En bransje med innflytelse

Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Therese Manus HønningstadFredag før påske var dagen endelig her, vi fikk overlevert førsteutkastet til forskningsrapporten om kommunikasjon og innflytelse. Siden i høst har forskere ved Institutt for samfunnsforskning og Proba samfunnsanalyse forsket på bransjen vår på oppdrag fra Kommunikasjonsforeningen. Bakgrunnen var at sentralstyret ønsket å finne ut mer om tilstanden til bransjen vår. De ville undersøke om veksten de siste årene også har ført til at kommunikasjonsarbeidere har fått større innflytelse. Det er så mange myter og så lite empiri om kommunikasjonsfaget og kommunikasjonsbransjen, og det ønsket de å gjøre noe med.

Har kommunikasjonsbransjen innflytelse? Og hvilke forutsetninger ligger til grunn for denne innflytelsen? Det er mange interessante funn i forskningsrapporten. For det første får vi en strukturert fremstilling av bransjen. Hvem vi er, hvor vi jobber og hva vi gjør. Debatten om kommunikasjonsbransjen har en tendens til å omfatte kun en liten del av det alle kommunikasjonsarbeiderne jobber med. Denne rapporten Forskningsrapportenviser det store omfanget. Dessuten er hovedkonklusjonen klar. Bransjen har innflytelse. For noen er også denne innflytelsen stor. Det har lenge vært snakk om viktigheten av å være en del av ledergruppen for å få innflytelse. Denne rapporten viser at det nå er normen. 88 prosent av kommunikasjonsdirektørene og 69 prosent av kommunikasjonssjefene sitter i toppledergruppen i sin virksomhet. Det overraskende er at også så mange som 40 prosent av seniorrådgiverne og 32 prosent av de vanlige kommunikasjonsrådgiverne er med i ledergruppen.

Et annet funn det er verdt å merke seg er at andelen som opplever at ledelsen har stor forståelse og fokus på kommunikasjon er lavest blant ansatte i kommunene. Det kan indikere at kommunikasjonsfunksjonens posisjon og innflytelse er lavere i kommuner enn i andre deler av arbeidslivet. Tatt i betraktning at dette er den delen av samfunnet hvor nærheten til borgerne er størst er det et tankekors.

Rapporten viser og at bransjen er opptatt av videreutdanning. Men det er ikke først og fremst innen kommunikasjonsfaget at det etterlyses mer kompetanse. Det er innen økonomi, regnskap og organisasjons- og samfunnsfag. Dette er kunnskap vi må ta med oss videre i arbeidet med foreningens kursprogram. Samtidig tror jeg det vil være viktig for utviklingen av kommunikasjonsfaget å få etablert en forskningsbasert master i kommunikasjon i Norge. For det ene utelukker ikke det andre.

Et annet moment vi i Kommunikasjonsforeningen kan ta med oss i det videre arbeidet, er det faktum at mange kommunikasjonsarbeidere kjenner på ensomheten i arbeidshverdagen. Uavhengig av stillingsnivå savner mange faglige sparringspartnere. Det viser viktigheten av å tilrettelegge for gode nettverk i regi av Kommunikasjonsforeningen. Foreningen satser allerede på å være en møteplass for bransjen, men vi kan trolig bli enda bedre på å skape arenaer for diskusjon og erfaringsutveksling.

_2NK6513

Forskningsrapporten ble lansert på Institutt for samfunnsforskning 30. april. Vi håper og tror at resultatene vil leve lenge, og vil i samarbeid med lokallagene tilrettelegge for videre diskusjon rundt om i landet.

Denne forskningsrapporten er bare en start. Det er fortsatt behov for mer forskning på faget og feltet vårt. Rapporten byr også på mange interessante funn det kan være nyttig å gå videre inn i. Masterstipendene som sentralstyret
har delt ut i år har gått til studenter som tar for seg ulike sider ved samme tematikk. Det vil forhåpentligvis gi oss ytterligere ny kunnskap. Dessuten håper vi at funnene kan inspirere til ny forskning. Mulighetene er mange, og som Tor Odland, nestleder i foreningen under forskningsprosjektet sier, det er nå vår kamp for å være relevante begynner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *