Arkitekt eller vaktmester?

Skrevet av Ole Christian Apeland, adm. dir. i Apeland.

Mange kommunikasjonsfolk klager over at de ikke blir anerkjent som strateger av toppleder og styre. Jeg tror det kan ha en sammenheng med manglende rollebevissthet.

Choice.

En av de smarteste kvinnene jeg kjenner, er også veldig snill og servicevillig. En gang hun nettopp hadde begynt i ny jobb, ble resepsjonisten syk, og det var spørsmål om noen andre kunne steppe inn litt i resepsjonen. Min snille venninne sa seg villig, og det førte til at hun ofte senere ble brukt som resepsjonsvikar.

Da hun noe tid senere sluttet, ble hennes tunge kommunikasjonskompetanse og utdanning fra et av verdens beste universiteter trukket frem i en tale. Dette skapte undring blant kolleger som ikke jobbet så tett med henne. ”– Oj, kan du det? Vi trodde du drev med resepsjon og sånn!”.

Hvilken rolle tar du?

Historien illustrerer at omgivelsene fort tillegger deg en rolle, basert på det de ser og opplever. Kolleger og ledere dømmer deg ikke først og fremst ut fra din CV, men ut fra hvordan du kler deg, hvordan du snakker, og hva slags oppgaver de ser at du gjør. Vi spiller alle ulike roller i ulike situasjoner, og det er viktig å være bevisst på hvem man ønsker å være.

Folk putter deg raskt i bås, og oppfatninger blir til virkelighet. Dessuten er det vanskelig å ha troverdighet som ekspert på for mange roller. Vi vil være skeptiske til en arkitekt som ikke bare tegner huset, men også tar rollen som rørlegger. Tilsvarende er nok ikke rørleggeren vårt første valg når vi vil ha visjonære og kompetente tanker om drømmehuset.

Er du arkitekt eller vaktmester?

Jeg møter ofte kommunikasjonsfolk som ikke føler de blir anerkjent som strateger og rådgivere for toppleder og styre. De blir satt til å kommunisere beslutningene heller enn å legge premissene for dem. Samtidig ser jeg, blant annet i Kommunikasjonsforeningens LinkedIn-gruppe, kommunikatører som er veldig opptatt av praktisk småplukk. ”Er det noen som kan anbefale et videoredigeringsprogram? Kjenner noen et gratis program for markedsundersøkelser?”

En rekke slike spørsmål gir meg et inntrykk av en medlemsmasse full av kommunikasjonssnekkere og kommunikasjonsvaktmestre, som løper rundt og fikser småting. Nylig så jeg også en kommunikasjonsdirektør ta rollen som fotograf på et arrangement. Alt dette praktiske arbeidet står for meg i kontrast til ønsket om å være en strategisk ressurs for ledelsen.

Du må velge din rolle

La meg gjør det helt klart: Jeg har den største respekt for godt faglig håndverk, som foto, design, videoredigering og analyse. Det er derfor jeg har ansatt en rekke flinke folk på disse områdene. Men dette er andre fagområder, og ikke minst andre roller, enn å være strateger og rådgivere.

Tar du alle roller, vil du neppe anerkjennes fullt ut i noen av dem. Du får heller ikke utviklet din egen kompetanse godt nok, og det blir vanskeligere å få tilført ressurser til å kjøpe tjenester fra proffe aktører hvis du hele tiden viser at du og kollegene kan fuske litt i fagene selv.

Din arbeidsgiver trenger trolig både gode strateger og gode håndverkere, men mitt råd er at du må velge hva du vil være. Klag ikke på at du blir sett på som en operativ ”fikser” hvis du stadig blir sett med kamera. Styret baserer ikke viktige beslutninger på innspill fra husfotografen.

7 kommentarer om “Arkitekt eller vaktmester?

  1. Hei. Jeg forstår poenget ditt, men i den praktiske hverdag er jeg ikke enig i at man som kommunikasjonsrådgiver alltid kan velge sin rolle. I svært mange tilfeller er det ansatt kun én kommunikasjonsperson som skal ta seg av alt som inngår i kommunikasjon innen bedriften, enten det er internkommunikasjon, medierådgivning, nettpublisering, konvoluttstapping eller strategisk rådgivning. I svært mange tilfeller er også kommunikasjonsbudsjettet veldig begrenset. Ofte vil valget stå mellom å gjøre ting selv eller ikke få det gjort i det hele tatt. Jeg er helt enig i at det å leie inn profesjonelle folk til fotografering, filmredigering eller design selvfølgelig er det beste, men ofte finnes det rett og slett ikke økonomiske midler til noe sånt. For ikke å snakke om å ansette kompetente mennesker for å jobbe med bare disse tingene.

    Jeg kan forstå at det i større selskaper og bedrifter kanskje er mer ønskelig med personer som har fått rendyrket sin kompetanse innen for eksempel intern kommunikasjon eller strategisk rådgivning. Jeg har vært ansatt som kommunikasjonsrådgiver i en interesseorganisasjon og i en kommune, og i begge tilfeller har jeg fått meget god bruk for å ha kompetanse innen mer enn ett fagområde. Man får kanskje ikke de feteste jobbene med lang er faring som «kommunikasjonspotet», men det er utrolig hvor mye man får utrettet på et minimum av penger der man er!

    Jeg opplever ikke noen motsetning mellom det å kunne bidra inn på flere områder og det å oppfattes som en strategisk bidragsyter overfor ledelsen. Snarere tvert imot – jeg opplever at jo mer jeg kan bidra til at bedriften når sine mål gjennom å bruke ulike sider av min kompetanse, desto tyngre veier mine argumenter når vi diskuterer strategiske valg.

  2. Interessant perspektiv, og nyttig å tenke over. Men for at du skal kunne ta kun den strategiske rolla og ikkje den operative handverkarrolla, krev det at du har ein større organisasjon rundt deg som kan ta seg av det praktiske. Den luksusen trur eg fleirtalet av oss som driv med kommunikasjon i bedrifter og organisasjonar gjerne ikkje har. Mange er den einaste på feltet i si bedrift, og då er det ikkje berre å f.eks. leige inn ein fotograf for å ta bilete i det daglege. Eg trur ikkje medarbeidarar trur at bedriftsleiaren er mindre i stand til å ta strategiske beslutningar fordi han hjelper til å rydde av bordet etter møtet eller lemper kasser med kopipapir, like lite som ein kommunikasjonssjef ikkje kan vere i stand til å også ha ei strategisk rolle sjølv om vedkomande utfører praktiske oppgåver.

  3. Vel og bra, helt klart mange poenger her, som jeg kjenner meg godt igjen i, men i dagens virkelighet er min erfaring at arbeidsgiver vil ha, og søker svært bevisst etter altmulig-menneskene av noen kommunikasjonsrådgivere. Dette gjenspeiles godt i stillingsutlysninger, som er fulle av ønsker og spesifikasjoner om alt fra strategisk ledelse og ideutvikling til videoredigering, publisering og arrangement/booking. Mitt inntrykk er at man gjør b for å få gjøre a, og at dette er litt sånn «take it or leave it» – uskreven regel – rollebevissthet eller ei. Samtidig skulle jeg veldig gjerne ønske at situasjonen «her ute» var mer slik du beskriver; at kommunikasjonsrådgiveren fikk jobbe med strategi og utvikling som ressurs for ledelsen. Ofte kommer kommunikasjonsrådgiveren inn altfor sent i prosesser, eller ikke blir hørt, fordi man ikke blir ansett som «fagperson». Det er synd, for svært mange kommunikasjonsrådgivere har også høy faglig ballast, på linje med fagstaben.

  4. Interessant lesning. Men er ikke operativ erfaring en forutsetning for strategisk ansvar? Veien til toppen er belagt med en rekke nedverdigende roller 😉

  5. I min avdeling har det endt opp med at vi har for mange overkvalifiserte folk som vil jobbe strategisk, men ingen som vil gjøre arbeidet. I det tilfellet er det selvfølgelig feil prioritering av resurser, fordi alle kan jo ikke ta de strategiske beslutningene. Noen må nødvendigvis være håndverkere for å få det til å gå rundt!

  6. Kommunikasjonsrådgivere er en broket forsamling, og en av de viktigste grunnene til at de ikke blir tatt på alvor hos toppledelsen og i styrerommene er manglende prfoesjonalisering. Ulikt en jurist eller en økonom, er det vanskelig å vite hva slags faglig forutsetning en kommunikasjonsrådgiver har for å være en strategisk rådgiver for ledelsen. Jeg tror kommunikasjonsrådgivere – enten de er interne eller eksterne – ofte blir sett på som «håndverkere» som ledelsen tyr til når de har behov for det, ikke noen som tas med når viktige beslutninger om forretningsdrift skal legges. «Det er forskjell på å ha vært i krigen og å ha lest om den», skriver First House på sine nettsider, og tilkjennegir dermed en holdning om at det er den praktiske erfaringen, og ikke den teoretiske kunnskapen som er viktig. Problemet er at «erfaring er lettbedervelig vare dersom den ikke parres med teoretisk påfyll og ny kunnskap. Skal kommunikasjonsrådgivere blitt tatt på alvor må de legge mye mer vekt på teoretiske ferdigheter, og kunne dokumentere hvordan kommunikasjon er et virkemiddel for å nå virksomhetens overordnede mål.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *