Når er språket klart?

Dokument sett gjennom forstørrelsesglass. Undersøke. Kontrollere. Tekst. Jobb. Arbeid.
Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB scanpix

Et av de mer fascinerende språkfunn i året som gikk, var en undersøkelse Ipsos MMI gjorde for Språkrådet om språkarbeidet i staten. Undersøkelsen viste at ni av ti statsansatte selv mener de skriver godt nok. Problemet er bare et folk flest er uenig. «Over en million nordmenn sliter med å forstå det offentlige, fastslo Aftenposten på Språkdagen 2012.

2012 markerte også avslutningen av det fire år gamle prosjektet «Klart språk i staten» i regi av daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet. I fjor høst var jeg selv med på å holde over 20 klarspråkkurs gjennom nettopp dette prosjektet.

Det var i seg selv en overraskende positiv opplevelse. Sjelden har jeg møtt så mange engasjerte og entusiastiske kursdeltakere, som alle er levende opptatt av å forbedre språket i staten. Overraskende var det også å se bredden: Alt fra toppsjefer til resepsjonister var på kurs.

Men vi kan – og skal – ikke gi oss nå. Språket er langt fra klart, og fremdeles sliter vi med byråkratiske og kronglete vendinger. For dette sitter dypt, og århundrer med kansellistil lar seg ikke rydde av veien på fire år. Trolig vil vi aldri kunne nå dit hen at vi kan si «Nå er språket klart». Det ble som en studiekamerat av meg i sin tid skrev på doveggen:»Is it art yet?» Han studerte kunst.

Å kommunisere klart og tydelig handler riktignok om kunnskap, om skrivetekniske grep som kan læres. Bruk aktive verb i stedet for oppstyltede substantivkonstruksjoner. Unngå ansvarsfraskrivende passivkonstruksjoner og sett punktum. Da er du langt på vei.

Men i tillegg handler klart språk også om holdninger. Det handler om avstand til leseren, redsel for å virke banal overfor kolleger og sjefer. Og da er det farlig nær å pakke budskapet inn et fagtungt, personlig og avstandsskapende språk. «Det er slik vi alltid har gjort det her hos oss», er gjennomgangsmelodien.

Ofte avdekker disse kursene dype konflikter mellom kommunikasjonsfolkene på den ene side og ulike fagmiljøer på den andre. Utallige er de stridseksemplene jeg fått servert på kursene. Da gjelder det at kommunikasjonsfolkene blir respektert, og skal man begynne et sted, må denne respekten komme ovenfra, fra ledelsen.

At dette tar tid, er det ingen tvil om, men ha med toppledelsen på kurs er gull verdt. En av sjefene som jeg hadde på kurs i høst, innrømmet at han sakte, men sikkert har endret syn i løpet av de siste årene. Ting han ikke ville gått god for få år siden, overlater han i dag med glede til kommunikasjonsavdelingen og med løfte om at de ikke skal bli motsagt.

Et annet argument for klarere språk, som alle forstår, handler om tid og penger. Statens vegvesen har spart over en million i porto og redusert antall henvendelser med 40 prosent. Forklaringen er såre enkel: Flere forstår brevene eller finner svaret selv på hjemmesiden til den virksomhet det gjelder.

Et argument mot klart språk jeg stadig hører, er at dette skjønner målgruppen. VI skriver ikke i VG eller Dagbladet. Men også målgruppen, enten det nå er forskere eller politikere, er vanlige mennesker og lesere. Kan det skade at et brev til departementet er skrevet så klart og tydelig at selv andre, som måtte lese det, som f. eks journalister, forstår det kjapt og greit? Kanskje til og med statsrådene sparer tid..?

Vi skal altså ikke skrive som for Dagbladet eller VG, men prinsippene er mye de samme, og både byråkrater og kommunikasjonsfolk kan ha ett og annet å lære av journalistikken uten å bli tabloid.

At det går an å skrive om komplekse temaer som politikk og økonomi på en enkel og klar, men samtidig seriøs måte, er noen av vinnerne av NTBs språkpris et bevis for. Selv sitter jeg i juryen, som skal bruke de nærmeste ukene til et dypdykk i landets mediespråk og finne en verdig vinner for 2012.

Samtidig har vi så vidt tatt fatt på språkåret 2013. Har jeg ett eneste ønske, måtte det være at du som leser dette blir flinkere til å sette punktum.

Godt språkår!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *