Sett kommunikasjon på timeplanen

Av: Nils M. Apeland

Kommunikasjon og ledelse

En sjef som kommuniserer dårlig kan sette tilliten til hele virksomheten på spill. Derfor bør kommunikasjonskunnskap inn i landets lederutdanninger.

Vinterens gisseldrama i Algerie satte Statoil på en av sine største prøver noen gang. Tapene er vonde. Men midt oppi det meningsløse, klarte oljegigantens ledelse på imponerende vis å håndtere krisen. En viktig årsak er måten Statoils leder Helge Lund kommuniserte på. Lund var oppe til sin eksamen som leder. Med tilstedeværelse, empati og gode budskap fylte han rollen som en solid og samlende sjef. Lund besto prøven med topp-karakter.

Fallende tillit

Det er sjelden vi ser slik eksemplarisk lederkommunikasjon. Hver uke kan vi imidlertid se sjefer som sliter med å bevare troverdigheten. Ofte er dårlig eller manglende kommunikasjon problemet. Å ikke kommunisere kommuniserer også. Konsekvensene av dårlig lederkommunikasjon kan være mange. Tilliten svekkes. Medarbeidere frustreres. Effektivitet, motivasjon og lojalitet synker. Svak lederkommunikasjon er derfor ikke bærekraftig over tid.

Nye krav til ledere

I tillitsanalysen Edelman Trust Barometer for 2013, som Dinamo PR og Markedshøyskolen nylig offentliggjorde, sier kun 1 av 10 nordmenn at de stoler på at en næringslivsleder vil fortelle sannheten uansett hvor vanskelig og kompleks den er. Vi snakker altså om en krise for ledere. Men i stedet for nedgradere sin egen jobb som rollemodell og fanebærer bør sjefene fokusere mer på sin egen atferd og kommunikasjon. Som leder er tillit din viktigste valuta, og kommunikasjon et vesentlig verktøy for å bygge den. Det hjelper lite hvis du gjør alt rett, men ingen vet om det.

Tre tendenser bidrar til at forventningene til god lederkommunikasjon øker:

Åpenhetskravet. Forventningene til at virksomheten er åpen og i dialog med omgivelsene er store. Digitaliseringen skaper enorme muligheter her. Ledere som vil ha dialog med medarbeidere og marked har nå både virkningsfulle verktøy og motiverte mottakere. Sjefen for HP Norge, Anita Krohn Traaseth viser en åpenhet og vilje til dialog få norske ledere har gjort før henne – med synlige resultater. Jeg tror vi vil se mer av dette..

Synlighetskravet. I stadig større grad er det sjefen som er i søkelyset, ikke virksomheten. Den nye medievirkeligheten bidrar til dette gjennom personifiseringen av nyhetene. Når Nordic Choice kjøper et hotell er det Petter Stordalen som er på handletur. Og når Statsbudsjettet legges fram er det Sigbjørn Johnsen folket får se. Mange norske ledere er i praksis selskapet sitt. Synlig og troverdig ledelse kan derfor føre til nye avtaler, flere kunder eller økt kredibilitet.

Tydelighetskravet. Antall budskap vi eksponeres for daglig går fortsatt opp. Samtidig er effekten av dem på vei ned. Studier fra Penetrace viser at oppmerksomheten til kommersielle budskap synker for hvert år. Bedre budskap, mer kreativitet eller flere eksponeringer må til for å overbevise oss. Konsekvensen er at lederne må være tydeligere. De må forenkle, snakke i bilder og gjenta sine budskap. ”Du er usynlig og utydelig” er en drepende tilbakemelding til en sjef.

Helge Lund lyktes godt fordi han var åpen, synlig, tydelig og troverdig. I tillegg hadde han Norges største kommunikasjonsavdeling i ryggen. Statoil har ressurser, erfaring og trening. Få andre virksomheter har samme muligheter. Sjefenes kommunikasjonsferdigheter kan likevel bygges opp.

Lær dem kommunikasjon!

Et titalls ledere jeg har intervjuet til et bokprosjekt gjentar de samme to tingene: 1. Kommunikasjon er avgjørende for deres suksess. 2. De har lært seg dette ved å prøve og feile. Selv om det ikke er bevis for at alle ledere har det slik, er det interessant.

Professor Peggy S. Brønn, leder for Senter for virksomhetskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI, viser til at kommunikasjon er ”the mangement dicipline”, og belegger det med forskning. Det er derfor rart at kommunikasjon ikke er et eget fag på landets viktigste lederutdanninger. BI innførte i fjor høst et eget kommunikasjonsfag, ”Kommunikasjon for organisasjoner og ledere”, men verken ingeniørstudentene ved NTNU, økonomistudentene ved NHH eller jusstudentene lærer kommunikasjon på samme måte. Det burde de.

Tiden er moden for å bygge inn kommunikasjon i disse tradisjonsrike utdanningene. Ansatte og aksjonærer i norske bedrifter trenger og fortjener ledere som kan kommunisere godt – både i fredstid og i kriser. For som Helge Lund og mange andre ledere har fått erfare: Kommunikasjon er en sjefsjobb.

Er kommunikasjon et fag alle ledere bør ha på skolen? Hva mener du?

Nils M. Apeland er kommunikasjonsrådgiver i Bedre Kommunikasjon, assosiert partner i First House og underviser i PR og kommunikasjon på Markedshøyskolen i Oslo.

En kommentar om “Sett kommunikasjon på timeplanen

  1. Det er ikke vanskelig å slutte seg til konklusjonen; kommunikasjon er ikke bare et lederansvar, men en sjefsjobb! Ergo må kommunikasjonskunnskap og -trening være en naturlig del av lederutdanningen.

    Kanskje hadde jeg også ønsket meg bevisstgjøring hos ledere og medarbeidere på grensesnittet mellom kommunikasjonsrådgiverne og sjefene også, men det er muligens en del av et slikt hele…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *