Overrask meg!

Hvorfor havnet ikke DU på førstesidene i året som gikk? Enten du er statsminister og skal holde nyttårstale, skrive kronikk for sjefen eller forfatte en pressemelding, vil litt kreativ ordbruk få fart på sakene.

FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?
FORUTSIGBART: Kreativt språk skiller seg fra det forutsigbare. Her forsidene på våre to største tabloider første dag etter nyttår. Ble du overrasket?

Klarte Erna å overraske i sin nyttårstale? Vil den bli husket og for hva? Vår statsminister tok i særlig grad for seg psykisk helse og oppfordret bedrifter til å ansette folk med “hull i CV-en” – en metafor som gikk rett hjem hos landets tittelmakere akkurat som digitale nabokjerringer.

Ellers var den grei, skrevet i et hverdagsspråk. «Språket er godt og enkelt», skrev VGs retorikkekspert Kjell Terje Ringdal, som fikk ekstra oppmerksomhet med spissformuleringen «Jeg synes dette var en tale om lodotten inni den norske navlen». Utover det var det lite i talen, akkurat som på VGs og Dagbladets førstesider, som fikk oss til å heve øyenbrynene.

Hva særmerker tekster som huskes, som det stadig blir referert til og som deles på sosiale medier? Jo, vær konkret og kreativ. Er det noe vi elsker å dele på alskens skjermer, så er det å nyord og metaforer satt sammen på en ny måte. Men hva funker?

Hvor konkret kan du bli?

I sin tale i 2012 snakket Jens Stoltenberg om ytringsansvar. På Twitter høstet den daværende statsministeren ros for å ha skapt et flott nyord, selv om andre hadde brukt det tidligere i kjølvannet av 22. juli. Uansett førte det til oppslag, som i TV 2, hvor Stoltenbergs oppfordring om å bli ”digitale nabokjerringer» er nettopp det som blir tittelen.

Dagbladets Marie Simonsen skriver sågar: “Det at han oppfordret oss alle til å bli digitale nabokjerringer er nok et uttrykk som vil bli stående etter denne talen”. Ifølge Simonsen lot Stoltenberg seg inspirere av Gro Harlem Brundtlands nyttårstale fra 1996 der “landsmoderen” ønsket seg flere nabokjerringer til å passe på.

Jo mer konkret, desto bedre. I 2009 brukte Stoltenberg ordet “dugnad” for alt det er verdt. Det året var det finanskrisen som dominerte nyhetsbildet, et voilá, så har vi en “finanskrisedugnad”. Den selvsagte tittelen i en lang rekke medier ble nettopp: “Statsministeren oppfordrer til finanskrisedugnad”.

Stoltenberg viste også hvor konkret han kunne være da han i et nyttårsintervju skulle forklare CO2-kvotesystemet: Det er som drikkebonger der man deler ut et visst antall bonger, og mer er det ikke lov å drikke.

Metaforbruken i Stoltenbergs tale fra 2007 er kanskje den som har hatt størst gjennomslagskraft da han beskrev et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp på Mongstad  som «regjeringens månelanding», et uttrykk som gir nærmere 1800 google-treff, nesten ti ganger mer enn «finanskrisedugnad”.

Lag et nyord

Klarer du å skape et helt nytt ord som slår, er du også sikret oppmerksomhet. Bondevik fikk oppmerksomhet for sin «solidaritetsnasjon» i en av sine nyttårstaler: «Bondevik snakket også om en ‘fredsnasjon’ i sin nyttårstale, og fant også opp nyordet ‘solidaritetsnasjon’. Denne ‘solidariteten’ brukte han så videre for å forsvare at ‘vi alle’ må godta forverrede pensjonsvilkår,» skrev Internasjonale sosialister. 

“Kjosfast” lansert av kommunikasjonsmannen Rune Brynhildsen om Norwegians flyforsinkelser, er et ferskt eksempel. Ordet, konstruert etter mønster av askefast, har allerede gått sin seiersgang i landets titler.

Ett annet eksempel er konstruksjonen helikopterforeldre, om foreldre som overvåker barna sine døgnet rundt og blander seg opp i alt de gjør. Ordet ble blant annet brukt i en kommentar i Aftenposten og førte til at innlegget gikk som en farsott på sosiale medier. Bare uken etter publisering ble den delt 9000 ganger på Facebook, ifølge Aftenposten.

Watch out!

Hva er så farene? Jo, at man lar seg blende av sin egen kreativitet, enten det dreier seg om ordspill, bokstavrim og andre språklige finesse. Også her gjelder begrensningens kunst. Christian Ringnes fikk mye ris for kvinneparken på Ekeberg i Oslo og matte tåle en kronikktittel som “Runkesti-Ringnes’ risikable renkespill”. Runkestimetaforen, sitt imponerende bokstavrim til tross,  så imidlertid ut til å dø like fort som kritikken av parken.

På tross av Ringnes’ tilskudd til antall kvinnelige skulpturer i hovedstaden, etterlyste Dagsavisen flere kvinneskulpturer under forsidetittelen “Få byster med bryster”. Bokstavrim til tross også her, vi klarer ikke helt å fri oss fra en noe flau smak i munnen.

Da klarer DN seg bedre i sin omgang med menneskets kroppsdeler. I D2s spesialnummer om rumper, er forsidetittelen “Enden er nær”. Elegant, og ikke som Østlandets Blad nylig hadde i et oppslag om en kvinne som ufrivillig var blitt vitne til offentlig homosex: “Aldri sett større rumpehull”. Det er lett å la seg friste til tabloide titler, men ett sted går vel grensen?

Som Goethe så klokt har formulert det: “In der Begrenzung zeigt sich der Meister”. Eller “Less is more” som det også heter.

Godt nytt kreativt skriveår!

En kommentar om “Overrask meg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *