Kom ut, kom fram!

– Det er helt klart viktig å være til stede og skape entusiasme. EuroVision er et sirkus, og enten får man være med på det eller finne på noe annet (sak om Stellas PR-strategi ifm med Grand Prix).

– En partiside blir en offisiell side for partiet hvor de kan fronte sine viktigste saker og løfte frem disse i videste forstand, mens en politiker vil kunne videreføre og diskutere disse på en mer personlig måte ut i fra den de er selv og det de står for (sak om sosiale medier og politiske partier).

– Det er mye for tida når det gjelder monarkiet og det overnaturlige. Jeg håper at folk ser at dette er ganske vilt (oppslag om programmet Ari og Per fra NRK1).

– Regjeringen er nær ved å begå et omdømmemesseig selvmord som får monstermaster og afghanske tepper til å blekne (ett av utallige oppslag da Maria Ameli-saken rullet).

-Dersom Senterpartiet blir ilagt forelegg og vedtar det, vil saken være ute av verden. Skulle det i stedet ende med tiltale vil ikke Navarsete overleve i politikken (ett av utallig oppslag om Sp denne vinteren).


Sitatene du ser her er alle fra PR-eksperter. Eller omdømmeeksperter, eller kommunikasjonseksperter, eller medierådgiver eller hva annet kjært vi kan finne på å bli kalt. Av alle oppslag hvor representanter fra PR- og kommunikasjonsbransjen blir sitert som eksperter i første kvartal 2011 sto en enkeltperson som kilde i ¼ av sakene. Av de 6 mest siterte fra bransjen sto en person for 40 prosent av uttalelsene.

Herfra kan debatten ta mange retninger:

  • Hvordan fremstår vi som bransje? Sitatene er presentert frittstående her, men dette fremstår ikke som rakettforskning.
  • Hvorfor får enkelte prege bildet så til de grader? Hvordan kommer de på hele tiden, hvilke grenser har de selv og ikke minst har mediene så dårlig fantasi/oversikt over potensielle kilder.
  • Hvordan kan noen uttale seg om så forskjellige ting og hvordan kan noen spørre samme kilde om så forskjellige saker? Det er forskjell på politikk og Grand Prix, da bør kanskje kildene også gjenspeil dette?

Jeg skal ikke dømme, være bedreviter eller på annen kaste stein i glasshus her, men jeg innrømmer at jeg er av de som blir litt oppgitt av bildet som skapes. Mange mener nok også at Kommunikasjonsforeningen burde stått mye lengre fremme i denne køen av synsere.

Eksperter til side, jeg har hengt meg opp i noe litt annet. Tallene fra vår medieanalyse knyttet til kommunikasjonsbransjen for 1. kvartal 2011 viser nemlig at av de som uttaler seg i saker som omhandler bransjen og faget vårt er kun 2 prosent fra kommunikasjonsmiljøer ”inhouse” i bedrifter og organisasjoner (da er uttaleleser på vegne bedriftene de jobber i ikke tatt med i beregningene).

Her mener jeg det er stort potensial og helhetsbilde trenger definitivt flere dyktige fagfolk som debatterer bransje og fag! Jeg skjønner innvendinger om at de vil få hatteproblemer og at de skal representere en arbeidsgiver, men mener like fullt at i en del saker kan faglige synspunkt komme fra ”inhouse” kommunikasjonsrådgivere- og sjefer. Det ville beriket debatten, fått frem flere stemmer og vist bredden som vi beviselig har problemer med å få fram. Og til slutt, jeg tror at dersom du som fagperson har en stemme i debatter eksternt vil det gi deg en bedre posisjon internt i egen organisasjon. Jeg håper flere tar oppfordringen, hansken er kastet.

2 kommentarer om “Kom ut, kom fram!

  1. Sitatene du viser til her, er valgt ut for å underbygge ditt poeng. Du kunne sikkert funnet sitat som både hadde bedre faglig dekning eller som var «smartere». Min erfaring er imidlertid at journalister vil ha enkle og populistiske sitat, som helst underbygger det selv mener. Jeg er for eksempel spurt hvor mye smilet til Bjørn Kjos er verdt omdømmessig (DN, besvart med faglig begrunnelse) og om det er lurt av ungdom med tanke på senere jobbsøking å delta på Paradise Hotel (Dagbladet, ikke besvart). I den grad noen har «skyld», må journalister og desk derfor tas med i bildet. Ofte blir en håndfull PR-folk spurt, men bare én eller to blir sitert.

    Jeg er enig i ditt poeng om at flere som ikke jobber i byrå kunne blitt kontaktet, og selv tatt kontakt med media. Det er imidlertid flere utfordringer med det, den største kanskje at ledelse og kolleger vil si: «Hvorfor skal vi mene noe om dette?!». Samt Janteloven, som vi alle vet lever godt fortsatt. (Du skal ikke tro du er bedre enn oss!) Jeg støtter likevel din oppfordring, og følger spent med.

    1. Jeg skal være den første til å innrømme at sitatene som er sakset inn her er plukket ut for å understreke poenget om at uttallelser fra vår bransje ikke alltid fremstår som rakettforskning. (Men en prislapp på smilet til Kjos vill grenset tett opp til spalting av atomer 🙂

      Jeg er også helt enig med deg i at redaksjonene har en stor rolle i dette. Kildetilfanget deres må bli større og vi må bli flinkere å svare for oss når vi blir spurt. (En uhøytidelig liste over mulige kilder ble påbegynt av Johannes Fjose Berg på egen blogg for noen dager siden) http://fjoseberg.wordpress.com/

      Jantelov kan ha sitt å si hva gjelder «inhouse» rådgivere sin deltakelse i bransje/fagdebatter, og selvsagt prioriteringer. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det stort sett må være positivt både for øvrig ledelse og kolleger å se f.eks egen kommunikasjonssjef være en viktig stemme i fagdebatter. Det viser at organisasjonen har dyktige og engasjerte folk ansatt i kommunikasjonsstillingene.

      ThS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *