Inntrykk fra Kommunikasjonsdagen 2014

Dette innlegget er skrevet av interaksjonsdesigner Ida Aalen, og ble først publisert på iallenkelhet.no, firmabloggen til Netlife Research. De siste fordragene ligger øverst, foredrag fra tidligere på dagen ligger lenger ned.

15.00: Fremtiden starter i morgen

Preben Carlsen, daglig leder i Trigger og Aina Lunde, kreativ leder i PR-operatørene
Egne kanaler og mobil er det virksomhetene selv tror er viktigst i tiden fremover.

Lunde viser til en spørreundersøkelse som viste at mens 84% går til folk de kjenner for råd, så er det 69% som vil oppsøke virksomheten selv, som faktisk er høyere enn andelen som vil lese anmeldelser og lignende fra folk de ikke kjenner (tenk for eksempel TripAdvisor).

Hvorfor oppsøke virksomheten selv? Er de troverdige? Lunde gir eksempelet: Hvem tror du mest på når det kommer til oppussing? Klikk.no-journalisten eller Byggmakker selv?

Om man skal være et massemedium, sier Carlsen, må man tenke som et massemedium. Du må sette målgruppen først, det du selv vil si, blir nummer to.

I tillegg må vi sørge for at innholdet er relevant. Det nytter ikke at det er godt skrevet hvis det ikke er relevant, sier Carlsen.

Ikke minst må vi slutte å snylte på andres popularitet, mener Carlsen. Alt for ofte handler kampanjer om for eksempel å hekte seg på en kjendis.

Lunde understreker at mobilen alltid er med folk. Det er helt sant – og tror jeg det er viktig at vi ikke tenker at vi vet noe om hva slags kontekst folk er i avhengig av hvilken dings de har. Det er ikke sikkert at folk er på farten på mobilen, det er ikke sikkert de er på jobb om de har en stor skjerm.

Jeg er helt enig i at man bør la folk gjøre alt mulig på mobilen – men jeg tror det er skummelt å snakke om at “ungdommen” er slik og “vi gamle” er slik. Å tenke at man treffer noen på mobilen, og andre på stor skjerm er en farlig strategi, fordi bruksvanene endrer seg så raskt.

Som en ekte interaksjonsdesigner tenker jeg det beste er å tenke at alt skal kunne gjøres på en enkel og grei måte, uansett hvilken dings folk bruker, og uansett hvem de er 🙂

14.25: Jakten på gullet

Anna-Stina Karlsen og Marit Dorothea Bjørnstad, kommunikasjonsrådgivere i Skatteetaten
Dette foredraget var veldig bra, men akkurat da hadde jeg ikke laptopen min og fikk dessverre ikke skrevet notater. Sjekk ut slidene når det kommer på nett!

14.00: Få nettstedet du fortjener

Det var foredraget jeg holdt selv, og notatene og slidene finner du her: Få nettstedet du fortjener

Er kommunikasjonsavdelingen din rigget for en stadig mer digital hverdag? Har dere riktig kompetanse, kunnskap om brukerne og en organisering som tar høyde for at den digitale kommunikasjonen overtar? Ida Aalen forteller oss hva slags kunnskap og prioriteringer som må til for å lykkes i digitale kanaler de neste årene. Hun deler konkrete råd og eksempler fra ulike virksomheter.

12.20: “Kommunikasjon, pølser og politikk”

Martine Aurdal intervjuer Sigbjørn Aanes, statssekretær på statsministerens kontor
Det jeg bet meg mest i merke her var at de mente at hovedproblemet til regjeringen i reservasjonsrett-saken var at Aanes mente problemet var at de gikk rett på å kommunisere det de så på som løsningen (reservasjonsretten) før de kommuniserte tydelgist det de mente er problemet (leger som ikke henviser til abort, ikke skriver ut p-piller også videre).

Aurdal peker på at motstanden mot reservasjonsrett-forslaget bare har økt siden det først kom frem.

Beste spørsmålet fra Aurdal i løpet av samtalen: Er det sant at Solberg uttalte seg så klønete på lørdagsrevyen fordi du ikke var med? (Det var den gangen hun sa at “Det var et spesielt valg av hovedparole” da 8. mars-toget hadde motstanden mot reservasjonsrett som hovedsak).

11.35: Redefining today’s communicator

Neville Hobson, Entrepreneurial Business Communicator

Hobson har vært i kommunikasjonsbransjen i 30 år. Han fnyser av “innholdsmarkedsførere” og “sosiale medier-eksperter”. Hobson er selv en aktiv bruker av Twitter og Google+, og jeg er litt sjokkert over at vissntnok 20% av publikummet rakk opp hånda og sa at de brukte Google+ (de siste tallene jeg så fra TNS Gallup lå på under 10%).

“Anyone with an opinion and an internet connection can influence someone else about the things you care about”, sier Hobson.

Han mener at “dagens ungdom” bryr seg mer om hva hverandre synes, enn hva selskap synes. Men det stusser jeg litt over, at det skal være nytt? Har ikke det kjennetegnene for ungdom og unge voksne alltid vært, at de bryr seg uforholdsmessig mye om hva andre synes om dem?

Hobson mener alt for mange sender ut e-poster med pressemeldinger som nærmest er som spam å regne, men jammen meg med en sperrefrist også. Hvis du ikke respekterer min innboks, hvorfor skal jeg respektere din sperrefrist?

I likhet med Murphy trekker Hobson frem at folk har lav tillit til næringslivet og deres ledere. Hva skal en PR-arbeider gjøre? Alt for å nå målene til selskapet de jobber for, eller skal de jobbe for bedre kommunikasjon?

Alt i alt, en god kommunikatør må jobbe for å være

  1. relevant,
  2. målbar,
  3. verdiful,
  4. entreprenørisk (om man kan si det på norsk, initiativrik er kanskje det som kommer nærmest det Hobson pekte på!),
  5. ha god etikk,
  6. være åpen,
  7. profesjonell og
  8. modig.

11.15: “The Fox – hemmeligheten bak det virale eventyret”

Ole Martin Hafsmo, filmregissør, har regissert TV-serier for NRK, reklamefilmer og musikkvideoene til Ylvis.

The Fox er egentlig en sketsj, sier Hafsmo. Tradisjonelt sett gjorde vi det veldig feil om det vi ønsket var å lage en sketsj i Norge.

“Men analysen av en suksess er egentlig veldig pinlig, det er enkelt og komplekst, og jeg må finne en balanse her”, sier Hafsmo. “Jeg vet ikke om jeg egentlig kan gi dere hemmeligheten bak”.

Hafsmo mener at hele kjernen i videoen er øyeblikket der Bård Ylvisåker går fra å være vanlig, til å være rev, og sier “Ringe-dinge-dinge-ling” (eller hva det er).

Det er kjernen, sier Hafsmo. Det er det folk ler aller mest av, også når de ikke har sett seg før, er akkurat det skiftet når han blir en rev og sier “Ringe-dinge-dinge-ling”. Dette er det øyeblikket der han kræsjer på bananskallet.

Hafsmo fikk førsteutkastet, lyden, og lo veldig høyt, på “ringe-ding”-tidspunktet. Beklagelivis er det så enkelt.

Det interessante er hvordan den ideen kom frem, mener Hafsmo. Hele bakgrunnsideen der var at Ylvis hadde gjort en vennetjenste for produsentduoen Stargata, og Stargate hadde sagt at de til gjengjeld kunne lage en låt for dem.

Om man tenker kommers, så er det dollartegn i øyenene, sier Hafsmo. For Stargate er suksess.

Men like før de skulle dra sa Bård Ylvisåker, at det dummeste de kunne gjøre, var å lage en hit. Det må være en anti-hit. Det må være det motsatte av hva vi forvneter at vi skal gjøre. Ideen var at de måtte misbruke Stargate.

Det høres enkelt ut, men kjernen ideen var å misbruke muligheten. I det å misbruke en muligheten så overrasker du seg selv, og potensielt ås overrasker du pbulikum, og dét er det egentlige dolalrtegnet, sier Hafsmo.

Ideen til at det skulle være “Hva sier reven?” kom opp rett og slett fordi de lurte på hva reven sier.

I tillegg har de lagt til i tolkning. Du må hele tiden jobbe for å forstå hva som egnetlig foregår i filmen, hvor går det hen, sier Hafsmo. Du må la seeren tolke.

“If you give the audience what they expect, they’ll be bored. There are no rules: you do what you want while respecting the bounaries. You don’t poke people in the eye; you do thing they haven’t seen before and make it accessible, funny and clever”
Men hvem han siterte, det sto ikke på sliden 😉

At The Fox gikk viralt, hadde muligens TVNorge en strategi på, men Hafsmo selv ønsket først og fremst at det skulle komme en uke før serien hadde premiere. De fikk god spredningshjelp fra furries-miljøet, men det var ikke planlagt.

10.50: “Slik treffer du hjertet”

Ståle Gerhardsen, Art Director i Tibe T
Åpnet foredraget med å ta en selfie av seg selv og hele publikumet. Han er positivt innstilt og har 151 eller noe slides i sin presentasjon.

Bufetat-kampanjen kom i gang fordi Tibe T alltid tar tak i et veldedig prosjekt i året. Hans kollega traff noen på en fest, som fortalte at det var stor mangel på fosterforeldre i Trøndelag.

De satte ut dukker ved busskur, og hang på dem lapper, hvor det for eksempel sto “jeg venter på en fostermamma”. Dukkene var satt ut i førjulstida, og det skulle gjøre vondt å etterlate disse dukkene. Og folk klarte å bry seg på en eller annen måte, ga dukka en klem, og fiska på lua til dukkene og lignende.

Målet var at folk skulle bry seg, og at de skulle snakke om det, og sende SMS til 2030 hvis man ville bli fosterforeldrer. Det var disse SMSene som var målet på suksess.

fosterhjem.no

De lagde en Facebook-side for å ha et sted hvor folk kunne snakke om det mest fosterforeldre. Det kom mye skryt, noe kjeft (hvorfor bare fostermammaer, ikke fosterpappaer?).

Men det kom også mange triste ting, gjerne i CAPS LOCK midt på natta. Gerhardsen måtte til og med slette en del kommentarer, noe han av prinsipp egnetlig ikke gjør, rett og slett for å beskytte folk fra seg selv fordi de utleverte seg selv. Av denne grunnen så stenger de også Fosterhjem-facebook-sida mellom hver kampanje.

Ikke alle hadde fått med seg at det var dukker, ikke ekte barn som var plassert ut. Det var også noen som ringte politiet med en bekyrmingsmelding om at det satt et ensomt barn på bussholdeplassen for å nevne noe…

Slike ting gjør også at pressen selvsagt hiver seg på, når for eksempel noen stjeler en av fosterhjemsdukkene de har plassert ut.

Det jeg stusser over er at Gerhardsen mener at det gjør “vondere” å høre at noen mangler en fostermamma enn en fosterpappa. Jeg skjønner godt at “fostermamma” er mye mer bevegende enn “fosterforeldre”, fordi en enkeltperson er lettere å se for seg – og slik lettere treffer hjertet, som Gerhardsen ønsker – men at det betyr at samtlige av dukkene må ha lappen “Jeg savner en fostermamma“, skjønner jeg ikke.

Gerhardsen tar som bevis at dette funker ved å se på demografien til de som har likt Facebook-sida, vet at så mange kvinner har blitt berørt og har trykka “Like” på sida, men hva vet man om hvorvidt man kunne nådd også menn, om man også hadde forsøkt å snakke til dem? Kanskje jeg er for politisk korrekt nå, men hvordan kan man vite før man har prøvd?

Det er forskjell på hvordan man beveger på gata og nett, mener Gerhardsen. Det tredje året så lagde de en video med virkemidler som ikke ville beveget så mye på gata, men som hadde enda større effekt på nett:

Denne gangen var responsen enda større på nett.

10.00: “The Communications Function of the Future”

Michael Murphy, Business Adviser
Han mener at økonomiske, sosiale, kulturelle, teknologiske endringer gjør at kommunikasjonslandskapet er i en veldig stor endring. Blant annet kan ryktet ditt ødelegges i et helt annet tempo enn tidligere! Svært få har tillit til privat næringsliv og deres ledere – men bare 25% av kommunikasjonsledere sitter i toppledelsen i store selskaper i USA.

Det blir også stadig viktigere at selskapet tar ansvar for hva slags sosialt ansvar de tar og om de tar hensyn til miløjet, hevder Murphy – selskaper vil i større og større grad tiltrekke seg investorer basert på sin oppførsel.

Han tror at fremtidens ledere også må være svært gode kommunikatører, “Communicator in chief”, og trekker frem Steve Jobs som eksempel.

Murphy advarer også mot å alltid rekruttere de folkene som ligner oss selv. Det føles trygt, og naturlig, og enkelt, å rekruttere de som ligner oss selv. Men det å ha en bredde i hvordan vi tenker og angriper kommunikasjonsutfordringer, har aldri vært viktigere, mener Muprhy.

Forhåpentligvis kommer presentasjonen ut på nett – for han hadde mange punkter om hva han mente fremtidens kommunikasjonsjef burde kunne, men de slidene fløy farlig fort over skjermen!

Men egenskaper som ble nevt var blant annet å forstå kunne bruke data og å være gode historiefortellere.

09.35: “Dette må du kunne for å få jobb i fremtiden”

Camilla Lindemann, partner og rådgiver i Nye og Kloke Hoder.

Det er litt færre stillinger enn før i kommunikasjonsbransjen, men det er ikke dramatisk. De har mest tro på følgende tre bransjer:

  • Samferdsel, bygg og anlegg
  • Helse og utdanning
  • Forbrukerorienterte virksomheter

For å lykkes i fremtiden, mener Lindemann at man må kunne innta de følgende rollene som kommunikatør for å kunne ha suksess.

  1. Vær en brobygger. Det er stadig flere i Oslo og Norge som har annen kulturell og språklig bakgrunn, og det er viktig å kunne snakke med disse gruppene. Også internt i organisasjoner bør man være en brobygger – det er alt for mange organisasjoner som er preget av å være siloer.
  2. Talltolken En god kommunikatør kan også formidle tall.
  3. Kreativitetskokk En rolle som mangler!
  4. Spredningsstrateg En god kommunikatør må også vite hvordan budskapet skal nå ut og spres.
  5. Digital døråpner Publikum kommer til å være enda mer opptatt av å få innsyn. Verken det private eller offentlige er gode nok på åpenhet og gjennomsiktighet. Ting må gjøres digitalt og tilgjengelig.

09.15: “Øk kommunikasjonsavdelingens gjennomslagskraft”

Kai G. Henriksen , adm. direktør i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet jobber for å maksimere omdømmet, ikke bunnlinja. Men kommunikasjon er ikke et mål i seg selv. Hva er målet med den kommunikasjonen jeg er ansvarlig for? Hvis ikke ender man opp med å fordype seg i tekniske ting.

Som toppleder er det viktigste at kommunikasjonsavdelingen vet hva målene deres er, mener Henriksen. “Jo bedre de er i stand til å gjøre det, jo mer vil jeg lytte på kommunikasjonsavdelingen, og jo flere fra kommunikasjonsavdelingen sitter rundt det runde bord”, sier han.

Vi utsettes for så mye kommunikasjon i dag, men vi trenger en god historie og en rød tråd, for at kunder og andre interessenter skal huske mer av det vi kommuniserer ut.

I 2011 ble Vinmonopolet kåret til den offentlige institusjonen med best omdømme. Det hjelper at man ikke lenger har like lange køer på Vinmonopolet og at man har gått over til mer selvbetjening. Vinmonopolet skårer alltid høyest på “autensitet” og “troverdighet”, og egentlig litt trist at det ikke er skole, politi og lignende, men vi som selger vin og sprit!

Henriksen tror det er fordi de ikke pusher og driver med mersalg – du får det du ber om, hverken mer eller mindre. “Vi har kunnskap nok til å gi gode råd, og du føler du får det du vil ha. Vi har ikke 3 for 2″, sier han.

Kommunikasjonen deres skal understøtte dette budskapet i våre publikasjoner, på nett, det vi sier i butikken. Det skal være den røde tråden.

Vinmonopolet hadde litt uklare mål da Henriksen som kom inn.
Skal vi begrense hva folk drikker? Skal vi sørge for at de drikker bra ting? Skal vi si til Fru Hansen at hun ikke skal få en flaske rødvin, om hun også var her og kjøpte en flaske i går?

De definere samfunnsoppdraget sitt slik: “Vinmonopolet er samfunnets viktigste virkemiddel for å sikre ansvarlig salg av alkohol”.

Det er andre aktører som har oppgaven med å begrense alkoholinntaket. Vinmonopolet skal ikke selge til de som er beruset, de som er for unge, vi skal ikke gjøre mersalg.

Når Vinomonpolet gjorde den avklaringen, ryddet man også den veien for å kunne ha en visjon om at “”Vi skal gjøre oss fortjent til folks støtte”. Så har de to hovedmål om å bli “Norgs ledende faghandelskjede” og “Velfungerende vinomonopol”.

Under dette ligger det hovedstrategier, som blant annet inkluderer at de skal “Gi det beste kundemøtet i Norge”. Men det sistnevnte ville aldri vært mulig om man ikke hadde satt som overordnede, styrende prinsipp om at man skulle jobbe for ansvarlig salg av alkohol.

Man kunne ikke hatt som ambisjon å ha gode kundemøter om man ønsket å begrense salget! Tydelige, overordnede mål er med andre ord helt nødvendig for effektiv kommunikasjon og gode kundeopplevelser for hele organisasjonen.

PS. Intranettet til Vinomonpolet heter “Vintranett”.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *