Slik snakker Parti-Norge

Her forleden hørte jeg en ung velger på radio. Han hadde bestemt seg ikke å stemme ved valget om en knapp måned. Årsak? Det var for komplisert å sette seg inn i sakene.

Skjermbilde 2013-08-12 kl. 11.34.06
I et forsøk på å få unge til å stemme har landets største aviser gått sammen om «Min stemme 2013!»

I sin kronikk i Aftenposten,  «Politiske tåkelurer på stø kurs»,  skriver Kjell Terje Ringdal at politikere snakker med et språk ungdommen ikke forstår. ”Ungdomspolitikere er substantivjunkies med et språk som et samlet embetsverk, justisministeren snakker som en lovproposisjon selv om hun bare skal ønske god jul”, hevder Ringdal, som er lektor og retoriker ved Markedshøyskolen i Oslo.

Ordet ”substantivjunkies» satte meg på en idé: Hvorfor ikke teste politikernes budskap i en lesbarhetsberegner? Såkalt liks-måling er gratis, det tar bare noen sekunder og gir en indikasjon på om språket er tungt eller lett. Metoden er som følger: Gå inn på siden lix.se. Ikke la deg skremme av at den er på svensk. Her limer du inn teksten, og ut kommer et tall som indikerer hvor tung eller lett teksten er. I tillegg får du en liste med de ordene som forekommer oftest.

Liks er språkets BMI

Jeg klippet ut tekstene der partiene presenterer sine kjernesaker og fant store forskjeller. SV og Frp er kanskje de partiene som er kjent for å uttrykke seg klarest, men hadde de også lavest liks? Idealet er et tall på mellom 30 og 40. Over 40 indikerer at teksten er middels vanskelig. Ender du opp med en liks på over 50, er teksten vanskelig, på nivå med «officiella texter». Overført til BMI-språk: Over 40 er ”overvektig”. Med over 50 kan du føye til ”sykelig”.

Ni partier var med i min uhøytidelige undersøkelse: H, Frp, KrF, V, Ap, SV, Rødt, Kystpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Kun to av partiene holdt seg innenfor intervallet 30-40, og her ble det rød seier: SV og Rødt. I motsatt ende av skalaen, de med nærmest sykelig tungt språk, finner vi SP (53) og Miljøpartiet De grønne (50). Det tyngste språket er med andre ord klart grønnfarget.

Hva så med dem som ligger an til å bli valgets seierherrer, H og Frp? Vel, selv om Frp er kjent for å snakke klart og tydelig, har partiet litt igjen på hvordan de skriver: En liks på 44 er over grensen for hva som kler et part som vil kommunisere klart og lettfattelig.  Høyre følger hakk i hæl med 43. I samme område finner vi Jens Stoltenbergs parti med 42. Delt inn etter blokker ender de borgerlige på 46, mens de ikke-borgerlige havner på 39 –  rød seier her med andre ord.

Ofte brukte ord

En ekstra bonus ved å måle teksten er at vi også får en liste med de vanligste ordene i teksten. Vanligvis er de 10 vanligste ordene preposisjoner og konjunksjoner, men hos noen partier dukker også mer verdiladede ord opp på ti-på-topp-lista: ”Alle” (SV), «frihet» (V) og ”kunnskap” (H). Interessant er det også å se hvilke ord som er fraværende.

Det mest brukte ordet er imidlertid det samme hos alle: konjunksjonen og. Det tyder på én ting, nemlig at det er mulig å sette langt flere punktum. Kjersti Mjør, journalist og vinner av NTBs språkpris, viser i praksis at det er mulig å skrive om kompliserte emner med lav liks. Dette intervjuet med Karl Ove Knausgård har en liks på 30, i klassen ”lettlest», og konjunksonen «og» er degradert til en tredjeplass.

Test deg selv, men ikke bli avhengig. Tallet du får, er bare en indikasjon.

PS: Du har nettopp lest en tekst med en liks på 33.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>