

5 kommentarer om “Oslos nyhetsløse nettsider

  1. Strategene bak nettsidene til både Oslo kommune og Nedre Eiker har rett – og samtidig tar de grundig feil. Det er lurt, slik Oslo kommune har gjort, å bruke store deler av førstesiden til navigasjonslenker, slik at nye brukere lettere kan finne det de er ute etter. Men jeg er enig med Cathrina de Lange i at det er noen som er ute etter nyheter fra kommunen, og det er gjerne de som bruker sidene gjentagende, dvs. ansatte og de fleste man får svar fra i såkalte toppoppgaveundersøkelser.

    Det er derfor lurt, slik Nedre Eiker har gjort, å legge ut nyheter til de som bruker nettsiden ofte. Men å bruke hoveddelen av førstesiden til nyheter vil forvirre nye brukere som trenger tydelige navigasjonslenker, da de ikke kjenner nettsiden godt. Så løsningen er enkel:

    – Bruk hoveddelen av førstesiden til navigasjonslenker og hint om hvor bruker finner nyttig informasjon

    – Legg inn en nyhetsramme på venstre eller høyre spalte på førstesiden

    De som bruker nettsiden ofte vil nemlig fortsatt kunne finne nyhetene, selv om de ikke ligger på det første stedet vi som brukere fester blikket på nettsiden!

  2. Takk for innspill, Alf Tore. Det minner meg om at bruk av nettsider til nyhetsformidling er viktig for at kravet til universell utforming av IKT skal være oppfylt. Altså at Facebook på nåværende tidspunkt ikke er en godkjent/fullverdig kanal til dette.

  3. Dægern for et bra gjennomført blogginnlegg om «Om nyheter på Oslo kommunes nye nettsted» (som det ble lenket til i forrige kommentar). Veldig bra skrevet – Andre, Leni, Bente og Else Merete!

    Jeg har også sett raskt (veldig raskt!) på Oslos nye nettsted/innbyggerportal og synes rett og slett det umiddelbart er en flott side, som gir inntrykk av å være veldig bra tegnet og veldig bra pakket.

    Ved nærmere ettersyn ser jeg at dere har benyttet mye pdf-vedlegg for å oppnå dette og jeg finner heller ikke verktøy for åpen og sosial dialog. Dette finner jeg heller ikke noe om i blogginnlegget. Så omfattende bruk av pdf kan vel også oppleves som en noe «lat» løsning? Eller? Her er jeg sikker på at dere har testet – og spørsmålet er vel om pdf-er stopper de som ikke umiddelbart har «stort behov» for å se innholdet.

    Når dere viser til Kommuneloven handler jo dette om å informere aktivt. Her er «aktivt» et relativt begrep. Dere er naturligvis aktive i form av at dere faktisk publiserer, men dere kan også oppleves som noe passive fordi det sett utenfra kan virke som at dere legger opp til at innbyggerne selv må finne fram til innholdet, og da antageligvis kun når de har faktisk behov for å søke det opp (inkludert å ha tid til å åpne pdf-ene).

    Ingen av dere nevner Grunnlovens paragraf 100 der dere, som demokratiets spydspisser, forpliktes til å legge opp til en åpen og opplyst samtale mellom dere og innbyggerne. Her er jeg spent på hvordan dere passer dette inn i den nye løsningen.

    Ellers har dere jo langt flere sosiale medier. En av de aller viktigste, ref Grunnlovens § 100 og Kommunelovens § 4, er vel bystyret på Twitter? Ellers så finner vi jo også bibliotek, skoler, brann, etc.

    Det dere har valgt bort er det jeg kaller en helhetlig offisiell facebookside, altså en facebookside som uavgrenset representerer HELE kommunen/fylkeskommunen.

    Per 13. april 2015 har I all offentlighet kartlagt 335 kommuner og 18 fylkeskommuner med helhetlige offisielle facebooksider. Dette innebærer at 78 prosent av landets kommuner og 95 prosent av landets fylkeskommuner har en slik side:

    http://www.ialloffentlighet.no/kommune-norge-har-passert-525-000-facebooklikere/

    En av hovedgrunnene til at en slik side tas i bruk er nettopp å aktivt nå innbyggerne ”der de er”, både i hverdag og, ikke minst – i krise.

    Det er veldig mye som må tenkes gjennom før en slik facebookside etableres. En må tenke, balansere og planlegge i tre perspektiv; i organisasjonsperspektiv, demokratiperspektiv og samfunnsperspektiv.

    Her er nok mange med meg spent på hvorfor ikke dere har opprettet en slik facebookside? Jeg sier ikke hva som er rett eller galt, men jeg er helt klart nysgjerrig og dere har vel aldri gitt et fullgodt svar på dette.

    I organisasjonsperspektivet beslutter en i forhold til fordeler og ulemper for organisasjonen. Noe forenklet: I demokratiperspektivet tenker en som demokratiets spydspiss, og her kommer naturligvis Kommunelovens § 4 og Grunnlovens §100 inn. I samfunnsperspektivet tenker en blant annet i forhold til sitt samfunnsansvar. I organisasjonsperspektivet tenker en i bunn og grunn som hvilken som helst virksomhet som skal levere sine tjenester til sine målgrupper, basert på sine mål og innenfor sine budsjett.

    Det som gjør kommunesektoren / offentlig sektor så interessant er nettopp at dere er noe langt mer enn en ordinære virksomheter. På denne bakgrunn er det svært spennende å få vite hvordan dere tenker informasjon og kommunikasjon, sett i forhold til alle de tre perspektivene. Er det mulig at dere har tenkt i overvekt sett fra organisasjonsperspektivet?

    Gøy med utfyllende svar, sånn i all offentlighet 🙂

    Beste hilsen
    @alftore

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *