Mange av oss som har vært i sosiale medier en god stund har latt vennelista vokse til et heftig antall. På Facebook har jeg nå 763 venner, men jeg kommuniserer bare jevnlig med omtrent hundre av disse. Er det tilfeldigheter, eller er det hjernen min som ikke takler mer?
Antropologen Robin Dunbar studerte ulike primater, og på bakgrunn av hans forskning kom en fram til at mennesket ikke klarte å vedlikeholde mer enn 150 sosiale relasjoner av gangen. I følge disse teoriene er det også kjønnsforskjeller. Mens kvinner kan vedlikeholde vennskap ved å snakke sammen, må gutta gjøre ting sammen for å holde vennskapet på det samme nivået. Betyr det at min venneliste er meningsløs lang?
Mye tyder på at Dunbar’s number ikke er direkte overførbart til vennelister på Facebook. Internettpsykologen Anders Colding-Jørgensen skriver på bloggen sin at denne teorien er mest anvendbar på grupper med flere fellestrekk, mens det i vennelister på Facebook ikke behøver å være flere fellestrekk enn at de kjenner én person.
Colding-Jørgensen skriver at mennesket har begrenset mulighet til å oppfatte flere ting på en gang, og at vi ikke forholder oss til hele nettverket når vi deler bilder eller sjekker inn på steder. Med en maksimal begreningsning på ni venner i bevisstheten av gangen, lager vi derfor en grov forenkling i hodet. Tre tilbakemeldinger på Twitter eller Facebook tas til inntekt for hele nettverket, mens det egentlig er bare disse tre som har gitt tilbakemelding – ikke de 760 andre.
Det interessante med disse teoriene er at vår egen kommunikasjon i de sosiale mediene egentlig har langt større betydning enn vi er klar over. Negative kommentarer kan oppfattes langt hardere hos mottaker, mens positive kommentarer har langt større ringvirkninger enn vi tror.
For egen del tyder en rask analyse på at jeg kommuniserer mest med vennene som befinner seg innenfor min egen “Dunbar-gruppe” på omtrent 100 mennesker. Disse er lengst framme i min bevissthet, og det er som regel disse som kommenterer mine oppdateringer og som jeg velger å kommentere. Om det er noe poeng i å ha flere venner enn det hjernen klarer å håndtere må være opp til hver enkelt, og det er avhengig av hvilket formål en har med sin tilstedeværelse i sosiale medier.
Lee Raine, fra Pew Internet & American Life project, konkluderte på denne måten i The Economist:
- Vi kringkaster ting fra livet vårt i langt større grad enn vi bygger nye relasjoner. Men selv om vi “markedsfører” oss selv mot flere enn tidligere, forblir sirklene av nære venner like små som før.
Følg Toldnæs på Twitter
Thomas Skjennald
Cecilie Staude
Petter N. Toldnæs
Sissel Kristin Hoel
Gro Elin Hansen
Gjesteblogger
Hans P. Fosseng
Nicholay Tehrani
Rune Wikstøl
Sverre Molandsveen
[...] (Blogginnlegget ble tidligere publisert på PRprat.no) [...]
Facebook er bare e-post med bilder som sendes til alle. Venner er misvisende i facebooksammenheng. Vi samlet på dueringer og glansbilder som barn. Nå samler vi på facebookvenner.
Og fordi man skyter med hagle mot dels ukjent blink kan man tillate seg det meste av trivialia og skryt om trening, matlaging og jobbprestasjoner. “Pleie av venner” er begrenset til å trykke “liker”.
Journalister og politikere skryter helst på twitter.
Man kan kanskje ikke redde G 35en – men velte en diktator med utgått “best før”dato…?
Det er mye rart man skal forske på, men dette ?
Håper dette ikke er med støtte fra staten, slik kan man gjøre på fritiden!
Takk for kommentar! Viser til svar til Stig, som står lenger ned på sida.
Hvis du kommuniserer jevnlig med 100 venner på facebook så foreslår jeg at du får deg et liv.
Takk, Duck! Jeg skal gjøre mitt beste. Vi bruker sosiale medier forskjellig, og noen av oss er nok oftere pålogget enn andre.
Har det seriøst blitt forsket på det ?
Jøss, noe av det mest unødvendig og forske på
Stig! Så langt jeg vet har det ikke vært gjennomført egne studier om antall Facebook-venner, men det er en lang rekke antropologiske studier, studier om persepsjon etc. For egen del er det interessant å belyse eget fag (kommunikasjon) fra ulike vinkler.
Kommuniserer du jevnlig med 100 Facebook-venner? Det er ikke mindre enn imponerende
Det kommer til et punkt hvor du bør/må forstå at kontakten over facebook er overfladisk, og ikke er et tydlig tegn på ekte vennskap.
Facebook er et godt bindemiddel i en travel hverdag. Lage avtaler, gi kjappe beskjeder, sette opp events og fortelle hele verden hvor et fantastisk liv akkurat DU har. Utenom dette er facebook bare tull, og en med 800 facebook venner har sannsynligvis like mange/få gode venner, som en med 300 facebook venner.
Facebook gir også mulighet til å følge med på “venners” liv, som ikke lengre er dine venner. For du ser dem kanskje 2 ganger i året. Det er jo koselig =)
Christopher! Poenget i innlegget mitt var at nære nettverk fortsatt er små, og at vi mennesker på ingen måter har ressurser til å pleie mange venner. Anbefaler deg å lese bloggen til Colding-Jørgensen og artikkelen i The Economist.
Sosiale medier er definitivt nyttige verktøy i en travel hverdag, og så får hver og en av oss vurdere om 800 eller 300 “venner” er riktig.
Hei, Magne fra VG Nett her. Nå ligger bloggen din som anbefaling på Lesernes VG.
Takk for god respons!