PRprat.no

Hva kan den store valgundersøkelsen fra Stortingsvalget i 2009 fortelle oss om velgernes medievaner, og hvor søker de sin informasjon om partiene og valgkampen? Er Internett og sosiale medier i ferd med å ta over for de tradisjonelle kanalene?

Forskeren Rune Karlsen har i Bernt Aardal (red.) sin bok som Stortingsvalget 2009, “Det politiske landskap” fra 2011 gjennom en stor spørreundersøkelse sett på velgernes mediebruk i valgkampen. Utviklingstrekk som endret sysselsettingsmønster, urbanisering og sekularisering, samt økende utdanningsnivå, har gjort koblingen mellom partier og velgere løsere enn tidligere. Flere velgere bestemmer seg sent, ofte under selve valgkampen. Det gjør igjen valgkampen og hvordan partiene kommuniserer med velgerne stadig viktigere.

Karlsen omtaler hvordan den direkte kommunikasjon en gang dominerte valgkampene gjennom store valgmøter og massemønstringer. Deretter tok TV over som valgkampens midtpunkt på 1960-tallet og framover. Nå kan det se ut til at nye medieplattformer som Internett får en stadig større del av velgernes mediehverdag. Samtidig legger partiene igjen vekt på gamle, tradisjonelle virkemidler med direkte velgerkontakt som dør til dør- aksjoner, slik blant annet de siste valgkampene i Oslo har vist.

Men tallene gir oss ikke noen bekreftelse av en Internett-revolusjon. Bare fattige 8 prosent av velgerne mener Internett har vært svært viktig i valgkampen. Den indirekte medievalgkampen gjennom fjernsyn er fortsatt dominerende. TV blir ansett som det viktigste mediet både av partiene og av velgerne. Nye medier har relativt sett mindre betydning enn andre kanaler. Men – Internett er fortsatt et ungt medium, og brukes i utstrakt grad av unge velgere. Revolusjonen er i gang, om enn sakte.

Jeg har videre forsøkt å oppsummere noen av forskernes hovedfunn fra 2009-valgkampen:

Flere bestemmer seg under valgkampen. Norske velgerne bryr seg om valgkampen. 63 prosent svarte at de fulgte svært godt eller nokså godt med på valgkampen i mediene. 24 prosent diskuterte valget hver dag. Andelen som bestemmer seg for partivalg under selve valgkampen har økt betydelig både i Norge og i andre vestlige demokratier. Spesielt Venstre- og Høyre – velgere bestemmer seg sent, der henholdsvis 65 og 60 prosent først bestemte seg under selve valgkampen. KrF-velgere er mest stabile med 34 prosent. Det samme mønsteret ser vi når velgerne svarer på hvor stor betydning valgkampen har for deres valg av parti. Mens 80 prosent av Venstre-velgerne sier valgkampen hadde betydning, gjeler dette bare knapt over halvparten av KrF-velgerne.

TV viktigst, men på vei ned. Velgerne ble spurt om hvor viktige syn ulike informasjonskilder var for dem. Her er andelen som svart enten viktig eller svært viktig (prosent):

Fortsatt er TV velgernes viktigste kilde til informasjon om valget, fulgt av riksaviser og diskusjoner med venner og familie. Men andelen som anser fjernsyn som svært viktig har falt fra 51 prosent i 2005 til 37 prosent i 2009. Hvorvidt en så sterk nedgang er en trend eller ikke er for tidlig å si, men Rune Karlsen mener det kan skyldes at en økende andel medieplattformer, og ikke minst internett, gjør TV mindre sentral for en del velgere.

De eldste liker radio, de yngste er på nett. Andelen som ser Internett som viktig er økt fra 11 prosent i 2005 til 18 prosent i 2009. Ikke overraskende er det store forskjeller i alder. Mens eldre sverger til radio og lokalaviser, foretrekker de yngste samtaler med andre, Internett og partienes valgkampmateriell. De yngste er også klart mer interessert i å finne informasjon på partienes nettsider, og dette avtar jevnt ved økende alder.

Papiravisene død? For de som fortsatt lurer på om nettaviser vil ta over for papiravisene, er det bare å se på hvor unge velgere finner sin valginformasjon. Mens det bare er fire prosent av de over 67 år som mener nettutgaven er viktigere enn papiravisa (mot 88 prosent for papir), er dette bildet motsatt hos de mellom 17 og 24 år. 53 prosent av disse foretrekker nettaviser, mot bare 19 prosent for papir.

Sosiale mediers gjennombrudd. Rune Karlsen mener sosiale medier var den store nyheten i 2009- valget på samme måte som YouTube var det i 2007, blogger i 2005 og partienes nettsider i 2001. Spesielt yngre kandidater mener sosiale medier var en viktig kommunikasjonskanal for sin valgkamp.

Men sosiale medier er fortsatt ikke et utbredt fenomen. Bare 8 prosent av velgerne har vært inne på en politikers blogg eller Facebook-side. Dette er imidlertid akkurat den samme andelen som besøkte partienes nettsider i 2001. I 2009 var besøket på nettsidene økt til 18 prosent. Samme andel av de under 24 år benyttet Facebook i valgkampen. Sosiale medier er med andre ord langt fra dominerende i den norske valgkampen, men blir stadig mer utbredt.

Partitester på nett. De ulike nettmedienes partitester brer om seg. I 2009 tok hele 38 prosent av velgerne en slik partitest. Igjen dominerer de yngste der 64 prosent av de mellom 17 og 24 år testet partivalget sitt. Men det er usikkert hvor stor betydning testene har. Karlsen mener det er rimelig å tro at mange velgere er mest nysgjerrige på om det får sitt forhåndsbestemte parti som resultat. 47 prosent av de som tok testene hadde allerede bestemt seg før valgkampen for hvilket parti de skulle stemme på. Men noen lar seg påvirke: 1 prosent av velgerne mente testen hadde stor betydning for deres partivalg, og 8 prosent mente den hadde en viss betydning. Ut fra mediedekningen kan det se ut til at partitestene på nett kan ha hatt enda større betydning for lokalvalget denne høsten. Men det vet vi først mer om når vi får tallene fra 2011-valget.

Gjør så internett og sosiale medier at den direkte velgerkontakten er på vei tilbake? Og får vi stadig mer av den toveis kommunikasjonen som kommunikasjonsfolk drømmer om? Har vi gått fra direkte velgerkontakt, via TV som viktigste kanal og nå er på vei tilbake til direkte dialog med velgerne?

Vi er vel ikke der i dag, men det ser ut til at vi er godt på vei. Rune Karlsen spør om vi ser starten på en trend der nye plattformer utfordrer TVs dominerende posisjon. Internett blir en viktig informasjonskilde for stadig flere. Flere besøker partienes nettsider, og flere følger valgkampen på nettet. Sosiale medier har betydning både som diskusjonsplass og informasjonskanal. Det går så langt sakte, men kanskje er det nå i ferd med å ta av. Det blir spennende å se når vi får resultatene fra lokalvalgkampen i 2011.