Ros og sårbarhet midt i fleisen

Ta på sydvest og sett vindusviskerne på full guff, for dette kommer til å bli klissete. Og sårbart.

Christian Brosstad
Christian Brosstad

La meg begynne med den utagerende og høylytte Christian Brosstad. Ikke bare har han lagt seg til en stil som for uforberedte kan oppleves som en diskokule på høygir, men han klarer å sette ting så sylskarpt i perspektiv at tross sjokket så er du bare nødt til å høre etter. La oss glemme hva han sier noen sekunder og fokusere på hvordan han sier det. Han går raskt frem og tilbake, litt stressa. Ikke etter «boka». Han har ikke Obama positur og stoisk ro. Første gang jeg opplevde et av hans foredrag satte jeg bakbremsen på. Wtf?!? Hva er dette for brøleape? Heldigvis satt jeg midt i et trangt auditorium og slapp ikke ut. Jeg måtte utstå «galskapen».

Og det tok ikke lang tid før moralisten i meg ble erstattet av evangelisten.

For en fyr! For noen onelinere! Ett av hans mange utsagn har skjerpet mitt eget kommunikasjonsarbeid de siste ukene. «Det er ingen som bryr seg en pøkk om det nye fondet ditt!», nærmest roper Christian Brosstad fra scenekanten. Han jobber innen bank og finans, jeg jobber innen telekom. Det er ingen (i alle fall de færreste) som bryr seg om vårt nye bredbåndsprodukt. De bryr seg om hvordan de kan se siste sesong av House of Cards uten bufring midt i en av Frank Underwods vanvittige politiske manøvre. Utfordringen blir å gjøre det vi driver med mer relevant for kunden enn oss selv, og måten Sparebank1 prøver å jobbe med kommunikasjon på er alltid å være relevant for kundens liv. For eksempel «Det er varslet rekordmye snø – husk å måk hyttetaket.» «Ti sparetips for deg som student» osv. Ikke rocket science, bare en nyttig påminnelse om at våre stolteste øyeblikk i bedriften AS, ikke nødvendigvis er det Kunde Kundesen lar seg imponere av. Nyttig. Takk @chrisbros! Før jeg går videre, må jeg si et ord om stilen: uforglemmelig. Takk for at du tør og for at det ble umulig å ignorere det som ble sagt!

Solfrid Flateby
Solfrid Flateby

Og apropos stil. Jeg må slenge noen rosa skydotter i retning Solfrid Flateby. Om det er noen som fortjener beskrivelsen raus så er det Solfrid. «Det er klart jeg stiller opp!» kan nesten være hennes motto. Nå stiller hun opp for Kronprinsparets Fond, og mange trodde kanskje at hun skulle legge om stilen noe, kanskje dempe seg litt, ikke legge ut thumbs up bilde m girlsa på hennes så godt som offentlige Facebookprofil. Nei, det gjør hun ikke. Solfrid byr på seg selv og mitt stalltips er at hennes væremåte bidro til at Kronprinsparets Fond innså at her hadde de en juvel. I såfall thumbs up til dem! I tillegg kan Solfrid mye om kommunikasjon og særlig hvordan bygge kultur. Når hun jobbet som et one woman show i Reitangruppen så fortalte hun meg og mitt team, når vi aller nådigst hadde bedt om audiens og litt inspirasjon, at hun aktivt jobbet for å løfte frem lokale kjøpmenn. Hun sørget for gode verktøy og rammer fra hovedkontoret på Ensjø i Oslo, og fikk tilbake engasjerte og stolte kjøpmenn som tok seg av informasjonsjobben lokalt. Risky risky vil mange kanskje mene. Man mister kontroll på budskapet! Ja, det var vel en og annen kjøpmannsuttalelse som kunne vært formulert bedre, men si meg: når har man kontroll på budskapet? Kudos til Solfrid.

PRPrat_fotoNå over til litt sårbarhet. I Telenor leker vi oss mer og mer med film. For litt siden lagde en kollega og meg denne (fiiine) filmen fra Longyearbyen. Den ble publisert i Nordlys og distribuert i ANB systemet. Stemningen var høy, de likte vår film! Neste dag ringer fagbladet Journalisten. «Hva synes du om at Nordlys titulerer deg som reporter i en film som lå ute på Nordlys.no og en rekke andre ANB nettsteder? «Hva jeg syns om det. Nei, det må vel være greit», sier jeg naivt da jeg faktisk hadde rollen som reporter i filmen. «Ja, men filmen hadde Nordlys sin logo øverst i skjermen», fortsetter journalisten. Det begynner å demre for meg. Nordlys fikk på pukkelen for «ukritisk» å ha publisert en film fra Telenor. «Verre enn å trykke en pressemelding i sin helhet» sies det i artikkelen på Journalisten. Deretter ble filmen fjernet fra artikkelen hos Nordlys fordi den var laget av Telenor, og Nordlys hadde vist manglende redaksjonell dømmekraft. «En tabbe», var overskriften på Journalisten. Au, au, au. Så i min sårbarhet i denne raushetens tid spør jeg dere: Hvordan kan vi på en god og troverdig måte tilby film som en del av vår historiefortelling, som media ønsker å videreformidle uten at de skal føle seg eller bli beskyldt for å ha blitt lurt av kommersielle aktører som Telenor? Skrive at den er laget av Telenor, ja den ser jeg. Men er det noen av dere som har erfaring med å lage film, som faktisk blir distribuert og publisert som har lyst til å dele? Har dere et godt videobibliotek med råfiler som journalistene selv kan plukke filmsnutter etter eget ønske? For er det noe jeg tror på, så er det film som verktøy for å vise hvordan vår teknologi og våre tjenester faktisk kan bety noe for folk flest.

5 kommentarer om “Ros og sårbarhet midt i fleisen

  1. Hei,

    Strålende artikkel – deler din entusiasme hva gjelder Christian Brosstad. Har et innspill til prprat.no og det er at dere bør ha minimum et bilde knyttet til sakene dere deler, for det blir så mye hyggeligere å dele de i sosiale medier når det følger med et bilde 🙂

    Vennlig hilsen, Hans-Petter

    1. Hei og takk for kommentar! Helt enig med bilde. Det må med. Hadde sendt inn et bilde som ikke kom på. Skal få fikset det i morgen, men det burde også vært mer enn ett.

      Når det gjelder litt mer nøytral video, så er jeg enig i det. Samt markering av at det er Telenor som har produsert filmen. Hadde vært kult å høre om noen har noen gode publiseringskanaler utenom YouTube.

  2. Med fare for å bli «rosaroser, så er jeg enig med Hans-Petter, både hva gjelder kommentaren om min navnebror i bank1, og det med bilde i saken. I en grafisk kjedelig blogg som denne, hjelper det med litt bildemateiale (det burde dere ikke trenge to sosiale PR-rådgivere til å fortelle dere.

    Så til spørsmålet du stiller om bruk av video. Video fra en kommersiell aktør burde være like greit å bruke som illustrasjon til en sak som pressebilder. Dessverre er det altfor få bedrifter som har noe særlig godt videomateriale å dele med seg, og det som ligger ute (gjerne på YouTube, som funker som tusan) har gjerne start- og sluttplakater med kommersielt budskap, en voice-over eller en «reporter» fra bedriften. Det er klart man skal ha de tingene i sine egne kanaler, men om man vil ha det vist på VGTV eller Nordlys, kan det være greit å lage en ekstra versjon – en mer nøytral versjon som mediene kan vise uten å bli beskylt for å være «ukritisk»

  3. Hei Kristine!

    Det er fint å høre at du er begeistret for filmmediets fortellerkraft. Det er åpenbart flere og flere som synes som deg. Videobruken på nettet har eksplodert. Amerikanske Cisco melder i sine siste prognoser at videobruken på nettet vil utgjøre så mye som 86% av verdens totale internettrafikk i 2016. Da er riktignok TV-streaming, Video On Demand og P2P-nettverk inkludert. Målt opp mot SSBs siste statistikker om internettbruken her hjemme, er det ikke vanskelig å forestille seg hvor vi er på vei…

    Utbredelsen av mobiltelefoner med videofunksjonalitet legger naturlig nok tilrette for utviklingen, men jeg mener det finnes en viktigere årsak til den. Internett har nemlig gjort det mulig for oss å bli aktive historieskapere igjen, isteden for passive historiekonsumenter som markeds-, fjernsyns-, og filmindustrien gjorde oss til i mange tiår. Vi har tatt tilbake kontrollen og den har ført oss tilbake til historiefortellingens opprinnelse. Vi går spennende tider i møte. Da jeg jobbet i NRK sa alltid redaktøren for nyhetene: «Content is King!». Det var på slutten av åttitallet (altså, i det forrige århundret, hø-hø!). Mye er i endring, men ikke det.

    Jeg tok en titt på videoen din, men jeg føler at jeg ikke har annet valg enn å svare deg indirekte på spørsmålene dine. Innlegget ditt etterlater for mange «huller» hos meg til at jeg kan by på entydige svar, dessverre.

    Jeg forstår godt hvorfor du fikk pes. Det er selvsagt leit, men når filmklippet ditt har en sådan utforming og distribueres via en avis, bør det gå tydelig fram hvem intervjueren er og hvor klippet er hentet i fra. Sånn må det være. Vi har i alle år hatt tilsvarende krysningspunkter knyttet til annonser som har hatt en redaksjonell utforming. De må naturlig nok merkes på skikkelig vis – eller forbys. Integritet, troverdighet og trygghet er avgjørende drivere i samspillet mellom mennesker.

    Men det er fullt mulig å drive effektiv innholdsmarkedsføring – som du faktisk snakker om – uten at du havner i det dilemmaet som du beskriver. Jeg drister meg til å foreslå at du (neste gang) velger en annen måte å fortelle historien din på. Jeg mener at det er fullt mulig å løse kommunikasjonsbehovet ditt, samtidig som du unngår at motivene dine blir trukket i tvil. Men med tanke på den aktuelle distribusjonskanalen (internett) er det ikke sikkert du ville ha klart det innenfor den tradisjonelle måten å tenke produkt- og konsumentfokusert kommunikasjon på. Det er nemlig flere tidligere sannheter som synes å være i bevegelse nå om dagen.

    Én av historiefortellingens viktigste regler er at historien skal handle om den som lytter, ikke den som forteller historien eller karakterene i den. Du må holde fokuset på hva som engasjerer og involverer deg som publikum, ikke det du har lyst til å fortelle i egenskap av rollen din. Det er min klare erfaring at denne regelen har de fleste kunder størst problemer med å forstå og akseptere. Hadde jeg visst mer om hva du tenkte i forhold til målgruppe og sammenheng, kunne jeg kommet med forslag til hvordan du kunne ha løst dramaturgien i filmklippet ditt (på generelt grunnlag) for å slippe å havne i den knipen som du gjorde.

    Jeg mener at vi alle har mye å hente ved å bli bedre historiefortellere. Fram i tid vil innholdsmarkedsføringen få større plass og betydning enn den har idag. Da må vi kunne fortelle historiene våre på effektivt vis. Men for å lykkes med det er det helt nødvendig å ha en plan med historiefortellingene og en forståelse for hvordan nevntes styrker og kvaliteter best kan utnyttes. Vi trenger å trene for å bli de dyktige historiefortellerne vi en gang var. Fortsett derfor jakten på gode historier, Kristine! Dette fikser du fint! Lykke til!

    Gode tanker,
    Terje Rian,
    Med på notene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *