Tone Damli Streisand?

Skrevet av Patrick de Souza Tuntland, PR-student i praksis hos Kommunikasjonsforeningen

Som under gjennomsnittlig kjendis-interessert hadde jeg aldri trodd jeg skulle skrive navnene «Tone» og «Aksel» i samme setning i sosiale medier. Men forrige ukes mediehysteri toppet seg da Tone Damli hyret inn medierettsadvokat for å sensurere ryktespredningen som har skjedd på nettet. En håndtering med svært høy risiko, slik jeg ser det. 

Bloggeren Christian Burmeister la ut et detaljert sladderinnlegg med tittelen «- Sannheten bak hvorfor det ble slutt mellom Aksel og Tone». Innlegget inneholdt flere kjente navn, og krasse rykter om hvem som har ligget med hvem. Etter press har han måttet fjerne innlegget.

Jeg hadde aldri hørt om innlegget før nettavisene skrev om det i forrige uke. Det ville de heller aldri gjort, hadde det ikke vært for at Tone gikk til sak. Det tok meg to minutter å finne en usensurert kopi av innlegget et annet sted på nettet, da originalen var fjernet.

At en stor kjendis går rettens vei mot en blogger er veldig spesielt. Jeg vil ikke spekulere i om troverdigheten til ryktene øker eller minker. Det som definitivt økes derimot, er oppmerksomheten til saken, og nysgjerrigheten til folk. Jeg antar at langt flere har fått meg seg ryktene nå, og snakker om det, som en ren konsekvens av måten Tones management har håndtert dette på.

Streisand-effekten

I 2003 publiserte flyfotografen Kenneth Adelman 12.000 bilder av California-kysten på nett for å dokumentere kysterosjon. Ett av bildene, bilde 3850, inneholdt også Barbra Streisands store strandhus i Malibu. Hun ønsket ikke bilder av huset sitt offentlig på nettet, og saksøkte fotografen for 50 millioner dollar og forsøkte å få bildet fjernet. Det førte til en eksplosiv vekst i oppmerksomheten, bildet av huset ble spredt rundt, og søksmålet virket fullstendig mot sin egen hensikt. Fenomenet er blitt kjent som Streisand-effekten, og den gjentar seg ofte. Det kan virke som vi aldri lærer.

Ingen liker sensur

I dag, ti år senere, er det enda mer naivt å tro at du kan fjerne noe helt fra internettet. Det er som å fjerne piss fra et offentlig svømmebasseng. Min teori er at om du fjerner ett innlegg, dukker det ti andre opp. Folk som jobber med kommunikasjon og omdømme er nødt til å være obs på Streisand-effekten, og trå veldig varsomt rundt sensur. For ingen liker sensur, spesielt ikke på nettet.

Det er vanskelig å vite hva som er målet bak håndteringen, for håndteringen av saken er egentlig ganske merkelig. Advokat John Christian Elden har blitt klaget inn til advokatforeningens disiplinærnemd for å ha gått til media med saken før han ba bloggeren fjerne innlegget. Hvorfor skulle han gjøre dette om målet var at færrest mulig skulle lese bloggen? Det kan jo hende agendaen er en helt annen, at de faktisk ønsker å avlive ryktene og ta et oppgjør med ryktespredning på nettet.  Hvis så, var det verdt det?

4 kommentarer om “Tone Damli Streisand?

  1. Det er en viktig debatt du tar opp. En som sjikaneres stilles overfor valget mellom å reagere på det eller å trues til taushet ved å vite at ytterligere spredning kan finne sted. Her vurderte noen av de rammede – kjente som ukjente – det slik at det var riktigst og viktigst å reagere for å sette en grense for sjikane. Fullt klar over Streisand. Men man kan ikke i 2013 si til en voldtatt jente at det er hennes skyld fordi hun gikk så utfordrende kledd.

    At vi gikk til pressen er imidlertid feil. De hadde bloggen først og ville høre hvordan vi reagerte. Bloggen nr 2 som retten senere forbød, ble også sendt meg fra media før den overhodet var lagt ut offentlig av bloggeren. Så den som har skrevet den har lagt mye i å få den offentlig spredd. Lukter av PR triks, men vi får avvente å se hvorfor.

    1. Når du først tar steget; det er forskjell på å gå utfordrende kledd, og det å ligge naken med rumpa i været.

      Baksiden av medaljen for overeksponering av seg selv vil nesten alltid være rykter, drittslenging og sjikanerende kommentarer. Jeg synes på ingen måte at det er greit det Burmeister har klart å lire av seg. Men om advokater skal engasjeres hver gang en simpel blogger sprer rykter, blir det travle dager fremover. Og, det har vel vært spredt både rykter og toppløsbilder av Aaberge uten advokatoppfølgning før, hva er forskjellen nå?

      1. sorry, følger deg ikke. kan heller ikke se at jenta som måtte ligge naken med rumpa i været kan voldtas straffritt 🙂

        det gjelder selv om du kaller bloggeren både ugrei og simpel

        loven er lik for alle, og kanskje noen tenker seg om med offentlige sjikane også – det er i så fall en positiv sideeffekt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *