PR-praktikanter på prøve

Skrevet av Magdalene Eldevik Kjosar og Elisabeth Gjestland

Det har snart gått 3 år siden et knippe studenter på første skoledag, satte seg i et klasserom på Høgskulen i Volda. De fleste av oss var spente og klare for å starte studiene som da het «Informasjon og media». Noen (deriblant de undertegnede) var usikre på hva vi faktisk skulle lære. Navn som Habermas, og Grunig kunne likegodt vært Hansen og Jensen. Etter en tid på studiet fikk vi stadig bedre innsikt i hva vi egentlig holdt på med, men det var ikke før studiet skiftet navn til det mer beskrivende «PR, kommunikasjon og media» at det ble helt klart for oss. For de fleste har hørt om PR og har en formening om hva det innebærer. I tillegg skal vi ikke bare pøse ut med informasjon, men vi skal strebe etter å kommunisere med omgivelsene.

Foto: Scanpix

Nå er vi endelig i en av de mest etterlengtede periodene i bachelorstudiet, nemlig praksisen. Klassen er splittet og spredt for alle vinder: Mange er i Oslo, men vi har også Voldastudenter helt fra Nord-Norge til Tallinn. Spenningen har ligget i det å skulle bruke teorien i praksis. Kan vi nok? Husker vi det vi har lært? Vil vi møte på utfordringer vi ikke er forberedt på?

Halvveis i praksisperioden føler vi at vi har noen svar. Med morgener fulle av gull i munn, kan vi konstatere at arbeidslivet smaker litt annerledes enn studentlivet. For det er jammen ikke ofte vi hører om Habermas og Grunig. Det vi derimot hører ganske mye om, er skriving. Skrive pressemeldinger, skrive saker (både til intern og ekstern bruk) og lage budskap. Denne typen oppgaver får det til å knyte seg i magen, og gjør hendene klamme. Vi kan jo ikke akkurat si at skriving er det vi har gjort mest av på studiet, og de få skrivekursene vi har hatt, føles plutselig veldig fjerne. Pressemeldinger, internsaker og nyheter vi føler oss fornøyde med, har kommet i retur fulle av røde kommentarer. Men etter hvert har vi sett et mønster. For ”learning by doing” er i mange tilfeller mye viktigere enn å huske teorien bak. Dessuten har praksisen gitt oss forståelsen av at en dårlig karakter på teorieksamen ikke nødvendigvis betyr at vi er elendige kommunikatører. Heldigvis. For lærdommen i faktisk å skrive (eller andre kommunikasjonsrelaterte oppgaver) er mye større en det å faktisk bare lære om hvordan man skal skrive.

Praksisen under PR-utdanningen i Volda gir oss en enestående mulighet til å få erfaring før studiene har endt. Vi er heldige som får denne muligheten, for i bransjen er det stor hunger etter erfaring. Men det er viktig at det finnes en balanse mellom teorien og de tankesettene vi får gjennom utdanningen, og det å jobbe strategisk og faktisk gjøre noe.

Vi har sett at både Habermas og Grunig (med flere), har gitt oss et grunnlag med meninger vi kan bruke i arbeidet. Vi sitter igjen med en kunnskapsbase som ikke hvem som helst kan påberope seg. Det betyr ikke at vi til sommeren, med en bachelor i hånden, kan si vi er eksperter. Men vi kan mye, vi husker mye av det vi har lært, og utfordringer vil man alltids møte på. Kanskje ser vi at teorien ikke stemmer helt overens med virkeligheten, men det er lærdom det og. Og lære gjør vi alle så lenge vi lever.

Magdalene Eldevik Kjosar har praksis i Kommunikasjonsforeningen og Elisabeth Gjestland i Telenor. Begge er bachelorstudenter på PR, kommunikasjon og media ved Høgskulen i Volda.

2 kommentarer om “PR-praktikanter på prøve

  1. Vi som underviser i PR og kommunikasjon er veldig klar over at mange nyutdannede blir møtt med krav om å skrive pressemeldinger og nyhetssaker til nettet. Derfor er det også en del av studiet og vi regner med at de fleste får mer trening i dette i praksisen. Men faget dreier seg om mye annet enn å skrive korte nyhetsmeldinger og kjappe pressemeldinger. Det bør også være være en strategi bak det som skrives og sies. Og det er her teori og de nevnte herrer Jürgen Habermas og James Grunig og mange andre kommer inn. Vi har nemlig tro på at de studentene vi utdanner skal være med på å dra faget videre i en mer profesjonell retning, hvor analyse, rådgiving, intern opplæring og strategisk tekning er sentralt – en såkalt strategisk refleksiv kommunikasjonsrolle som er i ferd med å utvikles i Norge og mange andre europeiske land.

  2. Dette er vi enig i! Det kommer kanskje ikke så godt frem i innlegget, men vi trenger den nevnte teorien for å kunne dra faget i riktig retning.
    Vår opplevelse av arbeidet er derimot at vi til nå, (som ikke er så lang tid selvfølgelig) ikke har opplevd å få brukt denne teorien så mye. Selv om vi har skrevet noen saker og pressemeldinger i løpet av studiet, så blir det i praksis noe helt annet, og kravene som stilles er ikke alltid de samme.
    Som fersk i bransjen kan det også virke som erfaring veier tyngre enn kunnskap(?). Forhåpentligvis er dette nos som vi med tiden kan forandre. Samtidig må man ikke bli for låst i teorien, men se det at ting som ser bra ut på papiret, ikke nødvendigvis er like lett i virkeligheten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *