Digitalt innhold – henger vi med?

– Nyhetene ble brakt til deg av Facebook, din primære nyhetsformidler. Dette kunne meget vel vært en reklamejingle. Medier har for lengst sluttet å konkurrere bare med tilsvarende medier, de konkurrerer også på tvers av plattformer.  Facebook har allerede passert NRK1 i daglig oppslutning, noe som må sies å være et paradoks for en plattform som selv ikke produserer eget innhold. Og det før Facebook Paper slippes her hjemme.

Paper har ennå ikke funnet veien til det norske markedet, men tester gjort også her i Norge utroper tjenesten til Facebooks beste så langt. Facebook Paper lar brukeren selv velge nyhetskategorier, for så å gi deg innhold basert på dine valg. Hvilke nyhetskilder som vurderes som gode nok i de ulike kategorier er mer uklart. Facebook selv sier at Paper vil være et valgfritt alternativ til den tradisjonelle Facebook-siden. Unnlater de samtidig å si at de ser Paper som et valgfritt alternativ til tradisjonelle nettaviser?

Det potensielt skumle med Facebook Paper, er at de vil konkurrere med de norske nettavisenes selvskrevne førsteplass i folks bevissthet

Andreas Thorsheim, adm.dir, Bergens Tidende

Paper har ennå ikke blitt rullet ut i stor skala, og det vites ennå ikke om dette er en prøveballong eller en kommende storsatsning. Facebook lærte kanskje noe i 2012 da børsintroduksjonen sendte selskapet ned en veldig bratt bakke. Dette hadde sin bakgrunn i at en vesentlig del av selskapets brukermasse raskt flyttet over på mobile plattformer. Raskere enn Facebook klarte å eksponere de for reklame.

Innhold finner sine kanaler
I dag er Facebook største aktør for reklame på mobile enheter i Norge. Nyhetsmediene sliter imidlertid med dårlig inntjening fra annonsører, uansett plattform. Etter å ha kastet mye penger på iPad-hypen, uten egentlig å få så mye igjen for det, forsøker man seg nå med betalingsmurer på nett. Stadig flere bruker dette virkemiddelet for å forsøke å hente kroner ut av en plattform som kannibaliserer produktets opprinnelig distribusjon. Men på samme måte som musikkbransjen innså at produktet deres ikke var en fysisk plastplate, men innspilt musikk, må nyhetsmediene innse at produktet ikke er tekst trykket på papir, men rett og slett innhold. Innhold som må finne sine distribusjonskanaler.

Avis610
Har Aftenposten skjønt samspillet mellom analog og digital distribusjon av sitt innhold?

Aftenposten ser i øyeblikket ut til å lykkes med sin massive satsing på digitale plattformer. De har klart å distribuere sitt produkt, journalistikk, over i nye kanaler, og har nådd det punkt der leserinntekter er større enn annonseinntekter. Avisen har riktignok hatt en stor gruppe lojale papirabonnenter å spille på, men dette viser at folk er betalingsvillig så lenge de får godt innhold levert på hensiktsmessig vis. Dette er samme grunn til at Netflix og WiMP er populære tjenester for innhold uten tradisjonell fysisk distribusjon.

Men selv om de nå har fått et pusterom, som andre bare kan drømme om – har de kommet i mål? Definitivt ikke! På samme måte som nyhetsmedier selger reklameplass, ønsker også vi andre som sysler med informasjon og kommunikasjon våre budskap eksponert i størst mulig flater. Også vi slåss med Aftenposten, Netflix og WiMP om de samme brukernes oppmerksomhet, og har felles interesse i å trekke lesere til eget innhold.

Gitt premissene i åpningen: Har vi allerede kommet så langt at vi må tilpasse innhold og formidling til Facebook og andre sosiale medier for å oppnå kritisk lesermengde? Må vi allerede nå bli enda flinkere å tilpasse innhold til distribusjonskanalen? Facebook Paper, Cardboard, NewsFlash – eller hva som måtte komme neste gang?

Utvikler vi digitale produkter raskt nok?
Det daglige mediekonsumet foregår ikke lenger med papiravisen i godstolen etter middagsluren. Heller ikke så mye på desktop på kontoret– der har vi andre ting å sysle med. Det daglige mediekonsumet foregår i stedet løpende gjennom hele dagen, gjerne i pausene mellom andre aktiviteter. Mellom møter, når vi venter på trikken, når vi er på puben, – alle situasjoner der noen ekstra sekunders uvirksomhet får oss til å flakke med blikket etter stimuli. Pausene der vi gjør ingenting er borte fordi vi heller bruker de på de raske oppdateringene, gjerne med sosiale kanaler som startpunkt.

Tiden for godt innhold og kvalitetsjournalistikk er ikke forbi. Den har fortsatt livets rett, men bare hos de aktører som evner å forstå det nye digitale paradigmet. Aktører som tilpasser og videreutvikler eget innhold til å passe inn – også distribuert i nye sosiale plattformer, som blir viktigere og viktigere for vårt konsum av innhold og nyheter. Som skjønner at produktet er fristilt distribusjonsformen, men samtidig gir brukerne noe ekstra på veien.

Klarer vi å utvikle de digitale produktene raskt nok når vi samtidig driver og distribuere produktene våre på papirark? Ingen enkel oppgave, men hvem sa dette skulle bli enkelt?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *