Innsideregler til besvær

Et svært viktig og sentralt begrep for alle som jobber med investorrelasjoner er innsideinformasjon. Begrepet definerer om selskapet skal distribuere informasjon til markedet, hva selskapet skal distribuere til markedet og når selskapet skal gjøre det. Innsideinformasjon er – litt banalt – informasjon om et selskap som er egnet å påvirke kursen på selskapets aksjer men som ikke er kjent i markedet. Egentlig ikke så komplisert.

Men dessverre blir vi igjen og igjen minnet på at det er på tide vi sørger for at alle – også de som jobber med kommunikasjon – er inneforstått med hva innsideinformasjon er.

Aksjemarkeder som Oslo Børs søker å skape en så rettferdig markedsplass som mulig. Et viktig punkt her er at alle som ønsker å kjøpe eller selge aksjer til enhver tid skal kunne inneha tilnærmet lik informasjon. Dersom noen så handler aksjer (selger eller kjøper) på basis av informasjon som kan defineres som innsideinformasjon, så kan dette enkelt sidestilles med å stjele fra den eller de man gjør handelen med.

"The most valuable commodity I know of is information" Gordon Gekko

Tidligere denne måneden bekreftet Oslo Børs at de undersøkte hvorvidt en distriktsleder i børsnoterte Veidekke har drevet ulovlig innsidehandel. Saken dreier seg om hvorvidt vedkommende satt på innsideinformasjon da han solgte aksjene han eide i Veidekke bare dager før han selv gikk ut med avsløringene om påstått prissamarbeid i asfaltbransjen. Den Veidekke-ansatte mente selv at dette ikke kunne defineres som innsideinformasjon.

Selv ikke kommunikasjonsdirektør Kai Krüger Henriksen i Veidekke var overbevist om at dette var innsideinformasjon. I følge Henriksen var det i hvert fall ikke innsideinformasjon før den ansatte selv slapp saken i NRK Dagsrevyen og dermed gjorde saken til en innsidesak.

Spørsmålet er derfor om informasjonen om prissamarbeid, som den Veidekke-ansatte satt på, var innsideinformasjon?

Definisjonen på innsideinformasjon finner vi i Verdipapirhandellovens §3-2: Med innsideinformasjon menes presise opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet.

(a) Satt vedkommende på presise opplysninger? Det var i hvert fall en omstendighet som vedrørte utstederen (Veidekke) som var spesifikk nok til å kunne trekke en slutning om konsekvensen av opplysningene. Den ansatte selv fortalte til Dagens Næringsliv at han visste at han ‘satt på en bombe’ når han solgte aksjene.

(b) Var informasjonen egnet til å påvirke kursen? Vel – i ettertid vet vi at det er tilfelle, men det visste nok den ansatte selv også da han solgte aksjene.

La oss tenke oss at du sitter på flyet til Stavanger. Bak deg sitter to kjente personer, toppledere for hvert sitt børsnoterte selskap. De snakker lavmelt, men du kan allikevel ikke unngå å overhøre at de to selskapene planlegger å offentliggjøre en transaksjon mellom selskapene som vil ha stor betydning for verdien på selskapets aksjer. Dette er informasjon du tilfeldigvis har mottatt – du har ikke gjort noe galt for å få tilgang til informasjonen. Spørsmålet blir så – kan du bruke denne informasjonen til noe?

Innsideinformasjon er innsideinformasjon uavhengig av om du selv jobber i selskapet eller ikke – og uavhengig av hvordan du har fått informasjonen.

Som Per Eikrem, kommunikasjonsdirektør på Oslo Børs kommenterte til Dagens Næringsliv: Hvis man sitter med informasjon som er egnet til å påvirke kursen, så er det innsideinformasjon. Er den ikke allmenn kjent har man ikke anledning til å handle.

Så enkelt. Så vanskelig. Og for noen: så fristende. Enten det skjer med ”viten og vilje” eller med ”uviten og vilje”.

Til slutt: Har kommunikasjonsdirektør Kai Krüger Henriksen rett i at dette ikke var innsideinformasjon før den ansatte selv slapp saken i media?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *