Tillit i verdenstoppen

Ingen land i verden kan måle seg med de nordiske når det kommer til tillit, skal vi tro Word Values Survey. Dette smitter også over på selskaper, og skaper en samfunnsdynamikk andre land bør misunne oss. Sosial kapital kaller noen dette. .

Jeg snublet først over begrepet når jeg skulle finne noen gode modeller for å talffeste effekten av kommunikasjonstiltak for noen år tilbake. For å holde meg oppdatert og få påfyll fra friske kilder, leser jeg tweets, aviser og faglitteratur på de språkene jeg forstår. Boka Social kapital – En introduktion kom ut i 2007, og den er nyttig lesestoff for alle som jobber med CSR og internkommunikasjon.

Boka gir eksempelet om trelasthandelen, hvor vi kjører inn, fyller bilen og parkerer, før vi til slutt går inn i kassa og betaler for det vi sier vi har tatt med oss. Den manglende kontrollen sparer samfunnet for tid og penger.

Sosial kapital defineres av forfatterne som summen av det ofte helt uformelle samarbeidet som skjer daglig på kryss og tvers mellom borgere, og som bygger på tillit og felles normer bygd opp gjennom generasjoner.

Motsatsen til Norge, Danmark, Sverige og Finland er land som Irak, Afghanistan og Zimbabwe, hvor mistillit har gitt økonomisk kollaps, økt kriminalitet, vold og korrupsjon. Forfatterne trekker fram at den særnordiske tilliten kan bryte sammen raskt, om vi ikke er bevisst hva som holder den oppe. Globalisering og maktforskyvning kan true den sosiale kapital, fordi tilliten til makthavere og selskaper utenfor eget land er langt mindre. Når utlendinger kommer til Norden, tar de i stor grad til seg den insitusjonelle tilliten.

Det som er spennende med sosial kapital, sett med kommunikasjonsøyne, er for eksempel at en høy grad av tillit mellom ansatte og ledelse kan redusere sykefravær og gi større arbeidsglede og tilfredshed. Jobber vi av lyst eller av tvang?

Det er også interessant å sette sosial kapital inn i et CSR-perpektiv. Forfatterne mener at en økning på 10% tillitsvekst i et samfunn, gir seg utslag i 0,5% vekst i økonomien. Hvordan kan dette overføres til bedrifter som jobber med samfunnsansvar?

Jeg har ikke kommet i mål med å finne modeller for å sette kommunikasjonstiltak inn i et regneark, og jeg har heller ikke truffet noen som har det. Har du noen bidrag?

2 kommentarer om “Tillit i verdenstoppen

  1. Hei Petter,

    det du skriver om tillit er spennende, langs flere dimensjoner. Det er selvsagt forskjeller mellom tilliten til ulike aktører, der vi ser at næringslivets tillit for eksempel, har fått seg en skikkelig trøkk i etterkant av finanskrisen (Edelman Trust Barometer). Likevel er det nok slik at i land der tilliten til organisasjoner og offentlige myndigheter er stor, er også tilliten til næringslivet stor. Jeg er derfor helt enig i at:
    1) Tilllit kan øke lønnsomheten ved at det bidrar til færre kontrolltiltak, ekstra spørsmål og fordyrende ledd.
    2) Det kan øke medarbeideres tilfredshet og stolthet og dermed også effektivitet på arbeidsplassen, samt redusere sykefravær.

    Innenfor den bransjen jeg jobber i, Finansbransjen, lever vi faktisk av tillit. Vi selger ikke en håndfast vare, men en lovnad om å være der om 5, 10 og 30 år. Det vil ai at for oss er tillit og lønnsomhet to sider av samme tak.

    Du spør om hjelp til å få kommunikasjonstiltak inn i et regneark, og jeg tror du har rett i at dette er vanskelig. Det jeg vet finnes er undersøkelser som knytter tillit til valg av varer og tjenster (Edelman Trust Barometer), som knytter tillit til betaling av skatt og overholdelse av regler (finnes trolig), og som knytter tillit til valg av arbeidsgiver (Universum). Lykke til, jeg er helt enig i at kommunikasjonsaspektene ved dette arbeidet er svært viktig.

    Hilsen Elin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *