Hvem har ansvaret for avvikene?

Illuastrasjonsfoto_scanpix_statistikk Tidligere denne måneden kom jeg over et innlegg på bloggen til et av PR byråene som vekket min interesse. Artikkelforfatteren delte resultatene fra en spennende undersøkelse byrået nylig hadde gjennomført som viste at seks av ti selskaper leverte et kvartalsresultat som var bedre enn hva analytikerne ventet seg. Et resultatet som i seg selv ikke er spesielt overraskende, og som er i tråd med tilsvarende internasjonale undersøkelser. Imidlertid følger artikkelforfatteren opp med å spekulere i om analytikernes lave treffprosent er et resultat av analytikernes ’usikkerhet, dårlig selskapsforståelse eller et vanskelig finansmarked’.

Forfatteren konsentrerer seg dermed i første rekke om analytikeren som årsak til avvikene og dernest markedet. Dette er noe ubalansert om analytikernes rolle, selskapenes ansvar overfor finansmarkedet og hvem som i bunn og grunn har ansvaret for avvikene.

Kommunikasjon er i de fleste tilfeller et resultat av enkle faktorer; avsender (i dette tilfellet selskapet), budskap og mottaker (i dette tilfellet analytikeren). Ansvaret for at budskapet faktisk er mottatt og forstått ligger primært hos avsender. Dette innebærer at når analytikerne ikke treffer på sine estimater – så bør første tanke være at selskapene ikke har vært flinke nok til å kommunisere, ikke at analytikerne ikke er flinke nok til å forstå. Men hva kan selskapet gjøre?

La oss starte med begynnelsen: Litt forenklet er selskapenes IR-avdelings viktigste jobb å styre forventningene i markedet slik at de til enhver tid i størst mulige grad er avstemt med realitetene. Dersom avvik avdekkes, bør selskapet benytte seg av de verktøy de har til rådighet for å justere forventningene og dermed nøytralisere avvikene. Dette høres jo forbilledlig enkelt ut, men for å kunne styre forventningene så er det lurt å vite hva forventningene er. Dette er nok enklere sagt enn gjort, og overraskende nok er vår erfaring at for få selskaper har inngående nok kjennskap til forventningene før TDN Finans legger frem sine estimater. Da er det ofte for sent.

I tillegg til de kvantitative forventningene, er det en klar fordel om selskapet følger analytikerne rundt på banen. Vår erfaring er at selskapene ikke alltid holder tritt med hvilke faktorer analytikerne vektlegger ved sine analyser og at de ofte følger i det samme sporet fra kvartal til kvartal.

Uten å kjenne godt nok til forventningene i markedet, eller hva analytikerne trenger, er det ikke så rart at selskapene ofte synes kvartalsfremleggelser er en aktivitet de godt kunne vært foruten. Ledelsen i en rekke selskaper og regnskapsavdelinger over det ganske land gruer seg ofte i flere uker før fremleggelsen, og er tilsvarende lettet når man er ferdig.

Analytikerne oppfatter kvartalsfremleggelsen som viktige hendelser der de får avstemt sine analyser. Å analysere selskaper er ikke en lett jobb, og heller ikke en jobb det tas lett på. Analytikerne skal ut fra den forventningen som ble skapt ved forrige kvartalsfremleggelse, selskapenes kommunikasjon mellom kvartalene og de endringer i markedet som har inntruffet, danne seg et bilde av hvordan resultatet blir.

Løsningen selskapene ofte velger er å ’guide’ lavt. Eller på andre måter forsøke å legge lista så lavt at det skal være lett å komme over uten å rive. Dersom analytikerne i tillegg ‘holder noe igjen på forventningene’ som artikkelforfatteren skriver, da er det kanskje ikke så rart lenger at 63 prosent av selskapene leverer bedre resultater enn analytikerne forventet.

Selskapene bør – fremfor å se på kvartalsfremleggelsene som pliktløp – benytte fremleggelsene som muligheter til å presentere selskapet for et interessert publikum. Det er også en unik sjanse til fire ganger i året, å lytte og ta til seg kunnskap fra en målgruppe som kan mye om selskapet. ‘Det er i selskapenes interesse at analytikerne har et godt vurderingsgrunnlag og publiserer analyser av høy kvalitet’, som artikkeforfatteren skriver.

Ved å sørge for at man til enhver tid kjenner til forventningene i markedet og hva analytikerne etterspør samt å kommunisere presise budskap til markedet til riktig tid mellom kvartalsfremleggelsene skal det være mulig å kunne tilpasse forventningene til det resultatet selskapet leverer på kvartalsfremleggelsen – og dermed bedre treffsikkerheten til analytikerne.

Dersom det er det selskapet ønsker da…

2 kommentarer om “Hvem har ansvaret for avvikene?

  1. For de som skulle interessere seg for finansiell kommunikasjon informerer jeg om at Lars Erik Lund, rådgiver og grunnlegger i Crux og Per fossan Waage, seniorrådgiver ved Oslo børs holder kurset «Kommunikasjon i børsnoterte selskaper» i Norsk kommunikasjonsforenings lokaler 16. november 2010.

    For mer informasjon se kursbeskrivelsen: http://www.kommunikasjon.no/Utdanning/Kurs/Kommunikasjon+i+b%C3%B8rsnoterte+selskaper.8125.cms

    Mvh,
    Lisbeth Åsgård
    Rådgiver kurs og kompetanse
    Norsk kommunikasjonsforening

  2. Det er gledelig å lese at Lars Erik Lund følger med på vår blogg (http://www.bmbloggen.no) og beskriver våre undersøkelser som spennende, samt at han videre deler flere av undertegnedes syn (http://bit.ly/bcMuNu) rundt avvikene mellom analytikernes forventninger og fremlagte resultater.

    Lund peker på at selskapene bør ta sin del av ansvaret for at analytikerne bommer og mener samtidig at selskapene i større grad bør benytte kvartalsfremleggelsene som en mulighet til å presentere selskapet. Det støtter vi. Her er det mye som kan gjøres bedre. Samtidig viser det seg at analytikere ikke vurderer kvartalsrapportene som sin viktigste informasjonskilde. I rapporten IR Nordic Markets, som det svenske analysebyrået Regi gjennomfører årlig og presenterer sammen med Burson-Marsteller i Norge, fremgår det at både individuelle møter mellom selskapet og analytikeren og topplederens resultater/posisjon vurderes som viktigere i forhold til forventningsbygging enn kvartalsrapportene. Videre trekkes en rekke andre aktiviteter frem som sammen skaper grunnlaget for investorenes og analytikernes vurderinger.

    Det at individuelle samtaler oppfattes som viktigst i analytikernes vurderingsgrunnlag, skaper interessante problemstillinger knyttet til kravet om at alle markedsaktører skal ha samtidig tilgang til all relevant informasjon. Denne balansegangen er krevende, men avgjørende for selskapenes IR-avdelinger å håndtere i møtet med analytiker-korpset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *