Ingen kommentar

Skrevet av Thomas Skjennald, seniorrådgiver i Nucleus

Gooooood morgen solstråler! Det er bare såååååå digg med sol og sommer. Håper alle chiller i det fine være. Jeg har nettopp spist en helt rå lavkarbo fruktsalat og er klar til å lage bildekollasj fra stranda!!!! 😉

Tenk så enkelt det hadde vært å blogget hvis lista ikke lå høyere. For de av oss som ikke bedriver blogging som om det var en skoledagbok, sitter det litt lengre inne. Blogging tar tid, det krever tankevirksomhet og det skal helst være målrettet. Ta denne posten for eksempel, den er skrevet en søndag mens det er 28 grader i solveggen og jeg egentlig burde vært å badet. I tillegg må de fleste bruke godt med tid for vi vil jo at det skal fremstå rimelig fornuftig når det først legges ut. Derfor blir også skuffelsen stor når du står igjen med en smultring i kommentarfeltet. Ikke en eneste kommentar har bloggposten klart å levere. Ikke en gang en anonym tosk har giddet å slenge med leppa. Så mye for den søndagen foran skjermen!

For mange av oss er dette realiteten i dag. Som seg hør og bør har bedriften, organisasjonen eller direktøren selvsagt etablert sine blogger, men antallet kommentarer faller som en stein. Mens det til å begynne med var en del som diskuterte og svarte på postene blir det nå stillere og stillere. Gå tilbake til de første postene her på PRprat og se på antallet kommentarer kontra de siste månedene. Se på andre bransje- og bedriftsblogger og du vil se at trenden er den samme hos ganske mange. Har bedrifts- og bransjebloggene blitt de veloverveide meningers elefantgravplass?

Tidlig i fjor tvitret jeg noe sånt som «tenk om blogging blir skikkelig ut i år» Dette var første gangen jeg reflekterte over at jeg begynte å bli lei av alle som skulle blogge og alle som lanserte blogger (når du blogger selv er jo dette så meta og selvmotsigende at det nesten ikke kan sies høyt eller skrives). Omtrent samtidig, i anledning ansettelsen av en av de mest kjente personene i “sosiale medier sfæren”, gikk et PR/kommunikasjonsbyrå ut og spådde at 2011 kom til bli det store gjennombruddsåret for blogging. Dette var året for bedriftsbloggene, markedet var modent og bedriftene klare. Sannheten er vel at ingen av oss fikk helt rett.

Jeg skulle gjerne slått knallhardt i bordet med tall som bekrefter dette. Tall som viste at engasjementet for blogger er dalende og at dialogen er på retur. Det kan jeg ikke, men etter å ha klikket meg rundt en del tør jeg anslå at det er en god del sannhet i dette. Vi kommenterer mindre og den påståtte gevinsten som følger av ekte dialog med leserne er fallende for mange. Jeg tror dette rett og slett handler om at vi er mettet. Vi er lei av meningshelvetet som omgir oss uansett hvor vi snur oss online.

Men det er også en annen sannhet i denne sammenhengen. For det er ikke sikkert at antallet lesere av bloggene går nedover selv om kommentarfeltet er sten dødt. Kanskje øker antallet lesere også hos en del? Og så til en slags rosin i pølsa som er vel så interessant, nemlig at kommentarene delvis flytter seg fra bloggen til Facebook. Vi kommer snart ikke utenom Facebook i noen sammenhenger og for bloggene ser det ut til at de stjeler fra kommentarfeltene. For så fort en lenke til en blogg dukker opp på veggen til folk, virker det som kommentarene sitter løsere. Da er det lettere å slenge på en «like» eller si noe kort.

Hvorfor gjør vi dette på Face fremfor selve bloggen? Det handler nok en del om at én kanal har blitt veldig enerådende. Facebook er i dag en sosial autostrada der alt nettliv utspiller seg. Da vil også bloggpostene finne seg en fil der inne, men jeg tror også det handler om at det ikke er så farlig å kommentere en lenke på Face kontra på selve bloggen. Det må ikke være like korrekt, like gjennomtenkt og det kan gjøres kortere. Hvem vet, kanskje vi om en stund “kort-blogger” i statusfeltet på Face i stedet for å sitte inne på søndager å skrive lengre tekster som dette. For hva gjør vi ikke for litt online oppmerksomhet?

Eller er det kanskje artigere å leve i den rosa skyen der trafikken er stor og engasjementet er høyt? Da holder det å si som @FakeTrineGrung på Twitter: I dag sto jeg opp, les om det på bloggen!

9 kommentarer om “Ingen kommentar

  1. Bra blogg om blogg! Velformulerte tanker om fenomener i tiden. Måtte jo bare kommentere nå…;)

  2. Jeg tror også at antallet blogglesere øker. Men mange leser nok blogger mer som en nettavis.. Folk tar til seg informasjon derfra, heller enn å diskutere. Mange blogger ser ikke engang ut som tradisjonelle blogger lenger, men har egen forsiden med mange temaseksjoner, bilder og ingresser med «les mer», i stedet for remser med fullskreve innlegg på hovedsiden.

  3. For å skrive et svar her, og ikke tvitre det eller facebooke det: Jeg tror grunnen til at kommentarene ikke er så viktige lenger er at folk ikke egentlig har lyst til å snakke med bedriften eller bloggeren, men med sine egne venner. De vil heller si: «Se, hva synes dere om dette, var det smart eller?» enn å gå inn i en dialog med en forfatter som kanskje allerede har fortsatt videre. Dette gjelder nok særlig når forfatteren er en representant – kanskje en hel redaksjon i en PR avdeling – for en bedrift. Derfor synker tallet kommentarer, mens kvitringen skjer heftig rundt selve produktet.

    Og mens vi er inne på temaet. Jeg har en mistanke om at både Facebook og Twitter behandler lenker på en slik måte at det er vanskeligere å søke etter hvem som linker til blogginnlegg fra Google. Før kunne jeg raskt finne ut hvem som hadde linket til meg med et enkelt google-søk, men link:bloogurl.her.no virker ikke lenger. Om det er Google som har endret sine algoritmer eller om det er URL-forkortelsene på Twitter og sikkerhetsparametrene på Facebook som stopper dette, det vet jeg altså ikke. Resultatet er at det blir vanskeligere å følge samtalene rundt en blogg enn det var før i verden – i steinalderen, sånn rundt 2005.

  4. Blogger hadde nyhetens interesse en stund, men det har avtatt nå for å si det mildt. Det skrives generelt sett alt for mye om alt for lite. Vi i bransjen må ta en del av skylda for dette; Mange sitter med den oppfatningen av at man må være tilstede i alle kanaler samtidig. Nyhetsbrev, kundemagasiner, webartikler, blogger, Face og Twitter, Youtube og Pinterest,,,listen har etterhvert blitt ganske lang. Det er forbeholdt de få å være like interessante hver gang de ytrer seg.

  5. Hei Thomas,

    Du beskriver en trend jeg tror mange kjenner seg igjen, og som gjør at det sitter langt inne å mobilisere krefter til å skrive et helt blogginnlegg. For, ved heller å skrive en litt lengre statusoppdatering om et aktuelt tema på Facebook, generer det langt flere kommentarer og mer diskusjon enn om jeg publiserer det i et blogginnlegg. Dog skal det sies at når jeg først blogger, så leses – og deles – blogginnleggene av betydelig flere en før, selv om antall kommentarer er redusert i selve bloggen.

  6. Er det kanskje noe med at vi også har kommet til en modenhet i blogg, hvor den som leser blogger er en annen masse enn tidligere – tidlige følgere/ early adopters vil kanskje kommentere mer enn majoriteten?

  7. Hei! Bra innlegg. Jeg, for min del, leser like mange blogginnlegg som før, men jeg har luket en del i RSS-strømmen min. Nå leser jeg heller skikkelig de bloggene jeg følger og bruker tid på å skrive mine egne. Jeg har sjelden kommentarer i mine blogger, men når jeg «reklamerer» for blogginnleggene på Twitter får jeg ganske ofte både retweets og svar der. Jeg tror kanskje at terskelen for å kommentere på Twitter er lavere enn i et kommentarfelt på en blogg (må logge inn osv.) Enig i at bloggmediet nå har modnet såpass at vi kan se den «virkelige» bruken tre frem.

  8. Takk for tilbakemeldinger og kommentarer. (Jeg lurte lenge på om det ble «ingen kommentar» på denne 🙂 Mange gode poenger som nevnes her!

    Kanskje dette er enda et bevis på at uskyldens tid i sosiale medier er forbi. Blogger, som tidligere var nytt og kanskje spennende, blir everyday life og en del av det daglige mediekonsumet vårt? Men hva står vi igjen med da, en ny form å skrive eller henvende oss til målgrupper/lesere på?

    ThS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *