Elefanten midt i rommet

Det er for mange damer i denne bransjen! Når du først har lagt merke til det ser du hvor tydelig det faktisk er. Og når det faktisk har blitt så tydelig skaper det en selvforsterkende effekt. Flere damer gir flere damer som gir færre menn som gir færre menn.

Ooooooo, nå har jeg gjort det! Disse setningene kan bare skaffe meg trøbbel. Det er jo ikke lov å si at det er for mange damer i et yrke, er det vel? Det er lov å si at damer oppfordres til å søke, men ikke lov å være ærlig og si at damer det har vi nok av. Faktisk er dette så upolitisk korrekt å si, at de gangene jeg har forsøkt å ta det opp i en forsamling har damene tilstede skutt ut pigger som pinnsvin og gått av i sinne som nyttårsraketter.

Men hva skal vi gjøre da? Hvis ingen adresserer saken blir det som å ha en diger elefant midt i rommet som alle prøver å se forbi. Vi har forsøkt å ta opp dette i fagbladet Kommunikasjon og en tidligere styreleder i foreningen fikk mye kjeft og havnet på forsiden av Bergens Tidene da han for en tid tilbake tok til ordet for en mer balansert kjønnsfordeling i PR- og kommunikasjonsbransjen.

 

Jeg mener jo selvsagt ikke at damer i yrket og faget er et problem, men jeg synes alle skal være ærlige og innrømme at for mye av et kjønn ikke er bra. De fleste vil vel foretrekke å jobbe i en avdeling med god kjønnsbalanse? Det gir bedre resultater og bedre arbeidsmiljø.

Hva skal så til for å definere dette som en skjev kjønnsbalanse? Når Kommunikasjonsforeningen gjør opp status etter 2010 viser tallene at 64 prosent av medlemmene er damer. Det er 6 prosent flere kvinner enn for 10 år siden. Ikke noe å bli mørkredd av det, men hvor går grensa, hvor høyt må vi for å vedta at vi har en skjevhet som betyr noe? I Sverige er det nå 79 prosent damer blant medlemmene og i Finland er de oppe på 84 prosent. Er det et problem da?

Og hva fører dette til? Det trenger ikke bety så mye, men tallene fra Sverige og Finland gjør det ikke helt unaturlig å tenke på betegnelsen kvinneyrke. Et ord man skal være veldig forsiktig med å bruke og spesielt i sammenheng med lønn og yrkets anseelse, da kan jeg jo havne på forsiden av avisen.

Hva mener du om kjønnsbalansen i PR- og kommunikasjonsbransjen i Norge i dag og hva kan gjøres for å bedre den?

25 kommentarer om “Elefanten midt i rommet

  1. Herlig når folk i kommunikasjonsbransjen velger å blogge om absolutt _______ (ikkeno).
    Hva med å faktisk karre seg til å mene noe selv? Om et eller annet. Gjerne noe som ikke innebærer «nye sosiale medier».

    Den virkelige elefanten i rommet er vel egentlig at medlemmene i Kommunikasjonsforeningen primært er kvinner. Det er de som i stort sett jobber i interne kommunikasjonsavdelinger og som føler at et kurs i «pressemeldinger» er et matnyttig og spennende gode deres arbeidsgiver kanskje kan sponse.

    De som jobber i PR-byråer er derimot IKKE så ofte medlemmer av Kommunikasjonsforeningen, er primært menn og tjener (svært)gode penger. Det blir litt som sykepleierforbundet mot legeforeningen dette. DET er nok elefanten i rommet.

    Lykke til!

    D

  2. Jeg synes det er et viktig tema du tar opp her. Kvinner er både dyktige og hyggelige, og bransjen hadde ikke vært den samme uten alle de flinke damene, som etter min mening ofte er mye bedre til å kommunisere enn oss menn. Likevel er det slik at dette bremser lønnsveksten. Den store kvinneandelen kan også gjøre at faget oppfattes som mer “pusete” og mindre viktig enn det faktisk er, som med barnehagestyrere og lærere. For å unngå 80/20-fordeling i kvinnenes favør i Norge, mener jeg at vi som utøver faget må jobbe videre med å kvantifisere større og flere deler av jobbene vi gjør. Vi må jobbe for å få inn flere og bedre analyser, prognoser og strategiske elementer i vårt daglige arbeid i tillegg til at vi må være gode med presentasjoner, ord og formuleringer. Dette vil sakte men sikkert øke fagets anseelse. Gutter og menn liker fakta, tall og statistikk bedre enn synsing og språk. Økt profesjonalisering generelt tror jeg vil gi bedre lønnsvillkår for alle, og det vil begge kjønn tjene på – bokstavelig talt.

    1. Apeland: Godt PR-arbeid består da både av analyser, prognoser og strategiske elementer, som både menn og kvinner utfører. Så utfordringen ligger vel da i at man må få menn til å innse at det faktisk følger med og velger dette yrket.
      Forøvrig så er det også mange menn som liker å jobbe med «synsing og språk» som du anser som veldig «kvinnelig».
      Du er veldig flink til å sette menneskelige egenskaper i bås, etter kjønn. Som kjent stemmer dette langt fra alltid med virkeligheten.

      Skal vi «endre» et yrke, bare for å få jevn kjønnsfordeling?

      1. Mye her handler om oppfatninger. Når jeg skriver om egenskaper og kjønn, er det ikke fordi jeg mener alle menn er slik og alle kvinner slik, men fordi oppfatninger av hvordan faget er også påvirker fagets attraktivitet og lønn. Derfor mener jeg at en mer «maskulin» profil på bransjen, vil kunne være bra for lønnsnivået. Dette belegger jeg blant annet med lønnsnivået i bank/finans, jus og tekniske fag. Jeg er en stor beundrer av kvinner generelt og kvinner i kommunikasjons-faget spesielt, og ønsker derfor at både menn og kvinner skal få god lønn for det arbeidet de gjør. Vennligst ikke tillegg meg kvinnefiendlige motiver…

  3. Problemet er ikke – og har aldri vært – at noen påpeker representasjonsskjevhet i bransjen. Det finnes med andre ord ingen elefant. Problemet er at man problematiserer skjevheten.

    Jeg vil gjerne vite hvorfor følgende er et aksiom: «De fleste vil vel foretrekke å jobbe i en avdeling med god kjønnsbalanse? Det gir bedre resultater og bedre arbeidsmiljø.»

    Hvorfor er det nødvendigvis et problem at det ene kjønnet er overrepresentert innenfor en bransje? Det er heller ikke gitt at skjevheten er så stor som man skulle tro. Eigil S sin forklaring er høyst plausibel.

  4. Takk for svar og innspill!
    Det er selvsagt mange måter å se dette på og sikkert like mange konklusjoner man kan trekke. I norsk PR- og kommunikasjonsbransje (byrå, privat og offentlig) er det veldig mange dyktige damer på alle nivåer. Det gjør ikke saken lettere å diskutere, men hvis vi ikke tør å ta det opp mener jeg vi gjør oss selv en bjørnetjeneste.

    Aho:
    At de fleste vil foretrekke å jobbe i et miljø med lik/god representasjon av begge kjønn er min påstand og jeg tror den er ganske vanntett. At dette er til det beste for måten problemer blir løst, oppgaver utført og strategier blir lagt er jeg også ganske overbevist om. Men jeg kan jo ta feil.

    Som jeg forsøkte å få frem, det er ikke sikkert dette er et problem i Norge med en 60/40 fordeling, men jeg vet at foreningene i våre naboland ser på dette som en utfordring. De er nå rundt 80/20 i fordeling og dette har skjedd ila en 10-års periode.

    Nils M. Apeland:
    Jeg tør ikke trekke konklusjoner om kjønnsfordeling og lønn, men jeg er helt enig med deg i at måling, kvantifisering og analyser er et riktig fokus i denne sammenhengen. Skulle man havne i en 80/20-situasjon i Norge tror jeg ikke det nytter å gå ut å ”lokke” til seg flere menn i bransjen, det må være faget, jobbene og resultatene man skaper som trekker.

    Eigil S:
    Som sagt innledningsvis, det er mange konklusjoner som kan trekkes her. At dette er en ikke-sak kan også være en konklusjon. Du etterlyser meninger om noe. Har du lyst til å tipse oss om hva noe er? Vi mottar gjerne tips og ideer både til bloggen, fagbladet og medlemsmøter.

    Vi har rundt 3700 medlemmer. Av disse er 10% ansatt i byråer eller jobber som konsulenter for seg selv eller i mindre firma. En fordeling som er ganske lik den totale populasjonen av kommunikatører i Norge. Altså inhouse ansatte vs byrå/konsulenter. Dessverre er statistikken for alle byråansatte i Norge ikke veldig god, men mange av dem holder altså medlemskap hos oss og er med i statistikkene. At flere menn jobber i denne delen av bransjen er nok riktig, men bildet er nok ikke så sort hvitt. En opptelling av arbeidstokken i de fem største byråene i landet viser en fordeling på 60/40 i favør av menn.

    1. Når det gjelder byråene, burde det være enkelt å se på byråene i NIR og telle antall menn og kvinner. Jeg tipper det er ca. 60 % menn i byråene, og 90 % menn i lederstillingene. Det ville vært flott med flere kvinnelige byråledere.

    2. I førsteklassa ved Bachelorgradsstudiet i PR, kommunikasjon og media i Volda er det 19 kvinner og 11 menn – i hovedsak fra de tre store byene eller rundt disse.

      Interessen for kommunikasjonsfag kan spores tilbake til for eksempel medier- og kommunikasjonslinjene på videregående, der retningene stakes ut.
      Interessen for faget/spesialisering er større enn ønsket om en godt betalt jobb.
      Dessuten vil mange heller være en middels betalt kommunikasjonsrådgiver, enn en arbeidsløs journalist.

      Flere jenter velger høyere utdanning generelt sett. For å demme opp mot denne trenden har vi i Volda fokusert flere kampanjer kun mot gutter siste årene.

      Jeg tror faktisk at tallet på damer i bransjen har noe å si for lønsutviklingen, men lønn er ikke alltid så viktig for oss, da hadde vi vært blåruss hele bunten.

  5. Om det er flere kvinner i bransjen kan jo dette fint komme av samme årsak som at det er fler kvinnelige studenter: De er flinkere og mer motiverte. Det kan jo også være mye i det Eigil S sier.

    Selvfølgelig hadde det vært spennende med en analyse for å se hvordan forholdene faktisk er i hele bransjen og hvilke mekanismer dette kan henge sammen med, men jeg ser ikke helt hvordan en økende kvinneandel skulle være bekymringsverdig på generelt grunnlag.

    Hvis kjønnsbalansen har innvirkning på kvaliteten av kommunikasjonsarbeidet så ville det vel være nærliggende å tro at de med den mest optimale kjønnsfordelingen vil klare seg best og at dette vil ordne seg helt fint på egen hånd. – Eller har jeg for stor tro på de frie markedskreftene her?

  6. Eh, xcuse? Dere mener det er et problem at det er 64 prosent damer? Om det hadde vært menn, hadde dette aldri vært et tema.

    Patetiske pr-idioter.

    1. Om denne saken ble diskutert hvis fordelingen var omvendt med 64% menn er et veldig godt poeng. Jeg tipper nei, og det sier sitt. Men jeg mener ditt motsvar ikke trumfer at utviklingen tilsier at vi går i sammen retning som våre naboland, riktig nok i noe lavere tempo. Mener du dette er et tema hvis andelen kvinner kommer opp i 79 eller 84 prosent?

      1. Ja, jeg mener det hadde vært et tema om vi var oppe i 80 prosent. Ikke fordi det var lønnshemmende og sånn sett et «problem» for de (mennene) som jobbet i bransjen, men mer fordi det sjelden er heldig med yrker som er dominerte av kvinner eller menn, kanskje?

        Hvis man sammenligner med finansmeglere, så er det sjelden et tema at det er et mannsdominert yrke.

  7. Heisann.
    Hvor mange er det i samme bransje som er nynorsktalende/handikappet/transkjønnet/flerkulturelle/utenlandske/eldgammle/purunge/hyperintelligente/stokkdumme…osv.

    Er det et mål å oppnå størst mulig gjennomsnittlighet i bransjen? … eller kunne det være interessant å diskutere bransjens kvalitetsutvikling og suksessgrad først, og så se om det er noe som peker seg ut.

    Jeg for min del synes det er mye kjipere at Adresseavsien har økonomisisder som ALLTID har mellom 80 og 90% mannlige kilder (jeg har ført ‘manntall’ i et års tid nå, og mannebildene er jevnt over større enn kvinnebildene også).

    Når bransjen vår blir god nok til å pushe ut kvinnelige ledere/fagpersoner til media, DA kan vi begynne å snakke om balanse. Tviler på at begrensning av kvinner i vår bransje bidrar til å utjevne kjønnsforskjellene i media generelt.

    Men det er selvsagt mulig at beinhard konkurranse, flere menn og økt andel unge flerkulturelle kan gi bransjen et løft. Jeg digger dyktige kollegaer, uavhengig av kjønn og sånt, for da blir jobben så mye mer utviklende og morsom.

  8. Kommunikasjon er makt! Så takk og ære for at kvinner har så mye av den.

    Kanskje Kommunikasjonsforeningen kan bidra til å gi maktrollen oppmerksomhet? Gjerne ved hjelp av bedre tallgrunnlag for påstanden min over. Så får vi, de tallrike, også sørge for at vi blir riktig lønnet.

  9. Til Apeland: Seriøst? Du tror flere menn vil øke fagets anseelse? Og gi bedre lønn?

    Vel, for det første: Jeg er vel en av dem som har høyest lønn på den mannsdominerte arbeidsplassen jeg jobber på, lønnsforhandlende kvinne og opptatt av tall som jeg er. Og i min tidligere jobb var jeg i tillegg en av dem som fikk høyest bonusutbetalinger. Siden kundene mine likte meg, da vet du. Og jeg kjenner mange damer som er i samme bås som meg. Men vi er vel bare unntak i din verden?

    For det andre: Få fingern ut av øra og ta utgangspunkt i noen andre enn deg selv. For her er vel ditt ego den største elefanten i rommet?

    Og for det tredje: Tror du resten av Norge mener at barnehagebestyrere og lærere er lite viktige? Det tror jeg nemlig du er ganske alene om.

    1. Hei, «Antigirl29». Jeg synes du skal begynne å skrive under fullt navn, så kan vi ta det seriøst. Jeg har for øvrig selv jobbet som lærer og har stor respekt for barnehagestyrere – poenget er ikke det – men at «kvinneyrker» ofte = lav lønn. Det er saken, her. N.

      1. Så hva mener du med «Den store kvinneandelen kan også gjøre at faget oppfattes som mer ‘pusete’ og mindre viktig enn det faktisk er, som med barnehagestyrere og lærere»? At alle andre tar feil? Og at høy kvinneandel kan klandres for det?

  10. Tilbaketråkk: Gutteprat « [PR]
  11. Pussig at det er flest kvinner i bransjen. I 9 av 10 tilfeller er det menn som fronter oss. Inntrykket i omverdenen er vel derfor at dette er en mannsdominert bransje. Isn’t it ironic… at vår bransje etterlater et feil inntrykk av virkeligheten, gitt..

  12. Det var en bekymringsmelding som skapte temperatur gitt… Klart det er fint med en god blanding av menn og kvinner på alle arbeidsplasser. Men vet ikke hva som skulle motivert meg til å bli finansmegler annet enn et Gunther Walraff-prosjekt.

    Kvinner i kommunikasjonsyrker bør skolere seg til effektiv lønnskamp!

    Hvorfor ansettes så mange kvinner i kommunikasjonsyrkene. Er det fordi kvinner er dyktige eller fordi arbeidsgiverne ønsker å holde lønningene nede?

    Eller er det fordi de som ansetter, ansetter folk som ligner dem selv?

  13. Jeg tror debatten som Thomas starter her lett leder oss inn på et litt for enkelt spor. Jevn kjønnsfordeling over det hele trenger ikke være et mål. Målet må være jevn kjønnsfordeling i toppen. Der faget utvikles, pengene tjenes og beslutninger tas. For det er IKKE nødvendigvis et problem at vi er stadig flere kvinner i denne bransjen i dag. Jeg mener at det er et større problem hvis kjønnsbalansen er skjev i toppen: Blant ledere, byråledere og byråpartnere.

    Nils M. Apelands innlegg om at det ser ut til å være et flertall mannlige byråledere i bransjen er godt: Og et mye riktigere fokus.

    I 2009 kom rapporten “Opp eller ut” bestilt av kvinneutvalget i Advokatforeningen. Det er et flertall av kvinner som utdannes til jurister for tiden. I likhet med kommunikatører. Det er (som Christian Fuglseth fra Høgskolen i Volda sier) en samfunnsutvikling at flere kvinner tar høyere utdanning. Men så er det altså slik at kvinneandelen blant juristene synker med økende stillingsnivå. Bare 12 prosent av partnerne i advokatbyråene er kvinner. Det er en likestillingsdebatt verdig for Advokatforeningen og burde være det for oss også.

    Norge har flest kvinner i arbeid i hele Europa, men få kvinnelige ledere, og mange kvinnelige deltidsarbeidere. Deltidsarbeidere blir sjelden ledere. Hvor mange kvinner i kommunikasjonsbransjen jobber deltid i forhold til mennene? Og hvor mange er i ledergruppen, partnerskapet, eierskapet? Det er tydeligvis slik at vår bransje følger samfunnstrendene. Og dermed har vi også en mulighet til å påvirke disse trendene, ved å inspirere flere kvinner til å innta maktposisjonene.

  14. Å kommunisere er ikke lett. Å kommunisere i sosiale medier er enda vanskeligere. Å blande inn kjønn i en fagdebatt gjør den til et minefelt, så honnør til Thomas som tar dette opp. Mitt siste ord er derfor et forsøk på å tydeliggjøre hva jeg mener, til dem som var i tvil:
    1. Kommunikasjonsfaget trenger både menn og kvinner
    2. Det ville vært synd hvis fagets lønns- og statusnivå ble svekket fordi faget blir OPPFATTET som et «kvinneyrke»
    3. En god kjønnsbalanse er derfor viktig – og trolig best for alle

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *