Hvorfor så skeptiske til PR-bransjen?

I Aftenposten 3/10/2012 står en artikkel som omhandler statlige virksomheters innkjøp av PR tjenester for 75 millioner. Leder Morten Woldsdal i bransjeforeningen Komm, forklarer økningen med at samfunnet også stiller større krav til offentlig kommunikasjon. Derfor tar det offentlige etter det private ved å benytte seg av PR byråer. Videre peker Woldsdal på en utvikling med flere medier og kommunikasjonskanaler.

Vi lever i et informasjonssamfunn. Det er en evig strøm av budskap som søker å nå innbyggerne. Tiden med en rikskringkaster som setter dagsorden er historie, for å nå fram med sitt budskap i dagens samfunn må det satses på flere informasjonskanaler. Hvorfor skal ikke offentlige virksomheter kunne leie inn den ekspertisen de trenger for å nå fram i det nye mediebildet? Hvorfor skal innleide PR selskaper føre til økt avmaktsfølelse slik sivilombudsmann Arne Fliflet mener?

I ordets vanlige forståelse, innebærer avmakt at folket føler en avstand til politikerne. De forstår ikke de politiske prosessene, eller de avgjørelser som blir tatt. Hvis folk føler de ikke når frem, slutter de å engasjere seg. Avmakt er en stor fare for et velfungerende demokrati, men hvordan kan informasjon skape avmakt? PR byråene blir brukt til informasjonskampanjer, rapporter, krisehåndtering og medietrening med mer. Jeg ser ikke hvordan innleid spisskompetanse på disse områdene skal skape avmakt hos folket.

PR og PR- bransjen er begreper som tilsynelatende gir negative assosiasjoner i norsk offentlighet. PR er som Professor i journalistikk Sigurd Allern påpeker, overtalelse og påvirkning. Ulike aktører prøver kontinuerlig å påvirke oss. For eksempel er det en enorm mengde reklame og informasjon om sunn og usunn mat. Som forbrukere er det ikke lett å orientere seg, eller å vite hvilken informasjon som stemmer. Her kan god informasjon og informasjonskampanjer fra helsedirektoratet fungere som en motvekt. Offentlige etater skal kunne delta på linje med private instanser i samfunnslivet. Hvorfor skal bare en side kunne informere og påvirke? PR er ikke noe ”hokus pokus ” med skjulte agendaer, det er rett og slett innleid hjelp til målrettet kommunikasjon. Det virker rart om staten ikke skal kunne benytte den beste tilgjenglige kompetansen for å nå frem til sine innbyggere.

Har egentlig skepsisen grobunn i en generell skepsis til private aktører? Det er sant at 75 millioner kroner på informasjon er en høy sum. Imidlertid er ikke summen oppsiktsvekkende stor i offentlig sammenheng, og PR byråene dekker et behov med den nye utviklingen av mediebildet. Selvfølgelig koster den spisskompetansen som PR byråene tilbyr penger, men alternativet er å ansatte enda flere kommunikasjonsarbeidere. For det første er det ikke sikkert denne løsningen blir så mye billigere, det koster penger og ansatte folk. For det andre er det slik at kompetanse koster. Det eneste som er dyrere i offentlig sektor enn kompetanse, er inkompetanse.

Thea Kjendlie, bachelor i kultur, samfunn og statsvitenskap fra UiO.

One thought on “Hvorfor så skeptiske til PR-bransjen?

  1. Godt skrevet. Siste setning beskriver mitt standpunkt i den saken temmelig godt. Trollmennene med skjulte agendaer jobber ikke i byråene, men hos oppdragsgiverne.

    La meg presisere det en gang til: agenda, altså visjoner og mål, settes hos [kursiv]oppdragsgiveren[/kursiv].

    Folk føler ikke avmakt fordi du har brukt grafikkbyrå x fremfor en megafon til å utforme den fancy-schmancy’e valgaktiviteten din. Avmakten er tilfelle nettopp ved at noen føler den. Følelser trigges av kommunikativt innhold, ikke garnityr.

    Noen er riktig nok såpass opptatt av estetikk at garnityren blir selve innholdet. DET ville vært en langt mer interessant dagsorden fremfor hvor mange kroner som er ført som konsulenthonorar i stedet for lønn i statsregnskapet.

    Systemteori er flott, men igjen skulle jeg gjerne sett at de såkalte demokratiets voktere slutter å la det gå foran elementære evner til refleksjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>