Kritisk tenkning og ny teknologi

Skrevet av Øystein Pedersen Dahlen

Hans Petter Fosseng mener at dagens kommunikasjonsutdanninger ikke gir studentene god nok kunnskap til å løse de digitale arbeidsoppgavene de vil møte på i arbeidslivet. Utdanningene holder ikke lenger mål når det er snakk om digital kompetanse. Fosseng etterspør derfor mer teknisk og digital opplæring, blant annet datakoding.

Jeg har ingen grunn til å betvile at webredaktør Fosseng ønsker seg datakompetente kommunikasjonsfolk. Slike studenter kan gå raskt inn i en ny jobb og utvikle løsninger hvor målsetningene og strategiene allerede er klare.

Men vil ikke Fosseng ha nye kollegaer som kan utfordre hans måte å tenke på, slik at løsningene blir bedre og mer effektive? Vil han ikke ha studenter som kan bidra med strategisk nytenkning og utvikling?

(Jo, selvsagt vil han det!)

Det er derfor det er så viktig for utdanningsinstitusjonene å balansere mellom teori og praksis – mellom kunnskap for å utvikle strategier og rene håndverksøvelser, som skriving, utvikling av nettsider og annen praktisk kommunikasjon.

Jeg tror vi lurer studentene hvis vi tilpasser utdanningene til bransjens umiddelbare behov – hvis vi utdanner folk som kan gå rett inn i en praktisk kommunikasjonsjobb, uten at vi har gitt dem grunnlaget til å tenke kritisk og strategisk om de virkemidlene som bransjen til enhver tid kaster seg over. Studentene skal være i arbeidslivet i over 30 år, og da er det viktig at vi gir dem et generelt grunnlag til å vurdere effekten av kommunikasjon, uansett plattform.

Dette vil også arbeidsplassene tjene på – på lang sikt: Det er tross alt de nyutdannede som skal drive organisasjonenes kommunikasjonsvirksomhet videre.

For det første bør de lære seg å være kritiske til nye medieformer og vurdere hva de kan brukes til, slik at det ikke er teknologien som styrer målsetningene, men omvendt. Da alle organisasjoner skulle opprette nettsider for noen år siden, førte det til at mest mulig av kontakten med kunder skulle automatiseres, for å spare ressurser. Nå som det er mer snakk om sosiale medier er denne trenden snudd: med sosiale medier skal det skapes bedre relasjoner til omgivelsene. Så mye av det nettsidene har ødelagt, skal nå reddes av Twitter og Facebook!

grunnkurset i strategisk kommunikasjon oppfordrer vi til at deltagerne tar med seg en kommunikasjonsutfordring fra arbeidsplassen. For et par år siden opplevde vi at halvparten av deltagerne hadde med seg spørsmålet om hva de skulle bruke sosiale medier til. I det siste har det heldigvis blitt mer et spørsmål om hva sosiale medier kan brukes til for å løse en spesifikk utfordring, som gjerne nettopp er å skape gode relasjoner til omgivelsene.

Og det er vel nettopp det sosiale medier handler om: skape gode relasjoner og nyttige nettverk. Men hvordan kan relasjoner og nettverk skapes med sosiale medier – og andre virkemidler? Hvordan fungerer nettverk? Og hva slags nytte har en organisasjon av et omfattende nettverk?

Dette er viktige spørsmål. Jeg tror det derfor er bedre at studentene lærer mer om relasjonsbygging og nettverk, enn dataprogrammering og andre digitale spissfindigheter.

Sosiale medier og nettsider kan skape direkte kontakt med interessenter. Men dette er ikke noe nytt. Ved hjelp av medlemsblader har organisasjoner lenge kunnet skape direkte kontakt med dem som er interessert i hva organisasjonen står for. Med sosiale medier blir denne kommunikasjonen raskere, men vil det si at man får større innflytelse på omgivelsene? Kan det tenkes at denne hurtigheten reduserer påvirkningskraften? Og at denne hurtigheten fører til mer overflatisk kommunikasjon som blir raskt glemt?

Dermed er vi tilbake til de samme spørsmålene: Hvordan påvirker kommunikasjon omgivelsene og hva fører denne påvirkningen til? For å kunne vite noe om dette, er det viktig med langt bedre kunnskap om undersøkelsesmetoder og bruk av statistikk enn det de fleste i kommunikasjonsbransjen innehar i dag.

Det vil si: Med mer teoretisk og grundig kunnskap kan nye studenter være med på å påvirke bransjen i en positiv retning og gi virkemidlene høyere troverdighet!

Les artikkelen som det refereres til her (fra forrige nummer av fagbladet Kommunikasjon)

Øystein Pedersen Dahlen er lektor ved Markedshøyskolen. Han har tidligere vært lektor i PR, kommunikasjon og media ved Høgskulen i Volda

En kommentar om “Kritisk tenkning og ny teknologi

  1. Øystein: Jeg er helt enig med deg i at utdanningene må tilby studentene en solid kommunikasjonsfaglig ballast i bunn, kombinert med praktiske ferdigheter. Dette gjør at utdanningene forbereder studentene på hva som kan vente dem ute i praksis og i arbeidslivet, pluss at de kan bidra positivt med oppdatert faglig kunnskap. Jeg mener likevel at utdanningene må tilpasse seg arbeidslivets behov i dag (og i morgen), for uten grunnleggende ferdigheter og forståelse innen digital-/webkommunikasjon, IKT og generelle nettrender, blir du raskt forbigått av andre arbeidssøkere og kolleger. Dette er etterspurt i markedet nå, derfor trenger både nye og gamle kommunikatører slike kunnskaper.

    Per i dag vil de som for eksempel har prøvd og feilet på egen hånd med egen blogg, eller kanskje holdt på med nettutgaven til studentavisa ved siden av studiene, ha en bedre forutsetning enn andre for å gjøre en god jobb som kommunikatør. Det gjelder ikke bare dem som jobber heltid som webredaktør eller lignende, men også mange kommunikasjonsstillinger – kanskje spesielt på det jeg vil kalle «juniornivå». I en førstejobb som kommunikasjonskonsulent får du ofte ansvar for deler av et nettsted, intranett eller andre digitale kanaler.

    Uansett hvor mye erfaring og innsikt du har i nettpublisering, generell databruk eller sosiale medier, kommer vi ikke bort fra det som danner grunnmuren: kommunikasjonsfaglige kunnskaper. Det mener jeg vil føre til at bransjen i større grad i tida framover vil etterspørre utdannede kommunikatører på bekostning av kandidater med journalist- eller annen bakgrunn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *